04.10.2007: Riktig ernæring er viktig for den enkeltes helse og for folkehelsen generelt. Tidsskriftet presenterte i 2004 en temaserie om ernæring som skapte interesse og ble mye lest. Kunnskapen om ernæringens betydning er i rask utvikling, og i Tidsskriftet nr. 17 – 19/2007 publiseres derfor en rekke artikler som omhandler ny viten om ernæring og helse. Artiklene er redigert av Michael Bretthauer. Nr. 19/2007 www.tidsskriftet.no/tema

04.10.2007: I Norge økte hjerte- og kardødeligheten med 100 % blant menn og 50 % blant kvinner fra 1951 – 55 til 1970 (1). Dette ledet tidlig til forskningsaktivitet for å kartlegge individuelle risikofaktorer og bakenforliggende årsaker. Systematisk forebyggende innsats nasjonalt og lokalt mot de klassiske risikofaktorene ble iverksatt tidlig på 1970-tallet. Dødelighetsratene er siden halvert for 40 –  69-åringer (1). Nedgangen har vært særlig markant de siste 10 – 15 årene. Vi vet mindre om utviklingen i sykeligheten. I perioden 2000 – 06 økte antallet sykehusinnleggelser med hoveddiagnose hjerteinfarkt...

04.10.2007: Hjerte- og karsykdom var årsak til 38 % av alle dødsfall i Norge i 2004 (1). For hjerteinfarkt er det vist nedgang både for dødelighet og sykelighet i aldersgrupper under 80 år (1, 2). Prevalensen av diabetes har derimot økt (3). For koronar hjertesykdom er det først og fremst blodlipider, tobakksrøyking og blodtrykk som påvirker risikoen, fulgt av diabetes, abdominal fedme (bukfedme) og fysisk inaktivitet (4) –  (6). For hjerneslag er høyt blodtrykk viktigste risikofaktor (5), mens overvekt og fysisk inaktivitet er de viktigste risikofaktorene for type 2-diabetes (7, 8). Når dødeligheten av...

04.10.2007: De siste årene har mange hevdet at melkeinntaket bør begrenses, fordi melkefett er rikt på mettet fett. Kostråd til befolkningen bør være spesifikke, korte og klare, og det er hevdet at rådet bør være slik: Reduser inntaket av matvarer som er rike på mettet fett, og erstatt disse med mat som er relativt rik på flerumettet fett (1). Nå begynner denne oppfatningen å endre seg noe, fordi enkelte epidemiologiske studier kan tolkes slik at det ikke er sammenheng mellom inntak av melk eller melkefett og risiko for sykdommer (2) –  (5). Noen undersøkelser kan til og med tyde på at melk og melkefett...

20.09.2007: Riktig ernæring er viktig for den enkeltes helse og for folkehelsen generelt. Tidsskriftet presenterte i 2004 en temaserie om ernæring som skapte interesse og ble mye lest. Kunnskapen om ernæringens betydning er i rask utvikling, og i Tidsskriftet nr. 17 – 19/2007 publiseres derfor en rekke artikler som omhandler ny viten om ernæring og helse. Artiklene er redigert av Michael Bretthauer. Nr. 18/2007 www.tidsskriftet.no/tema

20.09.2007: I april 2006 lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en ny vekststandard for barn i alderen 0 – 5 år (1). De nye vekstkurvene viser hvordan barn bør vokse, ikke kun hvordan de vokser på et avgrenset sted ved et gitt tidspunkt. WHOs vekststudie var designet for å beskrive hvordan barn som lever under optimale betingelser vokser og utvikler seg i samsvar med sitt genetiske potensial. Optimale betingelser for vekst vil si at de hadde gode levekår, at de ble ammet og at mødrene var røykfrie fra begynnelsen av graviditeten. Bakgrunnen for at WHO har satt brysternæring som biologisk norm for vekst...

20.09.2007: I 1892 viste Paul Ehrlich at nyfødte mus ble beskyttet mot de toksiske effektene av plantegiftene abrin og ricin dersom de fikk morsmelk fra en immunisert mor. Samtidig registrerte han at de morsmelkoverførte antistoffene ikke ble degradert i mage-tarm-kanalen (1). Ny interesse har bidratt til økt forståelse av morsmelkens unike egenskaper. Foruten å være en uovertruffen næringskilde for spedbarn beskytter morsmelk direkte mot infeksjoner og kan influere på immunapparatets utvikling. Mye tyder på at morsmelk kan ha langtidseffekter på utviklingen av og risikoen for sykdom hos både barn og mor...

20.09.2007: Temaet «ernæring i svangerskapet» omfatter alle sider ved kostholdet i tilknytning til graviditet, fødsel og amming. Interessen for ernæringsstatus hos gravide var i mange år liten i vestlige samfunn, sannsynligvis pga. fravær av underernæring i befolkningen. I de senere år er dette endret som følge av særlig to forhold: Overvekt blant gravide er blitt et betydelig obstetrisk problem, dessuten synes ernæringsstatus hos fertile kvinners å ha betydning for helsen til kommende generasjoner (1, 2). Det dreier seg derfor om konsekvensene av ernæring og ernæringsstatus for helsen til både mor og...

06.09.2007: Riktig ernæring er viktig for den enkeltes helse og for folkehelsen generelt. Tidsskriftet presenterte i 2004 en temaserie om ernæring som skapte interesse og ble mye lest. Kunnskapen om ernæringens betydning er i rask utvikling, og i Tidsskriftet nr. 17 – 19/2007 publiseres derfor en rekke artikler som omhandler ny viten om ernæring og helse. Artiklene er redigert av Michael Bretthauer. I dette nummeret www.tidsskriftet.no/tema

06.09.2007: Bevisstheten om frukt og grønnsakers betydning for helsen økte betydelig rundt 1990. Flere oversiktsartikler viste at høyt inntak av frukt og grønnsaker kunne minske risikoen for kreft (1, 2). Dette er bekreftet i nyere epidemiologisk forskning som også viser at et høyt inntak av frukt og grønnsaker bidrar til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom (3) –  (5). Nasjonale kostholdsundersøkelser gjennomført i 1993 viste at frukt og grønnsakskonsumet (inkludert poteter og juice) i Norge i gjennomsnitt lå på omtrent 400 g per dag, tilsvarende omtrent tre porsjoner (6). Det er også vist at der...

06.09.2007: Overvekt og fedme blir vanligere både blant barn og voksne og i rike så vel som i fattige deler av verden (1) –  (4). Både utenlandske oversiktsartikler (5, 6) og vår egen forskning har vist at overvekt ikke er likt fordelt i befolkningen – prevalensen varierer med sosioøkonomisk status, kjønn (7) og etnisitet (8). I tillegg til de medisinske konsekvensene er overvekt assosiert med depresjon og psykososiale plager (9) –  (11). Det er mulig at sammenhengen er mediert via dårlig selvbilde (12, 13), og at dette henger sammen med reklamens og medienes bilde av «det tynne» som vakkert og attraktivt...

06.09.2007: Sukker er igjen blitt et aktuelt tema. Både i mediene og gjennom utspill fra helsemyndighetene har man satt søkelyset på sukkerforbruket i den norske befolkningen og betydningen dette kan ha for helsen. Et kosthold med mye sukker bidrar i liten grad med tilførsel av vitaminer, mineraler og sporelementer og kan gi et energioverskudd som så i sin tur kan føre til overvekt og fedme. Det er derfor ønskelig å redusere forbruket av sukker i befolkningen. Med bakgrunn i resultatene fra UNGKOST 2000 som viste et høyt brus- og sukkerinntak blant barn og ungdom, har Sosial- og helsedirektoratet revidert...

06.09.2007: Fedme er i ferd med å bli et alvorlig helseproblem blant barn og unge verden over (1). En medvirkende årsak er markedsføringen av energitette, næringsfattige matvarer og drikker til disse aldersgruppene (2, 3). Både i Norge og internasjonalt pågår det nå en debatt om hvordan stater og kommersielle aktører skal forholde seg til dette. Bør man overlate til næringsmiddelindustrien og reklamebransjen å ta samfunnsansvar i forhold til markedsføring som kan true folkehelsen? Eller bør det utvikles lover og regelverk som setter klare grenser for hva slags markedsføring samfunnet kan tillate? De siste...