()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Manipulasjonsbehandling alene eller i kombinasjon med en annen behandling er effektivt ved akutte nakkesmerter. Bivirkningene er få, milde og forbigående.

    Nesten halvparten av verdens befolkning har nakkesmerter i løpet av et år, og rundt 40 % rapporterer om nakkeplager de siste 30 dagene (1, 2). Den globale punktprevalensen av aktivitetsbegrensende nakkesmerter av én dags varighet er beregnet til rundt 5 % av befolkningen (3).

    I to rapporter fra 2019 stipulerte man de totale kostnadene for muskel- og skjelettlidelser i Norge til henholdsvis 200 milliarder og minst 255 milliarder kroner per år i form av helsetap, tapt verdiskapning og behandlingskostnader alene. Rundt 85 % av disse kostnadene er knyttet til nakke- og ryggplager (4, 5). Selv om disse beregningene og deres forutsetninger kan diskuteres, er det opplagt at individet og samfunnets kostnader for lidelser fra muskel- og skjelettsystemet er svært høye.

    Dagens behandlingspraksis

    Dagens behandlingspraksis

    I Norge oppsøker mange pasienter med nakkesmerter fastlege, fysioterapeut eller kiropraktor (5). Omkring en tredjedel av konsultasjonene hos fastleger er relatert til muskel- og skjelettplager (6). Ofte får pasientene forskrevet ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), selv om det mangler vitenskapelig evidens for effekten ved nakkesmerter (7–9). I en randomisert, placebokontrollert multisenterstudie undersøkte man effekten av NSAID-preparater for akutte nakkesmerter og fant at 400 mg ibuprofen pluss 100 mg koffein eller 400 mg ibuprofen alene ikke var signifikant overlegen placebo (9).

    Manuelle behandlere benytter ofte en kombinasjon av flere behandlingsmodaliteter i sin tilnærming, herunder leddmobilisering og/eller leddmanipulasjon, bløtvevsteknikker, treningsøvelser, rehabilitering, informasjon, rådgivning samt tiltak og råd om forebygging. Omkring 8 % av pasienter med nakkeplager blir henvist fra lege til manuell behandling (10). Frykt for komplikasjoner forbundet med nakkemanipulasjon og begrenset vitenskapelig evidens for effekt virker å være førende og kan være en barriere for henvisning til slik behandling (10).

    Hva sier kunnskapsgrunnlaget?

    Hva sier kunnskapsgrunnlaget?

    I en nylig publisert oversiktsartikkel i Journal of Clinical Medicine har vi vurdert evidensen av manipulasjonsbehandling for akutte nakkesmerter (11). Akutt ble her definert som nyoppståtte nakkesmerter som hadde vedvart i underkant av seks uker. Vi gjennomgikk en stor mengde fagfellevurderte artikler og inkluderte seks kliniske, randomiserte, kontrollerte studier. Det var stor heterogenitet mellom studiene, men de ga indikasjon på en viss behandlingseffekt av manipulasjonsbehandling mot smerte (11).

    Selv om det synes å være en effekt av manipulasjonsbehandling, er vi samtidig bekymret for den lave kvaliteten på de inkluderte studiene

    Smerteintensitet i de randomiserte studiene ble målt med visuell analog skala (VAS) eller ordinal graderingsskala (NRS) på en skala fra 0 til 10, der 0 er ingen smerter og 10 maksimal smerte. Den samlede effektstørrelsen for reduksjon i smerteintensitet i de seks inkluderte studiene var −1,37 (95 % KI −2,41 til −0,34) i favør av manipulasjonsbehandling sammenlignet med kontrollpersoner (6). Effektstørrelse var her definert til > 0,2 som liten, > 0,5 som middels, > 0,8 som stor og > 1,3 som veldig stor (12).

    Én enkelt studie viste også bedre effekt på smerteintensitet av manipulasjonsbehandling enn behandling med NSAID-preparater (30 mg ketorolak intramuskulært) én dag etter behandling. Studiene viste få, milde eller forbigående bivirkninger av manipulasjonsbehandling.

    Selv om det synes å være en effekt av manipulasjonsbehandling, er vi samtidig bekymret for den lave kvaliteten på de inkluderte studiene. Alle studiene hadde et pragmatisk design med manglende blinding og placebogruppe, og antallet inkluderte pasienter var lavt. Disse faktorene gir flere ubesvarte spørsmål omkring placeboeffekt. En annen utfordring er variasjonen i studiedesign og resultatmål, som medførte høy heterogenitet i resultatene. Dette begrenser naturligvis generaliserbarheten av funnene, og resultatene skal derfor tolkes med forsiktighet.

    For å tette kunnskapshullene kreves mer robuste randomiserte, kliniske studier som tar hensyn til metodologiske svakheter for å oppnå så valide resultater som mulig.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media