Samme tema, ulike konklusjoner
Kunnskapssenteret evaluerte i 2005 helserisiko ved bruk av snus (1). Omtrent samtidig forelå en gjennomgang fra International Agency for Research on Cancer (IARC) (3), og senere har det kommet rapporter fra Sverige (4) og New Zealand (5). Rapportene har ulike konklusjoner om snus og risiko for kreft hos mennesker: IARC-rapporten. Mens den svenske rapporten konkluderte med at snusbruk øker risiko for kreft (3, 4), fant Kunnskapssenterets rapport og rapporten fra New Zealand ikke grunnlag for å trekke noen konklusjon om kreftrisiko (1, 5). Det er forståelig at dette kan skape forvirring, slik bl.a. Grimsrud har problematisert i Tidsskriftet (2). Vel så interessant er det å spørre hvorfor slike forskjeller oppstår.
Det kan være flere årsaker til at rapportene konkluderer forskjellig. Kunnskapssenterets rapport og New Zealand-rapporten er systematiske oversikter, mens IARC-rapporten og den svenske rapporten er tradisjonelle ekspertbaserte oversikter og helt uten noe metodekapittel som kunne gitt innsikt i hvordan rapportene er utformet. Begge disse rapportene har inkludert dyreeksperimentelle studier – i motsetning til rapportene fra Kunnskapssenteret og New Zealand. Dyrestudier har vist at nitrosamin i snus kan utløse svulster blant annet i bukspyttkjertelen (3).
En tredje forskjell er ulike vurderinger av de epidemiologiske studiene om kreftrisiko hos mennesker. Epidemiologisk forskning forutsetter at man har god kontroll på eksponeringsdata, konfunderende faktorer og måling av helseutfall. Kunnskapssenterets rapport la vekt på usikkerheten om eksponeringsdata (snus) og konfunderende faktorer, særlig røyking, var håndtert tilstrekkelig. Det var derfor ikke grunnlag for å komme med noen konklusjon om kreftrisiko ved eksponering for snus. IARC-rapporten og den svenske rapporten har altså tolket dette annerledes (3, 4).
Det er ikke nytt at forskere som sammenfatter forskning om risikovurderinger, kommer til forskjellige konklusjoner. Det er heller ikke nytt at man har forskjellig syn på hvordan resultater fra dyreeksperimentelle studier skal tolkes.