Tre veier til paranoid schizofreni
Det går imidlertid an å skjære igjennom og identifisere tre veier til diagnosen paranoid schizofreni:
-
1)
Bisarre vrangforestillinger (som inkluderer påvirkning og kontroll som bryter med naturlovene).
-
2)
Ikke-bisarre, omfattende vrangforestillinger og kommenterende, flere samtalende hørselshallusinasjoner.
-
3)
Ikke-bisarre, omfattende vrangforestillinger, hallusinasjoner av andre typer enn i 2) sammen med tankeforstyrrelser, tilbaketrekking, og eventuelt katatone symptomer som ikke er så uttalte at diagnosene hebefren eller kataton schizofreni foreligger.
Ad 1): Sentralt i klassifiseringen av paranoid schizofreni står såkalte bisarre vrangforestillinger. Begrepet «bisarr» innenfor dette systemet står ikke for hva man i dagliglivet vil betegne som bisart. Med bisarr mener man noe som er utenfor vårt naturvitenskapelige verdensbilde. Eksempler er at vi har «gjester» fra ekstraterrestrielle verdener i hodet eller hjernen, og blir styrt av dem. Vi kan styre, eller bli styrt gjennom tankeoverføring, kan bli frastjålet eller stjele tanker, deler av kroppen vår råtner bort (ikke-medisinsk), renner vekk. Eksemplene er utallige på slike umulige vrangforestillinger. Men her støter vi på et problem. Sannsynligvis inneholder nesten alle religioner slike bisarre forestillinger, bare tenk på jomfrufødsel, gjenoppstandelse og vandring blant oss, med merker etter spydstikket. Rike amerikanere betaler i dyre dommer for tomter i «Tofu-land» i Arizona fordi visse meridianer går ned der. Seriøse, rasjonelle forretningsfolk i Hongkong sjekker horoskopet før kontrakter underskrives, bygg må reises i pakt med mystiske vinkler og koder med mening som ikke reflekteres i vårt naturvitenskapelige verdensbilde. Alt dette er bisart etter definisjonen. Hvorfor det likevel ikke er grunnlaget (alene) for en mental diagnose, er fordi dette er alminnelig tankegods innenfor kulturer og subkulturer. Dermed kan man få disse oppfatningene gjennom enkel, naturlig påvirkning fra andre medlemmer i kulturer. Det er ikke symptomer på en underliggende dysfunksjon, en «maskinfeil», eller en forstyrrelse, forårsaket av nedarvet eller ervervet «skade».
Imidlertid er det en personlighetsforstyrrelse hvor lettere, reelle bisarre vrangforestillinger er relativt vanlig, nemlig schizotyp (personlighets)forstyrrelse. Følgelig er det en utfordring å skille mellom paranoid schizofreni og schizotyp personlighetsforstyrrelse hos en person med bisarre vrangforestillinger. Løsningen er å se på hvor mye vrangforestillingene styrer personen på måter som ødelegger den daglige, alminnelige funksjonsevnen, og hvor fasttømret vrangforestillingene er. Uansett, bisarre vrangforestillinger er en betryggende indikasjon på at paranoid schizofreni foreligger. Men da må man ikke tape av syne at bisart ikke er «science», men «science fiction».
Ad 2). Om ikke bisarre vrangforestillinger forekommer, må man se etter andre vrangforestillinger. Det kan dreie seg om forfølgelse, grandiositet, sjalusi, eller andre typer. (Den norske utgave av ICD-10 inneholder dessverre en oversettelsesfeil hvor «delusion of reference» er blitt oversatt til «selvhenføring». Derved kan man bli ledet feil i et viktig differensialdiagnostisk kriterium, noe som faktisk også har skjedd i en sakkyndig rapport som har vært mye omtalt i det siste) (5). Alle disse formene for vrangforestillinger er vanlig i diagnosen paranoide psykoser. Så hvordan skal man kunne si at det er paranoid schizofreni og ikke paranoid psykose som foreligger? Problemet løses om kommenterende hørselshallusinasjoner foreligger. Man hører stemmer som kommenterer ens person eller hva man gjør, eller man hører noen som snakker sammen. Forekommer ikke slike hallusinasjoner, vil man ende på diagnosen paranoid psykose, eventuelt akutt psykose, alt etter tidsperspektivet. Men det kan også være at det vil være riktig å gå enda et skritt ned i hierarkiet, til paranoid personlighetsforstyrrelse. Dette avhenger av hvor usannsynlige forestillingene er. En gjennomgående skepsis overfor naboer, kolleger, familie, partner, venner, innvandrere, politiske motstandere kan være en del av våre vanlige tankemønstre. Blir det ganske monomant, fanatisk og tar vel mye av oppmerksomheten, går utover ens forhold til menneskene rundt en, kan man tale om en paranoid personlighetsforstyrrelse, så lenge ikke selv meningsfeller begynner å stusse. Da er man over i en paranoid psykose. De med en paranoid personlighetsforstyrrelse kan virke noe selvopptatte. Men om man mener at visse personer er ute etter kongen, statsministeren og meg, eller heller Meg, kongen og tatsministeren, ja da blir en selv så opphøyd at vi har å gjøre med en paranoid psykose. Men, notabene, dette er ikke nok til en paranoid schizofreni.
|Ad 3). Den tredje veien til diagnosen paranoid schizofreni innebærer ikke-bisarre vrangforestillinger, ikke-kommenterende hallusinasjoner, lettere tankeforstyrrelser og kanskje lettere katatone symptomer. Her er man på tynn is. For tankeforstyrrelsene skal ikke være omfattende, da er det hebefren schizofreni, og klare katatone symptomer må ikke foreligge, kanskje bare litt eksitasjon. Ellers blir det kataton schizofreni. Så hvor lette skal disse symptomene være? Her møter man igjen paranoid psykose som alternativ diagnose, og også paranoid personlighetsforstyrrelse. Men fremfor noe møter man diagnosen schizotyp personlighetsforstyrrelse som inneholder alle elementer av vrangforestillinger og lettere tankeforstyrrelser. En person med flere av følgene væremåter: lettere paranoide forestillinger, magisk tenkning, underlig, omstendelig og oppstyltet måte å kommunisere på (lager gjerne konstruerte ord som enkelte feilaktig kan betegne som «neologismer» ), lite mimikk, affekter, med avgrenset sosial kontakt og aggressive fantasier, kanskje veksling mellom litt passivitet og litt overaktivering, lettere, tidsavgrensede hallusinasjoner – bør sannsynligvis få diagnosen schizotyp personlighetsforstyrrelse.