Manglende studentrepresentasjon
Universitets- og høyskoleloven § 4-4 beskriver studentenes representasjon i universitetenes organer. Minst 20 % av medlemmene i organ som tildeles beslutningsmyndighet skal være studenter. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere én student med tale- og forslagsrett (5). Ved gjennomgang av protokoller fra de siste års møter i fakultetsstyret og forslag fra ulike revisjonsgrupper, finner jeg at medisinsk fakultet konsekvent har foreslått – og vedtatt – en studentdeltakelse på mindre enn 20 % for alle grupper som har arbeidet med revisjonen av medisinstudiet – og derigjennom karakterspørsmålet.
Våren 2012 foreslo dekan Vartdal å opprette en arbeidsgruppe som skulle vurdere behovet for endringer i medisinstudiet. Opprinnelig ønsket han en gruppe bestående av åtte professorer og rådgivere, og ingen studenter (6). Den endelige sammensetningen ble noe mer omfattende, med sju representanter fra undervisningsmiljøet, to fra sykehusene, fire ressurspersoner fra administrasjonen, én nyutdannet lege og én student (7) – en fordeling langt unna lovens minstekrav til organer med beslutningsmyndighet.
Arbeidsgruppens rapport ble presentert før jul 2012, og allerede her ble det ymtet frempå om gjeninnføring av karakterer. Det ble foreslått å opprette en styringsgruppe med overordnet ansvar for revisjonen, som skulle bestå av fire representanter fra ledelsen ved fakultetet, heriblant Vartdal og Os (8). I den endelige gruppen ble det riktignok tatt med én student, men rettigheten om ytterligere én studentrepresentant med tale- og forslagsrett ble forbigått i stillhet. Styringsgruppen fikk mandat til å etablere en prosjektgruppe som skulle ta seg av det praktiske arbeidet med revisjonen. Prosjektgruppen, på ulike tidspunkt ledet av tidligere nevnte Frich og Lundin, besto av 15 personer, hvor kun to var studenter (9).
I disse tre tilfellene har altså fakultetsledelsen gjennomgående foreslått sammensetninger av grupper som jeg mener er i strid med universitets- og høyskoleloven. Vartdal, Os, Frich og Lundin har hele tiden visst at det har vært store motsetninger mellom egne standpunkter og studentenes, og en slik eksklusjon av studentene kan i beste fall sies å være svært uheldig, i verste fall kynisk, arrogant og ulovlig.
Man kan spørre seg hvorvidt de nevnte organer har beslutningsmyndighet. Disse gruppene tar avgjørelser internt om hva de skal presentere for overordnede organer og legger dermed premisser for avgjørelser som skal fattes i påfølgende ledd. Flere rapporter benytter seg av begreper som «mindretall» og «flertall», noe som tyder på at det er blitt tatt beslutninger innad i gruppen. Alt arbeidet i både arbeids-, prosjekt- og styringsgruppe har ledet frem til og lagt grunnlaget for vedtaket som ble fattet i fakultetsstyret 17.9. 2013, og disse organene må etter min mening regnes å ha beslutningsmyndighet.
Har Vartdal og Os bevisst valgt å ignorere retningslinjene i universitets- og høyskoleloven? Spørsmålet om studentrepresentasjon er spesielt viktig i en sak der man vet at studentene og ledelsen er grunnleggende uenige.