Kommentar

R. Blomhoff og medarbeidere svarer

Rune Blomhoff
Professor
Interessekonflikt:  Nei
Erik Kristoffer Arnesen
Stipendiat
Universitetet i Oslo
Jacob Juel Christensen
Postdoktor
Universitetet i Oslo

Dersom man setter seg inn i systematikken og metodikken som ligger bak de vitenskapelige rådene i NNR2023-rapporten (1), vil man tydelig se begrunnelse og logikk for rådet om å begrense inntak av rødt kjøtt.

Både epidemiologiske, kliniske og mekanistiske studier inngår i vurderingen av evidensstyrke i NNR2023. Begrepet «sterk evidens» brukes kun dersom eksplisitte kriterier er oppfylt. Basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer konkluderer bakgrunnsartikkelen av Meinilä og Virtanen (2) at det er «sterk evidens» for at ubearbeidet rødt kjøtt øker risiko for kolorektal kreft, kardiovaskulær mortalitet, koronar hjertesykdom og hjerneslag. Anbefaling i NNR2023 om at inntaket av ubearbeidet rødt kjøtt bør begrenses er derfor godt begrunnet.

For å gi kvantitative kostråd i NNR2023 (1) må en doseresponskurve være tilgjengelig fra en kvalifisert metaanalyse. Dersom doseresponskurver er tilgjengelig fra flere utfallsmål velges utfallsmålet med høyest risiko ved lave doser som «indikator». For ubearbeidet rødt kjøtt er tykktarmkreft «indikator» basert på metaanalysen Norat et al (3) har utført for WCRF (4).

Bere et al (5) forvirrer når de påstår at det er to ulike kvalifiserte kunnskapsoppsummeringer det henvises til. Det er kun metaanalysen fra Norat et al (3) som det refereres til.

Bere et al (5) synes det er betenkelig at kun to av de 11 inkluderte studier i metaanalysen viste statistisk signifikante assosiasjoner. Da glemmer de at poenget med en metaanalyse er at man slår sammen resultatene fra mindre studier til en samleanalyse med bedre styrke og lavere usikkerhet.

Bere et al (5) påstår at studier som inngår i metaanalysen av ubearbeidet kjøtt også inkluderer prosessert kjøtt-siden. Det er ikke korrekt. Bere et al (5) påstår at kostrådet om rødt kjøtt er basert på subjektive vurderinger. De 15 internasjonale ekspertene som er bak NNR2023 (1) støtter alle formuleringene av kostrådene. Anbefalingen samsvarer også godt med tilsvarende anbefalinger fra land som Belgia, Danmark, Hellas, Spania, Italia, Nederland, Slovenia og Sveits. Det er derfor galt å påstå at anbefalingene i NNR2023 er subjektive.

Litteratur
1. Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK et al. Nordic nutrition recommendations 2023. København: Nordic Council of Ministers, 2023. https://pub.norden.org/nord2023-003/nord2023-003.pdf Lest 26.2.2024
2. Meinilä J, Virtanen JK. Meat and meat products – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food Nutr Res 2024; 68: 10538. Doi: 10.29219/fnr.v68.10538
3. Norat T, Vieira AR, Abar L et al. World Cancer Research Fund International, Systematic Literature Review. The Associations between Food, Nutrition and Physical Activity and the Risk of Colorectal Cancer. London: Imperial College London. Continuous Update Project, 2017. https://www.wcrf.org/wp-content/uploads/2021/02/colorectal-cancer-slr.pdf Lest 26.2.2024.
4. World Cancer Research Fund. Diet, activity and cancer. https://www.wcrf.org/diet-activity-and-cancer/ Lest 26.2.2024.
5. Bere E, Kolby M, Berg SH et al. NNR – subjektive meninger trumfer vitenskapelig evidens. Tidsskr Nor Legeforen 2024. https://tidsskriftet.no/2024/02/kommentar/nnr-subjektive-meninger-trumfer-vitenskapelig-evidens Lest 26.2.2024.

Publisert: 26.02.2024