Unyansert og forenklet
Debatten rundt kjøtt og klima er polarisert. Kunnskapen og argumentene til de norske husdyrprodusentene kommer sjelden frem. Når vi har kritisert prosessen rundt de nordiske næringsstoffanbefalingene, har det ikke vært for å være vanskelige eller med et mål om at nordmenn skal spise mest mulig kjøtt, men snarere for å nyansere debatten og for å stille faglige forankrede spørsmål til en prosess som har som formål å være åpen og transparent (6–8).
Dessverre opplever vi gang på gang at våre innspill og spørsmål bli avfeid uten at det tas tak i kritikken. Man peker snarere på avsender (9). Innenfor fagfeltene knyttet til matproduksjon og ernæring har vi som jobber i opplysningskontoret høy kompetanse på dyrevelferd, ernæring, økologi og biologi. Og ikke minst kjenner vi til forholdene og utfordringer i det norske landbruket. Å avfeie våre innspill som lobbyisme, samt fremme sammenligninger med «den skruppelløse tobakksindustrien», som Riisdal gjør i sitt innlegg (1), er meget arrogant.
Å avfeie våre innspill som lobbyisme, samt fremme sammenligninger med 'den skruppelløse tobakksindustrien', som Riisdal gjør i sitt innlegg, er meget arrogant
Riisdal presenterer en svært forenklet fortelling om kjøtt og klima. Å gå over til plantebasert kost beskrives som et godt tiltak i kampen mot globale katastrofale klimaendringer. Her er det mye som mangler for at bildet skal bli helhetlig og nyansert.
Ja, det er utslipp knyttet til husdyrproduksjon. Men i motsetning til de fossile utslippene fra biltrafikken, som stammer fra karbon som har vært lagret flere tusen meter under havbunnen i mange millioner år, inneholder de biogene utslippene fra kua karbon fra gress som vokser over bakken og er del av en langt kortere syklus (10, 11). Å diskutere det i samme setning blir som å sammenligne epler og pærer uten å ta hensyn til at de vokser på helt ulike trær.
I tillegg er utslippet fra kua i stor grad metan, som til forskjell fra karbondioksid er mer potent, men har en langt kortere halveringstid i atmosfæren (12). Når det gjelder klimaendringene, vil dermed det å holde storfebestanden på samme nivå ha null effekt på oppvarmingen. Å øke antallet kuer kan sammenlignes med å hugge ned skog, mens å redusere utslippet fra storfe kan sammenlignes med å plante trær.
Heldigvis er ikke det eneste alternativet til å redusere utslipp fra husdyrproduksjonen å redusere antallet dyr, man kan også redusere utslippene fra hver og en. Det jobbes det iherdig med i landbruket. Nye fôringredienser har potensial til å redusere metanutslippene med rundt 25 % (13), mens målrettet avl kan bidra til ytterligere utslippsreduksjoner (14). Dette er sannsynligvis langt mer hensiktsmessig enn å satse på at forbrukere skal løse klimaproblemene. Det har vi ikke tid til.
Istedenfor å sette råvarene opp mot hverandre, må vi i større grad sette oss inn i hvordan og hvorfor maten vår produseres. Vi må stille krav om bærekraftige prinsipper for matproduksjon.
Istedenfor å sette råvarene opp mot hverandre, må vi i større grad sette oss inn i hvordan og hvorfor maten vår produseres
Nå er det åpenbart litt for mye å forvente at en lege innenfor rus- og avhengighetsmedisin skal inneha detaljkunnskap om utslipp og avveininger fra norsk landbruk, men det understreker viktigheten av samarbeid i arbeidet med å styrke bærekraften i matsystemet. Ingen har rett i alt, og vi kommer raskere i mål om vi lytter til hverandre. Ikke minst må vi respektere hverandres kunnskap og arbeid.