Økt voldsrisiko ved psykose
Både definitiv psykisk sykdom, særlig psykoser, og avvik, særlig personlighetsforstyrrelser med utagering, gir økt tendens til voldsutøvelse. De aller fleste alvorlige voldshandlinger utøves av ikke-psykotiske personer, herunder de ovenfornevnte med personlighetsforstyrrelse, og – det må huskes – ofte også av personer som ikke gis noen diagnose fra offisiell psykiatrisk diagnoseliste. Likevel er schizofreni og beslektede psykotiske lidelser av vesentlig betydning. Ledsagende rusmisbruk hos alle de ovenfornevnte kategorier er en særdeles uheldig forsterkende faktor.
Historisk har sammenhengen mellom det som ble kalt sinnssykdom (oftest sammenfallende med aktiv psykose) og vold/farlighet vært vektlagt, bl.a. hos Platon og Shakespeare. I moderne tid går sammenhengen igjen i mediene, litteraturen og folkemeningen. På psykiatrifaglig hold har det i omtrent 50 år vært diskusjon om voldsrisikoen hos psykotiske. Denne diskusjonen er meget godt og stringent fremstilt i en oversiktsartikkel i 2007 (2). Her fremkommer det at det av fremtredende forskere i en lengre periode, frem til midten av 1980-årene, ble hevdet at psykose i seg selv ikke var noen risikofaktor – alt kunne forklares av bostedsområde, sosial klasse, personlighet, rase og rus (3). Samme forskergruppe måtte i løpet av det kommende tiåret revidere sin tidligere (trolig humanistisk/ideologisk baserte) holdning og erklære at psykose i en del sammenhenger var en vesentlig selvstendig risikofaktor.
I dag er dette påvist i en lang rekke studier, og i en svært omfattende metaanalyse fra 2009 (4) understrekes og differensieres det i hovedsak slik: Psykose som helhet er signifikant assosiert med 50 – 70 % økning av voldsrisikoen. Innenfor psykosefeltet er det meget stor spredning – schizofreni (særlig paranoid type) og ikke-schizofren paranoid psykose frembyr økt voldsrisiko, med en oddsratio på 4 eller mer i forhold til normalbefolkningen.
Dette reflekteres tydelig for norske forhold i den gruppen på 84 personer som i femårsperioden 2002 – 07 på grunn av meget alvorlig(e) voldshandling(er) ble dømt til tvungent psykisk helsevern som utilregnelige med psykotisk lidelse. Disse ble vurdert av undertegnede for det såkalte Mæland-utvalgets rapport (5). Av hoveddiagnosene for de 84 dømte utgjorde paranoid schizofreni 59 %, annen schizofreni og schizoaffektiv psykose 11 %, paranoid psykose (ikke-schizofren) 18 % og øvrige psykoser (hvorav bare 2 % primær rusutløst psykose) 11 %. Her kommer det tydelig frem at ikke bare schizofreni, men særlig den paranoide utgave av denne samt andre paranoide psykoser (til sammen 77 % av hoveddiagnosene) hadde en fremtredende assosiasjon til vold. Når det gjaldt rusens betydning for vold hos psykotiske, forelå det komorbid rustilstand og/eller rus i tiden for gjerningen hos nær halvparten, men dette utgjorde altså ikke hoveddiagnoser. At komorbiditet med rus potenserer voldsrisikoen, vises blant mange andre studier i et finsk arbeid over schizofrene drapsmenn (6), der den relative risikoen ble funnet å øke fra 7 uten rus til 17 med rus.