Artikkel
Vi er nok uenige med Ritland i dette. Etter vår mening bør HCV genotype 1-pasienter kun behandles når en leverbiopsi viser en viss fibroseutvikling eller betydelig inflammasjon, og genotype 2 og genotype 3 kun ved forhøyede transaminaser (1) .
Ritlands anbefaling er ikke helseøkonomisk forsvarlig når det gjelder genotype 1-pasienter. Knapt halvparten av disse pasientene kan man forvente at blir virusfri etter behandling. Prisen for en kur med HCV-behandling ved genotype 1 er om lag kr 200 000, og for varig virusfrihet kr 400 000. Sykdommens naturlige forløp er det fortsatt begrenset kunnskap om, men vi antar at 10 – 20 % vil utvikle alvorlig leversykdom (dekompensert cirrhose, hepatocellulært karsinom, leverdød eller transplantasjon), og at dette for de færreste vil skje før de fyller 60 år (2, 3) . Antallet vi må behandle for å forhindre ett tilfelle av alvorlig leversykdom vil da bli 20 – 40 pasienter. Derfor anbefaler vi bruk av leverbiopsi for å identifisere de pasientene med HCV genotype 1 som har størst risiko for å utvikle sykdommens endestadium og som har behov for behandling.
For pasienter med HCV genotype 2 eller 3 er vi tilbøyelig til å være enig med Ritland. Selv om vedvarende normale transaminaser predikerer et godartet forløp av sykdommen, er behandlingen hos dem med genotype 2 eller 3 kortere, billigere og mer effektiv enn hos genotype 1-pasienter. Prisen for å oppnå at én pasient i denne gruppen blir varig virusfri er om lag kr 70 000 (4) . Vi synes derfor det er forsvarlig å tilby disse pasientene behandling uavhengig av transaminasenivået.