Kliniske studier
I en sekundærprofylaktisk studie ble 3 114 menn med angina pectoris fulgt i ni år (12). De ble inndelt i fire grupper og gitt forskjellig kostholdsråd: gruppe 1 skulle spise mer fisk (to måltider fet fisk per uke eller 3 g fiskeolje per dag hvis de ikke kunne spise fisk), gruppe 2 skulle innta mer frukt, gruppe 3 skulle innta mer fisk og frukt, gruppe 4 fikk ingen kostråd. Risikoen for død, hjertedød og plutselig død var i gruppe 1 i forhold til gruppe 4 økt med henholdsvis 15 % (relativ risiko (RR) 1,15; 95 % KI 0,96 – 1,36), 26 % (RR 1,26; 95 % KI 1,00 – 1,58) og 54 % (RR 1,54; 95 % KI 1,06 – 2,23).
Studien var ikke blindet. Bare hos 50 % av deltakerne var det dokumentert koronar hjertesykdom, hvilket indikerer at dette ikke var noen reell sekundærprofylaktisk undersøkelse. Kostholdsveiledning ble bare gitt ved studiestart og etter ni måneder. Studien ble avbrutt i 12 måneder på grunn av manglende finansiering, og da den ble gjenopptatt, fikk bare 10 % av deltakerne spørsmål om kostholdet (14). Det amerikanske helsedepartementet har konkludert med at studiens metodologiske kvalitet er svak (15).
I en metaanalyse som inkluderte mange små og noen få store kliniske studier, ble det konkludert at omega-3-fettsyrer, dvs. EPA, DHA og α-linolensyre (ALA) ikke hadde noen klar gunstig effekt på variablene død (RR 0,87; 95 % KI 0,73 – 1,03) eller kombinerte kardiovaskulære hendelser (RR 0,95; 95 % KI 0,82 – 1,12) (13). Også denne studien er blitt kritisert på grunn av metodologiske mangler. Både primær- og sekundærprofylaktiske studier ble tatt med. De aktivt behandlede individene fikk ulike opplegg, enten råd om økt inntak av fisk, inntak av fiskeoljekapsler/omega-3-fettsyrer i varierende doser eller inntak linfrøolje (ALA). Etter eksklusjon av Burr og medarbeideres studie (12) var det en 17 % signifikant reduksjon i risikoen for død (RR 0,83; 95 % KI 0,75 – 0,91 (16). Den største studien som inngikk i metaanalysen, var en norsk primærprofylaktisk studie utført i 1965 – 66 (17). 6 716 menn fikk 5,5 g ALA per dag (linfrøolje) og 6 690 fikk placebo, dvs. solsikkefrø (0,14 g ALA per dag). Det var ingen signifikante forskjeller i totaldødelighet eller død av koronar hjertesykdom i de to gruppene. Dette kan relateres til kort oppfølgingstid (ett år) og at dødeligheten hos de presumptivt friske individene var lav (0,4 %).
På den annen side er det i to andre metaanalyser vist gunstige kardiovaskulære effekter av inntak av omega-3-fettsyrer og fisk (18, 19). I den ene, som omfattet 11 kliniske forsøk, ga dietetisk inntak av omega-3-fettsyrer og tilskudd av omega-3-fettsyrer 30 % redusert risiko for død på grunn av hjerteinfarkt og plutselig død (18). I den andre, som omfattet 19 observasjonsstudier, hvorav 14 kohortstudier og fem pasient-kontroll-studier, ga inntak av fisk versus lite eller intet inntak av fisk signifikant redusert hyppighet av fatal og total koronar hjertesykdom med henholdsvis 17 % (RR 0,83; 95 % KI 0,76 – 0,90) og 14 % (RR 0,86; 95 % KI 0,81 – 0,92) (19). Det amerikanske helsedepartementet publiserte i 2004 en rapport basert på arbeider utført i tidsrommet 1966 – 2003. Man konkluderte med at resultatene fra primær- og sekundærprofylaktiske studier understøtter hypotesen om at inntak av fisk, fiskeolje og omega-3-fettsyrer gir redusert risiko for død og for ulike kardiovaskulære hendelser (15).