Ulikt beslutningsgrunnlag
Forskjellene er i alle fall betydelige hva gjelder valg av utgangspunkt, ettersom to av rapportene så bort fra eksperimentelle dyrestudier. Rapporten fra New Zealand var i tillegg avgrenset til kun å gjelde snus med lavere innhold av skadelige stoffer og/eller snus som har vært markedsført som mindre skadelige enn tradisjonelle tobakksprodukter (5). Den nevnte norske originalartikkelen, som omfattet både snus og skrå (4), ble derved ekskludert, mens den ble regnet med i begge de nordiske rapportene (2, 3).
Det er også verdt å merke seg at fem av de 18 epidemiologiske studiene som ble vurdert i New Zealand, mottok økonomisk støtte fra tobakksindustrien. Bildet av en «ufarlig» snus passer som hånd i hanske med markedsføringen av skadereduksjon (harm reduction) fra svensk tobakksindustri, som ønsker å få opphevet forbudet mot omsetning av snus i EU.
Da WHOs internasjonale kreftforskningssenter, IARC, i 2004 vurderte røykfri tobakk – et utvidet begrep i forhold til de øvrige rapportene, var konklusjonen at bruken forårsaker kreft hos mennesker (6). Samme konklusjon trakk IARC også forrige gang saken var oppe for mer enn 20 år siden (1985). IARCs ekspertgrupper baserer alltid sine autoritative kreftklassifiseringer på en samlet gjennomgang av epidemiologi, dyrestudier og annen relevant litteratur.
Hvilket grunnlag er da nødvendig og tilstrekkelig for at norske myndigheter skal kunne foreta en forsvarlig vurdering av kreftfare? Er det riktig å se bort fra dyrestudier? Metoden med kriteriebaserte elektroniske søk kan nok sikre et balansert utvalg av artikler, men balansen avhenger fortsatt av hvilke kriterier man velger å legge til grunn for søkene. I siste instans er spørsmålet hvilken informasjon publikum skal få. Burde man ikke påpeke at den siste rapporten fra New Zealand bygde på et enda smalere utvalg av studier enn det den norske gjorde, og at slike avgrensninger medvirket til at ingen av disse to rapportene var i stand til å svare på spørsmålet om kreftfare? Hvis man ikke gir et mer presist bilde av hva som er utgangspunktet og hvorfor konklusjonene ender opp som de gjør, risikerer man at budskapet blir både uklart og ubalansert.