()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Regionale forskjeller i forekomst av primære hofteproteseoperasjoner i Norge er lite undersøkt. Vi ønsket derfor å sammenlikne forekomst etter bosted i fylker og regionale helseforetak.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Studien inkluderte primære hofteproteseoperasjoner som ble utført 1989 – 2008 og meldt til Nasjonalt register for leddproteser. Årlig kjønns- og aldersstandardisert rate ble beregnet, og Poisson-regresjon ble benyttet for å sammenlikne forekomst mellom grupper. Informasjon om sist registrerte bosted per 31.12. 2008 ble innhentet fra Folkeregisteret.

    Resultater.

    Resultater.

    Vi observerte en økning i forekomst av hofteproteseoperasjoner fra 109 per 100 000 innbyggere i 1991 – 95 til 140 i 2006 – 08 (rateratio (RR) = 1,28). For operasjoner utført på grunn av idiopatisk coxartrose var tendensen sterkere (RR = 1,46). Økt forekomst av hofteproteseoperasjoner var tydelig innen alle helseregioner og fylker. Vi fant forskjeller mellom bostedsområder, men disse ble mindre over tid. I 2006 – 08 hadde Helse Midt-Norge 152 operasjoner per 100 000 innbyggere. Forekomsten var statistisk signifikant høyere enn i alle andre regionale helseforetak, unntatt Helse Sør. Lavest forekomst hadde Finnmark (116), og høyest forekomst hadde Aust-Agder (172).

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Regionale forskjeller i dag er langt mindre enn tidlig i 1990-årene. Det kan diskuteres i hvilken grad sykehusdekning, operasjonskapasitet, varierende indikasjonsstilling eller genetiske og kulturelle ulikheter kan forklare de forskjeller som fortsatt finnes.

    Abstract

    Background:

    Since information on regional variation in the frequency of primary total hip arthroplasty in Norway is scarce, we studied differences by county and regional health authority throughout the last 20 years.

    Material and methods:

    We included 112, 514 primary total hip arthroplasties reported to the Norwegian Arthroplasty Register in the years 1989 – 2008. Annual gender and age standardized frequencies were calculated, and Poisson regression was used for group comparisons (RR = rate ratio).

    Results:

    We observed an increase in hip arthroplasty frequency from 109 operations per 100, 000 inhabitants in the years 1991 – 1995 to 140 in 2006 – 2008 (RR = 1.28), and more so for operations performed due to coxarthrosis (RR = 1.46). An increased frequency over time was evident in all five regions and 19 counties. Differences between counties and regions had decreased throughout the study period. In the years 2006 – 2008, Helse Midt (152 operations) had a statistically significant higher frequency than the other regions except for Helse Sør. The lowest frequencies at county level were found for Finnmark (116 operations) and the highest for Aust-Agder (172).

    Interpretation:

    While regional differences have decreased since the early 1990s, existing differences may in part be due to differing access to surgery, varying indications for surgery, or possibly also genetic or cultural differences.

    Main findings
    Tabell

    Hovedbudskap

    • Forekomsten av primære hofteproteseoperasjoner har økt siden 1989

    • I 2006 – 08 var årlig forekomst 140 per 100 000 innbyggere: 99 for menn og 173 for kvinner

    • Regionale og fylkesvise forskjeller er i dag langt mindre enn tidligere

    • Noen fylker skiller seg fortsatt ut med spesielt høy eller lav forekomst

    Artikkel
    Innledning

    Hofteprotesekirurgi er i kostnad-nytte-analyser rangert som en av de mest vellykkede behandlinger innen medisinsk og kirurgisk behandling (1, 2). Hofteprotesekirurgi for artrosepasienter er vist å gi betydelig reduksjon av smerte og forbedret funksjon samt lavere kostnader enn ved annen behandling (3). Forekomsten av primære totale hofteproteser er likevel svært forskjellig i ulike land (4). Disse kan imidlertid være vanskelige å sammenlikne, siden de ofte er fra ulike tidsperioder og er beregnet uten at det er tatt hensyn til befolkningsmessige forskjeller. Det er tidligere rapportert at hofteprotesekirurgi på grunn av revmatiske lidelser er avtakende (5) – (8), noe som kan skyldes mer effektive medikamenter. Totalt sett er forekomsten av hofteproteseoperasjoner i vestlige land likevel klart økende. Dette er dokumentert for alle nordiske land (9), for Australia (10), Canada (11, 12) og USA (13). Det er innenfor enkelte land også påvist betydelige regionvise forskjeller i aldersstandardiserte rater (12, 14) – (17). I Norge er forekomsten av primær hofteprotesekirurgi innenfor ulike regioner ukjent. Formålet med denne studien var å undersøke om forekomst av primære totale hofteproteser varierte med bosted. Vi sammenliknet derfor forekomst av hofteproteseoperasjoner i befolkningen etter bosted fordelt på regionale helseforetak og bostedsfylke i årene 1989 – 2008. Vi ønsket også å fokusere på endringer i forekomst over tid.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Nasjonalt register for leddproteser (18) startet i september 1987 å registrere informasjon om primære hofteproteseoperasjoner og eventuelle revisjoner (19, 20). Informasjon sendes til registeret på papirskjema av ortopediske kirurger ved alle sykehus i Norge som utfører denne type kirurgi. Sammenliknet med antall operasjoner meldt til Norsk pasientregister ble 97 % av primære hofteproteseoperasjoner meldt til registeret i årene 1999 – 2002 (21). Registreringen dekket ikke alle sykehus før 1989. Vi inkluderte i denne studien derfor primære hofteproteseoperasjoner utført i perioden januar 1989 – desember 2008, med unntak av operasjoner utført på pasienter uten kjent bosted (n = 37). Studien var basert på informasjon om hofteproteseoperasjoner meldt til leddproteseregisteret. Informasjon om sist registrerte bosted per 31.12. 2008 ble innhentet fra Folkeregisteret, og befolkningsdata fra Statistisk sentralbyrå (22).

    Analyser

    Analyser

    Årlig ujustert rate for primære totale hofteproteser for årene 1989 – 2008 og for tidsperiodene 1989 – 90, 1991 – 95, 1996 – 2000, 2001 – 05 og 2006 – 08 ble estimert som antall operasjoner dividert med middelfolkemengden (gjennomsnitt av folkemengden ved begynnelsen og utgangen av året) i Norge. Inndelingen er så langt det var mulig gjort i femårsintervaller for å gi anledning til sammenlikning med andre studier. Årlig alders- og kjønnsstandardisert rate ble estimert ved direkte standardisering (23) med kjønns- og aldersfordelingen (0 – 39, 40 – 49, 50 – 59, 60 – 69, 70 – 79, 80+ år) i Norge i hele studieperioden som standardpopulasjon. Årlig rate for hver tidsperiode ble også beregnet for ulike diagnoser som kan føre til protesekirurgi, for de enkelte regionale helseforetak og fylker samt for undergrupper definert av kjønn og alder ved primæroperasjon. Selv om ulike land kan ha helt forskjellig aldersfordeling, vil et felles valg av standardpopulasjon likevel gi sammenliknbare tall for forekomst. Årlig aldersstandardisert rate ble derfor også funnet ut fra en beregnet europeisk standardpopulasjon (24). Rateratio (RR)-verdier for endring i forekomst over tid og mellom geografiske områder ble estimert ved Poisson-regresjon med tidsperioden 1991 – 95 som referanse. I disse analysene ble det justert for kjønn og alder gruppert som angitt ovenfor.

    P-verdier under 0,05 ble ansett for statistisk signifikante. Analysene ble utført ved hjelp av programvaren SPSS 16.0 (SPSS Inc., Chicago, IL).

    Resultater

    Resultater

    I studieperioden ble 112 514 primære hofteproteseoperasjoner utført i Norge. Vi observerte en økning over tid i årlig alders- og kjønnsstandardisert forekomst av primære totale hofteproteser (fig 1), fra 109 operasjoner per 100 000 innbyggere i 1991 – 95 til 140 i 2006 – 08 (RR = 1,28; 95 % konfidensintervall: 1,25 – 1,30) (e-tab 1). Økningen var sterkest i annen halvpart av 1990-årene og etter det har det bare vært mindre endringer (fig 1). Høyest forekomst ble observert i 2003 med 157 operasjoner per 100 000 innbyggere. Forskjellen mellom standardisert og ujustert rate var liten gjennom hele tidsperioden (fig 1).

    E-tabell 1

    Kjønns- og aldersstandardisert forekomst¹ for primære totale hofteproteser per 100 000 innbyggere etter tidsperiode

    Antall proteser

    1989 – 1990

    1991 – 1995

    1996 – 2000

    2001 – 2005

    2006 – 2008

    RR² (95 % KI) 2006 – 08 vs. 1991 – 95

    Totalt

    112 514

    116

    109

    121

    143

    140

    1,28 (1,25 – 1,30)

    Kjønn

     Menn

    34 479

    79

    76

    80

    96

    99

    1,30 (1,26 – 1,35)

     Kvinner

    78 035

    146

    137

    154

    181

    173

    1,27 (1,24 – 1,30)

    Alder

     0 – 39

    2 056

    4,3

    4,1

    4,2

    4,2

    4,4

    1,08 (0,94 – 1,24)

     40 – 49

    4 438

    36

    33

    32

    38

    42

    1,27 (1,16 – 1,39)

     50 – 59

    13 783

    142

    117

    124

    151

    155

    1,33 (1,25 – 1,40)

     60 – 69

    31 456

    391

    366

    401

    433

    435

    1,18 (1,14 – 1,23)

     70 – 79

    43 921

    602

    576

    632

    786

    758

    1,32 (1,28 – 1,36)

     80+

    16 860

    312

    332

    400

    500

    458

    1,37 (1,31 – 1,44)

    Diagnose³

     Idiopatisk coxartrose

    81 510

    77

    74

    85

    109

    109

    1,46 (1,43 – 1,50)

     Revmatoid artritt

    3 390

    4,0

    4,2

    4,0

    3,7

    3,1

    0,74 (0,66 – 0,83)

     Sekvele fractura colli femoralis

    11 690

    16

    14

    14

    12

    10

    0,70 (0,66 – 0,75)

     Sekvele dysplasi

    8 203

    10

    8,9

    8,4

    9,6

    9,5

    1,05 (0,98 – 1,13)

     Sekvele dysplasi m/luksasjon

    815

    2,3

    1,4

    0,7

    0,4

    0,4

    0,31 (0,23 – 0,41)

     Sekvele Perthes sykdom/epifyse

    1 480

    1,6

    1,6

    1,6

    1,8

    1,8

    1,12 (0,95 – 1,31)

     Bekhterevs sykdom

    476

    0,5

    0,5

    0,6

    0,5

    0,5

    0,82 (0,61 – 1,11)

     Fraktur

    1 103

    0,3

    0,3

    0,7

    3,0

    3,0

    9,60 (7,44 – 12,0)

     Caputnekrose

    1 597

    0,6

    0,9

    1,5

    3,6

    3,6

    3,99 (3,37 – 4,17)

     Annet

    2 572

    2,3

    2,4

    2,7

    3,1

    3,1

    1,16 (1,02 – 1,31)

    [i]

    [i] ¹  Kjønns- og aldersfordeling i Norge i 1989 – 2008 som standard (når aktuelt)

    ²  Rateratio (RR) justert for kjønn og alder (når aktuelt) ved Poisson-regresjon

    ³  Mer enn én årsak kan være meldt til Nasjonalt register for leddproteser

    Aldersjustert forekomst av hofteproteseoperasjoner var lavere for menn enn for kvinner, og var i siste periode lik 99 per 100 000 menn og 173 for kvinner. Forekomsten av hofteproteseoperasjoner økte over tid for alle aldersgrupper over 40 år, men var minst tydelig i aldersgruppen 60 – 69 år. Økningen i forekomst var sterkere for hofteproteser satt inn på grunn av idiopatisk coxartrose (RR = 1,46) enn den som ble observert for totalmaterialet (e-tab 1).

    Bostedsfylke og regionalt helseforetak

    Bostedsfylke og regionalt helseforetak

    Økningen i forekomst var tydelig innen alle regionale helseforetak og fylker (tab 2). Ved sammenlikning av forekomst i 1991 – 95 og 2006 – 08 fant vi størst økning blant innbyggere i Helse Nord (RR = 1,49; 95 % KI 1,40 – 1,59). Helse Nord har likevel ganske konsistent hatt den laveste forekomsten gjennom hele studieperioden (fig 2). På fylkesnivå fant vi minst økning blant innbyggere i Rogaland (RR = 1,13; 1,05 – 1,21) og Telemark (RR = 1,13; 1,03 – 1,24) og størst økning i Nordland (RR = 1,86; 1,70 – 2,04) (tab 2).

    Tabell 2

    Kjønns- og aldersstandardisert forekomst¹ for primære totale hofteproteser per 100 000 innbyggere etter bosted og tidsperiode

    Regionalt helseforetak

    Fylke

    Antall proteser

    1989 – 1990

    1991 – 1995

    1996 – 2000

    2001 – 2005

    2006 – 2008

    RR² (95 % KI) 2006 – 08 vs. 1991 – 95

    Helse Øst³

    39 125

    111

    104

    120

    137

    134

    1,28 (1,24 – 1,32)

     Østfold

    6 433

    113

    111

    111

    131

    136

    1,23 (1,13 – 1,32)

     Akershus

    10 220

    107

    105

    127

    140

    133

    1,24 (1,17 – 1,32)

     Oslo

    10 463

    81

    88

    107

    120

    120

    1,34 (1,26 – 1,43)

     Hedmark

    6 355

    144

    120

    138

    158

    162

    1,36 (1,25 – 1,47)

     Oppland

    5 654

    154

    117

    130

    152

    135

    1,16 (1,06 – 1,27)

    Helse Sør³

    24 678

    129

    120

    132

    155

    147

    1,23 (1,18 – 1,28)

     Buskerud

    6 612

    132

    115

    127

    155

    148

    1,26 (1,17 – 1,37)

     Vestfold

    5 770

    114

    11

    132

    142

    145

    1,30 (1,20 – 1,42)

     Telemark

    5 153

    128

    127

    133

    164

    144

    1,13 (1,03 – 1,24)

     Aust-Agder

    2 992

    132

    133

    140

    164

    172

    1,29 (1,15 – 1,44)

     Vest-Agder

    4 151

    146

    119

    136

    158

    140

    1,18 (1,07 – 1,31)

    Helse Vest

    21 795

    120

    115

    121

    144

    141

    1,22 (1,17 – 1,28)

     Rogaland

    8 175

    126

    118

    122

    144

    135

    1,13 (1,05 – 1,21)

     Hordaland

    10 444

    108

    110

    119

    142

    140

    1,27 (1,20 – 1,35)

     Sogn og Fjordane

    3 176

    148

    127

    127

    156

    164

    1,31 (1,17 – 1,46)

    Helse Midt-Norge

    16 824

    117

    116

    118

    149

    152

    1,31 (1,25 – 1,37)

     Møre og Romsdal

    6 315

    115

    111

    110

    147

    143

    1,29 (1,19 – 1,39)

     Sør-Trøndelag

    6 561

    116

    109

    116

    141

    154

    1,40 (1,30 – 1,51)

     Nord-Trøndelag

    3 948

    122

    139

    135

    169

    165

    1,19 (1,08 – 1,31)

    Helse Nord

    10 092

    101

    86

    104

    134

    129

    1,49 (1,40 – 1,59)

     Nordland

    5 213

    93

    71

    95

    135

    132

    1,86 (1,70 – 2,04)

     Troms

    3 488

    112

    112

    123

    140

    128

    1,15 (1,03 – 1,28)

     Finnmark

    1 391

    112

    91

    94

    119

    116

    1,28 (1,08 – 1,52)

    [i]

    [i] ¹  Kjønns- og aldersfordeling i Norge i 1989 – 2008 som standard

    ²  Rateratio (RR) justert for kjønn og alder ved Poisson-regresjon

    ³  Helse Sør og Helse Øst er behandlet som to regionale helseforetak også etter sammenslåing 1. juni 2007

    Selv om forskjellene mellom regionale helseforetak (fig 2) og fylker (tab 2) har avtatt betydelig over tid, er det fortsatt ulikheter. I perioden 2006 – 08 skilte Helse Midt seg ut med 152 operasjoner per 100 000 innbyggere (tab 2). Dette var statistisk signifikant høyere enn alle andre regionale helseforetak, med unntak av Helse Sør. For fylker var det fortsatt til dels store forskjeller i den siste perioden, også mellom fylker innen samme regionale helseforetak (tab 2).

    Diskusjon

    Diskusjon

    Informasjon om hofteproteseoperasjoner er basert på data rapportert til Nasjonalt register for leddproteser. Data blir meldt direkte fra kirurgen som selv fyller ut skjemaet som sendes til registeret. Dette blir vanligvis gjort like etter operasjonen. Selv om det er frivillig å melde operasjoner til registeret, er det grunn til å tro at registeret har nær komplett registrering. Sammenlikninger gjort med informasjon meldt til Norsk pasientregister (NPR) viser at antall primære hofteproteser meldt til Nasjonalt register for leddproteser utgjorde 97 % av antall proteser meldt til pasientregisteret (21). Den gode rapporteringen er også bekreftet på pasientnivå ved flere sykehus (25) – (27). Validiteten av meldt informasjon er undersøkt ved ett sykehus og viste meget gode resultater for de undersøkte variablene: side (venstre, høyre), type operasjon (primær, revisjon) og operasjonsdato (25).

    Det kan være en svakhet ved studien at bosted var basert på nåværende bosted og ikke hvor man bodde ved operasjonstidspunktet. Med tanke på aktuell aldersgruppe er det likevel liten grunn til å tro at mange har flyttet mellom fylker og regionale helseforetak (28).

    Forekomst av primære hofteproteser på grunn av idiopatisk coxartrose har økt mer enn for totalmaterialet. Dette kan skyldes bedret tilgang til kirurgi, men også en endring av indikasjonsstilling. Det er vist at om man utsetter operasjonen og pasientens tilstand forverres, så blir også utfallet av operasjonen dårligere (29, 30). Dette kan nok i noen grad forklare at man i dag opererer flere unge med antatt mindre smerte og bedre funksjon enn tidligere. Vi fant likevel at økningen var sterkest blant de eldste pasientene. Flere eldre med god generell helse og som er i stand til å tåle en hofteproteseoperasjon, bedre anestesi og en generell konsensus om ikke å bruke alder som en kontraindikasjon for operasjon kan forklare denne økningen. Det er viktig å undersøke om en slik forandring av indikasjonsstilling vil endre resultatene av hofteprotesekirurgien.

    De senere år har vi sett at forekomsten av primære hofteproteser har vært relativt konstant, og man kan stille seg spørsmålet om vi har god nok operasjonskapasitet til å dekke behovet for denne type kirurgi. En studie fra 1999 viste at hofteprotesekirurgien i England var rundt 6 % under behovet (31). Sammenliknbar forekomst av primær hofteprotese er rapportert for Norge og England (32), og om man antar at forekomsten av protesekrevende hoftelidelse også er lik, er det rimelig å tro at heller færre enn for mange får denne type kirurgi i Norge. I mange studier estimeres et økende behov for hofteproteseoperasjoner i tiden som kommer som følge av økt andel eldre i befolkningen og som følge av at et økende antall unge (33) og eldre blir operert (6, 33, 34). Videre studier bør avklare behov for fremtidig operasjonsbehov også for Norge.

    Det er vist at forekomsten av primære totale hofteproteser er svært forskjellig i ulike land (4). En studie basert på nasjonale registerdata i årene 1996 – 2000 viste imidlertid at årlig forekomst for protese på grunn av primær coxartrose var relativt lik i de nordiske landene (9). Det var likevel forskjeller i forekomst for grupper av individer. I samsvar med vår studie observerte Lohmander og medarbeidere (9) en dobbelt så høy andel med hofteproteser blant norske kvinner sammenliknet med menn, mens forholdet var lavere i de andre nordiske landene: 1,1 – 1,3.

    I likhet med i vår studie er det påvist betydelige regionvise forskjeller i forekomst av primære totale hofteleddsproteser også i andre land (14) – (16). I en dansk studie kunne forskjeller mellom regioner ikke forklares ved ulikheter relatert til diagnose (15). Dette er vanskelig å undersøke i Norge, da prevalens av ulike diagnoser etter bostedsområde generelt er lite kjent. Det er påvist forskjeller i prevalens av coxartrose hos ulike befolkningsgrupper (35, 36), og det kan diskuteres om dette delvis kan forklare den lave forekomsten av proteseoperasjoner observert for noen av fylkene. I Oslo per 1. januar 2009 hadde eksempelvis 22 % av befolkningen ikke-vestlig bakgrunn, sammenlignet med 8 % på landsbasis (37). En annen aktuell forklaring er de holdningmessige forskjellene overfor denne type operasjoner som er påvist for ulike befolkningsgrupper (38).

    Det er for eksempel vist at ikke-europeiske pasienter har mer plager før de blir operert og at de vurderer en slik operasjon som farligere enn pasienter med europeisk etnisitet (39). Videre har man i studier vist en lavere forekomst av hofteproteser i store byer i land som England, Danmark, Sverige og Finland (14, 15, 17, 40). Dette er søkt forklart ved at infrastrukturen er bedre og arbeidsforholdene lettere enn i rurale områder, slik at man i større grad kan klare seg uten protese (14). En studie fra USA viste at lav populasjonstetthet var assosiert med høy hofteproteseforekomst (41), mens andre studier derimot viser at regionale forskjeller ikke kan forklares ved befolkningstetthet og heller ikke av faktorer som tetthet av ortopediske kirurger, sykehuskostnader og regionalt bruttonasjonalprodukt (14, 15, 17). I vår studie har vi ikke justert for faktorer som ulik grad av sykehusdekning og operasjonskapasitet, og videre forskning bør undersøke effekten av slike faktorer også for norske forhold. Geografiske forskjeller i indikasjonsstilling for operasjon er også en aktuell forklaringsfaktor for forskjeller i forekomst etter bosted (14).

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media