Fastlegenes vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentre

Øyvind Andresen Bjertnæs, Sigve Oltedal, Andrew Garratt, Jon Helgeland, John-Arne Røttingen Om forfatterne

Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet er under utvikling (1). I 2005 ble det besluttet å lansere en ny indikator om primærhelsetjenestens tilfredshet med spesialisthelsetjenesten. Indikatoren er i første omgang avgrenset til fastlegers vurdering av kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS).

Internasjonalt finnes det en del prosjekter hvor allmennleger vurderer andre deler av helsetjenesten. I flere studier gir allmennlegene god tilbakemelding på kvaliteten på mange helsetjenester, men relativt dårlig tilbakemelding på psykiatritjenestene (2 – 4). I andre internasjonale studier har allmennlegene vurdert henholdsvis én akuttavdeling, kommunale sykepleietjenester og kommunalt helsepersonell innenfor psykisk helsearbeid (5 – 7). I Norge er det få prosjekter hvor allmennlegene vurderer andre tjenester, selv om vi fant noen enkeltprosjekter med relevans (8 – 10).

Det er flere metodologiske utfordringer knyttet til å måle fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentre. Vi har verken funnet validerte måleinstrumenter for å kartlegge primærhelsetjenestens vurdering av spesialisthelsetjenesten generelt eller fastlegers vurdering av de distriktspsykiatriske sentrene spesielt. Vi fant to særlig relevante norske prosjekter (8, 10), men instrumentene som ble benyttet, er ikke validert. Videre er leger en vanskelig gruppe å få svar fra i spørreskjemaundersøkelser (11, 12), og virksomme tiltak for å sikre høy svarprosent er avgjørende, men kostbare.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte et utviklingsprosjekt for å imøtekomme disse utfordringene (13). Erfaringene fra utviklingsprosjektet dannet basis for en nasjonal postal spørreskjemaundersøkelse våren 2006 hvor landets fastleger ble bedt om å vurdere kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene (14). I denne artikkelen presenteres resultatene fra den nasjonale undersøkelsen. Ettersom institusjonsnivå er hovednivået i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet, er den sentrale problemstillingen i hvilken grad tilbakemeldingene fra fastlegene varierer mellom de 77 sentrene. Vi fokuserer også på de nasjonale resultatene på de fem kvalitetsindikatorene, både for å se hvilke hovedområder fastlegene mener har størst forbedringspotensial, og fordi de nasjonale gjennomsnittsresultatene er viktige sammenlikningspunkter for alle de distriktspsykiatriske sentrene.

Materiale og metode

En viktig del av utviklingsprosjektet var en pilotundersøkelse blant fastleger i Aust- og Vest-Agder høsten 2005. I hovedundersøkelsen var populasjonen alle fastleger i landet per januar 2006, unntatt fastlegene som deltok i pilotundersøkelsen. Her har vi slått sammen materialet fra pilot- og hovedundersøkelsen. Kunnskapssenteret sendte spørreskjema i posten til fastlegene, og purret 2 – 3 ganger på ikke-svarerne. I hovedundersøkelsen forsøkte vi også å gjennomføre telefonintervju blant de fastlegene som ikke svarte på spørreskjemaet etter tre postale purringer.

Fastlegene ble bedt om å vurdere det senteret som har ansvaret for generelle voksenpsykiatriske tjenester i det området hvor legekontoret er plassert. Legene skulle først krysse av for det relevante senteret, dernest svare på alle spørsmålene med utgangspunkt i sine samlede erfaringer med dette senteret. Vi mister dermed vurderingene av andre distriktspsykiatriske sentre som legene har erfaring med, men samtidig har vi sikret oss at vurderingene som gjøres kan knyttes til kun ett senter. Fremskaffing av tall på institusjonsnivå var en av hovedmålsettingene i prosjektet.

Vi fikk overført liste over fastleger i Norge fra Legeforeningen (navn, adresse, spesialitet m.m.). For å få med fastleger som ikke er medlemmer i Legeforeningen, koblet vi listen mot data om fastleger fra Trygdeetatens nettsider. Fastleger som kun befant seg i Trygdeetatens lister, ble også inkludert i undersøkelsen (n = 258).

Prosjektet er vurdert av personvernombudet for forskning i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), som konkluderte med at behandlingen av personopplysninger tilfredsstiller kravene i personopplysningsloven.

Spørreskjema og variabler

Spørreskjemaet ble utviklet på basis av en litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer med fastleger og samarbeid med en referansegruppe bestående av fastleger og fagpersoner fra de distriktspsykiatriske sentrene. Første versjon av spørreskjemaet ble testet blant fastleger i Aust-Agder og Vest-Agder høsten 2005, og basert på analyse av dette materialet ble det gjort mindre endringer i spørreskjemaet før den nasjonale undersøkelsen (13).

Spørreskjemaet som ble benyttet i den nasjonale undersøkelsen, besto av 22 spørsmål om erfaringer. Basert på faktoranalyse har vi identifisert fem dimensjoner: bemanning (stabilitet i nøkkelposisjoner m.m.), epikriser (kvalitet og epikrisetid), akutte situasjoner (tilgjengelighet og hjelp), veiledning (møter, veiledning og støtte) samt faglig kompetanse. Fire av dimensjonene har egenverdi over 1. Den femte dimensjonen om akutte situasjoner har egenverdi rett under 1, men ble tatt med videre fordi den kom frem i kvalitative intervjuer med fastleger og i diskusjoner med referansegruppen for prosjektet. Alle fem dimensjonene har Cronbachs alfa-verdier over 0,7, og test-retest-korrelasjon for dimensjonene varierer fra 0,72 – 0,87. Oppsummert viser analysene at instrumentet har tilfredsstillende reliabilitet og validitet (14).

Listen over fastleger som vi fikk overført fra Legeforeningen, inneholdt nødvendig informasjon for å sende spørreskjema i posten (navn, adresse), men også enkelte andre interessante variabler (bl.a. kjønn, alder og spesialitet).

I denne studien ser vi på resultater for de fem dimensjonene i instrumentet samt for de 16 underliggende enkeltspørsmålene. Hvert spørsmål har en svarskala med fem verdier: «ikke i det hele tatt», «i liten grad», «i noen grad», «i stor grad» og «i svært stor grad».

Analyse

Vi benyttet statistikkprogrammene SPSS og R for å analysere materialet. Vi presenterer deskriptiv statistikk for de fem dimensjonene og de 16 underliggende enkeltspørsmålene; antall svarere (n), gjennomsnitt og 95 % konfidensintervall for gjennomsnittene. Dimensjonsskårene er transformert til en skala 0 – 100 (der 100 er beste skår), mens enkeltspørsmålene presenteres på en skala 1 – 5 (der 5 er beste skår).

Det vises også resultater for de 77 distriktspsykiatriske sentrene på de fem dimensjonene i instrumentet. Vi har gjennomført simultan, parametrisk hypotesetesting av dimensjonene på DPS-nivå. For at den totale feilsannsynligheten ikke skal bli urimelig høy, har vi korrigert for multippel testing. Vi har benyttet fremgangsmåten beskrevet av Westfall (15) for hvert hovedområde og Bonferroni-korreksjon på tvers av disse. Resultatene er rapportert som justerte signifikanssannsynligheter, dvs. det minste simultane signifikansnivået som ville ledet til forkasting av den aktuelle hypotesen.

Svarprosent og representativitet

Totalt ble 3 798 fastleger inkludert i utvalget, men av ulike årsaker ble 94 av disse ekskludert (ukjent adresse, permisjon m.m.), slik at korrigert bruttoutvalg var 3 704. Vi mottok svar fra 2 415 fastleger (65 %). Antall svar per DPS varierer fra fire (Bjørkeli) til 75 (Hamar).

I analysene har vi kompensert for frafall ved å behandle materialet som et stratifisert sannsynlighetsutvalg. Stratuminndelingen ble foretatt med sikte på å gjøre svarsannsynligheten mest mulig uniform innen hvert stratum. Det resulterte i følgende strata; pilotundersøkelse, de som har svart på papirskjema i hovedundersøkelsen, kvinner som ikke har besvart papirskjema i hovedundersøkelsen, samt menn som ikke har besvart papirskjema i hovedundersøkelsen (14).

151 av fastlegene som svarte på undersøkelsen, ble intervjuet på telefon. På veiledningsindeksen gir telefonsvarerne noe bedre tilbakemeldinger enn de postale svarerne, men ellers er det ingen tegn på at telefonintervju gir andre verdier enn postalt skjema (14).

Resultater

I tabell 1 ser vi at gjennomsnittsskår på hoveddimensjonene var 45 på bemanning (på en skala 0 – 100, der 100 er best), 52 på akutte situasjoner, 52 på epikrise, 55 på kompetanse og 30 på veiledning. De enkeltspørsmålene som får best tilbakemelding, gjelder kvaliteten på epikrisene og vurdering av fagkompetansen (begge med gjennomsnittsskår 3,4 på en skala 1 – 5, der 5 er best). Det enkeltspørsmålet som skårer dårligst, er tilbudet som sentrene har når det gjelder organisert veiledning og fagdager (gjennomsnittsskår 2,0).

Tabell 1  Fastlegenes vurdering av de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Antall svar (N) og gjennomsnitt (95 % konfidensintervall) i undersøkelsen av hovedområder og underliggende enkeltspørsmål

Hovedområde/utsagn¹

N

Gjennomsnitt (95 % KI)

Akutte situasjoner

2 372

52 (50,9 – 53,2)

5 Får du kontakt med DPS-et i akutte situasjoner?

2 363

3,2 (3,2 – 3,2)

6 Får du hjelp fra DPS-et i akutte situasjoner?

2 343

3,0 (2,9 – 3,0)

Epikrise

2 405

52 (51,3 – 53,1)

9 Synes du at epikrisene fra DPS-et er av god kvalitet?

2 398

3,4 (3,4 – 3,5)

10 Inneholder epikrisene planer for videre oppfølging?

2 404

3,0 (3,0 – 3,0)

11 Mottar du epikrisene fra DPS-et raskt?

2 399

2,9 (2,8 – 2,9)

Kompetanse

2 404

55 (54,3 – 55,9)

12 Har DPS-et god kompetanse til å utrede og behandle pasienter?

2 397

3,4 (3,4 – 3,5)

13 Får du gode faglige råd fra fagfolkene ved DPS-et?

2 390

3,1 (3,0 – 3,1)

14 Har pasientene fått nødvendig hjelp ved overføring fra DPS?

2 390

3,2 (3,1 – 3,2)

15 Samarbeider fagpersoner ved DPS-et godt?

2 323

3,2 (3,1 – 3,2)

Veiledning

2 404

30 (28,5 – 30,6)

16 Har du/dere samarbeidsmøter med DPS-et?

2 407

2,2 (2,2 – 2,2)

17 Tilbyr DPS-et organisert veiledning og fagdager?

2 383

2,0 (1,9 – 2,0)

18 Får du nødvendig faglig støtte fra DPS-et?

2 383

2,6 (2,5 – 2,6)

Bemanning

2 270

45 (44,4 – 46,2)

21 Får DPS-et besatt viktige fagstillinger?

2 206

2,8 (2,8 – 2,9)

22 God legedekning ved DPS-et?

2 278

2,5 (2,5 – 2,6)

23 Er det stabilitet i de faglige lederstillingene ved DPS-et?

2 218

3,0 (2,9 – 3,0)

24 Er det stabilitet i fagstillingene ved DPS-et?

2 210

2,9 (2,9 – 2,9)

[i]

[i] 1  Utsagnene er skåret fra 1 til 5, og skalaene fra 0 til 100 hvor 100 er best

I tabell 2 ser vi at gjennomsnittet på bemanningsdimensjonen varierer fra 28 for DPS Vest-Finnmark og Ytre Helgeland psykiatriske senter, til 70 for Nordfjord psykiatrisenter (skala 0 – 100, der 100 er best). Gjennomsnittet for 14 av de distriktspsykiatriske sentrene skiller seg signifikant fra gjennomsnittet for de andre.

Tabell 2  Gjennomsnittsskårer (95 % konfidensintervall)1 på hovedområder for hvert DPS, skala 0 til 100 hvor 100 er best ²

DPS/område

        Bemanning        

    Akutte situasjoner    

          Epikrise          

        Veiledning        

        Kompetanse        

Helse Sør

Aust-Agder

41 (36,2 – 45,4)

52 (46,5 – 58,3)

54 (50,0 – 57,1)

35 (31,4 – 39,4)

57 (54,0 – 60,4)

Drammen

46 (40,6 – 52,1)

36 (30,5 – 40,8)– – –

46 (41,7 – 50,8)

11 (8,5 – 14,4)– – –

52 (46,9 – 56,1)

Kongsberg

56 (50,2 – 61,4)

39 (33,7 – 44,6)– –

48 (39,0 – 56,1)

31 (18,2 – 44,5)

55 (50,2 – 59,2)

Lister

38 (28,7 – 46,6)

40 (32,0 – 47,2)

51 (43,9 – 58,8)

22 (12,4 – 31,3)

53 (46,9 – 59,4)

Lovisenlund

57 (50,5 – 63,5)

46 (38,7 – 53,3)

67 (60,7 – 72,6)+++

39 (31,0 – 47,5)– – –

61 (55,0 – 67,4)

Notodden

59 (54,3 – 64,7)+++

63 (55,3 – 69,7)

55 (48,0 – 61,3)

52 (44,7 – 59,0)+++

64 (58,5 – 69,3)

Nordre Vestfold

39 (32,7 – 45,3)

56 (47,7 – 63,8)

58 (45,4 – 71,4)

20 (11,7 – 27,7)

56 (46,4 – 66,3)

Porsgrunn

41 (33,8 – 48,8)

58 (45,7 – 70,4)

47 (39,0 – 54,6)

30 (23,1 – 37,3)

58 (50,5 – 64,7)

Ringerike

51 (42,4 – 59,8)

47 (40,7 – 52,3)

53 (46,5 – 59,1)

35 (26,0 – 44,5)

57 (51,4 – 63,0)

Skien

46 (40,1 – 51,7)

57 (48,0 – 66,4)

46 (37,3 – 54,5)

28 (18,5 – 38,4)

52 (43,8 – 60,5)

Solvang

46 (42,0 – 50,0)

45 (39,3 – 50,0)

58 (54,2 – 62,3)

27 (21,0 – 33,0)

57 (52,8 – 61,2)

Søndre-Vestfold

37 (32,9 – 40,7)– – –

54 (48,3 – 59,2)

48 (42,5 – 52,6)

24 (18,9 – 29,7)

48 (43,9 – 52,3)

Tønsberg

42 (36,7 – 46,9)

58 (52,3 – 63,4)

51 (43,0 – 59,4)

21 (15,5 – 26,3)–

49 (42,9 – 55,7)

Vestmar

42 (34,4 – 49,3)

57 (45,6 – 69,1)

48 (35,7 – 60,0)

16 (10,0 – 22,6)– – –

46 (40,5 – 52,4)

Helse Øst

Alna

38 (32,9 – 43,7)

54 (46,3 – 61,9)

49 (44,3 – 54,3)

34 (25,0 – 42,6)

55 (48,3 – 62,5)

Asker

55 (45,2 – 65,4)

66 (59,1 – 73,1)++

57 (49,4 – 65,1)

23 (17,8 – 28,9)

62 (55,4 – 69,4)

Bærum

53 (47,9 – 58,3)

58 (51,5 – 63,8)

51 (45,6 – 57,0)

23 (18,0 – 27,8)

56 (51,6 – 60,2)

Edwin-Ruud

38 (31,8 – 44,8)

40 (30,2 – 49,4)

61 (53,2 – 69,4)

42 (34,2 – 50,0)

54 (48,6 – 59,1)

Follo

41 (36,9 – 45,1)

65 (57,2 – 72,4)

51 (44,0 – 57,7)

38 (28,5 – 46,9)

55 (50,2 – 60,6)

Fredrikstad

47 (40,8 – 53,5)

59 (50,6 – 66,9)

61 (54,5 – 66,6)

28 (21,7 – 35,1)

56 (50,9 – 61,5)

Gjøvik

42 (37,2 – 47,4)

47 (37,8 – 57,0)

56 (51,6 – 59,8)

27 (21,2 – 32,2)

55 (51,8 – 59,2)

Grorud

38 (32,8 – 42,6)

46 (39,3 – 53,0)

42 (33,9 – 49,2)

17 (12,3 – 22,6)– – –

47 (42,4 – 51,3)

Halden

31 (25,1 – 36,9)– – –

50 (42,7 – 56,4)

47 (37,9 – 55,3)

18 (14,2 – 22,1)– – –

49 (42,5 – 56,1)

Hamar

52 (48,3 – 56,6)

45 (38,8 – 50,6)

58 (54,6 – 61,7)

22 (17,0 – 26,2)– –

54 (50,3 – 58,1)

Jessheim

46 (40,8 – 51,9)

45 (34,9 – 55,6)

49 (43,9 – 54,5)

24 (17,7 – 29,4)

50 (45,0 – 54,8)

Josefinegate

52 (47,0 – 57,8)

59 (50,1 – 67,6)

50 (43,2 – 56,5)

15 (9,9 – 20,5)– – –

59 (52,6 – 64,8)

Kongsvinger

45 (38,2 – 52,5)

43 (33,5 – 52,0)

56 (51,5 – 59,5)

39 (29,6 – 49,2)

51 (43,4 – 57,8)

Lillehammer

67 (59,8 – 73,3)+++

63 (58,5 – 68,2)+++

44 (35,6 – 53,3)

70 (64,7 – 75,3)+++

Lillestrøm

36 (31,1 – 41,8)

56 (50,1 – 62,4)

51 (46,0 – 55,0)

35 (29,7 – 36,9)

57 (53,1 – 60,7)

Lovisenberg

44 (33,9 – 54,8)

62 (54,7 – 70,0)

48 (40,2 – 56,6)

17 (11,1 – 21,9)– – –

54 (46,3 – 61,3)

Moss

50 (41,6 – 59,2)

62 (51,1 – 73,0)

53 (48,6 – 57,7)

33 (26,1 – 39,1)

60 (53,7 – 66,0)

Søndre-Oslo

33 (26,1 – 39,3)– –

55 (50,2 – 60,6)

44 (37,9 – 49,3)

18 (10,3 – 26,5)

48 (44,2 – 51,9)

Tynset

57 (49,8 – 63,9)

67 (56,6 – 76,7)

50 (42,0 – 58,8)+++

69 (62,1 – 76,6)++

Tøyen

35 (30,3 – 40,7)– –

49 (41,3 – 56,4)

44 (36,0 – 52,5)

26 (19,1 – 32,4)

50 (45,1 – 54,9)

Vinderen

55 (47,9 – 61,3)

55 (45,9 – 64,3)

54 (46,7 – 62,1)

40 (29,3 – 50,3)

58 (51,6 – 63,9)

Helse Vest

Betanien

43 (38,0 – 47,9)

55 (48,6 – 61,3)

56 (51,8 – 60,9)

40 (33,5 – 47,0)

59 (55,4 – 63,4)

Bjørgvin

44 (38,9 – 49,5)

46 (37,0 – 55,7)

54 (49,1 – 58,2)

30 (23,9 – 36,6)

54 (49,9 – 58,3)

Bjørkeli

54 (50,8 – 57,5)+++

55 (42,1 – 67,6)

58 (46,4 – 70,0)

38 (30,4 – 46,4)

66 (60,7 – 71,9)++

Dalane

57 (48,2 – 66,7)

53 (41,4 – 63,7)

32 (25,9 – 38,0)

56 (51,0 – 60,6)

Fjell/Årstad

32 (27,3 – 36,5)– – –

45 (36,5 – 54,0)

53 (48,1 – 58,7)

28 (22,8 – 33,9)

53 (47,9 – 59,0)

Folgefonn

41 (33,6 – 47,5)

58 (45,7 – 70,7)

44 (32,5 – 55,8)

30 (18,2 – 41,8)

49 (42,4 – 55,1)

Førde

69 (59,5 – 79,0)+++

57 (46,5 – 68,0)

41 (37,9 – 43,8)+++

71 (65,1 – 77,2)+++

Haugaland

41 (36,2 – 45,6)

44 (35,1 – 52,6)

43 (35,7 – 49,8)

12 (6,8 – 17,1)– – –

43 (38,3 – 48,3)– – –

Indre-Sogn

37 (30,2 – 43,6)

64 (57,9 – 69,5)++

36 (24,7 – 47,7)

60 (53,9 – 65,4)

Jæren

61 (58,1 – 64,0)+++

66 (58,5 – 74,1)++

62 (57,8 – 67,1)+++

42 (36,1 – 48,1)+

63 (59,5 – 67,5)++

Karmøy

8 (0 – 17,6)– – –

Nordfjord

70 (64,5 – 74,7)+++

61 (48,8 – 72,8)

70 (62,6 – 78,3)+++

58 (47,1 – 68,0)+++

71 (63,7 – 78,9)++

Ryfylke

30 (20,0 – 40,7)

36 (23,9 – 48,3)

47 (40,5 – 52,6)

14 (1,0 – 27,5)

51 (45,5 – 57,3)

Sandnes

50 (42,5 – 57,7)

61 (48,1 – 74,6)

59 (52,1 – 56,7)

59 (51,7 – 66,8)

Solli

44 (37,7 – 50,9)

51 (41,5 – 60,3)

52 (45,6 – 58,8)

Stavanger

46 (41,3 – 50,8)

62 (55,4 – 69,2)

53 (47,7 – 58,3)

28 (23,4 – 33,1)

53 (46,8 – 58,4)

Stord

42 (35,0 – 50,0)

53 (40,4 – 66,0)

64 (55,8 – 72,5)

40 (33,1 – 47,1)

62 (54,8 – 68,3)

Voss

64 (56,5 – 72,4)+++

60 (51,5 – 67,7)

60 (53,8 – 65,5)

38 (30,8 – 46,1)

61 (52,6 – 69,5)

Helse Midt-Norge

Kolvereid

66 (54,0 – 78,2)

72 (65,9 – 78,1)+++

24 (14,8 – 33,6)

71 (66,4 – 74,7)+++

Kristiansund

49 (41,1 – 57,5)

54 (48,2 – 60,4)

48 (42,5 – 54,0)

44 (36,8 – 51,6)

57 (52,5 – 61,5)

Leistad

48 (42,8 – 53,9)

41 (35,0 – 47,0)

52 (46,1 – 56,9)

20 (13,5 – 27,1)

51 (47,2 – 55,6)

Levanger

59 (53,4 – 64,7)+++

62 (55,9 – 68,3)

53 (47,1 – 58,2)

31 (23,0 – 39,2)

64 (59,4 – 69,3)+

Molde

50 (40,1 – 59,1)

55 (48,0 – 61,8)

46 (36,0 – 55,7)

36 (27,1 – 45,2)

56 (46,7 – 65,0)

Namsos

41 (34,5 – 47,1)

48 (41,8 – 54,7)

23 (15,0 – 31,2)

49 (42,1 – 56,0)

Orkdal

46 (41,5 – 51,3)

54 (47,9 – 59,8)

55 (49,8 – 60,7)

55 (46,7 – 62,8)+++

59 (52,8 – 65,7)

Stjørdal

43 (34,2 – 51,5)

48 (38,2 – 58,4)

34 (23,6 – 43,4)

58 (46,5 – 69,3)

Sunnmøre

51 (45,0 – 57,5)

58 (50,5 – 65,4)

60 (54,2 – 66,1)

36 (26,2 – 45,0)

59 (54,3 – 63,5)

Tiller

42 (36,6 – 47,7)

50 (44,8 – 55,8)

54 (49,6 – 58,5)

34 (28,2 – 39,9)

58 (53,2 – 62,2)

Helse Nord

Lofoten

46 (39,8 – 52,9)

40 (28,7 – 50,5)

35 (22,1 – 47,3)

50 (39,4 – 59,9)

Midt-Finnmark

40 (32,8 – 46,4)

41 (27,8 – 53,4)

36 (26,1 – 46,9)

38 (25,6 – 49,4)

41 (30,0 – 52,9)

Midt-Troms

50 (43,3 – 55,7)

36 (25,7 – 45,5)

47 (35,9 – 57,7)

24 (15,0 – 33,7)

52 (44,0 – 59,9)

Mo-i-Rana

33 (21,7 – 43,9)

44 (30,0 – 57,5)

38 (28,7 – 47,7)

21 (13,0 – 28,7)

40 (30,0 – 50,2)

Mosjøen

44 (35,3 – 53,6)

52 (43,8 – 59,9)

48 (37,9 – 58,4)

56 (44,7 – 67,8)

Narvik

30 (19,4 – 40,3)

46 (36,7 – 54,4)

19 (14,0 – 24,7)– –

41 (30,8 – 52,0)

Nord-Troms

52 (45,1 – 59,4)

46 (37,5 – 53,6)

60 (50,3 – 69,9)

46 (39,7 – 52,0)+++

62 (55,9 – 68,2)

Salten

49 (43,9 – 54,7)

41 (30,1 – 52,8)

39 (29,2 – 49,7)

23 (17,5 – 27,9)

49 (43,4 – 53,6)

Sør-Troms

38 (31,4 – 43,6)

44 (36,7 – 52,0)

50 (44,7 – 56,1)

26 (19,9 – 33,0)

50 (42,9 – 56,2)

Tromsø/Karlsøy

47 (42,0 – 53,0)

63 (58,1 – 68,6)+++

51 (46,0 – 55,8)

41 (31,9 – 51,0)

56 (49,6 – 62,6)

Vesterålen

44 (36,6 – 50,5)

61 (54,4 – 66,6)

50 (43,7 – 57,1)

48 (40,9 – 54,9)+++

58 (51,3 – 64,3)

Vest-Finnmark

28 (21,7 – 33,5)– – –

31 (24,9 – 37,1)– – –

42 (36,6 – 46,8)– –

26 (19,6 – 31,7)

47 (41,6 – 51,9)

Ytre Helgeland

28 (16,7 – 39,5)

41 (30,4 – 51,9)

36 (24,5 – 48,4)

37 (30,6 – 44,3)

38 (25,0 – 51,7)

Øst-Finnmark

49 (41,3 – 57,6)

42 (32,9 – 51,4)

49 (38,2 – 60,3)

39 (30,7 – 47,4)

58 (47,6 – 67,9)

[i]

[i] 1  Symbolene angir signifikanssannsynligheter, justert for multippel testing (pluss angir større enn, minus mindre enn snittet av de øvrige institusjonene): (+)/(–): p < 0,05 +/–: p < 0,01; ++/– –: p < 0,01; +++/– – –: p < 0,001

2  De 10 % statistisk mest usikre resultatene vises ikke

På dimensjonen akutte situasjoner varierer gjennomsnittet fra 31 for DPS Vest-Finnmark, til 66 for Psykiatrisk senter Asker og Jæren DPS (tab 2). Seks av sentrene skiller seg signifikant fra gjennomsnittet for de andre.

Gjennomsnittet på epikrisedimensjonen varierer fra 36 for Ytre Helgeland psykiatriske senter og DPS Midt-Finnmark, til 72 for DPS Kolvereid (tab 2). Sju sentre skiller seg signifikant fra gjennomsnittet til de andre.

Veiledning er det området som kommer dårligst ut nasjonalt, og det området hvor det er størst differanse mellom beste og dårligste gjennomsnittsskår. Gjennomsnittet på veiledningsdimensjonen varierer fra 8 for Karmøy DPS til 58 for Nordfjord psykiatrisenter (tab 2). 20 sentre skiller seg signifikant fra gjennomsnittet til de andre på veiledningsdimensjonen.

Kompetanse er det området som fastlegene gir best tilbakemeldinger på, og det området hvor det er minst differanse mellom beste og dårligste gjennomsnittsskår. Tre sentre får høyest gjennomsnittskår med 71 (Førde DPS, Nordfjord psykiatrisenter og DPS Kolvereid), mens Ytre Helgeland psykiatriske senter får dårligst gjennomsnittsskår med 38 (tab 2). Åtte av sentrene har signifikant bedre eller dårligere resultat enn de andre på kompetansedimensjonen.

Diskusjon

For første gang har alle fastleger i Norge blitt bedt om å vurdere kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene. Bakgrunnen for prosjektet var at helsemyndighetene besluttet å inkorporere primærhelsetjenestens tilfredshet med spesialisthelsetjenesten i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Resultatene viser at det er et forbedringspotensial i kvaliteten til alle sentrene, sett fra fastlegenes perspektiv. Selv for dem som får best tilbakemeldinger, er gjennomsnittsskårene et godt stykke unna skalaenes positive ytterpunkt, og tilbakemeldingene er vesentlig dårligere enn i andre nasjonale brukerundersøkelser i Norge. De nasjonale resultatene viser at fastlegene mener at alle fem kvalitetsdimensjonene kan forbedres, særlig veiledningen fra sentrene.

En hovedutfordring i prosjektet var å fremskaffe et valid og reliabelt måleinstrument. Tillit til at instrumentet holder høy kvalitet, er viktig for tilliten til resultatene (16). Litteraturgjennomgangen i begynnelsen av prosjektet konkluderte med at det ikke finnes validerte måleinstrumenter på dette området, og vi gjennomførte et omfattende prosjekt for å utvikle og teste et valid og reliabelt måleinstrument. For å sikre innholdsvaliditeten i spørreskjemaet gjennomførte vi kvalitative intervjuer med fastleger, samarbeidet med en referansegruppe bestående av fastleger og helsepersonell fra distriktspsykiatrisk senter, og testet en foreløpig versjon av spørreskjemaet på fastleger i Aust- og Vest-Agder. Psykometrisk testing av pilotmaterialet og det nasjonale materialet viser at instrumentet har tilfredsstillende validitet og reliabilitet (14).

Leger er generelt vanskelig å rekruttere til spørreundersøkelser (11, 12). Dette kan medføre lav svarprosent og problemer med representativiteten. Kombinert med erfaring med lav svarprosent i enkelte av våre pasienterfaringsundersøkelser, førte dette til at vi la ned mye ressurser i å finne og teste effektive tiltak for å øke svarprosenten. Purring på ikke-svarere trekkes ofte frem som noe av det mest virksomme tiltaket for å øke svarprosenten generelt (11, 17 – 19) og er en viktig faktor når det gjelder å få leger til å svare (12). Vi endte opp med å purre tre ganger i posten til ikke-svarere og forsøkte også å gjennomføre telefonintervjuer med dem som ikke hadde svart etter tre postale purringer. Vi endte opp med en svarprosent på 65, noe som er høyere enn i andre store undersøkelser blant fastleger i Norge (9, 20, 21). Vi har også undersøkt om det er store eller systematiske forskjeller mellom svarere og ikke-svarere på tilgjengelige bakgrunnsvariabler, men dette ble ikke funnet. De forskjellene vi fant i svarsannsynlighet, har vi dessuten korrigert for gjennom stratifiseringen. Vi konkluderer derfor med at undersøkelsen har tilfredsstillende representativitet.

I brukerundersøkelser rapporteres det ofte høy grad av tilfredshet, men dette er ikke tilfelle i denne studien. Generell frustrasjon eller forvirring knyttet til omorganiseringer i psykisk helsevern kunne tenkes å påvirke fastlegenes vurderinger i negativ retning. Vi mener at vi har tatt høyde for slike eventuelle oppgitthetsreaksjoner, da fastlegene først har spesifisert hvilket distriktspsykiatrisk senter de skal vurdere, og deretter svart på konkrete spørsmål om erfaringene med dette senteret. Resultatene i pilotundersøkelsen er dessuten presentert for og diskutert med referansegruppen for prosjektet, og det var ingen store overraskelser. De internasjonale studiene vi har identifisert, indikerer at leger er relativt kritiske til psykiatriske helsetjenester (2 – 4), noe som samsvarer med funnene i en norsk studie (10). Selv om fastleger til en viss grad kan karakteriseres som brukere av sentrene, er de i tillegg samarbeidspartnere for disse og fagpersoner med teoretisk og praktisk kunnskap om psykiatri. Disse ulike perspektivene og erfaringene gjør at fastleger ikke uten videre kan kategoriseres sammen med andre brukere av sentrene, og således kan det være rimelig at tilfredshetsnivået er lavere.

Vi har ikke justert institusjonstallene for ulikhet i pasientsammensetning, og heller ikke sett på sammenheng med andre mulige faktorer som produktivitet, hvor lenge sentrene har eksistert og andre kvalitetsindikatorer. Dette skyldes at vi ikke har hatt tilgang til slike data i prosjektet. Vi vil bl.a. se nærmere på sammenhengen mellom utvalgte indikatorer i SAMDATA 2005 og fastlegenes vurderinger når informasjon fra SAMDATA foreligger. En slik undersøkelse vil kunne si noe om hvilke faktorer som påvirker kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene i sin alminnelighet. Styrken ved en slik undersøkelse er at den er kvantitativ og basert på objektive kriterier. Svakheten er at det er mange mekanismer som ikke fanges opp av denne typen data, f.eks. personavhengighet i samarbeidsrelasjoner og betydningen av ulike organisasjonskulturer. Uansett er det etter vår oppfatning viktig å finne ut hvordan det enkelte distriktspsykiatriske senteret faktisk oppfattes, uavhengig av årsak. Kunnskapen om at et senter er dårlig vurdert bør i seg selv lede til søking etter forklaringer og mulige forbedringstiltak på prioriterte områder.

Oppgitte interessekonflikter: Ingen

Vi takker for viktige bidrag fra alle som har vært involvert i prosjektet i Kunnskapssenteret, de fastlegene som tok seg tid til å delta på de kvalitative intervjuene i utviklingsprosjektet, og de eksterne medlemmene av prosjektets referansegruppe.
1

Sosial og helsedirektoratet. Fritt Sykehusvalg Norge. www.sykehusvalg.no (30.8.2006).

2

Brockway CR, Jones KE. Survey of the opinions of general practitioners about health services in a rural setting. Public Health 1993; 107: 45 – 52.

3

Hicks NR, Baker IA. General practitioners’ opinions of health services available to their patients. BMJ 1991; 302: 991 – 3.

4

Hull SA, Dennis N, Loughlin L. GP opinions of available health services. BMJ 1991; 302: 1405 – 6.

5

Choyce MQ, Maitra AK. Satisfaction with the accident and emergency department – a postal survey of general practitioners’ views. J Accid Emerg Med 1996; 13: 280 – 2.

6

Hayes CH, Hynes M, O’Herlihy B. Public health nursing in Ireland: the general practitioners’ view. Ir J Med Sci 1992; 161: 105 – 7.

7

Thomas RV, Corney RH. Working with community mental health professionals: a survey among general practitioners. Br J Gen Pract 1993; 43: 417 – 21.

8

Ruud T, Gråwe RW, Lilleeng S et al. Endringer i tjenestetilbud og brukertilfredshet ved åtte distriktspsykiatriske sentre fra 2002 til 2005. Rapport nr. STF78A055028. Oslo: SINTEF Helse, 2006.

9

Kværner KJ. Fastlegers oppfatning av samarbeidet med sykehjem Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1016 – 7.

10

Heskestad S, Horneland M. Primærlegers vurdering av psykiatriske poliklinikker. Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 2402 – 4.

11

Asch DA, Jedrziewski KM, Christiakis NA. Response rates to mail surveys published in medical journals. J Clin Epidemiol 1997; 50: 1129 – 36.

12

Field TS, Cadoret CA, Brown ML et al. Surveying physicians: do components of the «Total Design Approch» to optimizing survey response rate apply to physicians? Med Care 2002; 40: 596 – 606.

13

Holte TO, Groven G, Iversen H et al. Fastlegenes vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006: Utvikling av spørreskjema og innsamlings-opplegg. www.kunnskapssenteret.no/filer/PasOpp_0607_Dokumentasjon_DPS.pdf (30.8.2006).

14

Bjertnæs ØA, Helgeland J, Oltedal S et al. Fastlegenes vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006: Metodedokumentasjon. www.kunnskapssenteret.no/filer/PasOpp_0608_Metode.pdf (30.8.2006).

15

Westfall P. Multiple testing of general contrasts using logical constraints and correlations. J Am Stat Assoc 1997; 92: 299 – 306.

16

Sitzia J. How valid and reliable are patient satisfaction data? An analysis of 195 studies. Int J Qual Health Care 1999; 11: 319 – 28.

17

Crow R, Gage H, Hampson S et al. The measurement of satisfaction with healthcare: implications for practice from a systematic review of the literature. Health Technol Assess 2002; 6: 1 – 244.

18

McColl E, Jacoby A,Thomas L et al. Design and use of questionnaires: a review of best practice applicable to surveys of health service staff and patients. Health Technol Assess 2001; 5: 1 – 256.

19

Edwards P, Roberts I, Clarke M et al. Increasing response rates to postal questionnaires: systematic review. BMJ 2002; 324: 1183 – 5.

20

Bringedal B, Aasland OG. Legers bruk og vurdering av grønn resept Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1036 – 8.

21

Kværner KJ, Tjerbo T, Botten G et al. Epikrisen som samhandlingsverktøy Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2815 – 7.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler