()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Turnusrådet har avdekket svakheter ved turnustjenesten for leger både nasjonalt og i sykehusene i Helse Nord-Trøndelag.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    I 2007 og 2008 deltok 859 (79 %) av de inviterte turnuslegene i Turnusrådets nasjonale evaluering av turnustjenesten. Vi sammenliknet turnuslegene ved sykehusene i Levanger og Namsos (n = 39) med turnuslegene ved landets øvrige sykehus (n = 820).

    Resultater.

    Resultater.

    Opplæringen i kliniske prosedyrer og akuttmedisinske tilstander ved kirugisk og medisinsk klinikk i Levanger var like god eller bedre enn i landets øvrige sykehus, mens veiledningen i disse avdelingene i liten grad ga nyttig læring (12 % og 17 %) eller tok opp etiske problemtillinger (0 og 8 %). Generelt var veiledningen nyttigere og mer systematisk i psykiatrien enn i somatiske avdelinger. I Namsos hadde færre turnusleger erfaring med visittgang (69 %) og epikriseskriving (79 %) enn i landet for øvrig, og i psykiatrien var det ingen turnusleger som rapporterte at de hadde fått svært grundig opplæring i psykofarmakologi eller i samhandling med førstelinjetjenesten.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Nasjonale data fra Turnusrådet skjuler til dels viktige variasjoner mellom sykehusene og må reanalyseres for å kunne brukes i lokalt forbedringsarbeid. Svakheter ved turnustjenesten i Helse Nord-Trøndelag førte til innføring av nye rutiner for veiledning samt simulatortrening og opplæring i prosedyrer og lovverk før turnustjenestens begynnelse.

    Abstract

    Background.

    The Norwegian Internship Council has uncovered weaknesses associated with the compulsory practice period in hospitals for doctors, both on a national basis and for North Trøndelag County.

    Material and methods.

    In 2007 and 2008, 79 % (859) of all interns in Norwegian hospitals participated in the Council’s national evaluation of the practice period. We compared the results from interns serving at hospitals in Levanger and Namsos (North Trøndelag) (n = 39) with those from interns serving at the other hospitals in Norway (n = 820).

    Results.

    At the surgical and medical departments in Levanger, the training in clinical procedures and acute medical conditions (simulator training) was similar or better than that in the other hospitals in Norway, but the guidance given to candidates in these departments was neither considered to be especially useful (12 % and 17 %) nor did it focus on problems related to ethics (0 – 8 %). In general the guidance was perceived as more useful and systematic in psychiatric wards than in somatic ones. Fewer candidates in Namsos had experience with patient rounds (69 %) and writing of case reports (79 %) than those in hospitals in the rest of the country, and no interns in psychiatry reported that they had received thorough training in cooperation with the primary health services or in psychopharmacology.

    Interpretation.

    National data from the Internship Council conceal important variations between hospitals, and to be useful for local improvement work they have to be reanalysed. The identified weaknesses for interns in North Trøndelag led to implementation of new routines for guidance, training in simulation and law before start of the practice period.

    Main findings
    Tabell

    Hovedbudskap

    • En reanalyse av nasjonale data kan avdekke områder for lokal forbedring av turnustjenesten

    • Veiledningen og avdelingstjenesten for turnusleger i Helse Nord-Trøndelag var mangelfull i 2007 – 08

    • Alle turnusleger ansettes nå en uke før turnustjenestens start for informasjon, prosedyrelæring og simulatortrening

    Artikkel
    Innledning

    Turnustiden skal sikre en best mulig overgang fra studenttilværelsen til legegjerningen med stort og selvstendig ansvar. Den faglige kvaliteten av turnustjenesten følges opp gjennom Turnusrådet, som gjennomfører en årlig spørreundersøkelse. Helsedirektoratet anbefaler omlegging av turnustjenesten med henblikk på både organisering og innhold, blant annet grunnet mangelfull veiledning i sykehustjenesten (1). Debatten om hvorvidt turnustjenesten skal avvikles, har aktualisert en grundig gjennomgang av de foreliggende resultatene fra Turnusrådet.

    Turnusrådets rapport for 2007 og 2008 avdekket et betydelig forbedringspotensial innen veiledning og opplæring i prosedyrer (2). På landsbasis synes veiledningen ved kirurgiske og medisinske avdelinger å være det svakeste området. For å avdekke forbedringsmuligheter ved våre egne sykehus reanalyserte vi svarene på enkeltspørsmålene innenfor utvalgte hovedtemaer og sammenliknet vårt helseforetak med landets øvrige sykehus.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Legeforeningens turnusråd har siden 2006 gjennomført spørreundersøkelser blant alle turnusleger ved norske sykehus. Skjemaet inneholder ca. 80 spørsmål, og bl.a. opplæringen i medisinske prosedyrer, avdelingstjeneste og veiledning ved kirurgisk, medisinsk og eventuelt psykiatrisk avdeling evalueres (2).

    De nasjonale resultatene er blitt presentert som en sammenlikning av gjennomsnittsskår på en skala fra 0 til 10 (best) for alle landets sykehus for hvert temaområde (tab 1). Hvert temaområde inkluderer opptil ti enkeltvariabler. Resultatene er blitt modifisert på en måte som umuliggjør forsvarlige statistiske beregninger.

    Tabell 1

    Turnusrådets publiserte resultater for gjennomsnittsskår på ulike temaområder i den nasjonale evalueringen av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 – 08 på en skala fra 0 (dårligst) til 10 (best) for Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos og øvrige sykehus i Norge (2)

    Område

    Sykehuset Levanger (n = 25)

    Sykehuset Namsos (n = 14)

    Alle øvrige sykehus (n = 820)

    Kirurgiske prosedyrer

    7,00

    6,01

    6,32

    Avdelingstjeneste kirurgisk avdeling

    6,87

    8,81

    7,94

    Akuttmedisinske tilstander – kirurgi

    9,40

    9,81

    9,28

    Indremedisinske prosedyrer

    6,83

    6,14

    6,33

    Avdelingstjeneste medisinsk avdeling

    9,67

    9,46

    9,77

    Akuttmedisinske tilstander – indremedisin

    8,60

    8,96

    8,48

    Behandling, psykiatriske pasienter

    9,78

    9,72

    9,54

    Rutiner, psykiatri

    7,15

    6,11

    6,77

    Veiledning kirurgisk avdeling

    3,44

    4,83

    4,52

    Veiledning medisinsk avdeling

    4,51

    6,08

    5,73

    Veiledning psykiatrisk eller en annen 3. avdeling

    7,99

    7,07

    6,96

    Supervisjon kirurgisk avdeling

    5,44

    6,92

    5,85

    Supervisjon medisinsk avdeling

    6,39

    6,95

    6,89

    Supervisjon psykiatrisk eller en annen 3. avdeling

    8,07

    7,75

    7,15

    Totalevaluering

    6,89

    7,43

    7,16

    Vi brukte derfor originale rådata utlevert fra Turnusrådet, dikotomiserte svarkategoriene i alle spørsmålene (e-tab 2) og sammenliknet svarene i de tre sykehusgruppene (Levanger, Namsos, resten av Norge) for hvert enkelt spørsmål.

    Tabell 2

    Omkoding fra data på ordinalt og kategorisk nivå til nye verdier mellom 0 og 10 i den nasjonale presentasjonen av Turnusrapporten (presentert som gjennomsnittsverdier nasjonalt)

    Svaralternativer

    Koding rådata

    Omkoding i Nasjonal rapport¹

    Omkoding i Nasjonal rapport²

    Omkoding i våre analyser³

    Eksempel 5 svaralternativer

    Utført selvstendig og ofte

    1

    10

    10

    1

    Utført selvstendig, men sjelden

    2

    8

    8

    Bare utført under veiledning

    3

    6

    5

    Bare fått demonstrert

    4

    4

    2

    0

    Ikke utført/ikke fått demonstrert

    5

    1

    1

    Eksempel 4 svaralternativer

    Deltatt i behandling av

    1

    10

    1

    Sett behandling av

    2

    7

    Teoretisk gjennomgått

    3

    3

    0

    Ikke deltatt/sett/gjennomgått

    4

    1

    Eksempel 3 svaralternativer

    Regelmessig

    1

    10

    10

    1

    Sjelden

    2

    5

    8

    0

    Aldri

    3

    1

    1

    Oppnådd målbeskrivelsen for turnustjenesten, psykiatrisk avdeling

    Ja

    10

    1

    Nei

    1

    0

    [i]

    [i] ¹  Omkoding fra temaområdet Kirurgiske prosedyrer

    ²  Omkoding fra temaområdet Veiledning

    ³  Omkodet til dikotome variabler

    Av totalt 1 087 inviterte turnusleger deltok 859 (79 %) fra de tre første kullene som inngikk i den nasjonale undersøkelsen i 2007 (to kull) og 2008 (ett kull), hvorav 39 hadde hatt turnustjeneste ved Sykehuset Namsos eller Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF.

    Det ble gjort en faktoranalyse for å studere indre konsistens mellom enkeltvariablene innenfor hvert temaområde.

    Resultater

    Resultater

    Nesten alle turnuslegene i materialet hadde erfaring med revisjon og suturering av enkle sår, behandling av brudd og luksasjoner og bruk av lokalanestesi (tab 3a). Langt færre hadde erfaring fra overvåking og forløsing ved normal fødsel (0 – 2 %) og biopsi og fjerning av svulster (20 – 29 %). I Levanger hadde langt flere av turnuslegene utført selvstendig gynekologisk undersøkelse enn det som var tilfellet ved landets øvrige sykehus. Flere turnusleger i Namsos hadde utført selvstendig injeksjon av legemidler og flere turnusleger i Levanger fikk anledning til å vurdere alvorlighetsgrad hos akutt sykt barn enn i landet for øvrig.

    Tabell 3a

    Nasjonal evaluering av turnustjenesten 2007 og 2008: Temaområder og svar på enkeltspørsmål. Helse Nord-Trøndelag sammenliknet med alle andre sykehus i landet

    Alle sykehus (n = 820)

    Sykehuset Levanger (n = 25)

    Sykehuset Namsos (n = 14)

    Temaområder

    Prosent

    Antall (%)

    Antall (%)

    Prosedyrer

    Utført selvstendig ved kirurgisk avdeling

    Revisjon og sutur av enkle sår

    96

    25 (100)

    13 (93)

    Behandling av brudd og luksasjoner

    92

    25 (100)

    13/13 (100)

    Bruk av lokalanestesi

    97

    25 (100)

    13 (93)

    Biopsi/fjerning av overflatiske svulster

    28

    5 (20)

    4 (29)

    Gynekologisk undersøkelse

    17

    16 (64)

    1 (7)

    Overvåking og forløsning ved normal fødsel

    2

    0

    0

    Utført selvstendig ved medisinsk avdeling

    Vurdering/utredning multiorgansvikt hos eldre

    60

    12 (48)

    7 (50)

    Bakteriologisk/virologisk prøvetaking

    88

    24 (96)

    10/13 (77)

    Nedlegging av ventrikkelsonde

    36

    9 (36)

    4/13 (31)

    Injeksjon av medikament

    65

    20 (80)

    13/13 (100)

    Vurdert alvorlighetsgrad hos akutt sykt barn

    35

    18 (72)

    1/13 (8)

    Akuttmedisinske tilstander

    Kirurgisk avdeling. Deltatt i behandlingen av

    Akutt abdomen

    90

    22 (88)

    13/13 (100)

    Lårhalsbrudd

    81

    18 (72)

    12 (86)

    Hjernerystelse

    87

    25 (100)

    13 (93)

    Medisinsk avdeling. Deltatt i behandlingen av

    Akutt respirasjonssvikt

    88

    20 (80)

    13 (93)

    Geriatriske pasienter

    92

    24 (96)

    9 (64)

    Akutt hjerteinfarkt

    96

    25 (100)

    14 (100)

    Intoksikasjon

    94

    23 (92)

    13 (93)

    Status epilepticus

    29

    6 (24)

    6 (43)

    Diabeteskoma/hypoglykemi

    61

    15 (60)

    11 (79)

    Hjerneslag

    78

    25 (100)

    14 (100)

    Psykiatrisk avdeling. Deltatt i

    Åpningssamtale og undersøkelse ved innleggelse

    99

    7/7 (100)

    7/7 (100)

    Suicidal- og farlighetsvurderinger

    96

    7/7 (100)

    7/7 (100)

    Behandling av psykoser

    93

    7/7 (100)

    7/7 (100)

    Behandling av rusmiddelbruk

    84

    6/7 (86)

    5/7 (71)

    Behandling av affektive lidelser

    95

    7/7 (100)

    7/7 (100)

    Behandling av personlighetsforstyrrelser

    74

    5/7 (71)

    6/7 (86)

    Avdelingstjeneste

    Kirurgisk avdeling. Utført regelmessig

    Journalopptak

    99

    25 (100)

    14 (100)

    Diagnostisering

    94

    21 (84)

    13 (93)

    Assistert ved operasjon

    38

    6 (24)

    7/13 (54)

    Etterbehandling

    42

    3 (12)

    6/13 (46)

    Visittgang

    58

    5 (20)

    10 (71)

    Diktert epikrise

    62

    7 (28)

    13 (93)

    Medisinsk avdeling. Utført/deltatt regelmessig

    Journalopptak

    100

    25 (100)

    14 (100)

    Diagnostisering

    97

    24 (96)

    14 (100)

    Behandling

    96

    21 (84)

    14 (100)

    Previsitt

    93

    24 (96)

    11 (79)

    Visittgang

    93

    23 (92)

    9/13 (69)

    Diktert epikrise

    95

    23 (92)

    11 (79)

    Psykiatriske avdelinger. Gjennomgått svært grundig

    Virkninger og bivirkninger av psykofarmaka

    20

    3/7 (43)

    0/7

    Anvendelse av psykisk helsevern-loven

    36

    4/7 (57)

    2/7 (29)

    Behandlingskjede/samhandling med førstelinjetjenesten

    22

    2/7 (29)

    0/7

    De fleste kirurgiske turnusleger hadde deltatt i behandlingen av akutt abdomen, lårhalsbrudd og hjernerystelse, og vi fant ikke noen forskjeller mellom sykehusene i Nord-Trøndelag og landet for øvrig (tab 3a).

    Også ved de medisinske avdelingene ga de nasjonale gjennomsnittsskårene inntrykk av små forskjeller. Vår analyse viste imidlertid at turnuslegene i Namsos i mindre grad hadde deltatt i behandling av geriatriske pasienter, mens turnuslegene ved begge våre sykehus i større grad enn i landet for øvrig deltok i behandlingen av hjerneslag (tab 3a).

    Kirurgiske turnusleger i Namsos hadde mer erfaring med diktering av epikrise enn turnusleger i Levanger og i landet for øvrig. Turnusleger i Levanger hadde mindre erfaring med etterbehandling/oppfølging og visittgang enn turnusleger i landet for øvrig.

    I Namsos deltok færre turnusleger ved visitt og epikriseskriving enn ved landets øvrige medisinske avdelinger. Erfaring med journalopptak, diagnostisering og previsitt var omtrent like god i de tre gruppene.

    Andelen som rapporterte svært grundig gjennomgang av sentrale psykiatriske rutiner og temaområder var nasjonalt på mellom 20 % og 36 %. Turnusleger i Levanger rapporterte høyere deltakelsesrate for alle disse aktivitetene, mens få eller ingen i Namsos hadde gjennomgått dette svært grundig.

    Det ble rapportert lav oppnåelse av målbeskrivelsen for kirurgisk turnustjeneste både i Helse Nord-Trøndelag og nasjonalt (tab 3b). Likeledes var det få som oppga at veiledningen hadde gitt nyttig læring eller at den hadde vært systematisk. Ingen turnusleger i Levanger hadde diskutert etiske dilemmaer innen faget (mot 20 % nasjonalt) eller fått veiledning i epikriseskriving (mot 28 % nasjonalt). I Namsos ble færre turnusleger tildelt fast veileder enn i landet for øvrig (57 % mot 89 %), men samtidig var inklusjonen av turnusleger i avdelingens internundervisning betydelig høyere der enn i øvrige sykehus i Norge (95 % mot 58 %). Ved de medisinske avdelingene i Helse Nord-Trøndelag fant vi det samme mønsteret.

    Tabell 3b

    Nasjonal evaluering av turnustjenesten 2007 og 2008: Temaområder og svar på enkeltspørsmål. Helse Nord-Trøndelag sammenliknet med alle andre sykehus i landet

    Alle sykehus (n = 820)

    Sykehuset Levanger (n = 25)

    Sykehuset Namsos (n = 14)

    Temaområder

    Prosent

    Antall (%)

    Antall (%)

    Veiledning

    Kirurgiske avdelinger

    Fikk du tildelt en bestemt veileder? (ja)

    89

    25 (100)

    8 (57)

    Oppnådde du målbeskrivelsen? (ja)

    36

    2 (8)

    3 (21)

    Pasientkasus (ja)

    32

    4 (16)

    3/13 (23)

    Ble etiske dilemmaer diskutert? (ja)

    20

    0

    2/13 (15)

    Epikriser

    28

    0

    5/13 (38)

    Var veiledningen systematisk? (ja)

    9

    1 (4)

    0

    Ble du inkludert i internundervisningen? (ja)

    58

    18 (72)

    13 (93)

    Har veiledningen gitt nyttig læring? (ja)

    23

    3 (12)

    2/13 (15)

    Medisinske avdelinger

    Fikk du tildelt en bestemt veileder? (ja)

    95

    25 (100)

    9/13 (69)

    Oppnådde du målbeskrivelsen? (ja)

    46

    7/24 (29)

    5 (36)

    Pasientkasus (ja)

    46

    7/24 (29)

    8 (57)

    Ble etiske dilemmaer diskutert? (ja)

    35

    2/24 (8)

    2/13 (15)

    Epikriser

    48

    5/24 (21)

    7/12 (58)

    Var veiledningen systematisk? (ja)

    21

    3/24 (13)

    2/12 (17)

    Ble du inkludert i internundervisningen? (ja)

    79

    23/24 (96)

    13/13 (100)

    Har veiledningen gitt nyttig læring? (ja)

    32

    4/24 (17)

    6/12 (50)

    Psykiatriske avdelinger

    Fikk du tildelt en bestemt veileder? (ja)

    89

    7/7 (100)

    6/8 (75)

    Oppnådde du målbeskrivelsen? (ja)

    38

    2/7 (29)

    1/7 (14)

    Pasientkasus

    75

    7/7 (100)

    7/7 (100)

    Ble etiske dilemmaer diskutert? (ja)

    67

    7/7 (100)

    4/7 (57)

    Epikriser

    61

    3/7 (57)

    2/7 (29)

    Var veiledningen systematisk? (ja)

    45

    6/7 (86)

    5/6 (83)

    Ble du inkludert i internundervisningen? (ja)

    56

    5/7 (71)

    6/6 (100)

    Har veiledningen gitt nyttig læring? (ja)

    68

    6/7 (86)

    5/6 (83)

    Resultatene for psykiatrien viser, til tross for lav oppnåelse av målbeskrivelsen også her, betydelig bedre rutiner og systematikk knyttet til veiledningen. Etiske dilemmaer og bruk av pasienthistorier var en naturlig del. Betydelig flere her enn ved de somatiske avdelingene opplevde at veiledningen ga nyttig læring.

    Faktoranalysene viste Cronbachs alfa mellom 0,65 og 0,78 for de valgte temaområdene, og det var høyest intern konsistens mellom spørsmålene som dreide seg om veiledning (e-tab 4).

    Tabell 4

    Reliabilitetsanalyse av indre konsistens mellom spørsmål innenfor hvert temaområde brukt i Turnusrådets spørreskjema 2007 – 08

    Cronbachs alfa

    Kirurgiske prosedyrer (6 spørsmål)

    0,56

    Avdelingstjeneste kirurgisk avdeling (6 spørsmål)

    0,75

    Akuttmedisinske tilstander – kirurgi (3 spørsmål)

    0,49

    Kirurgi (prosedyrer og behandling) (15 spørsmål)

    0,68

    Indremedisinske prosedyrer (5 spørsmål)

    0,57

    Avdelingstjeneste medisinsk avdeling (6 spørsmål)

    0,77

    Akuttmedisinske tilstander – indremedisin (7 spørsmål)

    0,42

    Medisin (prosedyrer og behandling) (18 spørsmål)

    0,65

    Behandling, psykiatriske pasienter (6 spørsmål)

    0,57

    Rutiner, psykiatri (3 spørsmål)

    0,73

    Psykiatri (behandling og rutiner) (9 spørsmål)

    0,68

    Veiledning kirurgisk avdeling (10 spørsmål)

    0,80

    Veiledning medisinsk avdeling (10 spørsmål)

    0,81

    Veiledning psykiatrisk avdeling (10 spørsmål)

    0,77

    Veiledning totalt (30 spørsmål)

    0,78

    Supervisjon kirurgisk avdeling (4 spørsmål)

    0,67

    Supervisjon medisinsk avdeling (4 spørsmål)

    0,63

    Supervisjon psykiatrisk avdeling (4 spørsmål)

    0,59

    Supervisjon totalt (12 spørsmål)

    0,74

    Totalt (84 spørsmål)

    0,83

    Diskusjon

    Diskusjon

    Turnusleger over hele landet rapporterte betydelige svakheter ved veiledningen og opplæringen i flere av prosedyrene ved medisinsk og kirurgisk avdeling. Svarene viser at det er et stort forbedringspotensial også ved sykehusene i Nord-Trøndelag. I psykiatrien var regelmessig veiledning og praktisk klinisk trening høyt prioritert, både i Helse Nord-Trøndelag og nasjonalt.

    Datasettet som lå til grunn for den nasjonale presentasjonen av Turnusrådets spørreundersøkelse var modifisert på en måte som umuliggjorde forsvarlige statistiske beregninger. De viktigste fordelene ved denne studien er at vi har analysert enkeltspørsmål i rådatasettet for å få et mer konkret og detaljert bilde av hvilke tiltak vi bør sette i verk i vårt helseforetak. På grunn av det relativt lave antall turnusleger fra Helse Nord-Trøndelag må resultatene tolkes med varsomhet, særlig i analyser hvor man ser på data fra psykiatrien. Det er også grunn til å drøfte validiteten av slike spørreundersøkelser generelt. Så vidt vi vet, er ikke spørsmålene fra Turnusrådet validert opp mot andre skalaer eller instrumenter, og de forhåndsdefinerte svaralternativene legger betydelige begrensninger for nyansering av erfaringer og opplevelser i turnustiden. Faktoranalysen viste akseptabel indre konsistens for de utvalgte temaområdene.

    Våre resultater peker på betydelige utfordringer når det gjelder veiledning av turnusleger innen de somatiske fagene, særlig gjelder det ved de kirurgiske avdelingene. De svake resultatene for oppnåelse av målbeskrivelsen samt fraværende veiledning knyttet til etiske problemstillinger og epikriseskriving var så påfallende ved begge de somatiske avdelingene i Levanger at det må betraktes som systemfeil. Både fokusgruppeintervju og avdelingsvis gjennomgang av resultatene har avdekket at prosedyrebøkene/veilederen for turnustjenesten i liten grad er blitt brukt. Samtidig er opplæringen i akuttmedisinske tilstander i kirurgien det turnuslegene er mest fornøyd med, både i våre sykehus og nasjonalt.

    Vi fant liten sammenheng mellom tildeling av fast veileder og hvorvidt turnuslegene hadde stor nytteverdi av veiledningen, heller ikke om veiledningen var strukturert eller ikke. Dette kan styrke antakelsen om at spontan veiledning i vakt- og akuttsituasjoner, som gis av flere enn hovedveileder, er utbredt og påvirker resultatet om opplevd nytteverdi i stor grad.

    I 2007 og 2008 fikk mange leger i Helse Nord-Trøndelag redusert sine tjenesteplaner betraktelig i forbindelse med innføring av årsplan. Som en direkte følge var assistentlegene (veilederne) og turnuslegene sjeldnere til stede på jobb samtidig enn tidligere. Både veiledere og tillitsvalgte har i ettertid sagt at disse forholdene kan ha skadet arbeids- og læringsmiljøet for turnuslegene. Vi vet ikke hvor mye dette kan ha påvirket de aktuelle målingene.

    Den kvalitative undersøkelsen som ble gjort i etterkant av denne studien, pekte ut tre problemområder: manglende struktur for veiledning og undervisning, uklare ansvarsforhold og en kultur som ikke fremmer trygghet og læring (upubliserte data). Vi stiller også spørsmål ved om forskjellen mellom veiledning, supervisjon og opplæring er klar for alle turnuslegeer, og om disse begrepene tolkes forskjellig i psykiatrien og de somatiske fagene.

    Resultatene viser at det i psykiatrien er en sterkere prioritering av faste veiledningssamtaler enn i de somatiske fagene. I tillegg til rent grunnleggende kulturelle og faglige forskjeller kan det være uttrykk for at veiledning er spesielt viktig og kjærkomment for turnusleger i psykiatrien. Vi antar at det er mer usikkerhet og mer uklare forventninger til denne tjenesten, sammenliknet med mer håndgripelige somatiske diagnoser og rutiner.

    Våre resultater er forelagt foretaks- og klinikkledelsen i Helse Nord-Trøndelag, og en rekke tiltak er iverksatt for å gjøre turnustjenesten bedre. Alle turnusleger ansettes og lønnes nå fra en uke før selve tjenesten begynner. Denne uken består blant annet av intensiv simulatortrening i akuttmedisinske tilstander, presentasjon av avdelingene, kurs i sykdomslære, informasjon om turnustjenestens innhold, forskningsmuligheter og opplæring i sentrale prosedyrer og lovverk. Vårt mål er å bli et av de mest attraktive helseforetakene for turnusleger og andre nye leger, og det vil bli gjort en tilsvarende analyse av de neste rapportene fra Turnusrådet for å evaluere effekten av tiltakene.

    Tilsynelatende like gjennomsnittsskårer for sykehusene i Helse Nord-Trøndelag og i landet for øvrig i de aggregerte dataene fra Turnusrådet skjuler til dels viktige variasjoner når man ser på enkeltvariabler innenfor hvert temaområde. Derfor kan de nasjonale dataene være av begrenset verdi i forbedringsarbeidet ved landets sykehus, i verste fall misvisende.

    Det er i dag usikkert hva som skjer med turnustjenesten og hva som eventuelt vil erstatte den. Men uansett om fremtidens nyutdannede leger starter spesialiseringen på et tidligere tidspunkt (3) eller det etableres andre løsninger, er opplæring i prosedyrer og akuttmedisinske tilstander, veiledning og avdelingstjeneste av største relevans også for disse stillingene. Vi mener derfor at resultatene fra turnusevalueringen er svært relevante og bør utnyttes bedre for å øke kvaliteten på fremtidens grunnutdanning av leger.

    Vi takker Turnusrådet for utlevering av rådata fra den nasjonale evalueringen og Erling Jermstad for hjelp med sortering og kobling av datafilene. e-tab 2 og e-tab 4 finnes kun i Tidsskriftets nettutgave.

    Oppgitte interessekonflikter:

    Ingen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media