Se artikkelen og alle kommentarer

Omega-3-fettsyrer er fortsatt gunstig ved hjertesykdom

Knud Landmark, Ivar Aursnes, Åsmund Reikvam, Carina S. Alm Om forfatterne
Artikkel

Observasjonsstudier og prospektive, randomiserte kliniske studier har vist at omega-3-fettsyrer har gunstige kardiovaskulære effekter. I en sekundærprofylaktisk undersøkelse fra 2003 og en metaanalyse av kliniske studier er det satt spørsmålstegn ved dette. De to studiene har imidlertid metodologiske mangler som gjør at de ikke rokker ved konklusjonen at inntak av fisk, fiskeolje og omega-3-fettsyrer gir redusert risiko for død og kardiovaskulære hendelser.

En rekke observasjonsstudier og prospektive, randomiserte kliniske studier har vist at inntak av fisk og fiskeolje som inneholder omega-3-fettsyrer som eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA), har gunstige effekter ved kardiovaskulære sykdommer (1 – 6). Noen mener at dette i betydelig grad er relatert til preparatenes antiarytmiske egenskaper (6 – 11). I GISSI-Prevenzione-studien ble pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt behandlet med 1 g omega-3-fettsyrer per dag. Etter 3,5 år var hyppigheten av hjertedød, koronar død og plutselig død signifikant redusert med henholdsvis 35 %, 35 % og 45 % sammenliknet med dem som ikke fikk omega-3-fettsyrer (6). I begge gruppene fikk ca. 45 % av pasientene et statinpreparat. Liknende funn er gjort i en stor japansk studie, hvor vel 9 000 pasienter fikk 1,8 g EPA per dag i tillegg til statinbehandling og vel 9 000 bare statiner (7). Etter 4,6 år var det i den første gruppen i forhold til komparatorgruppen 19 % lavere forekomst av det primære endepunktet, som var plutselig død, fatalt og ikke-fatalt hjerteinfarkt, ustabil angina pectoris og gjennomgått koronar intervensjon (bypassoperasjon eller perkutan koronar intervensjon).

I en studie publisert i 2003 og en metaanalyse av kliniske studier fra 2006 er det imidlertid satt spørsmålstegn ved de gunstige effektene av omega-3-fettsyrer, og i begge studiene ble det konkludert at preparatene ikke har noen klar effekt på totaldødelighet, kombinerte kardiovaskulære hendelser eller kreft (12, 13). Pressen har gitt disse studiene stor oppmerksomhet. Vi har både fra publikum og kolleger fått kommentarer som «det viser seg jo nå at omega-3-fettsyrer ikke er gunstig likevel». Vi vil her nærmere omtale disse studiene og drøfte dem i relasjon til andre «positive» undersøkelser.

Kliniske studier

I en sekundærprofylaktisk studie ble 3 114 menn med angina pectoris fulgt i ni år (12). De ble inndelt i fire grupper og gitt forskjellig kostholdsråd: gruppe 1 skulle spise mer fisk (to måltider fet fisk per uke eller 3 g fiskeolje per dag hvis de ikke kunne spise fisk), gruppe 2 skulle innta mer frukt, gruppe 3 skulle innta mer fisk og frukt, gruppe 4 fikk ingen kostråd. Risikoen for død, hjertedød og plutselig død var i gruppe 1 i forhold til gruppe 4 økt med henholdsvis 15 % (relativ risiko (RR) 1,15; 95 % KI 0,96 – 1,36), 26 % (RR 1,26; 95 % KI 1,00 – 1,58) og 54 % (RR 1,54; 95 % KI 1,06 – 2,23).

Studien var ikke blindet. Bare hos 50 % av deltakerne var det dokumentert koronar hjertesykdom, hvilket indikerer at dette ikke var noen reell sekundærprofylaktisk undersøkelse. Kostholdsveiledning ble bare gitt ved studiestart og etter ni måneder. Studien ble avbrutt i 12 måneder på grunn av manglende finansiering, og da den ble gjenopptatt, fikk bare 10 % av deltakerne spørsmål om kostholdet (14). Det amerikanske helsedepartementet har konkludert med at studiens metodologiske kvalitet er svak (15).

I en metaanalyse som inkluderte mange små og noen få store kliniske studier, ble det konkludert at omega-3-fettsyrer, dvs. EPA, DHA og α-linolensyre (ALA) ikke hadde noen klar gunstig effekt på variablene død (RR 0,87; 95 % KI 0,73 – 1,03) eller kombinerte kardiovaskulære hendelser (RR 0,95; 95 % KI 0,82 – 1,12) (13). Også denne studien er blitt kritisert på grunn av metodologiske mangler. Både primær- og sekundærprofylaktiske studier ble tatt med. De aktivt behandlede individene fikk ulike opplegg, enten råd om økt inntak av fisk, inntak av fiskeoljekapsler/omega-3-fettsyrer i varierende doser eller inntak linfrøolje (ALA). Etter eksklusjon av Burr og medarbeideres studie (12) var det en 17 % signifikant reduksjon i risikoen for død (RR 0,83; 95 % KI 0,75 – 0,91 (16). Den største studien som inngikk i metaanalysen, var en norsk primærprofylaktisk studie utført i 1965 – 66 (17). 6 716 menn fikk 5,5 g ALA per dag (linfrøolje) og 6 690 fikk placebo, dvs. solsikkefrø (0,14 g ALA per dag). Det var ingen signifikante forskjeller i totaldødelighet eller død av koronar hjertesykdom i de to gruppene. Dette kan relateres til kort oppfølgingstid (ett år) og at dødeligheten hos de presumptivt friske individene var lav (0,4 %).

På den annen side er det i to andre metaanalyser vist gunstige kardiovaskulære effekter av inntak av omega-3-fettsyrer og fisk (18, 19). I den ene, som omfattet 11 kliniske forsøk, ga dietetisk inntak av omega-3-fettsyrer og tilskudd av omega-3-fettsyrer 30 % redusert risiko for død på grunn av hjerteinfarkt og plutselig død (18). I den andre, som omfattet 19 observasjonsstudier, hvorav 14 kohortstudier og fem pasient-kontroll-studier, ga inntak av fisk versus lite eller intet inntak av fisk signifikant redusert hyppighet av fatal og total koronar hjertesykdom med henholdsvis 17 % (RR 0,83; 95 % KI 0,76 – 0,90) og 14 % (RR 0,86; 95 % KI 0,81 – 0,92) (19). Det amerikanske helsedepartementet publiserte i 2004 en rapport basert på arbeider utført i tidsrommet 1966 – 2003. Man konkluderte med at resultatene fra primær- og sekundærprofylaktiske studier understøtter hypotesen om at inntak av fisk, fiskeolje og omega-3-fettsyrer gir redusert risiko for død og for ulike kardiovaskulære hendelser (15).

Konklusjon

Tilgjengelig og relevant litteratur, som omfatter både observasjonsstudier og kliniske kontrollerte forsøk, viser at inntak av fisk, fiskeolje og omega-3-fettsyrer forebygger utvikling av kardiovaskulære sykdommer.

Metaanalyser må vurderes kritisk, idet de kan gi feilaktig informasjon når de bygger på ikke-oppfylte metodemessige forutsetninger (20).

Anbefalte artikler