Andreas Austgulen Westin, Arne Helland, Elin Johanne Hansteen Strøm Om forfatterne
Artikkel

I Tidsskriftet nr. 3/2011 bruker Landmark og medarbeidere tall fra Reseptregisteret for å studere omfang av pregabalinmisbruk i Norge i 2008 – 09 (1). Statistikken er interessant, men presentasjonen gir rom for misforståelser. De fant at 0,01 % av pregabalinbrukerne fikk forskrevet mer enn ti ganger den definerte døgndosen (DDD), og kommenterer dette med at «(…) [disse] ble definert som storforbrukere og potensielle misbrukere.» Setningen kan leses som at pregabalinmisbruk er svært sjeldent forekommende, med høyst én misbrukende per 10 000 pasienter, med andre ord høyst to tilfeller i Norge. Omtalen av de 0,6 % av pasientene som brukte 5 – 10 ganger DDD er også forvirrende. Her står det ingenting om misbruk. Først i siste avsnitt kan man lese at døgndosen kan «være opptil fem ganger normaldoseringen uten at dette kan defineres som misbruk». Denne setningen må leseren selv vri om på for å oppfatte hva det innebærer å bruke mer enn fem ganger DDD, hvilket 0,6 % av pasientene altså gjør.

Det er viktig at ikke Landmark og medarbeideres innlegg feilaktig blir brukt som et argument mot at pregabalin misbrukes. Tallene fra Reseptregisteret bør heller oppsummeres som følger: Drøyt én av 200 pasienter får forskrevet pregabalindoser som er tydelig assosiert med misbruk. I tillegg forekommer misbruk også blant pasienter som får forskrevet pregabalin i lavere doser (2), og dessuten – som vi ser ved rusmiddeltesting – blant mange som ikke får pregabalin forskrevet i det hele tatt.

Vi vet fra andre legemiddelgrupper at kartlegging av misbrukspotensial kan ta lang tid. Dette – sammen med de kasuistikker som finnes, og som stadig tilkommer (2 – 5) – bør etter vårt syn mane til aktsomhet når det gjelder forskrivning av pregabalin.

Anbefalte artikler