L. Slørdal og medarbeidere svarer:

Lars Slørdal, Olav Spigset, Hedda Rosland Garberg, Kristin Haugen Gladsø Om forfatterne
Artikkel

Vi takker Arne Høiseth for kommentarene til vår artikkel om legemiddelreklame (1). Slik vi leser og oppfatter første avsnitt i Høiseths innlegg, begrunner han det han oppfatter som manglende objektivitet fra vår side med egne erfaringer fra mange års samarbeid med farmasøytisk industri. Argumentet er selsomt.

I metodedelen i artikkelen vår (1) redegjør vi for hvordan påstandene i den innsamlede skriftlige reklamen ble vurdert opp mot reklameforskriften (2), som blant annet presiserer at «reklame for legemidler skal være nøktern og saklig.» Man kan naturligvis ha forskjellige meninger om hvorvidt endringer i pseudoendepunkter (laboratorieverdier m.m.) i fravær av data om sykelighet/dødelighet, minimale forskjeller (P<0,05, men ingen klinisk relevant forskjell) eller farmakokinetiske kuriosa er interessante eller ikke, men den slags gir oss definitivt ikke et nøkternt og saklig bilde av et legemiddels yteevne. Vi fastholder at kun 56 % av påstandene som inngikk i vårt materiale var relevante og korrekte i henhold til reklameforskriften, og minner om at noe av reklamen som fikk passere var tvilsom (1).

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt aktører med interessekonflikter i form av bindinger til farmasøytisk industri tilfører kunnskapstilfanget slagsider, kan vi informere Høiseth om at det finnes en omfattende og entydig forskningslitteratur, inklusive tre kvantitative analyser, om emnet. Resultatene tilsier at interessekonflikter i form av industrirelasjoner øker sannsynligheten for konklusjoner i favør av sponsor med en odds ratio fra 2,67 til 4,05 (3 – 5). Mye av dette er også tidligere omtalt i Tidsskriftet (6). Motsvarende finnes det ingen forskning som kan tas til inntekt for at nærvær av slike interessekonflikter øker vår kollektive innsikt. Dette viser – i motsetning til hva Høiseth synes å hevde – at vi her ikke har å gjøre med enkeltindivider som trår feil; dette er systemsvikt. Det skjer også positive ting på feltet; redaksjonen i BMJ har for eksempel nettopp bestemt at fagfolk med industritilknytning heretter skal utelukkes fra deltakelse i arbeid med artikler som omhandler utdanningsrelaterte spørsmål, inklusive ledere og oversiktsartikler om klinisk praksis (7). På høy tid, mener vi.

Anbefalte artikler