Får eldreomsorgen nok ressurser?

Aktuelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Antallet behandlings- og omsorgstrengende gamle syke øker, noe som innebærer store utfordringer for prioriteringer og kvalitet i fremtidens norske helsevesen.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Spørreskjema som omhandlet helsehjelp til syke over 75 år, ble sendt ut til 2 103 leger og sykepleiere innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. Etter purring ble svarprosenten 67.

    Resultater.

    Resultater.

    92 % av sykepleierne og 79 % av legene svarte at ressursmangel og nedprioriteringer medfører betydelige belastninger for de ansatte. For lite personell i forhold til pleietyngde, mangel på tid og for trange budsjettrammer var de tre hyppigste formene for ressursmangel. 29 % oppga at de støtte på redusert kvalitet på behandling ukentlig eller daglig, mens 25 % svarte at de ukentlig eller daglig møtte redusert kvalitet på utredning og diagnostikk til syke gamle. Ressursmangel førte oftere til dårlig hygiene og ernæring, og hyppigst til utsettelse og venting for pasienten, utilfredsstillende dekning av behov for sosial kontakt og fysisk aktivitet. Sykepleiere og sykehjemsleger oppga oftest at ressursmangel hadde alvorlige følger for helsehjelp til syke eldre.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Medisinske kjerneområder som diagnostikk og vitale behandlingsbehov synes ikke å være tilstrekkelig dekket i helsetjenester til eldre. Særlig synes pleie- og omsorgsbehov og psykososiale behov å være nedprioritert. Tid synes å være et av de største knapphetsgoder, slik det beskrives av leger og sykepleiere. Mangelfull koordinering og organisering av helsehjelp til eldre synes også å være et gjennomgående problem.

    Abstract

    Background.

    The increasing numbers of elderly in need of basic medical and nursing care challenges prioritization and quality assurance within the Norwegian health care system.

    Material and methods.

    A questionnaire on health care to patients aged 75 years or older was sent to 2103 doctors and nurses employed in hospitals and primary community care.

    Results.

    67 % returned the questionnaire. 92 % of the nurses and 79 % of the doctors stated that lack of resources related to all levels of medical and nursing care for ill elderly patients cause personal strain. Personnel shortage, lack of time and lack of money were the three most frequently mentioned causes of unsatisfactory coverage of basic needs. 29 % said they experience reduced quality of medical treatment weekly or daily, while 25 % stated that they meet reduced quality of diagnostics just as frequently. Even more often, the respondents experienced unsatisfactory coverage of hygiene and nutrition, but social needs and exercise were the most neglected areas. Nurses and doctors employed in nursing care institutions most frequently expressed that lack of resources have serious consequences for patients aged 75 years or older.

    Interpretation.

    Basic medical care for elderly ill patients is not sufficient with respect to diagnostics and medical treatment. In particular, nursing care and meeting the individuals’ psychosocial needs are not prioritised highly enough. Both doctors and nurses frequently describe shortage of time as a problem. Poorly organized medical care, including lack of coordination, seems to be a continuous problem in health care for the elderly.

    Artikkel

    Helsehjelp til eldre har vært høyt oppe på prioriteringslisten siden de to offentlige prioriteringsutvalgene (Lønning I og II) leverte sine innstillinger i 1987 og 1997 (1, 2). Til tross for dette fant Legeforeningen i en statusrapport i 2001 at mange eldre ikke får tilfredsstillende helsehjelp og omsorg (3). Her blir det sterkt anmodet om at kapasiteten i helsetjenesten til eldre syke må økes øyeblikkelig for å imøtekomme behovene. Rapporten fremhevet behovet for ekstra tid for eldre syke i møtet med helsetjenesten, sammen med behovet for en styrking av samhandlingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. I denne rapporten ble det også trukket frem at personalmangel gir lavere trivsel og lavere kvalitet på tjenestene og at sykehjemmene må tilføres flere og mer utdannet personell. Status for helsetilbudet til syke gamle ble også løftet frem av Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten i 2003 (4). Her ble mangelen på kunnskaper om hva som faktisk skjer i helsetjenesten med behandlingen av syke gamle trukket frem som et problem. Videre ble det pekt på at psykisk helse bør vektlegges sterkere i helsetjenestetilbudet til eldre og at livskvalitetsforbedrende tiltak for eldre syke både er underprioritert og dårlig dokumentert.

    Til tross for disse forsøkene på å løfte frem behovene for en kraftig styrking av helsehjelp til eldre syke mennesker, har det ikke vært tatt store grep rent praktisk. Tallet på eldre over 75 år har økt i mange år, og dagens sykehjemspasienter har mange sykdommer med stort behov for medisinsk hjelp (3, 5, 6). Utgiftene til helsehjelp har økt de siste årene, slik at Norge i 2003 var det OECD-landet etter USA som brukte mest per capita på helsehjelp (7), men det har særlig vært somatiske helsetjenester ved akutte tilstander som er blitt styrket. Det er imidlertid mye som tyder på at kortere liggetid og effektivitetskrav i sykehusene egner seg dårlig til eldre syke med mange og sammensatte kroniske lidelser (3, 4).

    I 2004 tok Sosial- og helsedirektoratet initiativ til å fremskaffe kunnskaper om prioritering av helsetjenester til syke eldre. Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo fikk midler til å gjennomføre et forskningsprosjekt med en kvalitativ og en kvantitativ del. I denne artikkelen presenteres resultater fra en spørreskjemaundersøkelse som bl.a. søker å kartlegge hvordan helsepersonell i ulike deler av helsetjenesten i Norge opplever ressurssituasjonen og helsetjenestetilbudet til syke eldre.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Legeforeningens forskningsinstitutt sendte høsten 2005 spørreskjema til 2 103 personer, hvorav 1 129 leger fordelt på 300 fastleger, 300 leger ansatt ved indremedisinske avdelinger, 300 leger ved kirurgiske avdelinger, 67 leger ved geriatriske avdelinger og 162 leger som var medlemmer av Forum for sykehjemsmedisin og som ikke var inkludert i noen av de andre kategoriene. Spørreskjemaene ble også sendt til 974 sykepleiere, 408 som var registrert i Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for geriatri og demens, 284 som arbeidet ved sykehjem og 282 som arbeidet ved somatiske sykehusavdelinger.

    Vi bad om erfaringer fra arbeidet med pasienter over 75 år, og at de som ikke arbeidet med denne pasientgruppen returnerte skjemaene ubesvart. Spørreskjemaene var anonyme. Det ble purret én gang.

    Et spørsmål som gjaldt opplevelse av diskriminerende holdninger overfor syke gamle hadde fem svarkategorier: nei, ikke i det hele tatt; sjelden; ofte; ja, hele tiden; usikker.

    Respondentene ble bedt om å ta stilling til fem påstander:

    • Helsehjelp til syke gamle er ikke av like høy kvalitet som helsehjelp til yngre pasienter

    • Kliniske nedprioriteringer av helsehjelp til syke gamle skjer oftere i dag enn for ti år siden

    • Begrensede ressurser og kliniske nedprioriteringer er en stor belastning for de ansatte

    • Begrensede ressurser fører til overbehandling eller behandling på et for høyt nivå (f.eks. gjennom unødvendige innleggelser)

    • Nedprioriteringer av helsehjelp til syke gamle skyldes i større grad feil prioriteringer i helsetjenesten enn mangel på ressurser (denne problemstillingen blir ikke nærmere omtalt i denne artikkelen)

    Svarkategorier var: helt uenig; litt uenig; litt enig; helt enig; usikker. I analysene ble kategoriene «helt uenig» og «litt uenig» slått sammen til «uenig» og tilsvarende «litt enig» og «helt enig» til «enig».

    Respondentene ble også bedt om å angi hvor ofte de sto overfor kliniske nedprioriteringer som følge av ressursmangel på 13 ulike områder (tab 1). Videre inneholdt skjemaet 18 spørsmål om konsekvenser av ressursbegrensninger for pasientene og hvor ofte de støtte på disse konsekvensene (tab 2). Frekvensangivelsene for alle disse spørsmålene var aldri; sjelden; månedlig; ukentlig; daglig. I analysene ble svarkategoriene «aldri», «sjelden» og «månedlig» slått sammen til «sjelden», og tilsvarende «ukentlig» og «daglig» til «hyppig».

    Tabell 1

    Opplevelse av områder med ressursmangel som fører til nedprioritering i helsehjelp til syke gamle blant leger og sykepleiere. Prosent som oppgir daglig/ukentlig forekomst på egen arbeidsplass. N = 811 – 837

    Sykepleiere

    Leger

    Alle

    P-verdi¹

    Bemanning/kompetanse

                    

    For lav bemanning i forhold til pleietyngde

    67

    41

    55

    < 0,001

    Mangel på tid

    64

    33

    49

    < 0,001

    For dårlig tilgang på annet helsepersonell (f.eks. fysiotera peut, ergoterapeut, ernæringsfysiolog)

    46

    32

    39

    < 0,001

    Ventetid eller manglende tilgang på kommunehelse tjenester

    29

    40

    34

    < 0,01

    Ventetid eller manglende tilgang på spesialisthelsetjenester

    20

    21

    21

    0,73

    Manglende kompetanse

    36

    14

    25

    < 0,001

    For dårlig tilgang på legetjeneste

    19

    13

    16

    0,01

    Økonomi

    For trange budsjettrammer

    58

    28

    44

    < 0,001

    Mangelfulle refusjonsordninger (f.eks. takster, blå resept)

    5

    10

    8

    0,01

    Pasientens betalingsevne

    3

    2

    2

    0,75

    Styring/koordinering

    Mangelfull samhandling og organisering av helsetjenesten

    24

    27

    25

    0,27

    For dårlig tilgang på administrative støttefunksjoner

    21

    14

    18

    0,01

    Mangel på juridisk rett til behandling

    4

    4

    4

    0,84

    [i]

    [i] ¹  Leger versus sykepleiere

    Tabell 2  

    Sykehus-, sykehjems- og fastlegers opplevelse av områder med ressursmangel i helsehjelp til syke gamle. Fastleger som også er sykehjemsleger, er registrert som sykehjemsleger. Prosent som oppgir daglig/ukentlig forekomst på egen arbeidsplass. N = 378 – 387

    Sykehusleger

    Sykehjemsleger

    Fastleger

    P-verdi¹

    Bemanning/kompetanse

                    

    Ventetid eller manglende tilgang på spesialisthelse tjenester

    19

    21

    32

    0,06

    Ventetid eller manglende tilgang på kommunehelse tjenester

    50

    26

    28

    < 0,001

    For lav bemanning i forhold til pleietyngde

    37

    59

    25

    < 0,001

    For dårlig tilgang på annet helsepersonell (f.eks. fysio terapeut, ergoterapeut, ernæringsfysiolog)

    25

    52

    23

    < 0,001

    Mangel på tid

    31

    45

    22

    0,01

    For dårlig tilgang på legetjeneste

    13

    19

    6

    0,06

    Manglende kompetanse

    13

    21

    3

    < 0,01

    Økonomi

    For trange budsjettrammer

    28

    38

    14

    < 0,01

    Mangelfulle refusjonsordninger (f.eks. takster, blå resept)

    7

    15

    14

    < 0,05

    Pasientens betalingsevne

    5

    2

    6

    0,01

    Styring/koordinering

    Mangelfull samhandling og organisering av helse tjenesten

    30

    24

    22

    0,38

    For dårlig tilgang på administrative støttefunksjoner

    13

    18

    13

    0,41

    Mangel på juridisk rett til behandling

    4

    3

    6

    0,55

    [i]

    [i] ¹  For 2 x 3 tabellen med tre legekategorier

    Sammenlikninger av svarfordelinger er gjort dels mellom sykepleiere og leger, dels mellom tre kategorier av leger: sykehjemsleger, sykehusleger og fastleger. Fastleger som er ansatt som sykehjemsleger, er klassifisert som sykehjemsleger uavhengig av stillingsbrøk. Khikvadrattest er benyttet for å teste ev. signifikante forskjeller mellom kategorier.

    Resultater

    Resultater

    Etter en purring hadde 1 178 returnert skjema (svarprosent 55). Av disse oppga 316 at de for tiden ikke arbeidet med pasienter over 75 år. Dermed er den reelle svarprosenten 66 (1 178 av 1 787).

    På spørsmål om diskriminerende holdninger overfor syke gamle svarte 84 % at de sjelden eller aldri opplevde det. Sykepleierne oppga oftere enn legene at de møtte diskriminerende holdninger (p < 0,01).

    92 % av sykepleierne og 79 % av legene sa seg enig i at ressursmangel og kliniske nedprioriteringer av tjenester til syke eldre mennesker er en stor belastning for de ansatte i helsevesenet (p < 0,01). Det var ingen forskjeller mellom legekategoriene.

    Påstanden om at helsehjelp til syke gamle ikke er av like høy kvalitet som helsehjelp til yngre pasienter, var det også flere sykepleiere (75 %) enn leger (54 %) som sa seg enig i. Blant sykehjemslegene var det 70 % som var enig i dette, mot 50 % av sykehuslegene og 45 % av fastlegene.

    Signifikant flere leger enn sykepleiere sa seg enig i at begrensede ressurser gir seg utslag i overbehandling eller behandling på et for høyt nivå. 72 % av sykehuslegene, 71 % av fastlegene og 65 % av sykehjemslegene mente at overbehandling eller behandling på et for høyt nivå som følge av ressursmangel er et problem.

    75 % av sykepleiere og 54 % av legene var enig i påstanden om at helsehjelp til gamle ikke er av like høy kvalitet som helsehjelp til yngre pasienter (p < 0,01). Likeledes var det flere sykepleiere enn leger som var enige i påstanden om at nedprioritering av helsehjelp til syke eldre skjer oftere i dag enn for ti år siden (52 % versus 23 %, p < 0,01).

    Områder med ressursmangler

    Områder med ressursmangler

    Tabell 1 viser forekomsten av områder med ressursmangel og hvordan svarene fordelte seg mellom sykepleiere og leger. For lav bemanning i forhold til pleietyngde, mangel på tid og for trange budsjettrammer er de tre hyppigst angitte områdene der ressursene er knappe. Disse tre områdene ble beskrevet som et daglig/ukentlig problem av om lag halvparten av respondentene. Sykepleierne oppga gjennomgående at de oftere møter ressursmangel med følger for helsehjelp til syke eldre enn legene. Et unntak var at legene oftere enn sykepleierne beskrev at ventetid på kommunehelsetjenester var et problem. Manglende juridiske rettigheter og pasientenes betalingsevne ble ansett som små problemer.

    Sykehjemslegene beskrev oftere for lav bemanning i forhold til pleietyngde, for dårlig tilgang på annet helsepersonell, mangel på tid, mangel på kompetanse og for trange budsjettrammer som årsak til nedprioriteringer av helsehjelp til syke eldre (tab 2). Legene som arbeider i sykehus, beskrev derimot oftere mangel på kommunale helsetjenester som et daglig eller ukentlig problem.

    Konsekvenser

    Konsekvenser

    Konsekvensene som hyppigst ble oppgitt som et problem, var at pasientenes behov for fysisk aktivitet, sosial kontakt samt psykisk helsehjelp ble mangelfullt ivaretatt og at pasientene måtte vente på helsehjelp (tab 3). Redusert kvalitet på utredning og diagnostikk ble oppgitt av 25 %, og redusert kvalitet på behandling av 29 %. 9 % av alle mente at pasientens vitale medisinske behov ble mangelfullt ivaretatt daglig eller ukentlig. Derimot ble ressursmangel som fører til for tidlig død beskrevet av svært få, 91 % oppga at dette skjer sjeldnere enn én gang i måneden eller aldri, og her var det ingen forskjeller mellom gruppene. Sykepleierne beskrev konsekvensene av ressursmangel gjennomgående som mer alvorlig enn legene. De anga også udekkede pleiebehov som et hyppigere problem enn legene.

    Tabell 3  

    Forekomsten av konsekvenser av ressursbegrensninger for eldre syke pasienter som leger og sykepleiere opplever daglig/ukentlig på egen arbeidsplass. I prosent. N = 808 – 842

    Syke-pleiere

    Leger

    Alle

    P-verdi¹

    Medisinske behov

                    

    Redusert kvalitet på behandlingen

    38

    20

    29

    < 0,001

    Redusert kvalitet på utredning og diagnostikk

    30

    19

    25

    < 0,001

    Unødvendig forverring eller forlengelse av pasientens plager

    21

    13

    17

    < 0,01

    Ukritisk bruk av medikamenter

    19

    15

    17

    0,07

    Pasientens vitale medisinske behov (f.eks. behandling  av feber, blodtrykksfall, pulsendring eller pusteproblem)  blir mangelfullt ivaretatt

    11

    7

    9

    0,05

    Pasienten dør for tidlig

    1

    2

    2

    0,20

    Pleie

    Pasientens pleie- og omsorgsbehov blir mangelfullt ivaretatt

    35

    26

    30

    0,01

    Pasientens ernæringsbehov blir mangelfullt ivaretatt

    29

    22

    26

    < 0,05

    Pasientens behov for hygiene og tannstell blir mangelfullt  ivaretatt

    33

    15

    25

    < 0,001

    Sårstell blir mangelfullt ivaretatt

    13

    7

    10

    < 0,01

    Psykososiale behov og fysisk aktivitet

    Pasientens behov for fysisk aktivitet blir mangelfullt ivaretatt

    72

    49

    61

    < 0,001

    Pasientens behov for sosial kontakt blir mangelfullt ivaretatt

    64

    45

    55

    < 0,001

    Pasientens behov for psykisk helsehjelp blir mangelfullt  ivaretatt

    41

    27

    34

    < 0,001

    Mangelfull kommunikasjon med pasient og/eller pårørende

    31

    22

    27

    < 0,01

    Organisering

    Utsettelse eller venting for pasienten

    67

    47

    57

    < 0,001

    For tidlig utskrivning etter sykehusinnleggelse

    31

    32

    31

    0,71

    Mangelfull koordinering, kontinuitet, planlegging  av pasientens helsehjelp

    29

    31

    30

    0,53

    [i]

    [i] ¹  Leger versus sykepleiere

    Sykehjemslegene beskrev mangelfull dekning av behovet for sosial kontakt og fysisk aktivitet som et større problem enn sykehusleger, likeledes redusert kvalitet på utredning og diagnostikk (tab 4). Derimot oppga flere sykehusleger at redusert kommunikasjon med pasient og pårørende, sårstell og mangelfull ernæring er problemer som de ofte støter på.

    Tabell 4  

    Konsekvenser av ressursbegrensninger for eldre syke pasienter som sykehus-, sykehjems- og fastleger opplever daglig/ukentlig på egen arbeidsplass. I prosent. N = 374 – 387

    Sykehus

    Sykehjem

    Fastleger

    P-verdi¹

    Medisinske behov

                    

    Redusert kvalitet på behandling

    16

    28

    17

    0,06

    Redusert kvalitet på utredning og diagnostikk

    17

    28

    14

    < 0,05

    Unødvendig forverring eller forlengelse av pasientens plager

    15

    9

    13

    0,31

    Ukritisk bruk av medikamenter

    17

    14

    12

    0,63

    Pasientens vitale medisinske behov (eks. behandling  av feber, BT-fall, pulsendring eller pusteproblem) blir  mangelfullt ivaretatt

    8

    6

    5

    0,51

    Pasienten dør for tidlig

    3

    0

    2

    0,22

    Pleie

    Pasientens pleie- og omsorgsbehov blir mangelfullt ivaretatt

    22

    32

    29

    0,16

    Pasientens behov for hygiene og tannstell blir mangelfullt   ivaretatt

    17

    9

    18

    0,13

    Pasientens ernæringsbehov blir mangelfullt ivaretatt

    29

    14

    12

    < 0,01

    Sårstell blir mangelfullt ivaretatt

    10

    1

    6

    0,01

    Psykososiale behov

    Pasientens behov for fysisk aktivitet blir mangelfullt ivaretatt

    43

    71

    40

    < 0,001

    Pasientens behov for sosial kontakt blir mangelfullt ivaretatt

    42

    56

    39

    < 0,05

    Pasientens behov for psykisk helsehjelp blir mangelfullt  ivaretatt

    29

    27

    19

    0,25

    Mangelfull kommunikasjon med pasient og/eller pårørende

    27

    16

    13

    < 0,05

    Organisering

    Utsettelse eller venting for pasienten

    50

    47

    41

    0,41

    Mangelfull koordinering, kontinuitet og planlegging  av pasientens helsehjelp

    32

    27

    36

    0,43

    For tidlig utskrivning etter sykehusinnleggelse

    33

    30

    34

    0,80

    [i]

    [i] ¹  For 2 x 3 tabellen med tre legekategorier

    Diskusjon

    Diskusjon

    Dette er en av de første norske undersøkelsene som avdekker hvordan leger og sykepleiere opplever ressurssituasjonen i arbeidet med syke eldre. Vi har sendt spørreskjemaer til noen av dem som har medisinsk og pleiemessig ansvar for syke eldre pasienter, og det er deres subjektive vurderinger vi registrerer, ikke objektive mål på kvalitet. En svakhet ved alle spørreskjemaundersøkelser er at man må forsøke å dekke svar på kompliserte spørsmål med kortfattede og kategoriske svaralternativer. En annen svakhet er at en tredel av dem som mottok spørreskjemaet, ikke har returnert det. Det er all grunn til å tro at disse kan ha en annen oppfatning enn de som svarte. En annen seleksjonsskjevhet er at vi har inkludert medlemmer av Forum for sykehjemsmedisin og geriatere for å få synspunkter fra dem som står nær pasientgruppen og er engasjert i feltet. Disse er selvsagt ikke representative for legene som gruppe. Til tross for disse svakhetene må vi kunne slå fast at et betydelig antall leger og sykepleiere opplever en personlig belastning pga. for få ressurser til å dekke behovene til syke og gamle. Dette er én god forklaring på at rekruttering av kvalifisert helsepersonell er et problem i sykehjemmene (3, 6). Manglende ressurser til å gjøre en faglig meningsfull og etisk forsvarlig jobb er både personlig belastende og faglig utilfredsstillende, særlig når dette rammer de svakeste pasientgruppene med størst hjelpebehov. I en undersøkelse fra 1998 i 61 kommuner avdekket Helsetilsynet utilfredsstillende forhold både medisinsk og pleiemessig (8). Det er tankevekkende at sju år senere rapporteres omfattende mangler.

    Et slående, men ikke uventet funn i vår undersøkelse er at problemene ser noe forskjellig ut avhengig av hvor man er i systemet. De som står nærmest pasientene, sykepleierne og legene som arbeider i sykehjem, opplever problemene oftest. Våre tall indikerer at ressursmangel sjelden eller aldri fører til at pasienten dør for tidlig. Likevel er ikke de medisinske kjerneområdene som diagnostikk og behandling dekket tilfredsstillende hos syke eldre mennesker i dagens Norge. Om dette ikke fører til for tidlig død, kan det gi unødig lidelse. Mer alvorlig er det etter vårt syn at en tredel av sykepleierne og en firedel av legene mener at pleie- og omsorgsbehovene synes å være mangelfullt ivaretatt. God pleie, hygiene og ernæring er basalbehov som alle mennesker bør ha tilgang til. Det mest iøynefallende med vår undersøkelse er imidlertid at norsk helsepersonell i så stor grad beskriver at ressursmangel fører til utilstrekkelig dekking av de grunnleggende behovene for psykisk helsehjelp, sosial kontakt og fysisk aktivitet, og at dette er mest uttalt i sykehjem. Dette bekrefter Prioriteringsrådets konklusjon om at livskvalitetsforbedrende tiltak burde prioriteres i omsorgen for syke eldre.

    Våre funn støtter opp om Legeforeningens rapport og Prioriteringsrådets arbeid, som begge har påpekt behov for bedre ivaretakelse av psykisk helsehjelp til eldre. Senter for metodevurdering fant i 2003 at psykisk lidelse hos eldre er underbehandlet (9). Ved mangel på tid, for lite medisinsk kvalifisert personell og for trange budsjettrammer prioriteres de medisinske kjerneoppgavene, mens pleie og ernæring kommer i annen rekke. Enda lenger ut kommer dekking av de mer menneskelige psykososiale behovene og fysisk aktivitet. Noen av disse behovene bør kunne dekkes av andre enn medisinsk kompetent personell, f.eks. miljøpersonale. Her blir behovet for flere hender i eldreomsorgen tydelig dokumentert. Angsten for ikke å få tilfredsstilt basale og dagligdagse menneskelige behov som å få bevege seg og få komme ut i frisk luft, tilfredsstillende hygiene eller et minimum av sosial kontakt, er kanskje en av årsakene til at de fleste frykter sykehjemstilværelsen. Også gamle skrøpelige mennesker har nytte av tiltak som bedrer trivsel og helse. Et flertall av respondentene har beskrevet fysisk aktivitet som et ikke-dekket behov. Jo nærmere syke eldre de står, jo flere svarer dette. Fysisk aktivitet har gunstig effekt på helsen, også hos eldre mennesker (10, 11).

    Knapphet på tid ble beskrevet som et av de største problemene både av sykepleiere og leger (tab 1). Sykehuslegene opplever at kommunikasjon med pasient og pårørende lider. Dette kan forklares med at tempoet i sykehus er lite innstilt på tidkrevende tiltak som samtale, et funn som er urovekkende i seg selv. Sykehuslegene beskriver også oftere dårlig ernæring som et problem som de hyppig møter. Dette er også beskrevet andre steder. At eldre mennesker som kommer inn i sykehus fra hjemmet eller sykehjemmet har en mangelfull ernæringstilstand, kan bety at det er for lite tid til å hjelpe til under måltidene både på sykehjemmene og i hjemmesykepleien. En studie fra England viser at ernæringsstatus ofte ikke engang blir dokumentert (12).

    Det er hevdet at polyfarmasi er et stort problem hos eldre med mange lidelser (4, 13). Overbehandling med medikamenter blir ikke opplevd som et hyppig problem av mer enn 17 % av våre respondenter. Hvor grensene går for hva som er korrekt og hva som er overbehandling, er ikke alltid enkelt å si. Det er ikke utenkelig at mangel på kompetanse gjør helsepersonell mindre kritisk til polyfarmasi. Unødig medisinering kan skade den enkelte pasient, og behandling på et for høyt nivå pga. manglende ressurser er også kostnadsdrivende. Det er tankevekkende at to tredeler rapporterer at dette er et hyppig problem. Det er ikke overraskende at sykehusleger ofte registrerer behandling på et for høyt nivå, fordi disse ser pasienter som er ferdigbehandlet uten at de har et sted å reise. Statens helsetilsyn fant i 2000 at et stort antall eldre pasienter fikk forlenget opphold i sykehus uten at det var medisinske årsaker til det (14). Det er imidlertid også verdt å merke seg at en tredel av legene beskriver for tidlig utskrivning som noe de møter ukentlig eller daglig og som er en følge av ressursknapphet.

    Nesten en av tre beskriver mangelfull koordinering og organisering av hjelpen til eldre som et hyppig problem. Dårlig organisering fører til at ressursene ikke utnyttes maksimalt. Derfor er medisinsk og helsefaglig kompetanse på riktig nivå for denne pasientgruppen ikke bare nødvendig for å gi god helsehjelp, men også for å hindre unødvendig bruk av knappe ressurser.

    Takk til Sosial- og helsedirektoratet som har finansiert studien. Vi takker også prosjektets referansegruppe: Berit Støre Brinchmann, Marit Kirkevold, Marita Nordhaug, Anette Hylen Ranhoff, Bodvar Vandvik, Jan Bjørnson, Åshild Slettebø, Berit Andersen og Kristin Grøthe for nyttige innspill ved utforming av spørreskjema.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media