Bransje- eller industriorienterte studier
En fordel med studier der man ser på bransje eller industri, er at eksponeringen ofte er beskrevet og kategorisert. Ulempen er at deltakerne kan være forskjellige fra normalbefolkningen (seleksjon), noe som kan føre til underestimering av risiko.
Eksponering for kvarts forekommer i flere bransjer, som bygg- og anlegg, stålindustri, gruvedrift og ved tunnelarbeid og sandblåsing. En tysk studie med kvartseksponerte gruvearbeidere (N = 1 421) bekrefter at eksponering for kvarts (1 mg/m3 over 220 skift à 8 timer per år) kan gi økt risiko for kols grad I (OR 1,8, 95 % KI 1,3 – 2,6), og man estimerer at eksponering ved 0,1 mg/m³ (norsk grenseverdi) gjennom 40 år vil gi nedsatt lungefunksjon (15). Studien viser at det er økt risiko for kols ved dagens eksponeringsnivåer, hvor ny teknologi for boring i fjell (raskere turtall) kan tenkes å gi flere og finere partikler. Økt forekomst av kols er tidligere vist i en norsk undersøkelse av tunnelarbeidere fra 2001 (10) og i en stor svensk studie fra 2004 av bygningsarbeidere (24).
Det er et omstridt spørsmål hvorvidt tekstilarbeidere har økt risiko for kols, det har vært sprikende funn i tidligere studier. I en studie fra 2010 fulgte man 447 tekstilarbeidere i 25 år og fant at tidligere eksponering for endotoksin (median 2 086 – 1289 EU/m³ for 1981 – 92) var assosiert med redusert forsert ekspiratorisk volum etter ett sekund (FEV₁), mens nylig eksponering (median 98 EU/m³) var assosiert med kronisk tungpustethet og hoste (16). Selv om røykedataene ikke var komplette, har forskerne målt eksponering og justert for andre mulige årsaksfaktorer. Det er fortsatt behov for flere studier, men resultatene gir grunnlag for å mistenke økt risiko for kols hos tekstilarbeidere.
Brannmenn er periodevis utsatt for høygradig eksponering, men dette er ikke godt undersøkt. Hos brannmenn som var involvert i rednings og opprydningsarbeid etter terrorhandlingene mot World Trade Center er det funnet økt risiko for kols (17). I en senere studie fant man ikke noen slik sammenheng for brannmenn fra New York som var eksponert i fem år, men ansatt etter 2003 (18). Typisk for 11. september-eksponeringen var at den var svært høygradig, kompleks og besto av pulverisert sement, glass, bly, polysykliske aromatiske hydrokarboner, metaller og polyklorerte bifenyler og hadde pH på rundt 12. Selv om det fortsatt er uklart om brannmenn generelt har økt risiko for kols, kan 11. september-studiene være relevante for vurdering av høygradig, sammensatt og alkalisk støveksponering.
Effekter av en annen type alkalisk støv er undersøkt i en stor prospektiv studie med sementproduksjonsarbeidere fra åtte europeiske land (19). I den norskledede studien fulgte man 4 998 arbeidstakere i 4,6 år og fant en dose-respons-sammenheng mellom støvnivå og redusert FEV₁/høyde2 per mg/m³ og år med 9,7 (95 % KI 7,6 – 12) for laveste eksponeringskategori (0,6 – 1,6 mg/m³) og 19 (15) – (22) ml for høyeste (5,4 – 14 mg/m³). Jobbeksponeringsmatriser er benyttet for å kategorisere eksponering, og astmatikere er ekskludert fra analysene. I en studie fra 2014 med 171 sementarbeidere fant man at reduksjon av støvnivåene (fra 10,6 mg/m3 til 5,8 mg/m3 totalt støv) førte til redusert prevalens av kols (fra 22,6 % til 1,9 %) to år senere (20), dermed antydes en effekt av støvreduserende tiltak. Resultatene gir gode holdepunkter for at det er økt risiko for kols i sementproduksjonsindustrien og vurderes å være relevante også for arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen.
En treårsoppfølging av norske arbeidstakere (N = 383) innen nitratgjødselproduksjon viste fall i FEV₁ på 18 ml/år (95 % KI 10 – 27) ved eksponering på 1,1 mg/m³ og 0,2 mg/m³ for henholdsvis inhalerbart og torakalt støv (21). Det var ingen assosiasjon mellom fall i lungefunksjon og eksponering, noe som tyder på at andre forhold enn den målte støvfraksjonen er av betydning. Det er behov for flere studier, men resultatene kan gi mistanke om at arbeid ved gjødselfabrikken gir økt risiko for kols.
I en studie fra 2010 der man fulgte 2 620 arbeidstakere ved norske smelteverk i fem år og benyttet jobbeksponeringsmatriser for karakterisering av eksponering, falt FEV₁/høyde² i takt med økende støvnivå (22). Årlig reduksjon av FEV₁/høyde² for en arbeidstaker (1,80 cm høy) var 5,7 ml/år i smelteverk der det produseres silisiummangan, ferromangan og ferrokrom, mens den var 6,4 ml/år for en ikke-røykende arbeidstaker i smelteverk der det produseres ferrosilisium og silisiummetall. FEV₁ var lavere for kvinner enn for menn. Forfatterne har i en oversiktsartikkel oppsummert at det er gode holdepunkter for økt forekomst av kols også hos ikke-røykere i smelteverksindustrien (25).