- 1.
Vederhus JK, Rysstad O, Gallefoss F et al. Kartlegging av alkoholbruk og røyking hos pasienter innlagt i medisinsk avdeling. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1251 – 5.
- 2.
Skretting A, Lund KE, Bye EK. Rusmidler i Norge 2014. Oslo: SIRUS, 2014.
- 4.
Bye EK, Amundsen EJ, Lund M. Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge – hovedfunn fra SIRUS’ befolkningsundersøkelse i 2012. SIRUS-rapport 6/2013. Oslo: SIRUS, 2013.
- 5.
Krokstad S, Knudtsen MS. Folkehelse i endring – helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Levanger: HUNT, 2011.
- 6.
Storvoll EE, Rossow I, Moan IS et al. Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. Oslo: SIRUS, 2010.
- 8.
Fekjær HO. Rus: bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009.
- 9.
Rasmussen H. Pasientundersøkelser og journalskriving: veiledning og retningslinjer for studenter. Bergen: John Grieg, 1961.
- 11.
Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus – og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Oslo: Helsedirektoratet, 2012.
- 12.
Babor T, Higgins-Biddle JC, Saunders JB et al. AUDIT – The Alcohol Use Disorders Identification Test. Genève: WHO, 2001.
- 14.
Lien L. Rusmiddelbrukspyramiden. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. www.snakkomrus.no/safari/safari_snakkomrus_2.html (16.3.2015).
- 15.
Skjøtskift S. Alkohol som medvirkende faktor i noen vanlige kliniske situasjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 185 – 7. [PubMed]
- 16.
Crome I, Dar K, Janikiewicz S et al. Our invisible addict: First Report of the Older Persons’ Substance Misuse Working Group of the Royal College of Psychiatrists. London: Royal College of Psychiatrists, 2011.
()
«Spørsmål omkring bruk av nikotin og alkohol bør være en naturlig del av anamneseopptaket...» hevdes det i en kommentarartikkel i Tidsskriftet (1). Jeg vil komme med et lite råd til dem som skal stille spørsmål om alkoholforbruk. I stedet for å spørre «drikker du?» kan det være lettere å svare ved å skulle plassere seg på en skala fra 0 til 10. Dette kan brukes for alle spørsmål som er litt personlige. Man føler seg mindre angrepet enn hvis «du» er et viktig ord i spørsmålet.
Litteratur
1. Kristensen Ø, Vederhus J-K. Alkoholforbruk - en naturlig del av anamnesen. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1240 – 1
Forfatterne svarer:
Kristen Osty foreslår i sin kommentar en indirekte måte å spørre om alkoholbruk på, en måte som hun mener er mindre provoserende. Takk for tipset! Det er mange måter å innlede en samtale om alkoholbruk i medisinsk sammenheng, og det går sikkert an å finne sin personlige vri.
Vårt hovedpoeng er at pasientene i liten grad blir spurt, selv om 92% oppgir at de synes det er OK å bli spurt om alkoholbruk. Prosentsatsen er tilsvarende for tobakk. Derfor burde helsepersonell ikke være så tilbakeholdne med å være konkrete og gå rett på sak, kanskje av misforstått redsel for å støte pasienten. I stedet bør det være en naturlig del av anamneseopptaket. Vår erfaring er god ved å spørre på samme måte som for tobakk, kun med vekt på konkret forbruk. I stedet for et ja-nei-spørsmål om hvorvidt pasienten bruker alkohol, kan det intuitive «Når drakk du alkohol sist?» passe. Selvfølgeligheten i spørsmålet gjør at vedkommende ikke uten videre vil benekte bruk. Deretter går man videre med mengdespørsmål for å kartlegge forbruket, som omtalt i kommentarartikkelen.