Oppfølging av personer som fikk grunnstønad og/eller hjelpestønad som barn

Originalartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Vi ønsket å kartlegge helsemessige og sosiale konsekvenser av kronisk sykdom i barneårene.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    14 364 barn født 1967 – 76 (2,3 % av alle levendefødte) fikk grunnstønad og/eller hjelpestønad da de var 0 – 16 år. Vanligste diagnoser for stønad var endokrin sykdom (diabetes), psykiatrisk diagnose, nevrologisk sykdom og misdannelser. Alle ble fulgt opp til fylte 27 år med henblikk på dødelighet og uførepensjonering og til 25 års alder med henblikk på utdanning, yrkesaktivitet og pensjonsgivende inntekt. I tillegg ble menn fulgt gjennom sesjon og førstegangstjeneste. Dataene er fremkommet ved koblinger av flere nasjonale registre. Koblingen er utført av Statistisk sentralbyrå.

    Resultater.

    Resultater.

    Grunnstønad og/eller hjelpestønad i barneårene predikerer økt risiko for død og uførepensjonering. Stønadsgruppen hadde lavere utdanning, lavere arbeidsdeltakelse og lavere pensjonsgivende inntekt. Diagnosen ved innvilgelse av stønad var avgjørende for utfallet. Gutter med stønad som møtte på sesjon, hadde et gjennomsnittlig evnenivå på 4,5, mot 5,2 for dem som ikke var stønadsmottakere. Justert for evnenivå var andelen stønadsmottakere som oppnådde høyere utdanning 84 % av andelen blant ikke-stønadsmottakere. Justert for utdanningsnivå var yrkesaktiviteten, både for kvinner og menn, gjennomsnittlig 11 – 12 % lavere. Den negative sammenhengen mellom stønad og yrkesaktivitet var begrenset til de lavest utdannede.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Personer med helseproblemer i barneårene oppnår ikke den utdanning, yrkesaktivitet og inntekt som de hadde potensial for vurdert ut fra evnenivå og utdanning.

    Abstract

    Background.

    Consequences of chronic diseases in childhood with respect to health, educational achievement and participation in the labour force in young adult age are evaluated.

    Material and methods.

    A total of 14 364 children (2.3 %) of the 626 928 born in Norway 1967 – 76 received basic and /or supplemental benefits for at least one year of the age span 0 – 16 years. The more common diagnoses included Endocrine diseases (diabetes), disease classified under Mental diagnoses, Neurological diseases and Congenital malformations. All the children were followed up to the age of 27 with respect to mortality and disability pensioning and to the age of 25 with regard to education, participation in the labour force and income, and in addition national service for the men. The study was made possible through the linking of data from several national registers, performed by Statistics Norway. Before the file was released for analyses, all personal identification was removed.

    Results.

    Basic and supplementary benefits in childhood predict adverse outcomes in young adult age: mortality, disability, low education, lack of gainful employment and low pensionable income. The diagnosis registered with the benefit strongly influenced the outcomes. Conscripts who had received benefits were judged to have a mean score for general ability of 4.5 compared to 5.2. Adjusted for score for general ability the proportion of those having received benefits achieving higher education was 84 % of that of those that had not received benefits. After adjustment for educational attainment, the percentage gainfully employed was 11-12 % less among subjects having received benefits in childhood. This negative association between having received a benefit in childhood and gainful employment in adulthood was restricted to the low educational group.

    Interpretation.

    Persons with health problems in childhood did not achieve the education, employment and income they should have been capable of judged by their general ability and the education they had actually achieved.

    Artikkel
    Innledning

    Stadig flere barn får grunnstønad og/eller hjelpestønad. I 1993 mottok 2,3 % av barn i alderen 0 – 15 år slik stønad (1), mens andelen i 2004 var økt til 4,0 % (O. Thune, Rikstrygdeverket, personlig meddelelse). Det synes å være diagnosen allergiske lidelser (atopisk eksem og astma) som øker mest blant stønadsmottakerne. Dessverre foreligger det ingen undersøkelser der man på en systematisk måte søker å klarlegge sammenhengen mellom forekomsten av varig sykdom, skade eller lyte som berettiger til stønad (2) og omfanget av innvilget grunnstønad og/eller hjelpestønad blant barn. En begrenset undersøkelse av fireåringer i Vestfold gir grunn til å anta at omfanget av grunn- og hjelpestønad samsvarer noenlunde med forekomsten av varig sykdom, og at sykdommens art, vurdert av pediater, i de fleste tilfeller gjenspeiles i diagnosen som er registrert i Rikstrygdeverkets stønadsregister (3). Om samsvaret ikke er perfekt, er det uansett grunn til å anta at Rikstrygdeverket innvilger søknader om stønad der kvalifisert krav foreligger, og at Rikstrygdeverkets registreringer kan danne utgangspunkt for å kunne følge barn med helseproblemer som har ført til stønad. En slik oppfølging gir innsikt i helsemessige og sosiale konsekvenser av de helseproblemer i barneårene som samfunnet har erkjent og gitt støtte for (4, 5).

    I denne undersøkelsen gjelder oppfølgingen dødelighet, uførepensjonering, utdanning, yrkesaktivitet, pensjonsgivende inntekt og for menn deltakelse på sesjon og gjennomføring av førstegangstjenesten. Sammenhengen mellom alminnelig evnenivå vurdert på sesjon og utdanning er analysert spesielt. Det gjelder også sammenhengen mellom utdanning, yrkesaktivitet og pensjonsgivende inntekt.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Undersøkelsen er gjort mulig ved kobling av flere nasjonale registre: Medisinsk fødselsregister, folkeregisteret, Rikstrygdeverkets stønadsregister og pensjonspoengregister, Statistisk sentralbyrås utdanningsregister og data om sesjon og førstegangstjeneste fra Vernepliktsverket. De ansvarlige har gitt tillatelse til bruk av data og Statistisk sentralbyrå har foretatt koblingene og anonymisert filen før utlevering for analyser. Datatilsynet har gitt konsesjon.

    Materialet utgjøres av alle levendefødte i Norge i perioden 1967 – 76. Disse er fulgt opp til 2003, til fylte 27 år for alle når det gjelder dødelighet og uførepensjon, til 2001 (dvs. til fylte 25 år ) hva angår utdanning og pensjonsgivende inntekt, og til 1999 med hensyn til sesjon. De som fikk grunnstønad og/eller hjelpestønad da de var i alderen 0 – 16 år, er sammenliknet med dem som ikke fikk stønad da de var i denne alderen. Ratioer for andeler med høyere utdanning og andeler med arbeidsdeltakelse mellom stønadsgruppen og de uten stønad i barneårene ble estimert med Cox’ regresjon. Dødsrisiko for de ulike stønadsgrupper er vurdert ved hjelp av Cox’ regresjonsanalyse, med beregning av hasardratioer som en approksimering av relativ risiko. Alle med stønad ble fulgt med henblikk på dødelighet fra året de fikk stønad. Sensurering ble foretatt ved emigrasjon før fylte 28 år. Siden gruppen uten stønad i barnealder ikke hadde noe naturlig starttidspunkt for oppfølging, ble de allokert et startår.

    Personer uten stønad ble gruppematchet med stønadsgruppen med henblikk på fødselsår og kjønn og fikk et tilfeldig startår slik at fordelingen av startår var lik den i stønadsgruppen for tilsvarende fødselsår og kjønn. Denne prosedyren førte til at en del av gruppen uten stønad fikk allokert startår etter år for død eller emigrasjon (n = 12 370), bl.a. alle spedbarna, siden svært få fikk stønad før fylte ett år. Disse ble ekskludert fra analysen. I Cox-regresjonsanalysen ble det justert for fødselsår og kjønn og for mors utdanningsnivå (fem kategorier) som sosial indikator. Sammenlikningene er basert på dem som er bosatt i landet på forskjellige alderstrinn. Det skilles ikke mellom grunnstønad og hjelpestønad fordi disse ofte gis samtidig. Betegnelse «stønad» blir benyttet for den kombinerte ytelsen. Analysene er gjort med SPSS versjon 11.

    Resultater

    Resultater

    Det var i alt 626 928 levendefødte i Norge i perioden 1967 – 76, 321 975 gutter og304 953 jenter. Av disse hadde 14 364 (2,3 %) fått stønad i minst ett år da de var i alderen 0 – 16 år, 7 767 gutter (2,4 %) og 6 597 jenter (2,2 %). Diagnosen som ble notert da stønaden ble registrert første gang, er gruppert (tab 1). Det har vært tre ICD-klassifikasjoner i bruk i den aktuelle perioden. For å oppnå sammenliknbare diagnosegrupper over tid ble de enkelte diagnoser tilpasset en gruppering basert på ICD-9.

    Tabell 1

    Diagnose ved grunn- og/eller hjelpestønad gitt i minst ett år i alderen 0 – 16 år til fødte i Norge 1967 – 76

    Diagnosegruppe

    Gutter

    Jenter

    I alt

    (%)

    1 Skader

    65

    45

    110

    (0,8)

    2 Infeksjoner

    32

    55

    87

    (0,6)

    3 Svulster

    190

    144

    334

    (2,3)

    4 Endokrine sykdommer mv.

    1 819

    1 473

    3 292

    (23)

    5 Psykiatrisk diagnose

    1 194

    701

    1 895

    (13)

    6 Nevrologisk sykdom

    1 053

    750

    1 803

    (13)

    7 Sanseorganer

    494

    455

    949

    (6,6)

    8 Sirkulasjonsorganer

    33

    22

    55

    (0,4)

    9 Luftveier

    261

    148

    409

    (2,8)

    10 Gastrointestinal

    89

    81

    170

    (1,2)

    11 Urogenital

    28

    49

    77

    (0,5)

    12 Hud

    301

    362

    663

    (4,6)

    13 Muskel og skjelett

    311

    643

    954

    (6,6)

    14 Misdannelser

    885

    887

    1 772

    (12)

    99 Øvrige diagnoser

    885

    645

    1 530

    (11)

    98 Uten diagnose

    127

    137

    264

    (1,8)

    Alle med stønad

    7 767

    6 597

    14 364

    (100)

    23 % av dem som fikk stønad, var registrert med diagnosen endokrine sykdommer mv., for det meste diabetes (tab 1). Diagnose ble ikke registrert for 1,8 %, hvilket innebærer at forekomsten (prevalensen) basert på antallet med diagnose vil gi et estimat som er 1,8 % for lavt.

    Dødelighet

    Dødelighet

    Relativ dødsrisiko vurdert ved hasardratio er for hele stønadsgruppen 6,9 (95 % KI 6,5 – 7,4) (e-tab 2). Størst overdødelighet var det i diagnosegruppen svulster, med en hasardratio på 36 (95 % KI 30 – 42), lavest i diagnosegruppene sanseorganer, luftveier, hud og muskel og skjelett. For diagnosegruppene skader, sirkulasjonsorganer og gastrointestinal og for dem uten diagnose var det en hasardratio på over 10. I vurderingen av disse estimater på relativ dødelighet må det tas hensyn til at noen av diagnosegruppene er tallmessig små og at det i referansegruppen generelt er få dødsfall i den aktuelle alder.

    Tabell 2

    Relativ dødsrisiko (hasardratio¹) frem til fylte 27 år for fødte i Norge 1967 – 76 som hadde mottatt grunn- og/eller hjelpestønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år, gruppert etter diagnosegruppe

    Gruppe

    Antall i alt

    Døde før 28 år

    Hasardratio1 (95 % KI)

    Antall

    (%)

    1 Skader

    110

    9

    (8,2)

    11,7

    (6,1 – 22,6)

    2 Infeksjoner

    87

    6

    (6,9)

    9,5

    (4,2 – 21,1)

    3 Svulster

    334

    144

    (43)

    35,8

    (30,1 – 42,5)

    4 Endokrine sykdommer mv.

    3 292

    100

    (3,0)

    3,8

    (3,1 – 4,6)

    5 Psykiatrisk diagnose

    1 895

    95

    (5,0)

    5,0

    (4,1 – 6,2)

    6 Nevrologisk sykdom

    1 803

    197

    (11)

    8,7

    (7,5 – 10,0)

    7 Sanseorganer

    949

    17

    (1,8)

    1,7

    (1,1 – 2,8)

    8 Sirkulasjonsorganer

    55

    13

    (24)

    10,4

    (6,0 – 18,0)

    9 Luftveier

    409

    8

    (2,0)

    2,3

    (1,1 – 4,5)

    10 Gastrointestinal

    170

    26

    (15)

    19,0

    (12,9 – 27,8)

    11 Urogenital

    77

    2

    (2,6)

    3,3

    (0,8 – 13,2)

    12 Hud

    663

    8

    (1,2)

    2,3

    (1,2 – 4,6)

    13 Muskel og skjelett

    954

    51

    (5,3)

    9,5

    (7,2 – 12,6)

    14 Misdannelser

    1 772

    183

    (10)

    7,9

    (6,8 – 9,1)

    99 Øvrige diagnoser

    1 530

    103

    (6,7)

    6,1

    (5,0 – 7,6)

    98 Uten diagnose

    264

    28

    (11)

    15,7

    (10,8 – 22,7)

    Alle med stønad

    14 364

    990

    (6,9)

    6,9

    (6,5 – 7,4)

    Alle uten stønad

    600 194

    5 059

    (0,8)

    1

    (Referanse)

    [i]

    [i] ¹  Justert for fødselsår, kjønn og mors utdanning (5 nivåer)

    Uførepensjonering

    Uførepensjonering

    Av personer født i Norge i perioden 1967 – 76 som hadde fått stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år og var bosatt i landet ved fylte 27 år, var 30 % uførepensjonert (6), mot 0,9 % av dem som ikke hadde fått stønad. Forekomsten av uførepensjonering var sterkt avhengig av diagnosen som var registrert ved stønadsinnvilgelsen (e-tab 3). Stønad med diagnoser hud og luftveier gav liten økning i andelen som var blitt uførepensjonert, mens stønad med psykiatrisk diagnose hadde ført til uførepensjon hos 84 % av kvinnene. I diagnosegruppen nevrologisk sykdom var nær to tredeler uførepensjonert ved 27 års alder, det samme gjaldt vel halvparten i diagnosegruppen misdannelser. Det var liten forskjell i andelen uførepensjonerte kjønnene imellom.

    Tabell 3

    Prosent uførepensjonerte blant fødte i Norge 1967 – 76 som var bosatt i landet ved fylte 27 år, gruppert etter diagnose registrert ved innvilgelse av grunn- og/eller hjelpestønad i alderen 0 – 16 år

    Menn

    Kvinner

    Grupper

    Bosatt

    Uføre (%)

    Bosatt

    Uføre (%)

    1 Skader

    60

    (32)

    41

    (32)

    2 Infeksjoner

    30

    (6,7)

    52

    (15)

    3 Svulster

    105

    (6,7)

    86

    (14)

    4 Endokrine sykdommer mv.

    1 749

    (4,3)

    1 430

    (6,1)

    5 Psykiatrisk diagnose

    1 134

    (71)

    665

    (84)

    6 Nevrologisk sykdom

    926

    (57)

    677

    (68)

    7 Sanseorganer

    480

    (14)

    446

    (16)

    8 Sirkulasjonsorganer

    25

    (32)

    17

    (29)

    9 Luftveier

    252

    (5,6)

    145

    (4,8)

    10 Gastrointestinal

    77

    (21)

    68

    (18)

    11 Urogenital

    26

    (7,7)

    49

    (4,1)

    12 Hud

    291

    (4,8)

    353

    (3,7)

    13 Muskel og skjelett

    275

    (15)

    626

    (12)

    14 Misdannelser

    777

    (56)

    801

    (48)

    99 Øvrige diagnoser

    806

    (19)

    599

    (16)

    98 Uten diagnose

    116

    (1,7)

    116

    Alle med stønad

    7 129

    (31)

    6 171

    (29)

    Alle uten stønad

    300 119

    (0,9)

    287 478

    (0,9)

    Utdanning og yrkesaktivitet

    Utdanning og yrkesaktivitet

    Barn som har fått stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år og var bosatt i landet ved fylte 25 år, hadde i mindre grad en utdanning utover avsluttet videregående skole enn dem som ikke hadde fått stønad (tab 4). Særlig gjaldt dette barn som hadde fått stønad pga. psykiatrisk diagnose, nevrologisk sykdom og misdannelser. For alle diagnosegrupper, unntatt skader, var det en høyere andel kvinner med utdanning utover videregående skole enn menn.

    Tabell 4

    Prosent med høyere utdanning¹ blant fødte i Norge 1967 – 76 som var bosatt i landet ved fylte 25 år, gruppert etter diagnose registrert ved innvilgelse av grunn- og/eller hjelpestønad i alderen 0 – 16 år

    Gruppe

    Menn

    Kvinner

    Kjent utdanning

    Høyere utdanning (%)

    Kjent utdanning

    Høyere utdanning (%)

    1 Skader

    58

    16

    40

    18

    2 Infeksjoner

    29

    21

    51

    24

    3 Svulster

    105

    25

    85

    34

    4 Endokrine sykdommer mv.

    1 735

    24

    1 414

    33

    5 Psykiatrisk diagnose

    993

      2,9

    572

      3,1

    6 Nevrologisk sykdom

    861

      8,1

    612

      9,8

    7 Sanseorganer

    470

    15

    441

    23

    8 Sirkulasjonsorganer

    23

    26

    17

    41

    9 Luftveier

    248

    26

    141

    35

    10 Gastrointestinal

    77

    21

    65

    29

    11 Urogenital

    27

    22

    48

    25

    12 Hud

    292

    23

    351

    34

    13 Muskel og skjelett

    272

    20

    619

    35

    14 Misdannelser

    716

    14

    776

    22

    99 Øvrige diagnoser

    787

    12

    586

    17

    98 Uten diagnose

    115

    26

    114

    34

    Alle med stønad

    6 808

    16

    5 932

    24

    Alle uten stønad

    297 369

    29

    284 821

    37

    [i]

    [i] ¹  Høyere utdanning = utdanning utover avsluttet videregående skole (NUS2000, nivå 5 – 8)

    Yrkesaktiviteten definert som pensjonsgivende inntekt på ≥ 0,5 G var for 25-åringer som ikke var under utdanning og ikke uførepensjonert lavere for dem som hadde mottatt stønad i barneårene enn for dem som ikke hadde mottatt stønad, 85 % mot 94 % for menn og 77 % mot 87 % for kvinner (e-tab 5). Yrkesaktiviteten var lavest for stønadsmottakere i gruppene psykiatrisk diagnose, urogenital sykdom og nevrologisk sykdom.

    Tabell 5

    Yrkesaktivitet¹ i 25 års alder for fødte i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 25 år, ikke under utdanning og ikke uførepensjonert, gruppert etter stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år

    Diagnosegruppe

    Menn

    Kvinner

    Antall

    Prosent G ≥ 0,5

    Antall

    Prosent G ≥ 0,5

    1 Skader

    38

    79

    18

    72

    2 Infeksjoner

    26

    92

    36

    78

    3 Svulster

    73

    86

    60

    82

    4 Endokrine sykdommer mv.

    1 336

    91

    1 005

    86

    5 Psykiatrisk diagnose

    330

    72

    112

    59

    6 Nevrologisk sykdom

    390

    74

    195

    58

    7 Sanseorganer

    333

    78

    294

    65

    8 Sirkulasjonsorganer

    13

    77

    7

    86

    9 Luftveier

    183

    90

    97

    84

    10 Gastrointestinal

    50

    86

    42

    67

    11 Urogenital

    15

    73

    34

    76

    12 Hud

    226

    92

    229

    83

    13 Muskel og skjelett

    185

    86

    396

    82

    14 Misdannelser

    276

    79

    322

    75

    99 Øvrige diagnoser

    566

    85

    415

    71

    98 Uten diagnose

    86

    85

    81

    84

    Alle med stønad

    4 126

    85

    3 343

    77

    Alle uten stønad

    222 063

    94

    212 448

    87

    [i]

    [i] ¹  Yrkesaktivitet definert ved pensjonsgivende inntekt på 0,5 G eller mer

    Sesjon og førstegangstjeneste

    Sesjon og førstegangstjeneste

    I e-tabell 6 er det oversikt over fremmøte på sesjon og gjennomføring av førstegangstjenesten for menn. Oversikten er basert på dem som var bosatt i landet ved fylte 18 år. Av dem som hadde fått stønad i alderen 0 – 16 år deltok 68 % på sesjon, mot 98 % av dem som ikke hadde fått slik stønad. På sesjon ble under halvparten av dem som hadde mottatt stønad, kjent stridsdyktige. Andelen stridsdyktige var særlig lav i gruppene med diagnosene skade, endokrin sykdom, sanseorganer og sirkulasjonsorganer. Av dem som ble innkalt til førstegangstjeneste, var det nesten samme andel stønadsmottakere som gjennomførte tjenesten som dem som ikke hadde fått stønad som barn (86 % versus 95 %). De som gjennomførte førstegangstjenesten, utgjør for enkelte diagnosegrupper bare om lag 6 % av alle i gruppen. I gjennomsnitt gjennomførte 15 % av stønadsmottakerne førstegangstjeneste, mot 68 % av dem som ikke hadde mottatt stønad.

    Tabell 6

    Sesjon og førstegangstjeneste for menn født i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 18 år og gruppert etter stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år

    Gruppe

    Bosatt 18 år

    Sesjonert (S)

    Stridsdyktig (SD)

    Innkalt (I)

    Fullført

    Alle (A)

    Ja (B)

    Prosent av A

    Ja

    Prosent av B

    Ja

    Prosent av S

    Ja

    Prosent av SD

    Ja

    Prosent av I

    Prosent av A

    1 Skader

    65

    62

    95

    40

    65

    9

    23

    5

    56

    5

    100

      7,7

    2 Infeksjoner

    32

    32

    100

    24

    75

    15

    63

    11

    73

    9

    82

    28

    3 Svulster

    190

    121

    64

    94

    78

    46

    49

    28

    61

    25

    89

    13

    4 Endokrine sykdommer mv.

    1 819

    1 797

    99

    1 449

    81

    397

    27

    245

    62

    217

    89

    12

    5 Psykiatrisk diagnose

    1 194

    1 165

    98

    583

    50

    245

    42

    154

    63

    131

    85

    11

    6 Nevrologisk sykdom

    1 053

    984

    93

    469

    48

    149

    32

    98

    66

    82

    84

      7,8

    7 Sanseorganer

    494

    488

    99

    370

    76

    101

    27

    44

    44

    32

    73

      6,5

    8 Sirkulasjonsorganer

    33

    28

    85

    18

    64

    4

    22

    2

    50

    2

    100

      6,1

    9 Luftveier

    261

    258

    99

    218

    84

    165

    76

    88

    53

    79

    90

    30

    10 Gastrointestinal

    89

    83

    93

    37

    45

    13

    35

    8

    62

    8

    100

      9,0

    11 Urogenital

    28

    27

    96

    21

    78

    8

    38

    6

    75

    5

    83

    18

    12 Hud

    301

    296

    98

    256

    86

    201

    79

    128

    64

    102

    80

    34

    13 Muskel og skjelett

    311

    288

    93

    240

    83

    134

    56

    79

    59

    69

    87

    22

    14 Misdannelser

    885

    818

    92

    381

    47

    116

    30

    61

    53

    53

    87

      6,0

    99 Øvrige diagnoser

    885

    841

    95

    697

    83

    504

    72

    334

    66

    294

    88

    33

    98 Uten diagnose

    127

    121

    95

    107

    88

    63

    59

    39

    62

    32

    82

    25

    Alle med stønad

    7 767

    7 409

    95

    5 004

    68

    2 170

    43

    1 330

    61

    1 145

    86

    15

    Alle uten stønad

    314 208

    305 365

    97

    299 899

    98

    289 182

    96

    224 384

    78

    212 716

    95

    68

    Evnenivå, utdanning og inntekt

    Evnenivå, utdanning og inntekt

    Andelen menn i de forskjellige grupper som på sesjon ble vurdert for alminnelig evnenivå (7), fremgår av e-tabell 7. I alt 90 % av dem som ikke hadde fått stønad i barneårene, var vurdert. For dem som hadde mottatt stønad er andelen særlig lav i diagnosegruppene gastrointestinal sykdom, nevrologisk sykdom, misdannelser og psykiatrisk diagnose. Disse gruppene, unntatt dem i gruppen misdannelser, hadde også laveste gjennomsnittsskåre.

    Tabell 7

    Andel av menn født i Norge 1967 – 76 og bosatt i landet ved fylte 18 år som på sesjon ble vurdert med henblikk på alminnelig evnenivå

    Gruppe

    Alle (A)

    Skåre for evnenivå

    95 % KI

    Ja

    Prosent av A

    Gjennomsnittsskåre

    1 Skader

    65

    16

    25

    5,06

    4,29 – 5,83

    2 Infeksjoner

    32

    21

    66

    4,52

    3,87 – 5,18

    3 Svulster

    190

    62

    33

    4,82

    4,31 – 5,34

    4 Endokrine sykdommer mv.

    1 819

    661

    36

    4,95

    4,81 – 5,09

    5 Psykiatrisk diagnose

    1 194

    248

    21

    3,32

    3,10 – 3,54

    6 Nevrologisk sykdom

    1 053

    208

    20

    3,71

    3,43 – 3,99

    7 Sanseorganer

    494

    143

    29

    4,31

    4,02 – 4,61

    8 Sirkulasjonsorganer

    33

    9

    27

    4,56

    3,02 – 6,09

    9 Luftveier

    261

    184

    70

    4,90

    4,62 – 5,18

    10 Gastrointestinal

    89

    17

    19

    3,88

    2,71 – 5,06

    11 Urogenital

    28

    11

    39

    5,00

    4,05 – 5,95

    12 Hud

    301

    207

    69

    4,79

    4,53 – 5,04

    13 Muskel og skjelett

    311

    172

    55

    5,06

    4,79 – 5,34

    14 Misdannelser

    885

    178

    20

    4,62

    4,33 – 4,92

    99 Øvrige diagnoser

    885

    525

    59

    4,04

    3,88 – 4,20

    98 Uten diagnose

    127

    75

    59

    4,69

    4,27 – 5,12

    Alle med stønad

    7 767

    2 737

    35

    4,45

    4,38 – 4,52

    Alle uten stønad

    314 208

    283 741

    90

    5,21

    5,20 – 5,21

    Fordelingen av skårer for enkelte diagnosegrupper er vist i figur 1a-c. Fordelingen for dem som hadde mottatt stønad, er forskjøvet til et lavere nivå, og viser en opphopning på de laveste skårene (fig 1a). Denne opphopningen skyldes i hovedsak skårefordelingen for diagnosegruppene psykiatrisk diagnose og nevrologisk sykdom (fig 1b). Skårefordelingen for diagnosegruppene hud og muskel og skjelett var ikke særlig forskjellig fra fordelingen for alle uten stønad (fig 1c).

    E-figur 2 illustrerer sammenhengen mellom skåre for evnenivå og andelen med utdanning utover avsluttet videregående skole. Andelen for dem som hadde fått stønad i barneårene var klart mindre for de fleste evnenivåer. Ratio for andelen med høyere utdanning for menn som mottok stønad i barnealder i forhold til dem som ikke mottok stønad var 0,65 (95 % KI 0,60 – 0,71). Dette kan delvis forklares av forskjeller i evnenivå mellom de to gruppene, men etter justering for evnenivå var det fortsatt færre med høyere utdanning i stønadsgruppen (ratio 0,84, 95 % KI 0,78 – 0,91).

    Med samme utdanningsnivå oppnådde stønadsgruppen ikke samme yrkesaktivitet ved 25 års alder som dem som ikke hadde fått stønad i barneårene (fig 3). Ratio for yrkesaktivitet mellom gruppene med og uten stønad var 0,89 (95 % KI 0,86 – 0,92) for kvinner og 0,88 (95 % KI 0,85 – 0,91) for menn. For begge kjønn var forskjellene begrenset til dem med lavere utdanning. Lavt utdannede kvinner hadde en ratio på 0,86 (95 % KI 0,83 – 0,90), lavt utdannede menn en ratio på 0,84 (95 % KI 0,80 – 0,88). Tilsvarende resultater i gruppen høyere utdanning var 0,99 (95 % KI 0,91 – 1,07) for kvinner og 0,96 (95 % KI 0,90 – 1,03) for menn. Pensjonsgivende inntekt for de yrkesaktive i 25-årsalderen var økende med høyere utdanning, men betydelig lavere for kvinner med samme utdanning som menn (fig 4). For begge kjønn var den pensjonsgivende inntekt noe redusert for dem som hadde mottatt stønad. Unntaket er menn med universitetsutdanning på høyere nivå.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Denne studien viser at grunnstønad og/eller hjelpestønad i alderen 0 – 16 år predikerer økt risiko for død og uførepensjonering. Risikoen varierer med diagnosen som er registrert ved innvilgelse av stønaden. Med likt evnenivå, målt på sesjon, oppnår ikke menn med stønad i barneårene samme utdanningsnivå som andre. Med samme utdanningsnivå var yrkesaktiviteten mindre for stønadsmottakere, og den pensjonsgivende inntekt var redusert. Disse resultater kan tolkes som uttrykk for at barn som får grunnstønad og/eller hjelpestønad, ikke fullt ut oppnår den utdanning eller den yrkesaktivitet de har potensial for.

    Analyser av livsløp er mulig ved kobling av en rekke nasjonale effektregistre. Prosessen for å innhente tillatelse til bruk av data fra dataansvarlige instanser og konsesjon for kobling fra Datatilsynet er arbeidskrevende. Når materialet først er etablert, gir det muligheter for å belyse en mengde problemstillinger. Analysene kan fort bli kompliserte, for materialet er stort og variablene mange. Det må foretas avgrensninger, og det kan alltid diskuteres om valgene, både med henblikk på variabler og metoder, er adekvate for formålet.

    Vi ønsket å belyse hvilke konsekvenser helseproblemer i barneårene har for sosial utvikling, vurdert ved utdanning og yrkesaktivitet. Vi tok som utgangspunkt at likt evnenivå burde føre til samme utdanningsnivå, og at likt utdanningsnivå burde føre til samme yrkesaktivitet og samme lønnsinntekt. Der materialet gir muligheter for slike sammenlikninger, kommer de som fikk grunnstønad og/eller hjelpestønad i barneårene, dårligere ut enn dem som ikke var registrert med stønad. Fortsatt synes det altså å være rom for tiltak som kan bedre utnyttelsen av de muligheter barn med helseproblemer sitter inne med.

    Manuskriptet ble godkjent 29.9. 2005.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media