Fastlegenes vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentre

Originalartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn

    Bakgrunn

    . Fastlegenes vurdering av kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) er blitt en del av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. I en landsomfattende studie har vi undersøkt hvordan fastleger vurderer kvaliteten ved 77 sentre.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    . Data ble samlet inn blant alle fastlegene i Norge i perioden november 2005 – mars 2006. Vi sendte spørreskjema i posten til alle fastlegene, og fulgte opp med 2 – 3 purringer. 2 415 av 3 704 fastleger svarte på spørreskjemaet (65 %).

    Resultater

    Resultater

    . Fastlegene ga best vurdering av fagkompetansen ved de distriktspsykiatriske sentrene. Gjennomsnittet var 55 på kompetansedimensjonen (skala 0 – 100 hvor 100 er best). Fastlegene vurderte veiledningen fra sentrene og bemanningssituasjonen som dårligst, med en gjennomsnittskår på henholdsvis 30 og 45. Det var stor forskjell i gjennomsnittsskårer mellom de distriktspsykiatriske sentrene på alle dimensjoner. Størst forskjell var det på veiledningsdimensjonen; beste gjennomsnittsskår var 58 og dårligste 8. Det var mange signifikante forskjeller mellom sentrene og landsgjennomsnittet, og på veiledningsdimensjonen var gjennomsnittsskåren til 20 sentre signifikant ulik gjennomsnittet til de andre sentrene.

    Fortolkning

    Fortolkning

    . Ettersom fastlegene er en viktig bruker av og samarbeidspartner for de distriktspsykiatriske sentrene, er fastlegenes synspunkter viktige. Dialog om resultatene er nødvendig. Flere sentre får gjennomgående gode tilbakemeldinger fra fastlegene. Disse kan ha nyttige erfaringer å formidle til andre sentre.

    Abstract

    Background.

    General practitioners’ evaluation of Community Mental Health Centres (CMHC) has become a part of the Norwegian system of quality indicators. On the basis of a national survey, we present the way in which GPs have assessed the quality of 77 CMHCs.

    Material and methods.

    A questionnaire was posted to every GP in Norway from November 2005 to March 2006. This was followed up with 2 – 3 reminders and telephone interviews. 2,415 out of 3,704 GPs (65 %) responded.

    Results.

    GPs gave highest score for professional competence, the average being 55 on a scale of 0 – 100, where 100 is best. They gave lowest score for counselling (30) and staff situation (45). The average score given to the various CMHCs varied a lot for all dimensions, the largest difference being for counselling, with the highest average 58 and the lowest 8. There were many significant differences between various CMHCs’ scores and the national average. When it came to counselling, the average score for 20 CMHCs was significantly different from that for the other CMHCs.

    Interpretation.

    As GPs are important collaborators and users of the CMHCs, their views are valuable. The present findings need to be discussed. Many of the community mental health centres received all in all positive feedback from the GPs, suggesting that they may have useful experiences to share.

    Artikkel
    Innledning

    Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet er under utvikling (1). I 2005 ble det besluttet å lansere en ny indikator om primærhelsetjenestens tilfredshet med spesialisthelsetjenesten. Indikatoren er i første omgang avgrenset til fastlegers vurdering av kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS).

    Internasjonalt finnes det en del prosjekter hvor allmennleger vurderer andre deler av helsetjenesten. I flere studier gir allmennlegene god tilbakemelding på kvaliteten på mange helsetjenester, men relativt dårlig tilbakemelding på psykiatritjenestene (2) – (4). I andre internasjonale studier har allmennlegene vurdert henholdsvis én akuttavdeling, kommunale sykepleietjenester og kommunalt helsepersonell innenfor psykisk helsearbeid (5) – (7). I Norge er det få prosjekter hvor allmennlegene vurderer andre tjenester, selv om vi fant noen enkeltprosjekter med relevans (8) – (10).

    Det er flere metodologiske utfordringer knyttet til å måle fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentre. Vi har verken funnet validerte måleinstrumenter for å kartlegge primærhelsetjenestens vurdering av spesialisthelsetjenesten generelt eller fastlegers vurdering av de distriktspsykiatriske sentrene spesielt. Vi fant to særlig relevante norske prosjekter (8, 10), men instrumentene som ble benyttet, er ikke validert. Videre er leger en vanskelig gruppe å få svar fra i spørreskjemaundersøkelser (11, 12), og virksomme tiltak for å sikre høy svarprosent er avgjørende, men kostbare.

    Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte et utviklingsprosjekt for å imøtekomme disse utfordringene (13). Erfaringene fra utviklingsprosjektet dannet basis for en nasjonal postal spørreskjemaundersøkelse våren 2006 hvor landets fastleger ble bedt om å vurdere kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene (14). I denne artikkelen presenteres resultatene fra den nasjonale undersøkelsen. Ettersom institusjonsnivå er hovednivået i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet, er den sentrale problemstillingen i hvilken grad tilbakemeldingene fra fastlegene varierer mellom de 77 sentrene. Vi fokuserer også på de nasjonale resultatene på de fem kvalitetsindikatorene, både for å se hvilke hovedområder fastlegene mener har størst forbedringspotensial, og fordi de nasjonale gjennomsnittsresultatene er viktige sammenlikningspunkter for alle de distriktspsykiatriske sentrene.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    En viktig del av utviklingsprosjektet var en pilotundersøkelse blant fastleger i Aust- og Vest-Agder høsten 2005. I hovedundersøkelsen var populasjonen alle fastleger i landet per januar 2006, unntatt fastlegene som deltok i pilotundersøkelsen. Her har vi slått sammen materialet fra pilot- og hovedundersøkelsen. Kunnskapssenteret sendte spørreskjema i posten til fastlegene, og purret 2 – 3 ganger på ikke-svarerne. I hovedundersøkelsen forsøkte vi også å gjennomføre telefonintervju blant de fastlegene som ikke svarte på spørreskjemaet etter tre postale purringer.

    Fastlegene ble bedt om å vurdere det senteret som har ansvaret for generelle voksenpsykiatriske tjenester i det området hvor legekontoret er plassert. Legene skulle først krysse av for det relevante senteret, dernest svare på alle spørsmålene med utgangspunkt i sine samlede erfaringer med dette senteret. Vi mister dermed vurderingene av andre distriktspsykiatriske sentre som legene har erfaring med, men samtidig har vi sikret oss at vurderingene som gjøres kan knyttes til kun ett senter. Fremskaffing av tall på institusjonsnivå var en av hovedmålsettingene i prosjektet.

    Vi fikk overført liste over fastleger i Norge fra Legeforeningen (navn, adresse, spesialitet m.m.). For å få med fastleger som ikke er medlemmer i Legeforeningen, koblet vi listen mot data om fastleger fra Trygdeetatens nettsider. Fastleger som kun befant seg i Trygdeetatens lister, ble også inkludert i undersøkelsen (n = 258).

    Prosjektet er vurdert av personvernombudet for forskning i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), som konkluderte med at behandlingen av personopplysninger tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven.

    Spørreskjema og variabler

    Spørreskjema og variabler

    Spørreskjemaet ble utviklet på basis av en litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer med fastleger og samarbeid med en referansegruppe bestående av fastleger og fagpersoner fra de distriktspsykiatriske sentrene. Første versjon av spørreskjemaet ble testet blant fastleger i Aust-Agder og Vest-Agder høsten 2005, og basert på analyse av dette materialet ble det gjort mindre endringer i spørreskjemaet før den nasjonale undersøkelsen (13).

    Spørreskjemaet som ble benyttet i den nasjonale undersøkelsen, besto av 22 spørsmål om erfaringer. Basert på faktoranalyse har vi identifisert fem dimensjoner: bemanning (stabilitet i nøkkelposisjoner m.m.), epikriser (kvalitet og epikrisetid), akutte situasjoner (tilgjengelighet og hjelp), veiledning (møter, veiledning og støtte) samt faglig kompetanse. Fire av dimensjonene har egenverdi over 1. Den femte dimensjonen om akutte situasjoner har egenverdi rett under 1, men ble tatt med videre fordi den kom frem i kvalitative intervjuer med fastleger og i diskusjoner med referansegruppen for prosjektet. Alle fem dimensjonene har Cronbachs alfa-verdier over 0,7, og test-retest-korrelasjon for dimensjonene varierer fra 0,72 – 0,87. Oppsummert viser analysene at instrumentet har tilfredsstillende reliabilitet og validitet (14).

    Listen over fastleger som vi fikk overført fra Legeforeningen, inneholdt nødvendig informasjon for å sende spørreskjema i posten (navn, adresse), men også enkelte andre interessante variabler (bl.a. kjønn, alder og spesialitet).

    I denne studien ser vi på resultater for de fem dimensjonene i instrumentet samt for de 16 underliggende enkeltspørsmålene. Hvert spørsmål har en svarskala med fem verdier: «ikke i det hele tatt», «i liten grad», «i noen grad», «i stor grad» og «i svært stor grad».

    Analyse

    Analyse

    Vi benyttet statistikkprogrammene SPSS og R for å analysere materialet. Vi presenterer deskriptiv statistikk for de fem dimensjonene og de 16 underliggende enkeltspørsmålene; antall svarere (n), gjennomsnitt og 95 % konfidensintervall for gjennomsnittene. Dimensjonsskårene er transformert til en skala 0 – 100 (der 100 er beste skår), mens enkeltspørsmålene presenteres på en skala 1 – 5 (der 5 er beste skår).

    Det vises også resultater for de 77 distriktspsykiatriske sentrene på de fem dimensjonene i instrumentet. Vi har gjennomført simultan, parametrisk hypotesetesting av dimensjonene på DPS-nivå. For at den totale feilsannsynligheten ikke skal bli urimelig høy, har vi korrigert for multippel testing. Vi har benyttet fremgangsmåten beskrevet av Westfall (15) for hvert hovedområde og Bonferroni-korreksjon på tvers av disse. Resultatene er rapportert som justerte signifikanssannsynligheter, dvs. det minste simultane signifikansnivået som ville ledet til forkasting av den aktuelle hypotesen.

    Svarprosent og representativitet

    Svarprosent og representativitet

    Totalt ble 3 798 fastleger inkludert i utvalget, men av ulike årsaker ble 94 av disse ekskludert (ukjent adresse, permisjon m.m.), slik at korrigert bruttoutvalg var 3 704. Vi mottok svar fra 2 415 fastleger (65 %). Antall svar per DPS varierer fra fire (Bjørkeli) til 75 (Hamar).

    I analysene har vi kompensert for frafall ved å behandle materialet som et stratifisert sannsynlighetsutvalg. Stratuminndelingen ble foretatt med sikte på å gjøre svarsannsynligheten mest mulig uniform innen hvert stratum. Det resulterte i følgende strata; pilotundersøkelse, de som har svart på papirskjema i hovedundersøkelsen, kvinner som ikke har besvart papirskjema i hovedundersøkelsen, samt menn som ikke har besvart papirskjema i hovedundersøkelsen (14).

    151 av fastlegene som svarte på undersøkelsen, ble intervjuet på telefon. På veiledningsindeksen gir telefonsvarerne noe bedre tilbakemeldinger enn de postale svarerne, men ellers er det ingen tegn på at telefonintervju gir andre verdier enn postalt skjema (14).

    Resultater

    Resultater

    I tabell 1 ser vi at gjennomsnittsskår på hoveddimensjonene var 45 på bemanning (på en skala 0 – 100, der 100 er best), 52 på akutte situasjoner, 52 på epikrise, 55 på kompetanse og 30 på veiledning. De enkeltspørsmålene som får best tilbakemelding, gjelder kvaliteten på epikrisene og vurdering av fagkompetansen (begge med gjennomsnittsskår 3,4 på en skala 1 – 5, der 5 er best). Det enkeltspørsmålet som skårer dårligst, er tilbudet som sentrene har når det gjelder organisert veiledning og fagdager (gjennomsnittsskår 2,0).

    Tabell 1  

    Fastlegenes vurdering av de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Antall svar (N) og gjennomsnitt (95 % konfidensintervall) i undersøkelsen av hovedområder og underliggende enkeltspørsmål

    Hovedområde/utsagn¹

    N

    Gjennomsnitt (95 % KI)

    Akutte situasjoner

    2 372

    52 (50,9 – 53,2)

    5 Får du kontakt med DPS-et i akutte situasjoner?

    2 363

    3,2 (3,2 – 3,2)

    6 Får du hjelp fra DPS-et i akutte situasjoner?

    2 343

    3,0 (2,9 – 3,0)

    Epikrise

    2 405

    52 (51,3 – 53,1)

    9 Synes du at epikrisene fra DPS-et er av god kvalitet?

    2 398

    3,4 (3,4 – 3,5)

    10 Inneholder epikrisene planer for videre oppfølging?

    2 404

    3,0 (3,0 – 3,0)

    11 Mottar du epikrisene fra DPS-et raskt?

    2 399

    2,9 (2,8 – 2,9)

    Kompetanse

    2 404

    55 (54,3 – 55,9)

    12 Har DPS-et god kompetanse til å utrede og behandle pasienter?

    2 397

    3,4 (3,4 – 3,5)

    13 Får du gode faglige råd fra fagfolkene ved DPS-et?

    2 390

    3,1 (3,0 – 3,1)

    14 Har pasientene fått nødvendig hjelp ved overføring fra DPS?

    2 390

    3,2 (3,1 – 3,2)

    15 Samarbeider fagpersoner ved DPS-et godt?

    2 323

    3,2 (3,1 – 3,2)

    Veiledning

    2 404

    30 (28,5 – 30,6)

    16 Har du/dere samarbeidsmøter med DPS-et?

    2 407

    2,2 (2,2 – 2,2)

    17 Tilbyr DPS-et organisert veiledning og fagdager?

    2 383

    2,0 (1,9 – 2,0)

    18 Får du nødvendig faglig støtte fra DPS-et?

    2 383

    2,6 (2,5 – 2,6)

    Bemanning

    2 270

    45 (44,4 – 46,2)

    21 Får DPS-et besatt viktige fagstillinger?

    2 206

    2,8 (2,8 – 2,9)

    22 God legedekning ved DPS-et?

    2 278

    2,5 (2,5 – 2,6)

    23 Er det stabilitet i de faglige lederstillingene ved DPS-et?

    2 218

    3,0 (2,9 – 3,0)

    24 Er det stabilitet i fagstillingene ved DPS-et?

    2 210

    2,9 (2,9 – 2,9)

    [i]

    [i] 1  Utsagnene er skåret fra 1 til 5, og skalaene fra 0 til 100 hvor 100 er best

    I tabell 2 ser vi at gjennomsnittet på bemanningsdimensjonen varierer fra 28 for DPS Vest-Finnmark og Ytre Helgeland psykiatriske senter, til 70 for Nordfjord psykiatrisenter (skala 0 – 100, der 100 er best). Gjennomsnittet for 14 av de distriktspsykiatriske sentrene skiller seg signifikant fra gjennomsnittet for de andre.

    Tabell 2  

    Gjennomsnittsskårer (95 % konfidensintervall)1 på hovedområder for hvert DPS, skala 0 til 100 hvor 100 er best ²

    DPS/område

            Bemanning        

        Akutte situasjoner    

              Epikrise          

            Veiledning        

            Kompetanse        

    Helse Sør

    Aust-Agder

    41 (36,2 – 45,4)

    52 (46,5 – 58,3)

    54 (50,0 – 57,1)

    35 (31,4 – 39,4)

    57 (54,0 – 60,4)

    Drammen

    46 (40,6 – 52,1)

    36 (30,5 – 40,8)– – –

    46 (41,7 – 50,8)

    11 (8,5 – 14,4)– – –

    52 (46,9 – 56,1)

    Kongsberg

    56 (50,2 – 61,4)

    39 (33,7 – 44,6)– –

    48 (39,0 – 56,1)

    31 (18,2 – 44,5)

    55 (50,2 – 59,2)

    Lister

    38 (28,7 – 46,6)

    40 (32,0 – 47,2)

    51 (43,9 – 58,8)

    22 (12,4 – 31,3)

    53 (46,9 – 59,4)

    Lovisenlund

    57 (50,5 – 63,5)

    46 (38,7 – 53,3)

    67 (60,7 – 72,6)+++

    39 (31,0 – 47,5)– – –

    61 (55,0 – 67,4)

    Notodden

    59 (54,3 – 64,7)+++

    63 (55,3 – 69,7)

    55 (48,0 – 61,3)

    52 (44,7 – 59,0)+++

    64 (58,5 – 69,3)

    Nordre Vestfold

    39 (32,7 – 45,3)

    56 (47,7 – 63,8)

    58 (45,4 – 71,4)

    20 (11,7 – 27,7)

    56 (46,4 – 66,3)

    Porsgrunn

    41 (33,8 – 48,8)

    58 (45,7 – 70,4)

    47 (39,0 – 54,6)

    30 (23,1 – 37,3)

    58 (50,5 – 64,7)

    Ringerike

    51 (42,4 – 59,8)

    47 (40,7 – 52,3)

    53 (46,5 – 59,1)

    35 (26,0 – 44,5)

    57 (51,4 – 63,0)

    Skien

    46 (40,1 – 51,7)

    57 (48,0 – 66,4)

    46 (37,3 – 54,5)

    28 (18,5 – 38,4)

    52 (43,8 – 60,5)

    Solvang

    46 (42,0 – 50,0)

    45 (39,3 – 50,0)

    58 (54,2 – 62,3)

    27 (21,0 – 33,0)

    57 (52,8 – 61,2)

    Søndre-Vestfold

    37 (32,9 – 40,7)– – –

    54 (48,3 – 59,2)

    48 (42,5 – 52,6)

    24 (18,9 – 29,7)

    48 (43,9 – 52,3)

    Tønsberg

    42 (36,7 – 46,9)

    58 (52,3 – 63,4)

    51 (43,0 – 59,4)

    21 (15,5 – 26,3)–

    49 (42,9 – 55,7)

    Vestmar

    42 (34,4 – 49,3)

    57 (45,6 – 69,1)

    48 (35,7 – 60,0)

    16 (10,0 – 22,6)– – –

    46 (40,5 – 52,4)

    Helse Øst

    Alna

    38 (32,9 – 43,7)

    54 (46,3 – 61,9)

    49 (44,3 – 54,3)

    34 (25,0 – 42,6)

    55 (48,3 – 62,5)

    Asker

    55 (45,2 – 65,4)

    66 (59,1 – 73,1)++

    57 (49,4 – 65,1)

    23 (17,8 – 28,9)

    62 (55,4 – 69,4)

    Bærum

    53 (47,9 – 58,3)

    58 (51,5 – 63,8)

    51 (45,6 – 57,0)

    23 (18,0 – 27,8)

    56 (51,6 – 60,2)

    Edwin-Ruud

    38 (31,8 – 44,8)

    40 (30,2 – 49,4)

    61 (53,2 – 69,4)

    42 (34,2 – 50,0)

    54 (48,6 – 59,1)

    Follo

    41 (36,9 – 45,1)

    65 (57,2 – 72,4)

    51 (44,0 – 57,7)

    38 (28,5 – 46,9)

    55 (50,2 – 60,6)

    Fredrikstad

    47 (40,8 – 53,5)

    59 (50,6 – 66,9)

    61 (54,5 – 66,6)

    28 (21,7 – 35,1)

    56 (50,9 – 61,5)

    Gjøvik

    42 (37,2 – 47,4)

    47 (37,8 – 57,0)

    56 (51,6 – 59,8)

    27 (21,2 – 32,2)

    55 (51,8 – 59,2)

    Grorud

    38 (32,8 – 42,6)

    46 (39,3 – 53,0)

    42 (33,9 – 49,2)

    17 (12,3 – 22,6)– – –

    47 (42,4 – 51,3)

    Halden

    31 (25,1 – 36,9)– – –

    50 (42,7 – 56,4)

    47 (37,9 – 55,3)

    18 (14,2 – 22,1)– – –

    49 (42,5 – 56,1)

    Hamar

    52 (48,3 – 56,6)

    45 (38,8 – 50,6)

    58 (54,6 – 61,7)

    22 (17,0 – 26,2)– –

    54 (50,3 – 58,1)

    Jessheim

    46 (40,8 – 51,9)

    45 (34,9 – 55,6)

    49 (43,9 – 54,5)

    24 (17,7 – 29,4)

    50 (45,0 – 54,8)

    Josefinegate

    52 (47,0 – 57,8)

    59 (50,1 – 67,6)

    50 (43,2 – 56,5)

    15 (9,9 – 20,5)– – –

    59 (52,6 – 64,8)

    Kongsvinger

    45 (38,2 – 52,5)

    43 (33,5 – 52,0)

    56 (51,5 – 59,5)

    39 (29,6 – 49,2)

    51 (43,4 – 57,8)

    Lillehammer

    67 (59,8 – 73,3)+++

    63 (58,5 – 68,2)+++

    44 (35,6 – 53,3)

    70 (64,7 – 75,3)+++

    Lillestrøm

    36 (31,1 – 41,8)

    56 (50,1 – 62,4)

    51 (46,0 – 55,0)

    35 (29,7 – 36,9)

    57 (53,1 – 60,7)

    Lovisenberg

    44 (33,9 – 54,8)

    62 (54,7 – 70,0)

    48 (40,2 – 56,6)

    17 (11,1 – 21,9)– – –

    54 (46,3 – 61,3)

    Moss

    50 (41,6 – 59,2)

    62 (51,1 – 73,0)

    53 (48,6 – 57,7)

    33 (26,1 – 39,1)

    60 (53,7 – 66,0)

    Søndre-Oslo

    33 (26,1 – 39,3)– –

    55 (50,2 – 60,6)

    44 (37,9 – 49,3)

    18 (10,3 – 26,5)

    48 (44,2 – 51,9)

    Tynset

    57 (49,8 – 63,9)

    67 (56,6 – 76,7)

    50 (42,0 – 58,8)+++

    69 (62,1 – 76,6)++

    Tøyen

    35 (30,3 – 40,7)– –

    49 (41,3 – 56,4)

    44 (36,0 – 52,5)

    26 (19,1 – 32,4)

    50 (45,1 – 54,9)

    Vinderen

    55 (47,9 – 61,3)

    55 (45,9 – 64,3)

    54 (46,7 – 62,1)

    40 (29,3 – 50,3)

    58 (51,6 – 63,9)

    Helse Vest

    Betanien

    43 (38,0 – 47,9)

    55 (48,6 – 61,3)

    56 (51,8 – 60,9)

    40 (33,5 – 47,0)

    59 (55,4 – 63,4)

    Bjørgvin

    44 (38,9 – 49,5)

    46 (37,0 – 55,7)

    54 (49,1 – 58,2)

    30 (23,9 – 36,6)

    54 (49,9 – 58,3)

    Bjørkeli

    54 (50,8 – 57,5)+++

    55 (42,1 – 67,6)

    58 (46,4 – 70,0)

    38 (30,4 – 46,4)

    66 (60,7 – 71,9)++

    Dalane

    57 (48,2 – 66,7)

    53 (41,4 – 63,7)

    32 (25,9 – 38,0)

    56 (51,0 – 60,6)

    Fjell/Årstad

    32 (27,3 – 36,5)– – –

    45 (36,5 – 54,0)

    53 (48,1 – 58,7)

    28 (22,8 – 33,9)

    53 (47,9 – 59,0)

    Folgefonn

    41 (33,6 – 47,5)

    58 (45,7 – 70,7)

    44 (32,5 – 55,8)

    30 (18,2 – 41,8)

    49 (42,4 – 55,1)

    Førde

    69 (59,5 – 79,0)+++

    57 (46,5 – 68,0)

    41 (37,9 – 43,8)+++

    71 (65,1 – 77,2)+++

    Haugaland

    41 (36,2 – 45,6)

    44 (35,1 – 52,6)

    43 (35,7 – 49,8)

    12 (6,8 – 17,1)– – –

    43 (38,3 – 48,3)– – –

    Indre-Sogn

    37 (30,2 – 43,6)

    64 (57,9 – 69,5)++

    36 (24,7 – 47,7)

    60 (53,9 – 65,4)

    Jæren

    61 (58,1 – 64,0)+++

    66 (58,5 – 74,1)++

    62 (57,8 – 67,1)+++

    42 (36,1 – 48,1)+

    63 (59,5 – 67,5)++

    Karmøy

    8 (0 – 17,6)– – –

    Nordfjord

    70 (64,5 – 74,7)+++

    61 (48,8 – 72,8)

    70 (62,6 – 78,3)+++

    58 (47,1 – 68,0)+++

    71 (63,7 – 78,9)++

    Ryfylke

    30 (20,0 – 40,7)

    36 (23,9 – 48,3)

    47 (40,5 – 52,6)

    14 (1,0 – 27,5)

    51 (45,5 – 57,3)

    Sandnes

    50 (42,5 – 57,7)

    61 (48,1 – 74,6)

    59 (52,1 – 56,7)

    59 (51,7 – 66,8)

    Solli

    44 (37,7 – 50,9)

    51 (41,5 – 60,3)

    52 (45,6 – 58,8)

    Stavanger

    46 (41,3 – 50,8)

    62 (55,4 – 69,2)

    53 (47,7 – 58,3)

    28 (23,4 – 33,1)

    53 (46,8 – 58,4)

    Stord

    42 (35,0 – 50,0)

    53 (40,4 – 66,0)

    64 (55,8 – 72,5)

    40 (33,1 – 47,1)

    62 (54,8 – 68,3)

    Voss

    64 (56,5 – 72,4)+++

    60 (51,5 – 67,7)

    60 (53,8 – 65,5)

    38 (30,8 – 46,1)

    61 (52,6 – 69,5)

    Helse Midt-Norge

    Kolvereid

    66 (54,0 – 78,2)

    72 (65,9 – 78,1)+++

    24 (14,8 – 33,6)

    71 (66,4 – 74,7)+++

    Kristiansund

    49 (41,1 – 57,5)

    54 (48,2 – 60,4)

    48 (42,5 – 54,0)

    44 (36,8 – 51,6)

    57 (52,5 – 61,5)

    Leistad

    48 (42,8 – 53,9)

    41 (35,0 – 47,0)

    52 (46,1 – 56,9)

    20 (13,5 – 27,1)

    51 (47,2 – 55,6)

    Levanger

    59 (53,4 – 64,7)+++

    62 (55,9 – 68,3)

    53 (47,1 – 58,2)

    31 (23,0 – 39,2)

    64 (59,4 – 69,3)+

    Molde

    50 (40,1 – 59,1)

    55 (48,0 – 61,8)

    46 (36,0 – 55,7)

    36 (27,1 – 45,2)

    56 (46,7 – 65,0)

    Namsos

    41 (34,5 – 47,1)

    48 (41,8 – 54,7)

    23 (15,0 – 31,2)

    49 (42,1 – 56,0)

    Orkdal

    46 (41,5 – 51,3)

    54 (47,9 – 59,8)

    55 (49,8 – 60,7)

    55 (46,7 – 62,8)+++

    59 (52,8 – 65,7)

    Stjørdal

    43 (34,2 – 51,5)

    48 (38,2 – 58,4)

    34 (23,6 – 43,4)

    58 (46,5 – 69,3)

    Sunnmøre

    51 (45,0 – 57,5)

    58 (50,5 – 65,4)

    60 (54,2 – 66,1)

    36 (26,2 – 45,0)

    59 (54,3 – 63,5)

    Tiller

    42 (36,6 – 47,7)

    50 (44,8 – 55,8)

    54 (49,6 – 58,5)

    34 (28,2 – 39,9)

    58 (53,2 – 62,2)

    Helse Nord

    Lofoten

    46 (39,8 – 52,9)

    40 (28,7 – 50,5)

    35 (22,1 – 47,3)

    50 (39,4 – 59,9)

    Midt-Finnmark

    40 (32,8 – 46,4)

    41 (27,8 – 53,4)

    36 (26,1 – 46,9)

    38 (25,6 – 49,4)

    41 (30,0 – 52,9)

    Midt-Troms

    50 (43,3 – 55,7)

    36 (25,7 – 45,5)

    47 (35,9 – 57,7)

    24 (15,0 – 33,7)

    52 (44,0 – 59,9)

    Mo-i-Rana

    33 (21,7 – 43,9)

    44 (30,0 – 57,5)

    38 (28,7 – 47,7)

    21 (13,0 – 28,7)

    40 (30,0 – 50,2)

    Mosjøen

    44 (35,3 – 53,6)

    52 (43,8 – 59,9)

    48 (37,9 – 58,4)

    56 (44,7 – 67,8)

    Narvik

    30 (19,4 – 40,3)

    46 (36,7 – 54,4)

    19 (14,0 – 24,7)– –

    41 (30,8 – 52,0)

    Nord-Troms

    52 (45,1 – 59,4)

    46 (37,5 – 53,6)

    60 (50,3 – 69,9)

    46 (39,7 – 52,0)+++

    62 (55,9 – 68,2)

    Salten

    49 (43,9 – 54,7)

    41 (30,1 – 52,8)

    39 (29,2 – 49,7)

    23 (17,5 – 27,9)

    49 (43,4 – 53,6)

    Sør-Troms

    38 (31,4 – 43,6)

    44 (36,7 – 52,0)

    50 (44,7 – 56,1)

    26 (19,9 – 33,0)

    50 (42,9 – 56,2)

    Tromsø/Karlsøy

    47 (42,0 – 53,0)

    63 (58,1 – 68,6)+++

    51 (46,0 – 55,8)

    41 (31,9 – 51,0)

    56 (49,6 – 62,6)

    Vesterålen

    44 (36,6 – 50,5)

    61 (54,4 – 66,6)

    50 (43,7 – 57,1)

    48 (40,9 – 54,9)+++

    58 (51,3 – 64,3)

    Vest-Finnmark

    28 (21,7 – 33,5)– – –

    31 (24,9 – 37,1)– – –

    42 (36,6 – 46,8)– –

    26 (19,6 – 31,7)

    47 (41,6 – 51,9)

    Ytre Helgeland

    28 (16,7 – 39,5)

    41 (30,4 – 51,9)

    36 (24,5 – 48,4)

    37 (30,6 – 44,3)

    38 (25,0 – 51,7)

    Øst-Finnmark

    49 (41,3 – 57,6)

    42 (32,9 – 51,4)

    49 (38,2 – 60,3)

    39 (30,7 – 47,4)

    58 (47,6 – 67,9)

    [i]

    [i] 1  Symbolene angir signifikanssannsynligheter, justert for multippel testing (pluss angir større enn, minus mindre enn snittet av de øvrige institusjonene): (+)/(–): p < 0,05 +/–: p < 0,01; ++/– –: p < 0,01; +++/– – –: p < 0,001

    2  De 10 % statistisk mest usikre resultatene vises ikke

    På dimensjonen akutte situasjoner varierer gjennomsnittet fra 31 for DPS Vest-Finnmark, til 66 for Psykiatrisk senter Asker og Jæren DPS (tab 2). Seks av sentrene skiller seg signifikant fra gjennomsnittet for de andre.

    Gjennomsnittet på epikrisedimensjonen varierer fra 36 for Ytre Helgeland psykiatriske senter og DPS Midt-Finnmark, til 72 for DPS Kolvereid (tab 2). Sju sentre skiller seg signifikant fra gjennomsnittet til de andre.

    Veiledning er det området som kommer dårligst ut nasjonalt, og det området hvor det er størst differanse mellom beste og dårligste gjennomsnittsskår. Gjennomsnittet på veiledningsdimensjonen varierer fra 8 for Karmøy DPS til 58 for Nordfjord psykiatrisenter (tab 2). 20 sentre skiller seg signifikant fra gjennomsnittet til de andre på veiledningsdimensjonen.

    Kompetanse er det området som fastlegene gir best tilbakemeldinger på, og det området hvor det er minst differanse mellom beste og dårligste gjennomsnittsskår. Tre sentre får høyest gjennomsnittskår med 71 (Førde DPS, Nordfjord psykiatrisenter og DPS Kolvereid), mens Ytre Helgeland psykiatriske senter får dårligst gjennomsnittsskår med 38 (tab 2). Åtte av sentrene har signifikant bedre eller dårligere resultat enn de andre på kompetansedimensjonen.

    Diskusjon

    Diskusjon

    For første gang har alle fastleger i Norge blitt bedt om å vurdere kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene. Bakgrunnen for prosjektet var at helsemyndighetene besluttet å inkorporere primærhelsetjenestens tilfredshet med spesialisthelsetjenesten i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Resultatene viser at det er et forbedringspotensial i kvaliteten til alle sentrene, sett fra fastlegenes perspektiv. Selv for dem som får best tilbakemeldinger, er gjennomsnittsskårene et godt stykke unna skalaenes positive ytterpunkt, og tilbakemeldingene er vesentlig dårligere enn i andre nasjonale brukerundersøkelser i Norge. De nasjonale resultatene viser at fastlegene mener at alle fem kvalitetsdimensjonene kan forbedres, særlig veiledningen fra sentrene.

    En hovedutfordring i prosjektet var å fremskaffe et valid og reliabelt måleinstrument. Tillit til at instrumentet holder høy kvalitet, er viktig for tilliten til resultatene (16). Litteraturgjennomgangen i begynnelsen av prosjektet konkluderte med at det ikke finnes validerte måleinstrumenter på dette området, og vi gjennomførte et omfattende prosjekt for å utvikle og teste et valid og reliabelt måleinstrument. For å sikre innholdsvaliditeten i spørreskjemaet gjennomførte vi kvalitative intervjuer med fastleger, samarbeidet med en referansegruppe bestående av fastleger og helsepersonell fra distriktspsykiatrisk senter, og testet en foreløpig versjon av spørreskjemaet på fastleger i Aust- og Vest-Agder. Psykometrisk testing av pilotmaterialet og det nasjonale materialet viser at instrumentet har tilfredsstillende validitet og reliabilitet (14).

    Leger er generelt vanskelig å rekruttere til spørreundersøkelser (11, 12). Dette kan medføre lav svarprosent og problemer med representativiteten. Kombinert med erfaring med lav svarprosent i enkelte av våre pasienterfaringsundersøkelser, førte dette til at vi la ned mye ressurser i å finne og teste effektive tiltak for å øke svarprosenten. Purring på ikke-svarere trekkes ofte frem som noe av det mest virksomme tiltaket for å øke svarprosenten generelt (11, 17) – (19) og er en viktig faktor når det gjelder å få leger til å svare (12). Vi endte opp med å purre tre ganger i posten til ikke-svarere og forsøkte også å gjennomføre telefonintervjuer med dem som ikke hadde svart etter tre postale purringer. Vi endte opp med en svarprosent på 65, noe som er høyere enn i andre store undersøkelser blant fastleger i Norge (9, 20, 21). Vi har også undersøkt om det er store eller systematiske forskjeller mellom svarere og ikke-svarere på tilgjengelige bakgrunnsvariabler, men dette ble ikke funnet. De forskjellene vi fant i svarsannsynlighet, har vi dessuten korrigert for gjennom stratifiseringen. Vi konkluderer derfor med at undersøkelsen har tilfredsstillende representativitet.

    I brukerundersøkelser rapporteres det ofte høy grad av tilfredshet, men dette er ikke tilfelle i denne studien. Generell frustrasjon eller forvirring knyttet til omorganiseringer i psykisk helsevern kunne tenkes å påvirke fastlegenes vurderinger i negativ retning. Vi mener at vi har tatt høyde for slike eventuelle oppgitthetsreaksjoner, da fastlegene først har spesifisert hvilket distriktspsykiatrisk senter de skal vurdere, og deretter svart på konkrete spørsmål om erfaringene med dette senteret. Resultatene i pilotundersøkelsen er dessuten presentert for og diskutert med referansegruppen for prosjektet, og det var ingen store overraskelser. De internasjonale studiene vi har identifisert, indikerer at leger er relativt kritiske til psykiatriske helsetjenester (2) – (4), noe som samsvarer med funnene i en norsk studie (10). Selv om fastleger til en viss grad kan karakteriseres som brukere av sentrene, er de i tillegg samarbeidspartnere for disse og fagpersoner med teoretisk og praktisk kunnskap om psykiatri. Disse ulike perspektivene og erfaringene gjør at fastleger ikke uten videre kan kategoriseres sammen med andre brukere av sentrene, og således kan det være rimelig at tilfredshetsnivået er lavere.

    Vi har ikke justert institusjonstallene for ulikhet i pasientsammensetning, og heller ikke sett på sammenheng med andre mulige faktorer som produktivitet, hvor lenge sentrene har eksistert og andre kvalitetsindikatorer. Dette skyldes at vi ikke har hatt tilgang til slike data i prosjektet. Vi vil bl.a. se nærmere på sammenhengen mellom utvalgte indikatorer i SAMDATA 2005 og fastlegenes vurderinger når informasjon fra SAMDATA foreligger. En slik undersøkelse vil kunne si noe om hvilke faktorer som påvirker kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene i sin alminnelighet. Styrken ved en slik undersøkelse er at den er kvantitativ og basert på objektive kriterier. Svakheten er at det er mange mekanismer som ikke fanges opp av denne typen data, f.eks. personavhengighet i samarbeidsrelasjoner og betydningen av ulike organisasjonskulturer. Uansett er det etter vår oppfatning viktig å finne ut hvordan det enkelte distriktspsykiatriske senteret faktisk oppfattes, uavhengig av årsak. Kunnskapen om at et senter er dårlig vurdert bør i seg selv lede til søking etter forklaringer og mulige forbedringstiltak på prioriterte områder.

    Vi takker for viktige bidrag fra alle som har vært involvert i prosjektet i Kunnskapssenteret, de fastlegene som tok seg tid til å delta på de kvalitative intervjuene i utviklingsprosjektet, og de eksterne medlemmene av prosjektets referansegruppe.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media