Diskusjon
Turnusleger over hele landet rapporterte betydelige svakheter ved veiledningen og opplæringen i flere av prosedyrene ved medisinsk og kirurgisk avdeling. Svarene viser at det er et stort forbedringspotensial også ved sykehusene i Nord-Trøndelag. I psykiatrien var regelmessig veiledning og praktisk klinisk trening høyt prioritert, både i Helse Nord-Trøndelag og nasjonalt.
Datasettet som lå til grunn for den nasjonale presentasjonen av Turnusrådets spørreundersøkelse var modifisert på en måte som umuliggjorde forsvarlige statistiske beregninger. De viktigste fordelene ved denne studien er at vi har analysert enkeltspørsmål i rådatasettet for å få et mer konkret og detaljert bilde av hvilke tiltak vi bør sette i verk i vårt helseforetak. På grunn av det relativt lave antall turnusleger fra Helse Nord-Trøndelag må resultatene tolkes med varsomhet, særlig i analyser hvor man ser på data fra psykiatrien. Det er også grunn til å drøfte validiteten av slike spørreundersøkelser generelt. Så vidt vi vet, er ikke spørsmålene fra Turnusrådet validert opp mot andre skalaer eller instrumenter, og de forhåndsdefinerte svaralternativene legger betydelige begrensninger for nyansering av erfaringer og opplevelser i turnustiden. Faktoranalysen viste akseptabel indre konsistens for de utvalgte temaområdene.
Våre resultater peker på betydelige utfordringer når det gjelder veiledning av turnusleger innen de somatiske fagene, særlig gjelder det ved de kirurgiske avdelingene. De svake resultatene for oppnåelse av målbeskrivelsen samt fraværende veiledning knyttet til etiske problemstillinger og epikriseskriving var så påfallende ved begge de somatiske avdelingene i Levanger at det må betraktes som systemfeil. Både fokusgruppeintervju og avdelingsvis gjennomgang av resultatene har avdekket at prosedyrebøkene/veilederen for turnustjenesten i liten grad er blitt brukt. Samtidig er opplæringen i akuttmedisinske tilstander i kirurgien det turnuslegene er mest fornøyd med, både i våre sykehus og nasjonalt.
Vi fant liten sammenheng mellom tildeling av fast veileder og hvorvidt turnuslegene hadde stor nytteverdi av veiledningen, heller ikke om veiledningen var strukturert eller ikke. Dette kan styrke antakelsen om at spontan veiledning i vakt- og akuttsituasjoner, som gis av flere enn hovedveileder, er utbredt og påvirker resultatet om opplevd nytteverdi i stor grad.
I 2007 og 2008 fikk mange leger i Helse Nord-Trøndelag redusert sine tjenesteplaner betraktelig i forbindelse med innføring av årsplan. Som en direkte følge var assistentlegene (veilederne) og turnuslegene sjeldnere til stede på jobb samtidig enn tidligere. Både veiledere og tillitsvalgte har i ettertid sagt at disse forholdene kan ha skadet arbeids- og læringsmiljøet for turnuslegene. Vi vet ikke hvor mye dette kan ha påvirket de aktuelle målingene.
Den kvalitative undersøkelsen som ble gjort i etterkant av denne studien, pekte ut tre problemområder: manglende struktur for veiledning og undervisning, uklare ansvarsforhold og en kultur som ikke fremmer trygghet og læring (upubliserte data). Vi stiller også spørsmål ved om forskjellen mellom veiledning, supervisjon og opplæring er klar for alle turnuslegeer, og om disse begrepene tolkes forskjellig i psykiatrien og de somatiske fagene.
Resultatene viser at det i psykiatrien er en sterkere prioritering av faste veiledningssamtaler enn i de somatiske fagene. I tillegg til rent grunnleggende kulturelle og faglige forskjeller kan det være uttrykk for at veiledning er spesielt viktig og kjærkomment for turnusleger i psykiatrien. Vi antar at det er mer usikkerhet og mer uklare forventninger til denne tjenesten, sammenliknet med mer håndgripelige somatiske diagnoser og rutiner.
Våre resultater er forelagt foretaks- og klinikkledelsen i Helse Nord-Trøndelag, og en rekke tiltak er iverksatt for å gjøre turnustjenesten bedre. Alle turnusleger ansettes og lønnes nå fra en uke før selve tjenesten begynner. Denne uken består blant annet av intensiv simulatortrening i akuttmedisinske tilstander, presentasjon av avdelingene, kurs i sykdomslære, informasjon om turnustjenestens innhold, forskningsmuligheter og opplæring i sentrale prosedyrer og lovverk. Vårt mål er å bli et av de mest attraktive helseforetakene for turnusleger og andre nye leger, og det vil bli gjort en tilsvarende analyse av de neste rapportene fra Turnusrådet for å evaluere effekten av tiltakene.
Tilsynelatende like gjennomsnittsskårer for sykehusene i Helse Nord-Trøndelag og i landet for øvrig i de aggregerte dataene fra Turnusrådet skjuler til dels viktige variasjoner når man ser på enkeltvariabler innenfor hvert temaområde. Derfor kan de nasjonale dataene være av begrenset verdi i forbedringsarbeidet ved landets sykehus, i verste fall misvisende.
Det er i dag usikkert hva som skjer med turnustjenesten og hva som eventuelt vil erstatte den. Men uansett om fremtidens nyutdannede leger starter spesialiseringen på et tidligere tidspunkt (3) eller det etableres andre løsninger, er opplæring i prosedyrer og akuttmedisinske tilstander, veiledning og avdelingstjeneste av største relevans også for disse stillingene. Vi mener derfor at resultatene fra turnusevalueringen er svært relevante og bør utnyttes bedre for å øke kvaliteten på fremtidens grunnutdanning av leger.