Holdninger til reseptfrie smertestillende legemidler blant 15 – 16-åringer

Originalartikkel Allmennmedisin
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Holdninger til bruk av reseptfrie smertestillende legemidler blant 15 – 16-åringer og deres tilgang på medisin og informasjon er lite kjent.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Våren 2007 utførte vi en anonym spørreskjemaundersøkelse i alle 10.-klassene i Drammen.

    Resultater.

    Resultater.

    367 elever deltok i spørreundersøkelsen, 55 med ikke-vestlig kulturbakgrunn. 24 % av guttene og 41 % av jentene mente smertestillende kunne brukes hver gang de hadde vondt. Blant disse hadde 91 % brukt slik medisin siste fire uker, mot 50 % blant dem som mente smertestillende medisin ikke burde brukes. 60 % av alle ungdommene hadde selvmedisinert seg med analgetika siste fire uker. Jentene opplevde hyppigere smerter. Smerteepisoder ble behandlet omtrent like hyppig hos gutter og jenter, og hos vestlige og ikke-vestlige elever. 77 % av vestlige og 62 % av ikke-vestlige elever kunne ta smertestillende midler hjemme uten å spørre. 31 % av vestlige jenter hadde fått smertestillende av venner. Henholdsvis 8,5 % og 7,1 % av elevene skaffet seg medisinen fra apotek eller dagligvarehandel. Elevene fikk oftest informasjon om medikamentbruk av foreldrene.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Ungdomsskoleelever har forskjellig syn på bruk av smertestillende legemidler. Foreldrene er barnas læremestre i selvmedisinering. Vestlige og ikke-vestlige 15 – 16-åringer opplever mye smerte. De skaffer seg oftest analgetika hjemme.

    Abstract

    Background.

    More information is needed on teenagers’ attitudes to self-medication with OTC-analgesics, and their access to medicine and information.

    Material and method.

    An anonymous questionnaire study was performed among all tenth grade students in Drammen, a middle sized city in Norway, in spring 2007.

    Results.

    367 students participated in the study, 55 of them had a non-western background. 24 % of boys and 41 % of girls stated that analgesics could be used whenever they experienced pain. Among these, 91 % had taken analgesics during the previous four weeks, among those who thought that analgesics should not be used 50 % had taken it. The girls reported episodes of pain more often than the boys, but analgesics were used to treat pain to the same extent by all students, irrelevant of sex and cultural background. 77 % of students with a western origin and 62 % of those from non-western countries felt free to use OTC-analgesics at home without asking for permission. 31 % of western girls got analgesics from their friends. 8.5 % bought medicines at the pharmacy and 7.1 % bought them in grocery shops. Information on how to alleviate pain with medicine was usually given by the parents.

    Interpretation.

    Teenagers in secondary school have different opinions on self-medication with OTC-analgesics. The parents assist their children in how to manage pain. 15 – 16 year-olds experience much pain, and mainly have free access to analgesics at home.

    Main findings

     

    Tabell

    Hovedbudskap

    • En tredel av elever i ungdomsskolen har en liberal holdning til bruk av reseptfrie smertestillende legemidler

    • Restriktivt eller liberalt syn på behandling med smertestillende sammenfaller med elevenes eget forbruk

    • Ungdom skaffer seg som oftest smertestillende midler hjemme

    • Foreldre er 15 – 16-åringers viktigste kilde til informasjon om legemiddelbruk

    Artikkel
    Innledning

    Vel halvparten av norske 15 – 16-årige jenter og en firedel av guttene rapporterer at de har brukt reseptfrie smertestillende legemidler siste måned (1). Med den nye apotekloven av 1.3. 2001 innførte man en friere apoteketablering (2). Tidligere begrensninger i antall apotek og beliggenhet ble fjernet. Dette førte i løpet av kort tid til en sterk økning i nye apotek (3). Fra 1.11. 2003 ble omsetning av visse reseptfrie legemidler tillatt utenom apotek (4). Smertestillende midler i minste pakning kan nå kjøpes i dagligvarebutikker, kiosker og på bensinstasjoner, men bare av personer over 18 år. I Norge har man gått lenger enn en rekke andre land i Europa for å gjøre reseptfrie legemidler lettere tilgjengelig (5).

    Holdninger til legemiddelbruk kan påvirke forbruket, men også reklame og utvidet tilgang til legemidler vil ha betydning for salg og forbruk. Ungdom overtar i stadig yngre alder ansvar for egen helse og gjør selvstendige beslutninger uavhengig av de voksne (6). Flere studier har vist at tenåringer selvmedisinerer seg ved forskjellige smertetilstander, og som oftest har de tilgang på medisinene hjemme (6) – (8). I en nylig publisert dansk studie rapporterte 68 % av 11- og 13-åringer at smertestillende medisin fantes i hjemmet. 73 % oppga at de fikk medisinen av foreldrene (9). Studien viste assosiasjon mellom tilgjengelighet og bruk av smertestillende medisin mot hodepine.

    Holdninger til selvmedisinering med reseptfrie smertestillende midler blant tenåringer med begrenset erfaring om egenbehandling av plager og sykdom har vært lite undersøkt i Norge. I denne artikkelen vil vi belyse hvordan elever oppfatter foreldrenes holdninger til medikamentbruk og hvor de skaffer seg medisin og informasjon. Videre vil vi se på om kjønn og annen kulturbakgrunn kan være av spesiell betydning for tilgang til medisiner og holdninger til bruk. Resultatene er en del av vår studie om selvmedisinering med reseptfrie smertestillende midler blant 15 – 16-åringer (10).

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    En anonymisert spørreskjemaundersøkelse ble gjennomført blant elever i 10. klasse ved samtlige seks ungdomsskoler i Drammen våren 2007. Detaljer om materialet og utarbeiding av spørreskjemaet er beskrevet i en annen artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (10).

    Denne artikkelen omfatter spørsmålene om elevenes syn på reseptfrie smertestillende midler, forbruksmønster, råd hjemmefra ved smerter, andres kjennskap til egen bruk av smertestillende samt tilgang til legemidler og informasjon om bruk.

    Besvarelsene ble stratifisert på kjønn og kulturbakgrunn. Kulturbakgrunn ble definert etter hvilket land faren til eleven var født i (11), og gruppert etter Statistisk sentralbyrås retningslinjer for geografisk inndeling. Etter denne definisjonen har i vårt materiale en elev med vestlig kulturbakgrunn en far som er født i Europa (utenom Tyrkia), Nord-Amerika eller Oseania. Elever med ikke-vestlig kulturbakgrunn har far født i Asia (inkludert Tyrkia), Afrika eller Sør-Amerika.

    Statistiske analyser er gjennomført ved hjelp av khikvadrattest. Statistisk signifikans er satt til p < 0,05. Det er ikke korrigert for multiple testinger. Studien er godkjent av regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK Sør) og meldt til Datatilsynet.

    Resultater

    Resultater

    Våren 2007 gikk det i alt 626 elever i 10. klasse på ungdomsskolene i Drammen. Av disse gjennomførte 367 (58,6 %) spørreundersøkelsen. Det deltok 178 (48,9 %) gutter og 186 jenter. For tre besvarelser manglet opplysninger om kjønn. I alt 358 elever oppga kulturtilhørighet, hvorav 55 (15,4 %) hadde ikke-vestlig bakgrunn. Fedrene til disse elevene kom fra 14 forskjellige land. 15 elever hadde far født i Tyrkia, 12 hadde far født i Pakistan og fem hadde far født i Vietnam.

    På spørsmål om egen holdning til bruk av reseptfrie smertestillende legemidler var svaralternativene omtrent likt fordelt mellom liberalt, moderat og restriktivt syn. Signifikant flere gutter enn jenter mente at smertestillende midler stort sett ikke bør brukes (p = 0,006) (tab 1). Elevene som var plaget med hodepine, oppga at de som oftest fikk beskjed hjemme om å avvente situasjonen før bruk av smertestillende. Få elever rapporterte at foreldrene hadde en restriktiv holdning til bruk av reseptfrie smertestillende midler. Elevenes eget syn på bruk av reseptfri smertestillende medisin samvarierte med elevenes oppfatning av holdningene hjemme (Pearsons korrelasjon 0,253, p < 0,001). På spørsmålet «Hvis du har vondt i hodet og skal ta smertestillende, hvor mye vil du at andre skal vite at du gjør det?» svarte 82,2 % av 303 vestlige elever og 67,3 % av 55 ikke-vestlige at de tok medisinen åpenlyst og ikke brydde seg om at andre fikk vite det (p = 0,019). 48 (15,8 %) vestlige og 17 (30,9 %) ikke-vestlige elever «fortalte det kun til de nærmeste slik at de kunne vise hensyn» (p = 0,013). Seks vestlige elever og én ikke-vestlig elev ville skjule sitt forbruk for andre.

    Tabell 1

    Ungdomsskoleelevers holdninger til bruk av reseptfrie smertestillende legemidler, fordelt på kjønn

    Hva er ditt syn på reseptfri smertestillende medisin?

    Gutter n = 174 (%)

    Jenter n = 184 (%)

     Et middel som kan brukes hver gang jeg har vondt

    42 (24,1)

    58 (31,5)

     Et middel til å komme gjennom en vanskelig situasjon

    60 (34,5)

    76 (41,3)

     Et middel som stort sett ikke skal brukes

    72 (41,4)

    50 (27,2)¹

    Hvis du forteller hjemme at du har vondt i hodet, hva får du oftest beskjed om?

    Gutter n = 175 (%)

    Jenter n = 185 (%)

     Ta smertestillende med en gang

    41 (23,4)

    40 (21,6)

     Vent å se om det går over før du tar smertestillende

    110 (62,9)

    137 (74,1)²

     Gjør noe annet enn å ta smertestillende

    24 (13,7)

    8 (4,3)³

    [i]

    [i] ¹  p = 0,006 forskjell mellom gutter og jenter

    ²  p = 0,030 forskjell mellom gutter og jenter

    ³  p = 0,003 forskjell mellom gutter og jenter

    Blant 137 elever som ikke hadde brukt reseptfrie smertestillende midler de siste fire ukene, mente 49,6 % at smertestillende ikke bør brukes, 41,6 % at smertestillende kan brukes i vanskelige situasjoner og 8,8 % at smertestillende kan brukes hver gang man har vondt. Forekomst av holdningene blant 89 elever som hadde brukt medisinene ukentlig til daglig var henholdsvis 20,2 %, 32,6 % og 47,2 %. Elever som ikke hadde brukt smertestillende de siste fire ukene, hadde oftere et restriktivt syn på bruk enn elever som brukte smertestillende ukentlig til daglig, p < 0,001. For elevene som i løpet av de siste fire ukene hadde brukt smertestillende sjeldnere enn ukentlig, var forekomst av holdningene henholdsvis 26,9 %, 38,7 % og 34,5 %.

    60,3 % av elevene hadde brukt reseptfrie smertestillende legemidler de siste fire ukene. Blant vestlige jenter var andelen 73,2 %, og blant ikke-vestlige jenter 56,7 % (p = 0,113). Ukentlig til daglig forbruk ble rapportert av 43 av 149 (28,9 %) jenter med vestlig og av fire av 30 (13,3 %) jenter med ikke-vestlig kulturbakgrunn (p = 0,125). Andelen gutter som hadde brukt slik medisin siste fire uker var 68 av 139 (48,9 %) med vestlig bakgrunn og 11 av 22 (50 %) med ikke-vestlig bakgrunn.

    Blant elevene med vestlig kulturbakgrunn rapporterte flere jenter enn gutter muskel-skjelett-smerter og hodepine (tab 2). En større andel vestlige enn ikke-vestlige jenter behandlet seg med analgetika ved sterk hodepine. Utover dette var det ikke tydelig forskjell mellom gutter og jenter, eller mellom elever med vestlig og ikke-vestlig kulturbakgrunn med hensyn til andelen som selvmedisinerte seg med reseptfrie analgetika når de opplevde smerte.

    Tabell 2

    Antall (%) 15 – 16 år gamle elever som i løpet av de siste fire uker hadde opplevd og behandlet seg for angitte smertetilstander, fordelt på kjønn og kulturbakgrunn

    Smertetilstander

    Kjønn og kulturtilhørighet (n)

    Opplevd smerte (%)

    Behandlet smerte (%)

    Maveknip

    Gutter, vestlig (148)

    18 (12,2)

    4 (2,7)

    Gutter, ikke-vestlig (25)

    5 (20,0)

    2 (8,0)

    Menstruasjonssmerter eller maveknip

    Jenter, vestlig (152)

    103 (67,8)

    70 (46,1)

    Jenter, ikke-vestlig (30)

    19 (63,3)

    10 (33,3)

    Smerter i hele kroppen, rygg-, nakke-, eller skuldersmerter

    Gutter, vestlig (148)

    50 (33,8)¹

    22 (14,9)

    Gutter, ikke-vestlig (25)

    15 (60,0)²

    4 (16,0)

    Jenter, vestlig (152)

    86 (56,6)

    31 (20,4)

    Jenter, ikke-vestlig (30)

    19 (63,3)

    6 (20,0)

    Svak eller sterk hodepine

    Gutter, vestlig (148)

    89 (60,1)³

    60 (40,5)

    Gutter, ikke-vestlig (25)

    11 (44,0)

    5 (20,0)

    Jenter, vestlig (152)

    116 (76,3)

    73 (48,0)

    Jenter, ikke-vestlig (30)

    20 (66,7)

    7 (23,3)⁴

    [i]

    [i] ¹  p < 0,001 forskjell mellom gutter og jenter med vestlig kulturbakgrunn

    ²  p = 0,023 forskjell mellom gutter med vestlig og ikke-vestlig kulturbakgrunn

    ³  p = 0,004 forskjell mellom gutter og jenter med vestlig kulturbakgrunn

    ⁴  p = 0,022 forskjell mellom jenter med vestlig og ikke-vestlig kulturbakgrunn

    Reseptfrie smertestillende legemidler fantes i de fleste hjem (tab 3). Færre elever med ikke-vestlig enn med vestlig kulturbakgrunn rapporterte at de tok smertestillende medisin hjemme uten å spørre. Bare et fåtall ungdommer kjøpte slik medisin til eget bruk på apotek, bensinstasjon eller i matbutikk. Signifikant flere jenter enn gutter hadde smertestillende med seg der de var, og som de kunne dele med venner. Denne praksisen var mindre utbredt blant de ikke-vestlige elevene i undersøkelsen.

    Tabell 3

    Antall (%) elever 15 – 16 år som hadde skaffet seg reseptfrie smertestillende legemidler fra angitte kilder, fordelt på kjønn og kulturbakgrunn

     

    Gutter n = 178

    Jenter n = 186

    Vestlig n = 303

    Ikke-vestlig n = 55

    Tilgang på smertestillende midler

    Antall (%)

    Antall (%)

    Antall (%)

    Antall (%)

    Har hjemme, kan ta selv

    128 (71,9)

    143 (76,9)

    233 (76,9)

    34 (61,8)¹

    Får hjemme av de voksne

    85 (47,8)

    82 (44,1)

    135 (44,6)

    33 (60,0)

    Har ikke hjemme

    7 (3,9)

    3 (1,6)

    5 (1,7)

    4 (7,3)

    Har fått av venn/venninne

    16 (9,0)

    58 (31,2)2

    69 (22,8)

    4 (7,3)³

    Har fått av idrettstrener

    10 (5,6)

    16 (8,6)

    23 (7,6)

    3 (5,5)

    Har kjøpt til eget bruk på apotek

    12 (6,7)

    19 (10,2)

    23 (7,6)

    7 (12,7)

    Har kjøpt til eget bruk i matbutikk eller på bensinstasjon

    10 (5,6)

    16 (8,6)

    20 (6,6)

    5 (9,1)

    Har med seg i lommebok/veske/skolesekk

    15 (8,4)

    56 (30,1)2

    61 (20,1)

    9 (16,4)

    [i]

    [i] ¹  p = 0,028 forskjell mellom vestlige og ikke-vestlige elever

    ²  p < 0,001 forskjell mellom gutter og jenter

    ³  p = 0,015 forskjell mellom vestlige og ikke-vestlige elever

    Elevene brukte vanligvis mor og far eller annen voksenperson hjemme som informasjonskilde for bruk av reseptfri smertestillende medisin (tab 4). Signifikant flere jenter enn gutter rapporterte at de leste informasjonen i pakningsvedlegget, mens gutter i større grad skaffet seg legemiddelinformasjon via medier.

    Tabell 4

    Antall (%) elever 15 – 16 år som hadde mottatt informasjon om bruk av smertestillende legemidler fra angitte kilder, fordelt på kjønn og kulturbakgrunn

     

    Gutter n = 178

    Jenter n = 186

    Vestlig n = 303

    Ikke-vestlig n = 55

    Får informasjon fra

    Antall (%)

    Antall (%)

    Antall (%)

    Antall (%)

    Mor, far, andre voksne hjemme

    147 (82,6)

    164 (88,2)

    262 (86,5)

    43 (78,2)

    Søsken

    11 (6,2)

    7 (3,8)

    12 (4,0)

    7 (12,7)¹

    Apotekpersonale

    18 (10,1)

    20 (10,8)

    25 (8,3)

    11 (20,0)²

    Pakningsvedlegget

    63 (35,4)

    109 (58,6)³

    145 (47,9)

    24 (43,6)

    Venner/venninner

    8 (4,5)

    18 (9,7)

    20 (6,6)

    6 (10,9)

    Program/reklame i TV og medier

    52 (29,2)

    25 (13,4)³

    62 (20,5)

    15 (27,3)

    Lærer

    14 (7,9)

    9 (4,8)

    17 (5,6)

    5 (9,1)

    Helsesøster

    24 (13,5)

    27 (14,5)

    40 (13,2)

    10 (18,2)

    Lege

    54 (30,3)

    53 (28,5)

    80 (26,4)

    24 (43,6)²

    [i]

    [i] ¹  p = 0,019 forskjell mellom vestlige og ikke-vestlige elever

    ²  p = 0,015 forskjell mellom vestlige og ikke-vestlige elever

    ³  p < 0,001 forskjell mellom gutter og jenter

    Diskusjon

    Diskusjon

    Denne studien viser at 15 – 16 år gamle ungdomsskoleelever har svært forskjellig syn på bruk av reseptfri smertestillende medisin. Holdningene fordelte seg likt mellom restriktivt, moderat og liberalt syn. Hjemme fikk elevene ofte beskjed om at de burde avvente om hodepinen ble bedre av seg selv uten medisin. Bare få elever ble møtt med holdningen at slik medisin stort sett ikke bør brukes.

    I perioden fra barn til voksen tar de unge gradvis over ansvar for egen helse. I en dansk studie var andelen elever som tok hodepinetabletter hjemme uten å spørre 15 % for 11 år gamle gutter og 5,3 % for jenter. Andelen økte til henholdsvis 28,5 % og 37,4 % ved 13 års alder (9). Hvis foreldrene lærer barna om bruk av reseptfrie legemidler, vil det være rimelig å forvente samsvar mellom elevenes syn og oppfatningen de har av foreldrenes holdninger til legemiddelbruk. Vår studie viste en slik sammenheng, selv om korrelasjonen ikke var veldig sterk. Om foreldrenes egen oppfatning samsvarte med elevenes opplevelse av de voksnes holdninger, har vi ikke undersøkt. Opphopning av helseplager innen én og samme familie kan også gjøre at voksne og barn har samme holdning til bruk av smertestillende (12).

    Vår studie viste at elever med liberal holdning brukte analgetika oftere enn elever med restriktiv holdning. Jentene hadde oftere et friere syn på bruk og et høyere forbruk enn guttene. Sammenhengen mellom holdning og atferd er kompleks (13). Det kan tenkes at høy forekomst av smertetilstander hos den enkelte kan skape en liberal holdning, eller at en liberal holdning senker terskel for legemiddelbruk.

    Salget av reseptfrie smertestillende midler har økt betydelig de siste årene. For paracetamol var totalsalget i 2004 og 2007 henholdsvis 23,7 og 29,3 definerte døgndoser (DDD) per tusen innbyggere per døgn (14). For pakninger beregnet til barn var salget henholdsvis 0,28 og 0,32 DDD per tusen innbyggere og døgn (S. Sakshaug, Nasjonalt folkehelseinstitutt, personlig meddelelse). En rimelig tolking er at både voksne og barn bruker febernedsettende og smertestillende medisin mer enn før. Ungdommer midt i tenårene har også økt sitt forbruk av smertestillende medisin. En dansk studie blant 11 – 15-åringer gjennomført i tiden 1988 – 2006 viste en samlet økning i andel unge som brukte hodepinetabletter i løpet av siste måned i perioden, fra 24,6 % til 41,5 %. Blant 15 år gamle jenter økte prosentandelen fra 35,9 til 56,1 og for gutter fra 17,0 til 38,4 (15). Vår studie blant 15 – 16- åringer fra Drammen i 2007 viste et betydelig høyere forbruk av reseptfri smertestillende medisin enn tilsvarende undersøkelse i 2000 – 02 (1, 10).

    Disse data kan støtte oppfatningen om at det er skjedd en holdningsendring til bruk av reseptfrie smertestillende midler. Bruk av slike midler utenom vanlig indikasjon, f.eks. mot uro og for å forebygge ubehag, betegnes som sosial medikasjon (16). Noen foreldre kan ha en slik praksis som barna tar med seg fra oppveksten (16, 17). Våre data kan imidlertid tyde på at det først og fremst er terskelen for medikamentbruk ved vanlige smertetilstander som er senket, ettersom elevene sjelden oppga at de brukte legemidlene utenom medisinsk aksepterte indikasjoner (10).

    Spørreskjemaundersøkelsen hadde en lavere svarandel enn ønskelig. Vi har ikke funnet noen sammenheng mellom svarprosenten ved den enkelte skole og forbrukshyppighet ved skolen som tegn på seleksjon av dem med lavt eller høyt forbruk (10). Seleksjonsskjevhet ut ifra sosioøkonomisk bakgrunn kan ikke utelukkes. Imidlertid er det i litteraturen sjelden vist sammenheng mellom sosioøkonomi og forbrukshyppighet av reseptfrie legemidler (18, 19). Andelen elever med ikke-vestlig kulturbakgrunn i vårt materiale (15,4 %) samsvarte med andelen fedre i alderen 35 – 65 år født i Asia (inkludert Tyrkia), Afrika eller Sør-Amerika og bosatt i Drammen i mars 2007 (12,7 %) (S.B. Johansen, Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, personlig meddelelse). Gruppen av ikke-vestlige elever i dette materialet er heterogen. Betegnelsen ikke-vestlig bør derfor oppfattes som et uttrykk for oppvekstvilkår som kan være annerledes enn i norsk og annen vestlig kultur.

    Denne studien viste ikke statistisk signifikant forskjell i forbrukshyppighet av reseptfrie smertestillende midler mellom elever med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn. I en rapport fra Danmark ble det sett en tendens til høyere legemiddelforbruk blant 11 – 15 år gamle jenter som snakket et ikke-vestlig språk hjemme, men ikke ved hodepine og magesmerter (20). Elever med ikke-vestlig kulturbakgrunn kan ha større fellesskap til vestlig kultur enn sine foreldre.

    Forekomst av smertetilstander syntes å opptre omtrent like hyppig hos vestlige og ikke-vestlige elever, og det samsvarer med funn i tidligere undersøkelser (21). Det støtter oppfatningen om at ungdom i Norge med ikke-vestlig kulturbakgrunn har samme høye forekomst av kroppslige plager som ungdom med vestlig kulturbakgrunn (22). Det er heller ingen tydelige kulturelle forskjeller blant ungdommene i andel smertetilstander som ble behandlet medikamentelt.

    Flere ikke-vestlige enn vestlige elever ville holde sitt forbruk av smertestillende privat. Ønsket om diskresjon kan forklare hvorfor ikke-vestlige elever i større grad innhentet informasjon om legemidler fra en tredjeperson som apotekpersonale og lege enn elever med vestlig bakgrunn. Det kan også være at elever med ikke-vestlig kulturbakgrunn foretrekker råd fra autoritetspersoner som fagfolk, foreldre eller eldre søsken.

    Smertestillende medisin fantes i nesten alle hjem. Avhengig av kjønn og kulturbakgrunn tok 2/3 – 3/4 av elevene medisin selv uten å spørre foreldrene. Dette er på nivå med det som nylig er funnet i en dansk studie (9). Et særpreg ved vår studie var at jenter ofte hadde smertestillende i vesken eller skolesekken og kunne dele slik medisin med venninner. Denne måten å skaffe seg legemidler på har muligens bakgrunn i at jenter oftere opplever smerte, men den kan også ha sammenheng med en mer liberal holdning til bruk. Elevene i vår undersøkelse skaffet seg i liten grad reseptfri smertestillende medisin direkte fra apotek eller dagligvarehandel. Imidlertid har trolig økt tilgang på legemidler gjort det vesentlig lettere for foreldrene å skaffe slik medisin til hjemmet.

    Ungdommens viktigste informasjonskilde om legemidler var foreldrene. Offentlige opplysningskampanjer om riktig legemiddelbruk bør derfor også være rettet mot mor og far. Det bør videre vurderes om informasjon i pakningsvedlegg, som særlig jentene leste, kan gjøres tilgjengelig via kanaler som ungdom allerede bruker, som TV, Internett og mobiltelefon. TV-programmer og nettsteder om helse og legemiddelbruk for ungdom bør utbygges. Helsesøster som informasjonskilde ble sjelden nevnt. Dette skyldes antakelig at helsesøstre har svært begrenset tid på skolene, ca. to dager per uke (W. Hovde, Helsestasjon for ungdom, Drammen kommune, personlig meddelelse). Mindre enn 10 % av elevene oppga at lærerne informerte dem om legemiddelbruk. Lærere i skolen synes å være en lite benyttet ressurs til å øke ungdommenes kunnskap om medisinbruk.

    Spørreskjemaet finnes her.

    Vi takker Stiftelsen til fremme av norsk apotekfarmasi for økonomisk støtte til studien.

    Oppgitte interessekonflikter:

    Ingen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media