Økonomi trumfer helse for befolkningen i nord

Torvind Næsheim, Ole Magnus Filseth, Rolf Busund, Anders Åvall, Claus Klingenberg, Nina Hesselberg, Mads Gilbert Om forfatterne
Artikkel

Mindre og langsommere helikoptre og manglende ambulansejetfly i nord gir et dårligere helsetilbud til befolkningen.

Vi takker fagdirektør Geir Tollåli i Helse-Nord og daglig leder i luftambulansetjenesten Øyvind Juell for svar på vårt innlegg i Tidsskriftet nr. 18/2016 (1, 2). Det er nå også klart at det planlagte ambulansejetflyet med base i Tromsø er fjernet med et pennestrøk (3).

Flyet skulle gi et «kvantesprang» for beredskapen på Svalbard og et styrket tilbud til befolkningen i nord (4). I den offentlige utredningen Først og fremst slås det fast at det er behov for tiltak for å redusere geografiske forskjeller i det akuttmedisinske tilbudet «i en del av de minst sentrale områdene i landet», og at «det er behov for et nasjonalt løft for å sikre likeverdig kapasitet, kompetanse og kvalitet i akuttkjeden» (5). Lite tyder på at dette vil bli innfridd.

Store eller små helikoptre?

Tollåli & Juell beskriver nye, uprøvde bakvaktsordninger for flygende mannskap og ferdigriggede reservehelikoptre som kan styrke beredskapen (1). Dette kan nok være viktig på baser som Lørenskog, der pasientvolumet er stort. Ressursbruk og beredskapseffekt av et lite «bakvaktshelikopter» i Nord-Norge må veies mot effekten av å ha et større helikopter på vakt, som dagens AW 139-maskin. Airbus H145-helikopteret har sin styrke ved bruk i tettbefolkede områder, men vi har erfart at dette ikke er løsningen i nord.

Dagens tre sivile ambulansehelikopterbaser i Brønnøysund, Evenes og Tromsø opererer i et område som omfatter ca. 40 % av Norges fastland, med bare 10 % av befolkningen. H145-helikopteret brukes mye i Europa, men land med spredt bosetning og store avstander, som Canada og Australia, har som oss større ambulansehelikoptre, som Augusta Westland 139 (AW 139), i rurale områder (6, 7).

«Hvert sekund teller»

Vi har påvist fartsforskjeller på 17 % under reelle akuttoppdrag mellom AW 139 og H145 (8). Målingene ble gjort uten kontraktsfestet eksternt søkelys på H145. Forsinkelsene øker ytterligere når deler av utstyret må lastes av H145 for å få kapasitet til spesialtransporter eller transport av flere bårepasienter i samme løft. Disse forsinkelsene vil ha medisinske konsekvenser, som økt dødelighet og nedsatt funksjon, for pasienter med vanlige tidskritiske akutte tilstander som hjerteinfarkt og hjerneslag (9, 10).

De nasjonale forskjellene i behandlingstilbud er allerede store. I 2015 fikk bare 20 % av pasientene med akutt hjerteinfarkt under 80 år i Helse Nord trombolytisk behandling innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/PCI innen 90 minutter. Til sammenligning fikk 46 % av pasientene i Helse Sør-Øst det (11).

Regionalt fagråd for hjerneslag i Helse Nord har sagt at tre hurtiggående helikoptre i Brønnøysund, Evenes og Tromsø er avgjørende for et godt helsetilbud med trombektomi ved akutt hjerneslag (12). Sentrale helsemyndigheter legger også stor vekt på tidsfaktoren i sine pågående kampanjer om hjerneslag, der man forteller befolkningen at «hvert sekund teller» og at ambulansetjenesten må rustes opp for å få gode resultater i hjerneslagbehandlingen (13).

Som konsekvens av at Helse Nord valgte mindre og langsommere helikoptre fra 2018, vil mange pasienter i nord få ytterligere, unngåelige systemforsinkelser på inntil 15 – 20 minutter før definitiv behandling på regionsykehusnivå.

Luftambulansetjenestene svekkes i Nord-Norge

Som AMK-leger i nord spiller vi daglig på alle akuttmedisinske ressurser i landsdelen: lokalbefolkningen, bilambulansetjenesten, legevaktene og andre luftambulanser. På ukentlige regionale videokonferanser med kolleger fra rednings- og ambulansehelikopterbasene (Banak, Bodø, Evenes, Tromsø), AMK-sentralene og fly- og bilambulansetjenestene deler vi erfaringer fra oppdrag og samarbeid. Vi har kontinuerlig oppmerksomheten rettet mot forbedringer. Tollåli & Juell har studert operative forhold ved Lørenskog-basen, et kompetent miljø det er mye å lære av. Vi har andre erfaringer og operative forutsetninger som krever andre løsninger. Tollåli & Juell hadde forstått vår kritikk om de hadde vist like stor interesse for basene i Helse Nord.

Helsetjenester må prioriteres, men klok prioritering krever riktig faktagrunnlag og innsikt i regionale operative forhold. De grunnleggende kvalitative forskjellene mellom helikopter- og flytyper som Tollåli & Juell har valgt, ble aldri forsvarlig analysert før og under anbudsprosessen. Våre faglige innspill ble overhørt. Økonomi overstyrte kvalitet og trumfet viktige helsepolitiske mål. Helse Nords toppleder, direktør Lars Vorland, innrømmet da også at ambulansehelikoptertjenestene i Nord-Norge blir nedprioritert fra 2018 grunnet Helse Nords innsparinger: «Vi er enige om at tilbudet blir dårligere. Det er et dårligere tilbud» (14). Slik prioritering er ikke god samfunnsøkonomi.

Forskjellene i beredskap og helsetilbud mellom befolkningen i nord og befolkningen i sør øker nå ytterligere – i strid med nasjonale politiske mål. Stortinget må vurdere Høies styring og helseforetakenes økonomiske rammer.

Norges offentlige luftambulansetjeneste er ikke egnet for konkurranseutsetting. Anbudskonkurransen private aktører utkjemper for å bli billigst mulig, svekker kvaliteten og sikrer ikke utviklingen av helsetilbudet.

Luftambulansetjenestene må innkontrakteres etter mønster av bilambulansetjenestene.

Forfatterne har alle lang klinisk praksis i prehospital og hospital akuttmedisin i Nord-Norge. Anestesilegene har alle arbeidet eller arbeider i ulike typer ambulansehelikoptre i den offentlige luftambulansetjenesten ved basene i Tromsø, Brønnøysund og Evenes.

Anbefalte artikler