17.04.2012: Debatten om normalitet, utilregnelighet, psykiatrisk diagnostisering og sakkyndighet blusset opp høsten 2011 i kjølvannet av terroren 22. juli. Spørsmål som tidligere stort sett hadde interessert relativt få, ble i løpet av kort tid sentrale temaer i det offentlige ordskiftet. Tidsskriftet publiserer i dette nummeret flere kommentarer som belyser disse spørsmålene.

17.04.2012: Jeg er blitt bedt om å skrive en kommentar om samfunnets reaksjoner mot strafferettslige handlinger begått av (u)tilregnelige personer og om hvordan strafferettssystemet – om mulig – kan avveie de ulike hensyn til behandling, samfunnsbeskyttelse og rettferdig gjengjeldelse. Utgangspunktet er de handlingene som Anders Behring Breivik utførte ved bombeanslaget i regjeringskvartalet etterfulgt av massedrap på ungdom på Utøya 22.7. 2011. Det er velkjent at de to først oppnevnte sakkyndige konkluderte med at Breivik oppfyller kravene til diagnosen paranoid schizofreni og at han var psykotisk på...

17.04.2012: Straffelovens utilregnelighetsregel har vært under kontinuerlig debatt i 150 år. Debatten har dreid seg om hvilke kategorier lovbrytere som skal omfattes av utilregnelighetsbegrepet, om man skal anvende det såkalte medisinske eller psykologiske prinsipp, og hvilke sivile ordninger eller strafferettslige særreaksjoner som skal komme til anvendelse når utilregnelige begår lovbrudd. Siden 1000-tallet har vi hatt lover som tilsier at de som er alvorlig psykisk syke ikke blir dømt som tilregnelige. Hvilke betegnelser som er brukt har variert: galne og avsindige, sinnssyke eller psykotiske...

17.04.2012: Innholdet i vrangforestillinger er preget av den kultur og den tidsperiode pasientene befinner seg i. Enhver erfaren psykiater vet at vrangforestillingenes innhold endrer seg med skiftende historiske omgivelser. De er gjenstand for historisk pregning. Mens mange pasienter i psykiatriske avdelinger tidligere opplevde å få signaler via radio, er det i dag ofte trådløs overføring som gjelder. Og mens det tidligere var relativt suspekt å gå og snakke høyt med seg selv i offentligheten, lurer vi i dag bare på hvor vedkommende har gjemt headsetet. Det er lite som tyder på at vrangforestillinger er...

17.04.2012: Det går an å bli frisk av schizofreni, selv når dette defineres som stabil symptomfrihet og god sosial og arbeidsmessig fungering i minimum 12 måneder. Ved vanlig behandling ser det ut som om ca. 15 % vil tilfredsstille disse kriteriene ti år etter behandlingsstart. Ved ekstra tidlig start av behandlingen øker antakelig sjansen til det dobbelte. Schizofreni er en alvorlig psykotisk lidelse. Felles for psykosene er at det foreligger en realitetsbrist: En som er psykotisk greier ikke å skille mellom fantasi og virkelighet, mellom hva som foregår inni ham og hva som skjer rundt ham. De vanligste...

17.04.2012: Voldelig atferd hos mennesker kan aldri forutsies som en kategorisk spådom, men det finnes kriterier for å anslå den gruppebaserte voldsrisikoen. For psykotiske pasienter er det dokumentert at noen diagnosetyper innebærer forhøyet risiko for voldsutøvelse. Schizofreni, spesielt paranoid type, er den viktigste av disse. Dette må ikke føre til stigmatisering av denne pasientgruppen. Bedømmelse av voldsrisiko er viktig for å forebygge voldelig atferd – individuell vold mot både en selv og andre. Psykiatrien har rutiner og prosedyrer for begge formål. Når det gjelder vold mot andre, har...

17.04.2012: Kjernen i schizofreni er en forstyrrelse i realitetsoppfatningen. Det gir seg utslag i forstyrrelser i sansningene, tankelivet, forholdet til seg selv, til andre mennesker og til dagliglivets aktiviteter. Nå er forstyrrelser i realitetsoppfatningen alminnelig i en rekke mentale forstyrrelser, ja også alminnelig hos folk som neppe vil kvalifisere for en mental diagnose. For å skape en orden i klassifiseringen av hva som er mentale forstyrrelser og hva som ikke er det, og hvilke forstyrrelser det dreier seg om, lager man regler for klassifisering. Dette er særlig viktig i tidlige stadier av en...

17.04.2012: Sakkyndighetsordningen har århundrelange tradisjoner i norsk rett. Men det var først med straffeprosessloven av 1887 at dagens praksis ble etablert, og at psykiatrien for alvor kom inn. Legens posisjon i retten har alltid vært problematisk. Fra en tradisjonelt sett autonom rolle, forankret i biomedisinen, skal legen «tjene» en autoritet basert på andre normer og et annet samfunnsoppdrag. Det kan være en utakknemlig oppgave å være rettsmedisinsk sakkyndig i straffesaker som har stor offentlig interesse. Psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim kunne neppe forutse det hardkjøret de er blitt...