Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes gjennom 30 år

Originalartikkel Tema: Ernæring og helse
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Utviklingstrender for viktige risikofaktorer for sykdom representerer sentrale premisser for prioriteringer i folkehelsearbeidet. Faktorenes relative betydning kan endre seg hos nye generasjoner. Særlig viktig er det å dokumentere ugunstige trender.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Vi har sammenstilt tverrsnittsdata om risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes for 40-åringer fra 1972 – 73 og 2000 – 03 fra Oslo-undersøkelsen (1972 – 73) for menn, for begge kjønn fra Oslo helseråds 40-åringsundersøkelse (1981 – 88), fra Statens helseundersøkelser for Finnmark og Oppland (1974 – 97) og fra Nasjonalt folkehelseinstitutt for alle tre fylker (2000 – 03).

    Resultater.

    Resultater.

    Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks for 40-åringer har økt betydelig (1,9 kg/m² – 2,5 kg/m²) for begge kjønn i alle fylker (p = 0,001 for begge kjønn). Gjennomsnittlig kolesterolnivå hos begge kjønn er redusert med 1,1 mmol/l i Finnmark, og 0,5 – 0,6 mmol/l i øvrige fylker (p < 0,001). Andel dagligrøykere er betydelig redusert blant menn, og i siste del av perioden også blant kvinner. Andel fysisk inaktive menn har økt i alle fylkene (p = 0,005). De regionale forskjellene mellom regioner i Oslo vedvarer for andel dagligrøykere og inaktive og har økt for kroppsmasseindeks for kvinner.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Tidligere påviste gunstige og ugunstige trender for sentrale risikofaktorer er forsterket. Økningen i BMI er størst i siste tiårsperiode. Regionale forskjeller innen Oslo er fortsatt større enn mellom fylkene.

    Abstract

    Background.

    Trends in risk factors provide important information for public health programmes. The relative importance of risk factors may change in new generations. It is essential to discover unfavourable trends.

    Material and methods.

    Cross-sectional data for 40-year olds from three counties in Norway (Finnmark, Oppland, Oslo) were retrieved from health surveys conducted by the National Health Screening Service/Norwegian Public Health Institute and the health authorities in Oslo in the period 1972 – 2003.

    Results.

    Mean body mass index (BMI) for 40-year olds has increased substantially in all counties (1.9 – 2.5 kg/m², p = 0.001 for both sexes). Mean serum cholesterol levels have been reduced by 1.1 mmol/L in Finnmark, and by 0.5 – 0.6 mmol/L in the other counties (p <0.001). The proportion of daily smokers has been reduced by 20 % points for men, but the proportion reporting to be sedentary in leisure time has increased (p = 0.005). Marked differences between geographical regions still exist in Oslo for daily smoking and physical inactivity, and BMI for women has increased.

    Interpretation.

    Previously reported favourable and unfavourable trends for risk factors continue. The increase in BMI has been most intense in the last 10 years. The regional differences within Oslo are larger than the differences between the counties.

    Main findings
    Tabell

    Hovedbudskap

    • Økningen i kroppsmasseindeks for 40-åringer er i siste tiårsperiode større enn tidligere

    • Gjennomsnittlig kolesterol og andel dagligrøykere er betydelig redusert, spesielt i Finnmark

    • Innen Oslo eksisterer fortsatt store forskjeller i andel dagligrøykere, fysisk inaktivitetsnivå og kroppsmasseindeks

    Artikkel
    Innledning

    I Norge økte hjerte- og kardødeligheten med 100 % blant menn og 50 % blant kvinner fra 1951 – 55 til 1970 (1). Dette ledet tidlig til forskningsaktivitet for å kartlegge individuelle risikofaktorer og bakenforliggende årsaker. Systematisk forebyggende innsats nasjonalt og lokalt mot de klassiske risikofaktorene ble iverksatt tidlig på 1970-tallet. Dødelighetsratene er siden halvert for 40 –  69-åringer (1). Nedgangen har vært særlig markant de siste 10 – 15 årene. Vi vet mindre om utviklingen i sykeligheten. I perioden 2000 – 06 økte antallet sykehusinnleggelser med hoveddiagnose hjerteinfarkt med 60 % (2). Det er uklart i hvilken grad aldringen av befolkningen og endrede diagnostiske kriterier kan forklare økningen, eller om endringer i risikofaktornivåene er medvirkende. Det nyopprettede Norsk pasientregister vil i fremtiden kunne gi trender for forekomsten av hjerteinfarkt og hjerneslag og nye muligheter for analyser av årsakene.

    Statens helseundersøkelser startet i Finnmark (1974), Sogn og Fjordane (1975) og Oppland (1976) med gjentatte undersøkelser av en rekke risikofaktorer, hovedsakelig av 35 – 49-åringer (3). Det såkalte 40-årsprogrammet startet i 1985 og omfattet alle fylker unntatt Oslo. Fra Oslo har vi data for menn fra Oslo-undersøkelsen (1972 – 73) (4) og for begge kjønn fra undersøkelsen av 40-åringer i regi av Oslo helseråd for 1981 – 88 (5, 6). De siste helseundersøkelsene (2000 –  03) omtales nærmere av Graff-Iversen (7). I Oslo fant man i 1980-årene systematiske og til dels store forskjeller i risikofaktornivå mellom ulike regioner, større enn forskjellene mellom høyrisikofylket Finnmark og lavrisikofylket Sogn og Fjordane (5, 6). En nedgang i kolesterolnivå for begge kjønn, i andel dagligrøykende menn og en økning i kroppsmasseindeks (BMI) for 40-åringer (1974 – 1994) i øvrige fylker er tidligere beskrevet (3). Diabetesepidemien, som kan tilskrives økning i fedme og fysisk inaktivitet som følge av strukturelle samfunnsendringer, kan imidlertid bidra til en ugunstig utvikling for hjerte- og karsykdom i fremtiden (7).

    Formålet med denne artikkelen er å gi en oppdatert fremstilling av utviklingen over ca. tre tiår for fem sentrale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og to for diabetes, basert på repeterte tverrsnittsundersøkelser av 40-åringer i Finnmark, Oppland og Oslo, samt vurdere om forskjellene mellom fylkene og mellom de fire regionene i Oslo er endret.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Tabell 1 viser inkluderte undersøkelser og fremmøtet. De tidligere helseundersøkelsene er grundig beskrevet (3, 5, 6) og fulgte i hovedsak modellen til Oslo-undersøkelsen (kun menn) i 1972 – 73 (4). Vi har fordelt dataene fra 40-årsundersøkelsen i regi av Oslo helseråd fra 1981 – 88 på to fireårsperioder (6). Regionene ytre øst, ytre vest, indre øst og vest er beskrevet tidligere og representerer ulik demografisk sammensetning, sosioøkonomisk status og fysisk miljø (6).

    Tabell 1

    Undersøkelsesår, deltakelse, fremmøteprosent, gjennomsnittshøyde og -vekt ved helseundersøkelser av 40-åringer i tre fylker

    Antall deltakere (%)

    Høyde (cm)

    Vekt (kg)

    Menn

    Finnmark

    1974 – 75

    1 062 (85)

    172,3

    74,6

    1977 – 78

    1 044 (82)

    173,2

    76,7

    1978 – 88

    1 388 (75)

    175,1

    79,3

    1990

    1 197 (63)

    175,4

    79,5

    1993

    1 070 (60)

    176,3

    81,0

    1996 – 97

    919 (54)

    82,0

    2002 – 03

    512 (49)

    176,5

    85,0

    Oppland

    1976

    2 334 (90)

    176,3

    78,2

    1981

    2 466 (88)

    177,3

    79,5

    1986

    3 288 (84)

    178,4

    81,1

    1991

    2 699 (68)

    178,8

    82,0

    1994

    2 585 (69)

    178,8

    83,3

    1998

    2 563 (64)

    179,5

    86,0

    2001

    1 357 (52)

    179,2

    87,1

    Oslo

    1972 – 73¹

    4 341 (62)

    177,9

    78,0

    1981 – 84¹

    4 612 (55)

    178,7

    78,6

    1985 – 88¹

    6 897 (55)

    179,3

    79,5

    2000 – 01

    2 936 (39)

    178,9

    84,1

    Kvinner

    Finnmark

    1974 – 75

    947 (90)

    159,7

    63,9

    1977 – 78

    979 (92)

    160,2

    62,9

    1978 – 88

    1 247 (85)

    162,1

    65,4

    1990

    1 205 (76)

    162,7

    66,1

    1993

    1 071 (72)

    162,5

    66,4

    1996 – 97

    1 012 (66)

    67,0

    2002 – 03

    604 (63)

    163,4

    70,9

    Oppland

    1976

    2 347 (94)

    163,2

    65,7

    1981

    2 636 (93)

    164,6

    65,1

    1986

    3 465 (89)

    165,7

    66,1

    1991

    2 996 (78)

    165,9

    67,2

    1994

    2 854 (77)

    165,4

    67,6

    1998

    2 748 (72)

    166,0

    69,0

    2001

    1 633 (64)

    166,0

    71,5

    Oslo

    1981 – 84¹

    4 885 (62)

    166,2

    62,8

    1985 – 88¹

    7 323 (62)

    166,3

    64,2

    2000 – 01

    3 662 (52)

    166,3

    69,2

    [i]

    [i] ¹  Undersøkelser i regi av Oslo helseråd

    For alle undersøkelser før 2000 bruker vi aldersgruppen 40 – 42 år. I 2000 – 03 ble alle med alder 30, 40, 45, 60 og 75 år invitert i hvert av fylkene (7). Her behandles 40- og 45-åringene samlet og omtales som 40-åringer. Av blodprøvene som ble tatt ikke-fastende og analysert ved Klinisk-kjemisk avdeling ved Ullevål sykehus, omtales kun utviklingen i kolesterol. Verdiene fra før 1979 er justert pga. overgang til ny metode. Analytisk nivå er holdt konstant (3).

    I Oslo ble blodtrykket gjennom 1970- og 80-årene målt manuelt med kalibrert kvikksølvmanometer to ganger med ett minutts mellomrom og siste måling registrert (4). Samme prosedyre ble fulgt av Statens helseundersøkelser frem til 1985 (8). Da skiftet man til Dinamap, som ble validert mot kvikksølvmanometer og funnet tilfredsstillende, spesielt for systolisk blodtrykk (9). Gjennomsnitt av 2. og 3. måling presenteres. Høyde ble målt til nærmeste halve cm og vekt i lette klær til nærmeste halve kg med manuelt betjent, kalibrert apparatur inntil elektronisk kalibrert apparatur ble innført (2000 – 03) (7). BMI er vekt i kg/(høyde i meter)². Test for lineær trend er gjort ved lineær regresjon separat for hvert kjønn og fylke. Ved testing av trend for fylkene samlet og interaksjon med fylke har vi brukt univariat kovariansanlyse med og uten interaksjonsledd.

    Resultater

    Resultater

    Frammøtet til helseundersøkelsene har falt over tid, har alltid vært lavest i Oslo, og lavere hos menn enn hos kvinner (tab 1). Antall undersøkte og fremmøteandel var særlig lavt i regionene indre øst og vest i 2000 (tab 2). Gjennomsnittsalderen i undersøkelsene fra 2000 – 03 var 42,9 – 43,6 år, mot 40,6 – 41,5 år ved de øvrige undersøkelsene. Figur 1 viser utviklingen i fem risikofaktorer for fylkene og tabell 2 for regionene i Oslo.

    Tabell 2  

    Deltakelse, fremmøteprosent, gjennomsnittlig kroppshøyde og risikofaktornivåer i fire regioner i Oslo ved tre tidsperioder

    Menn

    Kvinner

    Ytre vest

    Indre vest

    Ytre øst

    Indre øst

    Oslo

    Ytre vest

    Indre vest

    Ytre øst

    Indre øst

    Oslo

    1981 – 84

    1 188

    575

    2 241

    571

    4 596 (55)

    1 357

    670

    2 403

    409

    4 857 (60)

    1985 – 88

    1 835

    934

    3 226

    864

    6 884 (56)

    2 049

    965

    3 548

    714

    7 303 (62)

    2000 – 01

    743

    301

    1 428

    405

    2 936 (39)

    1 139

    326

    1 728

    416

    3 662 (52)

    Høyde (cm)

    1981 – 84

    180

    179

    178

    176

    179

    167

    167

    165

    165

    166

    1985 – 88

    180

    179

    179

    177

    179

    167

    167

    166

    165

    166

    2000 – 01

    181

    179

    178

    177

    179

    168

    168

    165

    165

    166

    Kolesterol (mmol/l)

    1981 – 84

    5,8

    5,7

    5,9

    5,9

    5,9

    5,4

    5,5

    5,5

    5,6

    5,5

    1985 – 88

    5,9

    5,9

    6,0

    5,9

    5,9

    5,4

    5,5

    5,6

    5,6

    5,5

    2000 – 01

    5,7

    5,6

    5,7

    5,6

    5,7

    5,2

    5,2

    5,3

    5,3

    5,3

    Systolisk blodtrykk (mm Hg)

    1981 – 84

    124

    124

    126

    125

    125

    116

    116

    118

    119

    117

    1985 – 88

    126

    126

    128

    126

    127

    116

    117

    119

    120

    118

    2000 – 01

    131

    129

    130

    129

    130

    120

    120

    123

    123

    122

    Røyking (%)

    1981 – 84

    32

    41

    42

    53

    40

    28

    41

    40

    46

    38

    1985 – 88

    30

    40

    45

    50

    41

    29

    37

    44

    48

    40

    2000 – 01

    23

    33

    35

    40

    32

    25

    26

    37

    43

    33

    Inaktivitet (%)

    1981 – 84

    16

    21

    23

    33

    22

    16

    16

    23

    29

    20

    1985 – 88

    19

    21

    27

    32

    24

    17

    18

    26

    27

    22

    2000 – 01

    22

    18

    33

    31

    28

    14

    15

    25

    23

    20

    Kroppsmasseindeks (kg/m²)

    1981 – 84

    24,2

    24,3

    24,8

    24,9

    24,6

    22,1

    22,4

    23,0

    23,6

    22,7

    1985 – 88

    24,4

    24,3

    25,0

    24,9

    24,7

    22,4

    22,8

    23,6

    23,8

    23,2

    2000 – 01

    26,0

    25,6

    26,8

    26,0

    26,4

    24,2

    23,6

    25,9

    26,0

    25,2

    I alle fylkene har gjennomsnittlig kolesterolnivå falt (p < 0,001 for begge kjønn for alle fylker samlet), i Finnmark fra 7,0 mmol/l i 1974 til 5,9 mmol/l i 2002 – 03 hos menn og tilsvarende fra 6,6 mmol/l til 5,5 mmol/l hos kvinner, og 0,5 – 0,6 mmol/l i øvrige fylker. Totalt er nedgangen i gjennomsnittlig systolisk blodtrykk fra første til siste undersøkelsesrunde i Finnmark og Oppland hos kvinner 10 – 12 mm Hg (p = 0,04 i begge fylker), mot 7 mm Hg (p = 0,23 i begge fylker) hos menn. I Oslo var blodtrykket i 1980-årene klart lavere enn i de øvrige fylker, også hos kvinner, som synes å ha hatt en økning til 2000 (p = 0,018).

    I alle fylker er andelen dagligrøykere blant menn redusert betydelig fra første til siste undersøkelsesrunde (p < 0,001 for alle fylker samlet). For begge kjønn har forskjellen mellom regionene i Oslo vært stabile og større enn mellom fylkene både i 1980-årene og i 2000 – 03. I alle fylker er andelen inaktive menn høyest ved den siste undersøkelsen (p = 0,005 for alle fylker samlet). For kvinnene er det ingen klar utviklingstendens. Forskjellene mellom østlige og vestlige regioner i Oslo er markante og større enn mellom fylkene for begge kjønn både i 1980-årene og i 2000 – 03.

    Gjennomsnittlig høyde har for begge kjønn økt ca. 3 cm fra første til siste undersøkelse i Oppland og ca. 4 cm i Finnmark, men folk i Finnmark er fortsatt ca. 3 cm lavere enn i de øvrige fylkene (tab 1). Innbyggerne i Oslo er ikke blitt høyere de siste 20 år. Forskjellen mellom østlige og vestlige regioner er imidlertid 4 cm for menn og 3 cm for kvinner i 2000. Utviklingen i gjennomsnittlig BMI var i første del av perioden ulik for menn og kvinner. Inntil 1980 gikk BMI blant kvinner ned. Fra dette tidspunktet til siste undersøkelse har økningen for kvinnene i Finnmark vært 2,1 kg/m², i Oppland 2,0 kg/m2 og i Oslo 2,5 kg/m², og for menn gjennom hele perioden henholdsvis 2,2 kg/m², 2,0 kg/m² og 1,9 kg/m² (p = 0,001 for begge kjønn for alle fylker samlet). Økningen har særlig etter 1990 vært markant i alle fylkene. I Oslo er økningen sterkest i ytre øst (2,0 kg/m2 for menn og 2,9 kg/m² for kvinner). De regionale forskjellene har økt, særlig blant kvinner.

    Diskusjon

    Diskusjon

    I løpet av de siste 30 årene har kolesterolnivået hos begge kjønn og andel dagligrøykere blant menn blitt betydelig redusert. I senere tid ser vi dette også i andel dagligrøykende kvinner. Utviklingen for kolesterol understøttes av estimert nedgang beregnet ut fra norske kostholdsdata (1). BMI er imidlertid blitt betydelig høyere, med en særlig markant økning de siste 10 – 15 år. Andel inaktive menn har økt i alle fylkene, noe som samsvarer med enkelte studier (10, 11). Andre data kan indikere at en litt større andel enn tidligere mosjonerer aktivt eller regelmessig i fritiden (12). De siste ti årene ser vi dermed at tidligere omtalte gunstige og ugunstige trender for 40-åringer er forsterket (3).

    Reduksjonen i kolesterolnivå og dagligrøyking i Finnmark synes å ligge 10 – 15 år etter de øvrige fylker, men innebærer at dagens 40-åringer der har betydelig mindre risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom og tidlig død enn tidligere generasjoner. I siste tiårsperiode har nedgangen i dødelighet på landsbasis vært mye større enn nedgangen for kolesterol. Bedre behandling, inkludert bruk av statiner, antas særlig å ha bidratt (1). Andelen av 40-åringer som bruker kolesterolsenkende (2 – 4 %) og blodtrykkssenkende (4 – 6 %) medikamenter, tilsier at disse kun kan ha bidratt marginalt til populasjonsverdiene i denne aldersgruppen i vår undersøkelse, slik også Graff-Iversen og medarbeidere viser (7).

    De regionale forskjellene mellom sosioøkonomisk sett svært ulike regioner i Oslo vedvarer. De er fortsatt større enn mellom fylkene for andel dagligrøykere og fysisk inaktive og har økt for BMI blant kvinner. Det er gjennomgående regionen ytre øst som kommer dårligst ut nå. Her er økningen i løpet av 20 år dramatisk for kvinner, og tilsvarer en økning fra 65 til 73 kg ved høyde 166 cm. I denne perioden har andelen ikke-vestlige innvandrere i Oslo økt betydelig (ca. 3 % i 1980, 15 % i 2001, 19 % i 2006). Disse bor først og fremst i de østlige regionene. Flere etniske minoritetsgrupper spesielt blant kvinner har høyere BMI enn norskfødte (13).

    Røykevaner er den livsstilsfaktoren som best forklarer den sosiale gradient i hjerte- og kardødelighet i Nord- og Vest-Europa og i Norge (14) og i Oslo (15). Det er grunn til å anta at denne helseindikatoren sterkere enn øvrige risikofaktorer reflekterer underliggende sosioøkonomiske forskjeller mellom fylkene. Hittil har det vært mindre reduksjon i andel dagligrøykere med lav utdanning/inntekt enn blant dem med middels og høy utdanning/inntekt (16). Den observerte nedgangen i røykevaner i Finnmark er derfor gledelig. De reelle regionale forskjeller i Oslo for norskfødte kvinner er imidlertid større enn omtalt her, fordi svært få 40-årige kvinner fra etniske minoriteter er dagligrøykere (13).

    I dag anvendes et livsløpsperspektiv for å forstå de kompliserte interaksjonene mellom gener og miljø som forårsaker hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes, og deres sosioøkonomiske gradient (17). De utvalgte fylkene representerer ulike landsdeler, historiske utviklingstrekk og demografisk mobilitet. Dagens generasjon av 40-åringer i Finnmark har ikke erfart de særlige belastninger som tidligere generasjoner gjennomlevde. Å følge utviklingen her og i landets hovedstad, som nå gjennomgår raske demografiske endringer, er særlig viktig. Oppland representerer trolig et «gjennomsnittsfylke» (7), med tilsvarende utvikling som i Hedmark og Troms i siste del av perioden (3, 7).

    Kroppshøyde er også assosiert til sosioøkonomiske forhold tidlig i livet (13, 15), men etnisitet modifiserer bildet. Forskjellen i høyde mellom Finnmark og øvrige fylker har avtatt. Når økningen har stoppet opp i Oslo, antas det økende innslaget av etniske minoritetsgrupper å være hovedforklaringen i østlige regioner. Den fortsatte økningen i BMI i siste periode er større enn tidligere rapportert, men var ikke uventet (18) – (20). I Tromsø-undersøkelsen (1974 – 94) økte BMI hos 25 – 49-åringer med 1 kg/m2 hos menn, og 0,9 kg/m2 hos kvinner fra laveste nivå i perioden (19). Andre nasjonale data viser at BMI hos 40 – 42-årige menn økte fra ca. 25 kg/m² i slutten av 1960-årene til 26,5 kg/m² i slutten av 1990-årene, og for kvinner 1,2 kg/m² fra laveste nivå (20). Vektøkningen fra midt i 1980-årene synes særlig å ha rammet yngre generasjoner (18, 19). Vår funn er derfor trolig reelle og understøttes også av oppfølgingsdata fra Oslo-undersøkelsen. 50-årige menn var vel 10 kg tyngre i 2000 enn tilsvarende aldersgruppe 28 år tidligere (11). Kostholdsdata gir ikke støtte for at kaloriinntaket har økt i perioden. Mindre fysisk aktivitet knyttet til samfunnsendringer med mekanisering av arbeid og transport synes å være den viktigste enkeltårsak til endringer i energibalansen.

    Svakheter

    Svakheter

    Fremmøtet har sunket, og utvalgsskjevhet kan ikke utelukkes (6). Særlig ved siste undersøkelsesrunde, spesielt blant yngre menn i Oslo, er fremmøtet lavt. Estimatene er derfor usikre – mest for indre by. En omfattende vurdering av seleksjonsproblematikken i Oslo-dataene konkluderte imidlertid med at populasjonsestimatene var rimelig robuste (21). Den 1 – 2 år høyere gjennomsnittsalderen ved siste undersøkelsesrunde kan ha medført en beskjeden underestimering (kolesterol) eller overestimering (vekt) av dataene for utvklingstendenser.

    Valid måling av blodtrykk ved ikke-invasive metoder er komplisert. Metodene for blodtrykksmålingen til Statens helseundersøkelser ble endret i 1986. Fra 1993 til 1996 falt blodtrykket i helseundersøkelsene så brått at det ble diskutert om ikke-oppdagede metodeproblemer kunne være medvirkende (22). Problemer med Dinamap-metoden er velkjent (23). Vi har nå påvist metodeproblemer, spesielt for diastolisk blodtrykk (13). Blodtrykksutviklingen i Oslo kan tyde på forskjeller i målemetodene, selv om prosedyrene i utgangspunktet skulle være like. Noe av den sterke nedgangen i siste periode for to av fylkene kan skyldes ustabile apparater (13). Men flere populasjonsbaserte studier rapporterer om en moderat reduksjon av blodtrykk over tid (2 – 3 mm Hg per tiårsperiode) (24), så vi antar at noe av nedgangen er reell.

    Fysisk aktivitet, spesielt moderat, er vanskelig å måle nøyaktig i store befolkningsstudier. Stilte spørsmål om fritids- og transportaktivitet ble utviklet for menn, men har vist god prediksjon i relasjon til andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og for død (10, 25). Trolig greier ikke spørsmålet om fysisk aktivitet i fritiden fullt ut å fange opp tendensen til mer inaktiv hverdagsaktivitet.

    Implikasjoner for folkehelsearbeidet

    Implikasjoner for folkehelsearbeidet

    Selv en beskjeden reduksjon i en risikofaktor som angår mange, vil på befolkningsnivå kunne gi en betydelig effekt på dødeligheten. Den observerte kolesterolnedgangen i befolkningen kan forklare 50 – 100 % av den observerte reduksjonen i dødeligheten av iskemisk hjertesykdom og plutselig død frem til 2000 (1, 26). Færre dagligrøykere blant menn har ganske sikkert også bidratt (1, 11). Men utviklingen i BMI er nå så bekymringsfull at folkehelseinnsatsen mot fedme og fysisk inaktivitet og disse risikofaktorenes sosiale gradient må styrkes (17). Hvis økningen i BMI for kvinner i Oslo øst er representativ for dem som er i fertil alder, er den bekymringsfull også for barnas helse (13).

    WHO har nylig lansert begrepet «unngåelig sykdomsbyrde», som estimerer effekten av ulike og i prinsippet oppnåelige eller erfaringsbaserte prosentvise reduksjoner i risikofordelingen i befolkningen (27). Hvilken reduksjon i sykelighet eller dødelighet vil vi kunne oppnå om andelen dagligrøykere eller andel inaktive ble redusert med 10 % eller 30 % i forhold til dagens nivå? Hva vil kostnadene ved ulike strategier være? En kombinasjon av nasjonale sektorovergripende strategier og lokalt forebyggende arbeid, særlig rettet mot barn, ungdom og grupper av voksne med en særlig ugunstig utvikling, vil være nødvendig. Intervensjonsstudien i Oslo (Romsås) med en kombinert befolkningsrettet og høyrisikorettet strategi, viste at det var mulig å redusere andel inaktive (28). Men den største utfordringen i folkehelsearbeidet er å identifisere tiltak som kan motvirke de underliggende strukturelle forholdene som skaper den sosiale gradient i hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes.

    Vi takker Ullevål universitetssykehus, Klinikk for forebyggende medisin, for at de var villig til å stille upubliserte data fra Oslo-undersøkelsen 1972 – 73 til disposisjon. Bortsett fra undersøkelsene i Oslo i 1972 – 73 og i 1981 – 89 er de øvrige dataene hentet fra helseundersøkelser gjennomført av Statens helseundersøkelser – nå Nasjonalt folkehelseinstitutt. Noen av disse er gjennomført i samarbeid med Oslo kommune og Universitetet i Tromsø.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media