Marit Kolby er forfatter av den populærvitenskapelige boken «Hva og når skal vi spise?», som blant annet omhandler ultraprosessert mat. Elling Bere er odelsgutt og har bidratt til bakgrunnskapittelet om ultraprosessert mat i NNR. Siv hilde Berg og Simon E. Nitter Dankel oppgir ingen interessekonflikter.
«De nye nordiske kostrådene bygger på solide systematiske kunnskapsoppsummeringer». Slik lyder tittelen på debattinnlegget til Blomhoff og kollegaer (1). Dette burde gjort det enkelt å følge et konkret råd tilbake til evidensen. For rådet om å spise maks 350 g rødt kjøtt i uka, er dette imidlertid svært kronglete.
NNR har i prosessen endret hvilke kunnskapsoppsummeringer som skal ligge til grunn, og de velger å se bort fra enkelte solide systematiske kunnskapsoppsummeringer som konkluderer med at sammenhengene som ses er små og usikre (2).
NNR har også endret hvilken evidens som skal ligge til grunn – fra kolorektalkreft, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2 i starten, til nå kun kolonkreft (3).
Argumentasjonen i den endelige NNR-rapporten er imidlertid et sammensurium av alt dette (4, side 223).
I metaanalysen på kolonkreft, som nå virker å være eneste evidensen bak rådet, er det kun to av de 11 inkluderte studier som viste statistisk signifikante assosiasjoner (5). Til alt overmål inkluderer begge disse studiene også prosessert kjøtt i sine beregninger av rødt kjøtt. Analysen var gjort på 100 g rødt kjøtt per dag, altså det dobbelte av rådet.
Når det gjelder det konkrete tallet på 350 g, har vi nå først i debattinnlegg fått vite at dette er basert på en annen underanalyse av kolonkreft – en analyse som NNR faktisk ikke tidligere har referert til selv.
Valg av kunnskapsoppsummeringer, tolkningen av usikkerheten i disse, og omgjøringen av dette til kostråd, er subjektive vurderinger. Disse prosessene er ikke tydelig beskrevet i NNR (2).
Rådet om maks 350 g rødt kjøtt i uka har vært uendret hele tiden, samtidig har argumentasjonen blitt endret. Dette er tydelige indisier på at subjektive meninger trumfer vitenskapelig evidens.
Litteratur
1. Blomhoff R, Arnesen EK, Christensen JJ. De nye nordiske kostrådene bygger på solide systematiske kunnskapsoppsummeringer. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi:10.4045/tidsskr.23.0814.
2. Zagmutt F, Pouzou J. The Nordic Nutritional Recommendations 2023 – balancing nutrition, health, and environment. Epix Analytics. https://epixanalytics.com/nordic-nutritional-recommendations-2023-balancing-nutrition-health-and-environment/ Lest 13.2.2024.
3. Arnesen EK, Christensen JJ, Blomhoff R. Rødt kjøtt i NNR2023: hvorfor 350 gram per uke? Svar på kritikk fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Norsk Tidsskrift for ernæring 2023; 21: 27-29. https://doi.org/10.18261/ntfe.21.4.5
4. Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK et al. Nordic nutrition recommendations 2023. København: Nordic Council of Ministers, 2023. https://pub.norden.org/nord2023-003/nord2023-003.pdf Lest 13.2.2024
5. Norat T, Vieira AR, Abar L et al. World Cancer Research Fund International, Systematic Literature Review. The Associations between Food, Nutrition and Physical Activity and the Risk of Colorectal Cancer. London: Imperial College London. Continuous Update Project Team Members, 2017. https://www.wcrf.org/wp-content/uploads/2021/02/colorectal-cancer-slr.pdf Lest 13.2.2024.
NNR – subjektive meninger trumfer vitenskapelig evidens
«De nye nordiske kostrådene bygger på solide systematiske kunnskapsoppsummeringer». Slik lyder tittelen på debattinnlegget til Blomhoff og kollegaer (1). Dette burde gjort det enkelt å følge et konkret råd tilbake til evidensen. For rådet om å spise maks 350 g rødt kjøtt i uka, er dette imidlertid svært kronglete.
NNR har i prosessen endret hvilke kunnskapsoppsummeringer som skal ligge til grunn, og de velger å se bort fra enkelte solide systematiske kunnskapsoppsummeringer som konkluderer med at sammenhengene som ses er små og usikre (2).
NNR har også endret hvilken evidens som skal ligge til grunn – fra kolorektalkreft, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2 i starten, til nå kun kolonkreft (3).
Argumentasjonen i den endelige NNR-rapporten er imidlertid et sammensurium av alt dette (4, side 223).
I metaanalysen på kolonkreft, som nå virker å være eneste evidensen bak rådet, er det kun to av de 11 inkluderte studier som viste statistisk signifikante assosiasjoner (5). Til alt overmål inkluderer begge disse studiene også prosessert kjøtt i sine beregninger av rødt kjøtt. Analysen var gjort på 100 g rødt kjøtt per dag, altså det dobbelte av rådet.
Når det gjelder det konkrete tallet på 350 g, har vi nå først i debattinnlegg fått vite at dette er basert på en annen underanalyse av kolonkreft – en analyse som NNR faktisk ikke tidligere har referert til selv.
Valg av kunnskapsoppsummeringer, tolkningen av usikkerheten i disse, og omgjøringen av dette til kostråd, er subjektive vurderinger. Disse prosessene er ikke tydelig beskrevet i NNR (2).
Rådet om maks 350 g rødt kjøtt i uka har vært uendret hele tiden, samtidig har argumentasjonen blitt endret. Dette er tydelige indisier på at subjektive meninger trumfer vitenskapelig evidens.
Litteratur
1. Blomhoff R, Arnesen EK, Christensen JJ. De nye nordiske kostrådene bygger på solide systematiske kunnskapsoppsummeringer. Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143. doi:10.4045/tidsskr.23.0814.
2. Zagmutt F, Pouzou J. The Nordic Nutritional Recommendations 2023 – balancing nutrition, health, and environment. Epix Analytics. https://epixanalytics.com/nordic-nutritional-recommendations-2023-balancing-nutrition-health-and-environment/ Lest 13.2.2024.
3. Arnesen EK, Christensen JJ, Blomhoff R. Rødt kjøtt i NNR2023: hvorfor 350 gram per uke? Svar på kritikk fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Norsk Tidsskrift for ernæring 2023; 21: 27-29. https://doi.org/10.18261/ntfe.21.4.5
4. Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK et al. Nordic nutrition recommendations 2023. København: Nordic Council of Ministers, 2023. https://pub.norden.org/nord2023-003/nord2023-003.pdf Lest 13.2.2024
5. Norat T, Vieira AR, Abar L et al. World Cancer Research Fund International, Systematic Literature Review. The Associations between Food, Nutrition and Physical Activity and the Risk of Colorectal Cancer. London: Imperial College London. Continuous Update Project Team Members, 2017. https://www.wcrf.org/wp-content/uploads/2021/02/colorectal-cancer-slr.pdf Lest 13.2.2024.