Artikkel
Tidsskriftet ønsker å bytte ut et veletablert og presist begrep med en lite brukt norsk variant med uklar historie. Vi som bruker begrepet daglig, er uenige.
Illustrasjon: Tidsskriftet
Etter en pandemi der den vanligste manifestasjonen hos alvorlig syke har vært akutt hypoksisk respirasjonssvikt, og der de fleste pasientene som døde oppfylte kriteriene for acute respiratory distress syndrome (1) , finner redaksjonen i Tidsskriftet at tiden er inne for å sette foten ned: Begrepet acute respiratory distress syndrome skal ikke benyttes i Tidsskriftets spalter, men heller oversettes til akutt lungesviktsyndrom . Den internasjonale forkortelsen, ARDS, tillates derimot brukt i brødteksten, etter at den er forklart (2) .
Begrepet acute respiratory distress in adults ble introdusert av Ashbaugh og medarbeidere i 1967 (3) , og syndromet fikk sin første internasjonale definisjon i 1994 (4) . Sammen med Bjørn Ibsens (1915–2007) banebrytende arbeid under polioepidemien i København på 1950-tallet, da poliorammede barn ble reddet av invasiv overtrykksventilasjon (5) , utgjør introduksjonen av begrepet ARDS (acute respiratory distress syndrome ) et tidsskille i intensivmedisinsk historie. ARDS er en underkjent tilstand med høy dødelighet, og overlevende har ofte følgetilstander i form av fysiske, mentale og kognitive utfordringer i lang tid etterpå (1) .
Mer enn sjargong
Mer enn sjargong
Det er ubekvemt når vårt viktigste nasjonale fagtidsskrift velger å holde på et begrep med et litt uklart opphav og som ikke anvendes av medisinsk personell som behandler slike pasienter. ARDS er ikke «klinisk sjargong». Avgrenset til perioden 2020–23 (2. juni 2023) gir et raskt søk i Pubmed-databasen 16 237 treff når «ARDS» er søkeord. Med «akutt lungesviktsyndrom» i søkefeltet er resultatet to artikler.
Det er ubekvemt når vårt viktigste nasjonale fagtidsskrift velger å holde på et begrep med et litt uklart opphav og som ikke anvendes av medisinsk personell som behandler slike pasienter
Tidsskriftets argumentasjon synes å ha et sirkulært preg. Redaksjonen viser til Helsebiblioteket når den begrunner valg av norsk benevning av ARDS (2) . Men Helsebiblioteket begrunner ikke selv bruken av akutt lungesviktsyndrom og henviser til BMJ Best Practice – som benytter den internasjonale betegnelsen acute respiratory distress syndrome; ARDS (6) . Tidsskriftet viser også til et kommersielt nettsted, nhi.no, som benytter akutt lungesviktsyndrom uten angivelse av forfatter og kildehenvisning (2) . Et tradisjonelt sett mer autoritativt norsk oppslagsverk, og der forfatteren er navngitt, er Store norske leksikon. Her er ARDS oppslagsord og forklart som acute respiratory distress syndrome (7) . Dette er i tråd med rådende praksis.
Normering bør følge bruk
Normering bør følge bruk
Når redaksjonen så påpeker at akutt lungesviktsyndrom har vært benyttet av klinikere som har forfattet artikler til Tidsskriftet, handler det kanskje mest om at disse har blitt instruert til dette, slik vi selv har erfart (8) . Slik får vi inntrykk av at redaksjonen først og fremst er opptatt av å ivareta et slags hegemoni i forvaltningen av norsk medisinsk fagspråk. Men som alle språkinteresserte vet så alt for godt: Språket har en tendens til å leve sitt eget liv, og det ender som regel med at vedtatte språknormer må endres i takt med alminnelig bruk.
Det hører med i dette bildet at drøyt 70 år etter etableringen av de første intensivenhetene i Skandinavia er intensivmedisin fortsatt ikke et av emneordene i Tidsskriftet. Vi tror kanskje at norske leger, og befolkningen for øvrig, har fått et visst innblikk i intensivmedisinsk praksis i løpet av de siste tre årene – og slik tåler at Tidsskriftet moderniserer ordlisten.