Keratinocyttkarsinom – ikke non-melanom-hudkreft

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Basalcellekarsinom og kutant plateepitelkarsinom bør betegnes med ord som sier hva disse hudkreftformene er – ikke hva de ikke er.

    Basalcellekarsinom og kutant plateepitelkarsinom (figur 1) er vanlige former for hudkreft. Basalcellekarsinom har flere kliniske uttrykksformer, vokser langsomt og metastaserer uhyre sjelden. Men slike kreftlesjoner må fjernes på riktig måte for å hindre infiltrerende vekst, gjentatte operasjoner og skjemmende arr.

    Figur 1 Basalcellekarsinom (a) og kutant plateepitelkarsinom (b). Foto: Ingrid Roscher
    Figur 1 Basalcellekarsinom (a) og kutant plateepitelkarsinom (b). Foto: Ingrid Roscher

    Antallet nye årlige tilfeller av basalcellekarsinom i Norge er ukjent, ettersom krefttypen ikke blir registrert i Kreftregisteret. Basert på svenske data (1) er antakelig antallet rundt 25 000. Plateepitelkarsinom vokser hurtigere og kan metastasere. I 2019 ble det registrert 2 741 nye tilfeller av kutant plateepitelkarsinom i Norge (2), og antallet har lenge vært økende (3).

    Non-melanom-hudkreft

    Non-melanom-hudkreft

    I engelskspråklig forskningslitteratur blir basalcellekarsinom og kutant plateepitelkarsinom ofte omtalt samlet som non-melanoma skin cancer, en term som er registrert i PubMed første gang i 1974. Norske oversettelser er hudkreft av ikke-melanomtype, ikke-melanom-hudkreft eller non-melanom-hudkreft.

    Problemet med disse betegnelsene er at de med større rett brukes om alle former for hudkreft utenom kutant melanom

    Problemet med disse betegnelsene er at de med større rett brukes om alle former for hudkreft utenom kutant melanom – ikke bare basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom, men også merkelcellekarsinom, fibrosarkomer, Kaposis sarkom og kutane lymfomer, for å nevne noen. Man kan også hevde at betegnelsene bidrar til at mange undervurderer kreftformenes betydning og alvorlighet: Melanom er farlig, mens hudkreft av ikke-melanomtype ikke er så farlig. Det er ikke alltid tilfellet.

    Upresise, tvetydige og feilaktige betegnelser er uheldig, både i forskning, klinisk praksis og helseopplysning. Men andre, alternative termer for ikke-melanom-hudkreft har lenge manglet. Makelighetshensyn har rådd.

    Keratinocyttkarsinom

    Keratinocyttkarsinom

    Både basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom utgår fra keratinocytter i epidermis; basalcellekarsinom fra stratum basale og plateepitelkarsinom fra keratinocytter høyere oppe. Det er ukjent for oss når termen keratinocyte carcinoma ble introdusert, men den har vært brukt, om enn i begrenset grad, fra minst 2003 (4).

    I 2015 publiserte forskningsgruppen til Martin Weinstock, en ledende hudkreftepidemiolog i USA, en oppfordring i et fremtredende krefttidsskrift om å skifte ut termen non-melanoma skin cancer med keratinocyte carcinoma en gang for alle (5). Etter dette har bruken av termen keratinocyte carcinoma økt, selv om den fortsatt ikke brukes like mye som non-melanoma skin cancer (6). Men flere ledende tidsskrifter og forskere i feltet ser nå ut til å foretrekke keratinocyte carcinoma eller varianter som keratinocyte cancer og keratinocyte skin cancer (7–9).

    Hvilken eller hvilke termer skal vi i Norge så bruke om basalcellekarsinom og kutant plateepitelkarsinom? Etter vårt syn vil det ofte være hensiktsmessig å skrive basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom helt ut, ettersom disse kreftformene, tross mange likheter, har ulikt klinisk uttrykk og prognose og ofte skal behandles ulikt. Når det er hensiktsmessig å omtale dem under én betegnelse, anbefaler vi uttrykket keratinocyttkarsinom, alternativt keratinocyttkreft eller keratinocytthudkreft. Uttrykkene hudkreft av ikke-melanomtype, ikke-melanom-hudkreft og non-melanom-hudkreft bør utgå, men de kan i en overgangsperiode brukes i en forklarende parentes, der dette er naturlig.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media