Skikkethet
Formålet med turnustjenesten da den ble opprettet i 1954 var å gi praktisk opplæring og kjennskap til det norske helsesystemets målsetting og oppbygning (2). Etter fullført turnus skal legen ha nok kunnskap til å jobbe i allmennpraksis, mens sykehuslegen har fått innblikk i hvordan det er å sitte «ute» med et usortert pasientmateriale. Dette øker forståelsen mellom ulike ledd i helsevesenet. Sykehusturnus er også tenkt som en sikkerhet for at leger som skal jobbe i allmennpraksis, er faglig og personlighetsmessig skikket. Denne funksjonen er truet av at det mange steder er tredelt turnustjeneste og legene bare er fire måneder på hver sykehusavdeling. Det betyr mindre kontinuitet og mindre kontakt mellom veileder, avdelingsledelse og turnuslege og stiller strenge krav til veiledningen for å sikre en adekvat vurdering av skikkethet.
Bjerkeset og medarbeidere (3) viser i dette nummer av Tidsskriftet at oppnåelse av målbeskrivelse og veiledning i turnus varierer. Ved somatiske avdelinger er det under 20 % som får regelmessig veiledning, i psykiatri under 50 %. Det vil si at turnustjenestens funksjon som siste skanse for å vurdere skikkethet er fiktiv. Bare 36 % av turnuslegene oppnådde målbeskrivelsen i kirurgi, på medisinsk avdeling var tallet 46 %. Utover behandling av enkle sår og brudd/luksasjoner var det under en tredel som fikk utføre øvrige prosedyrer. Dette kan dels gjenspeile at mengden prosedyrer ved avdelingen er for lav til å ha turnusleger, men når bare 65 % av turnuslegene på medisinsk avdeling oppgir at de har utført «injeksjon av medikament», sier det mer om holdningen til å oppnå målbeskrivelsen enn om muligheten til å få gjennomført den.
Turnustjenesten har vært en del av bemanningsplanen for sykehusene, og turnuslegene har utgjort en viktig arbeidskraft i kommunene. Helsedirektoratet har foreslått å erstatte turnustjenesten med «nybegynnerstillinger» med en varighet på to år (4). Det er videre foreslått at legene ansettes etter søknad og ikke fordeles etter loddtrekning, slik det er i dag. Torunn Janbu utrykker i Tidsskriftet nr. 18/2010 (5) bekymring for at distriktene vil få problemer med legedekningen dersom de ikke blir tildelt turnuslege. Jeg tror ikke det vil bli noe stort problem.
For det første er alle nyutdannede nødt til å kvalifisere seg gjennom en nybegynnerstilling, og det er ikke mange nok av disse i sentrale strøk. For det andre kan kommunen bruke spesielle virkemidler for å få dekket stillingene, for eksempel lønnet ferie eller god standard på boligen. Dette er en vinn-vinn-situasjon – turnuslegen får et bedre tilbud, kommunen kan rekruttere en turnuslege som ønsker å ha turnus i på stedet, og sjansen for at denne legen blir er sannsynligvis mye større enn dersom hun var blitt plassert i kommunen etter loddtrekning. At noen nyutdannede leger vil velge å vente på en turnusplass i sentrale strøk, vil være uunngåelig, men dette vil neppe utgjøre en stor del av turnuslegegruppen.