Oppfølging av personer som fikk grunnstønad og/eller hjelpestønad som barn

Tor Bjerkedal, Petter Kristensen, Geir A. Skjeret, John Ivar Brevik Om forfatterne
Artikkel

Stadig flere barn får grunnstønad og/eller hjelpestønad. I 1993 mottok 2,3 % av barn i alderen 0 – 15 år slik stønad (1), mens andelen i 2004 var økt til 4,0 % (O. Thune, Rikstrygdeverket, personlig meddelelse). Det synes å være diagnosen allergiske lidelser (atopisk eksem og astma) som øker mest blant stønadsmottakerne. Dessverre foreligger det ingen undersøkelser der man på en systematisk måte søker å klarlegge sammenhengen mellom forekomsten av varig sykdom, skade eller lyte som berettiger til stønad (2) og omfanget av innvilget grunnstønad og/eller hjelpestønad blant barn. En begrenset undersøkelse av fireåringer i Vestfold gir grunn til å anta at omfanget av grunn- og hjelpestønad samsvarer noenlunde med forekomsten av varig sykdom, og at sykdommens art, vurdert av pediater, i de fleste tilfeller gjenspeiles i diagnosen som er registrert i Rikstrygdeverkets stønadsregister (3). Om samsvaret ikke er perfekt, er det uansett grunn til å anta at Rikstrygdeverket innvilger søknader om stønad der kvalifisert krav foreligger, og at Rikstrygdeverkets registreringer kan danne utgangspunkt for å kunne følge barn med helseproblemer som har ført til stønad. En slik oppfølging gir innsikt i helsemessige og sosiale konsekvenser av de helseproblemer i barneårene som samfunnet har erkjent og gitt støtte for (4, 5).

I denne undersøkelsen gjelder oppfølgingen dødelighet, uførepensjonering, utdanning, yrkesaktivitet, pensjonsgivende inntekt og for menn deltakelse på sesjon og gjennomføring av førstegangstjenesten. Sammenhengen mellom alminnelig evnenivå vurdert på sesjon og utdanning er analysert spesielt. Det gjelder også sammenhengen mellom utdanning, yrkesaktivitet og pensjonsgivende inntekt.

Materiale og metode

Undersøkelsen er gjort mulig ved kobling av flere nasjonale registre: Medisinsk fødselsregister, folkeregisteret, Rikstrygdeverkets stønadsregister og pensjonspoengregister, Statistisk sentralbyrås utdanningsregister og data om sesjon og førstegangstjeneste fra Vernepliktsverket. De ansvarlige har gitt tillatelse til bruk av data og Statistisk sentralbyrå har foretatt koblingene og anonymisert filen før utlevering for analyser. Datatilsynet har gitt konsesjon.

Materialet utgjøres av alle levendefødte i Norge i perioden 1967 – 76. Disse er fulgt opp til 2003, til fylte 27 år for alle når det gjelder dødelighet og uførepensjon, til 2001 (dvs. til fylte 25 år ) hva angår utdanning og pensjonsgivende inntekt, og til 1999 med hensyn til sesjon. De som fikk grunnstønad og/eller hjelpestønad da de var i alderen 0 – 16 år, er sammenliknet med dem som ikke fikk stønad da de var i denne alderen. Ratioer for andeler med høyere utdanning og andeler med arbeidsdeltakelse mellom stønadsgruppen og de uten stønad i barneårene ble estimert med Cox’ regresjon. Dødsrisiko for de ulike stønadsgrupper er vurdert ved hjelp av Cox’ regresjonsanalyse, med beregning av hasardratioer som en approksimering av relativ risiko. Alle med stønad ble fulgt med henblikk på dødelighet fra året de fikk stønad. Sensurering ble foretatt ved emigrasjon før fylte 28 år. Siden gruppen uten stønad i barnealder ikke hadde noe naturlig starttidspunkt for oppfølging, ble de allokert et startår.

Personer uten stønad ble gruppematchet med stønadsgruppen med henblikk på fødselsår og kjønn og fikk et tilfeldig startår slik at fordelingen av startår var lik den i stønadsgruppen for tilsvarende fødselsår og kjønn. Denne prosedyren førte til at en del av gruppen uten stønad fikk allokert startår etter år for død eller emigrasjon (n = 12 370), bl.a. alle spedbarna, siden svært få fikk stønad før fylte ett år. Disse ble ekskludert fra analysen. I Cox-regresjonsanalysen ble det justert for fødselsår og kjønn og for mors utdanningsnivå (fem kategorier) som sosial indikator. Sammenlikningene er basert på dem som er bosatt i landet på forskjellige alderstrinn. Det skilles ikke mellom grunnstønad og hjelpestønad fordi disse ofte gis samtidig. Betegnelse «stønad» blir benyttet for den kombinerte ytelsen. Analysene er gjort med SPSS versjon 11.

Resultater

Det var i alt 626 928 levendefødte i Norge i perioden 1967 – 76, 321 975 gutter og304 953 jenter. Av disse hadde 14 364 (2,3 %) fått stønad i minst ett år da de var i alderen 0 – 16 år, 7 767 gutter (2,4 %) og 6 597 jenter (2,2 %). Diagnosen som ble notert da stønaden ble registrert første gang, er gruppert (tab 1). Det har vært tre ICD-klassifikasjoner i bruk i den aktuelle perioden. For å oppnå sammenliknbare diagnosegrupper over tid ble de enkelte diagnoser tilpasset en gruppering basert på ICD-9.

Tabell 1  Diagnose ved grunn- og/eller hjelpestønad gitt i minst ett år i alderen 0 – 16 år til fødte i Norge 1967 – 76

Diagnosegruppe

Gutter

Jenter

I alt

(%)

1 Skader

65

45

110

(0,8)

2 Infeksjoner

32

55

87

(0,6)

3 Svulster

190

144

334

(2,3)

4 Endokrine sykdommer mv.

1 819

1 473

3 292

(23)

5 Psykiatrisk diagnose

1 194

701

1 895

(13)

6 Nevrologisk sykdom

1 053

750

1 803

(13)

7 Sanseorganer

494

455

949

(6,6)

8 Sirkulasjonsorganer

33

22

55

(0,4)

9 Luftveier

261

148

409

(2,8)

10 Gastrointestinal

89

81

170

(1,2)

11 Urogenital

28

49

77

(0,5)

12 Hud

301

362

663

(4,6)

13 Muskel og skjelett

311

643

954

(6,6)

14 Misdannelser

885

887

1 772

(12)

99 Øvrige diagnoser

885

645

1 530

(11)

98 Uten diagnose

127

137

264

(1,8)

Alle med stønad

7 767

6 597

14 364

(100)

23 % av dem som fikk stønad, var registrert med diagnosen endokrine sykdommer mv., for det meste diabetes (tab 1). Diagnose ble ikke registrert for 1,8 %, hvilket innebærer at forekomsten (prevalensen) basert på antallet med diagnose vil gi et estimat som er 1,8 % for lavt.

Dødelighet

Relativ dødsrisiko vurdert ved hasardratio er for hele stønadsgruppen 6,9 (95 % KI 6,5 – 7,4) (e-tab 2). Størst overdødelighet var det i diagnosegruppen svulster, med en hasardratio på 36 (95 % KI 30 – 42), lavest i diagnosegruppene sanseorganer, luftveier, hud og muskel og skjelett. For diagnosegruppene skader, sirkulasjonsorganer og gastrointestinal og for dem uten diagnose var det en hasardratio på over 10. I vurderingen av disse estimater på relativ dødelighet må det tas hensyn til at noen av diagnosegruppene er tallmessig små og at det i referansegruppen generelt er få dødsfall i den aktuelle alder.

Tabell 2  Relativ dødsrisiko (hasardratio¹) frem til fylte 27 år for fødte i Norge 1967 – 76 som hadde mottatt grunn- og/eller hjelpestønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år, gruppert etter diagnosegruppe

Gruppe

Antall i alt

Døde før 28 år

Hasardratio1 (95 % KI)

Antall

(%)

1 Skader

110

9

(8,2)

11,7

(6,1 – 22,6)

2 Infeksjoner

87

6

(6,9)

9,5

(4,2 – 21,1)

3 Svulster

334

144

(43)

35,8

(30,1 – 42,5)

4 Endokrine sykdommer mv.

3 292

100

(3,0)

3,8

(3,1 – 4,6)

5 Psykiatrisk diagnose

1 895

95

(5,0)

5,0

(4,1 – 6,2)

6 Nevrologisk sykdom

1 803

197

(11)

8,7

(7,5 – 10,0)

7 Sanseorganer

949

17

(1,8)

1,7

(1,1 – 2,8)

8 Sirkulasjonsorganer

55

13

(24)

10,4

(6,0 – 18,0)

9 Luftveier

409

8

(2,0)

2,3

(1,1 – 4,5)

10 Gastrointestinal

170

26

(15)

19,0

(12,9 – 27,8)

11 Urogenital

77

2

(2,6)

3,3

(0,8 – 13,2)

12 Hud

663

8

(1,2)

2,3

(1,2 – 4,6)

13 Muskel og skjelett

954

51

(5,3)

9,5

(7,2 – 12,6)

14 Misdannelser

1 772

183

(10)

7,9

(6,8 – 9,1)

99 Øvrige diagnoser

1 530

103

(6,7)

6,1

(5,0 – 7,6)

98 Uten diagnose

264

28

(11)

15,7

(10,8 – 22,7)

Alle med stønad

14 364

990

(6,9)

6,9

(6,5 – 7,4)

Alle uten stønad

600 194

5 059

(0,8)

1

(Referanse)

[i]

[i] ¹  Justert for fødselsår, kjønn og mors utdanning (5 nivåer)

Uførepensjonering

Av personer født i Norge i perioden 1967 – 76 som hadde fått stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år og var bosatt i landet ved fylte 27 år, var 30 % uførepensjonert (6), mot 0,9 % av dem som ikke hadde fått stønad. Forekomsten av uførepensjonering var sterkt avhengig av diagnosen som var registrert ved stønadsinnvilgelsen (e-tab 3). Stønad med diagnoser hud og luftveier gav liten økning i andelen som var blitt uførepensjonert, mens stønad med psykiatrisk diagnose hadde ført til uførepensjon hos 84 % av kvinnene. I diagnosegruppen nevrologisk sykdom var nær to tredeler uførepensjonert ved 27 års alder, det samme gjaldt vel halvparten i diagnosegruppen misdannelser. Det var liten forskjell i andelen uførepensjonerte kjønnene imellom.

Tabell 3  Prosent uførepensjonerte blant fødte i Norge 1967 – 76 som var bosatt i landet ved fylte 27 år, gruppert etter diagnose registrert ved innvilgelse av grunn- og/eller hjelpestønad i alderen 0 – 16 år

Menn

Kvinner

Grupper

Bosatt

Uføre (%)

Bosatt

Uføre (%)

1 Skader

60

(32)

41

(32)

2 Infeksjoner

30

(6,7)

52

(15)

3 Svulster

105

(6,7)

86

(14)

4 Endokrine sykdommer mv.

1 749

(4,3)

1 430

(6,1)

5 Psykiatrisk diagnose

1 134

(71)

665

(84)

6 Nevrologisk sykdom

926

(57)

677

(68)

7 Sanseorganer

480

(14)

446

(16)

8 Sirkulasjonsorganer

25

(32)

17

(29)

9 Luftveier

252

(5,6)

145

(4,8)

10 Gastrointestinal

77

(21)

68

(18)

11 Urogenital

26

(7,7)

49

(4,1)

12 Hud

291

(4,8)

353

(3,7)

13 Muskel og skjelett

275

(15)

626

(12)

14 Misdannelser

777

(56)

801

(48)

99 Øvrige diagnoser

806

(19)

599

(16)

98 Uten diagnose

116

(1,7)

116

Alle med stønad

7 129

(31)

6 171

(29)

Alle uten stønad

300 119

(0,9)

287 478

(0,9)

Utdanning og yrkesaktivitet

Barn som har fått stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år og var bosatt i landet ved fylte 25 år, hadde i mindre grad en utdanning utover avsluttet videregående skole enn dem som ikke hadde fått stønad (tab 4). Særlig gjaldt dette barn som hadde fått stønad pga. psykiatrisk diagnose, nevrologisk sykdom og misdannelser. For alle diagnosegrupper, unntatt skader, var det en høyere andel kvinner med utdanning utover videregående skole enn menn.

Tabell 4  Prosent med høyere utdanning¹ blant fødte i Norge 1967 – 76 som var bosatt i landet ved fylte 25 år, gruppert etter diagnose registrert ved innvilgelse av grunn- og/eller hjelpestønad i alderen 0 – 16 år

Gruppe

Menn

Kvinner

Kjent utdanning

Høyere utdanning (%)

Kjent utdanning

Høyere utdanning (%)

1 Skader

58

16

40

18

2 Infeksjoner

29

21

51

24

3 Svulster

105

25

85

34

4 Endokrine sykdommer mv.

1 735

24

1 414

33

5 Psykiatrisk diagnose

993

  2,9

572

  3,1

6 Nevrologisk sykdom

861

  8,1

612

  9,8

7 Sanseorganer

470

15

441

23

8 Sirkulasjonsorganer

23

26

17

41

9 Luftveier

248

26

141

35

10 Gastrointestinal

77

21

65

29

11 Urogenital

27

22

48

25

12 Hud

292

23

351

34

13 Muskel og skjelett

272

20

619

35

14 Misdannelser

716

14

776

22

99 Øvrige diagnoser

787

12

586

17

98 Uten diagnose

115

26

114

34

Alle med stønad

6 808

16

5 932

24

Alle uten stønad

297 369

29

284 821

37

[i]

[i] ¹  Høyere utdanning = utdanning utover avsluttet videregående skole (NUS2000, nivå 5 – 8)

Yrkesaktiviteten definert som pensjonsgivende inntekt på ≥ 0,5 G var for 25-åringer som ikke var under utdanning og ikke uførepensjonert lavere for dem som hadde mottatt stønad i barneårene enn for dem som ikke hadde mottatt stønad, 85 % mot 94 % for menn og 77 % mot 87 % for kvinner (e-tab 5). Yrkesaktiviteten var lavest for stønadsmottakere i gruppene psykiatrisk diagnose, urogenital sykdom og nevrologisk sykdom.

Tabell 5  Yrkesaktivitet¹ i 25 års alder for fødte i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 25 år, ikke under utdanning og ikke uførepensjonert, gruppert etter stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år

Diagnosegruppe

Menn

Kvinner

Antall

Prosent G ≥ 0,5

Antall

Prosent G ≥ 0,5

1 Skader

38

79

18

72

2 Infeksjoner

26

92

36

78

3 Svulster

73

86

60

82

4 Endokrine sykdommer mv.

1 336

91

1 005

86

5 Psykiatrisk diagnose

330

72

112

59

6 Nevrologisk sykdom

390

74

195

58

7 Sanseorganer

333

78

294

65

8 Sirkulasjonsorganer

13

77

7

86

9 Luftveier

183

90

97

84

10 Gastrointestinal

50

86

42

67

11 Urogenital

15

73

34

76

12 Hud

226

92

229

83

13 Muskel og skjelett

185

86

396

82

14 Misdannelser

276

79

322

75

99 Øvrige diagnoser

566

85

415

71

98 Uten diagnose

86

85

81

84

Alle med stønad

4 126

85

3 343

77

Alle uten stønad

222 063

94

212 448

87

[i]

[i] ¹  Yrkesaktivitet definert ved pensjonsgivende inntekt på 0,5 G eller mer

Sesjon og førstegangstjeneste

I e-tabell 6 er det oversikt over fremmøte på sesjon og gjennomføring av førstegangstjenesten for menn. Oversikten er basert på dem som var bosatt i landet ved fylte 18 år. Av dem som hadde fått stønad i alderen 0 – 16 år deltok 68 % på sesjon, mot 98 % av dem som ikke hadde fått slik stønad. På sesjon ble under halvparten av dem som hadde mottatt stønad, kjent stridsdyktige. Andelen stridsdyktige var særlig lav i gruppene med diagnosene skade, endokrin sykdom, sanseorganer og sirkulasjonsorganer. Av dem som ble innkalt til førstegangstjeneste, var det nesten samme andel stønadsmottakere som gjennomførte tjenesten som dem som ikke hadde fått stønad som barn (86 % versus 95 %). De som gjennomførte førstegangstjenesten, utgjør for enkelte diagnosegrupper bare om lag 6 % av alle i gruppen. I gjennomsnitt gjennomførte 15 % av stønadsmottakerne førstegangstjeneste, mot 68 % av dem som ikke hadde mottatt stønad.

Tabell 6  Sesjon og førstegangstjeneste for menn født i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 18 år og gruppert etter stønad i minst ett år i alderen 0 – 16 år

Gruppe

Bosatt 18 år

Sesjonert (S)

Stridsdyktig (SD)

Innkalt (I)

Fullført

Alle (A)

Ja (B)

Prosent av A

Ja

Prosent av B

Ja

Prosent av S

Ja

Prosent av SD

Ja

Prosent av I

Prosent av A

1 Skader

65

62

95

40

65

9

23

5

56

5

100

  7,7

2 Infeksjoner

32

32

100

24

75

15

63

11

73

9

82

28

3 Svulster

190

121

64

94

78

46

49

28

61

25

89

13

4 Endokrine sykdommer mv.

1 819

1 797

99

1 449

81

397

27

245

62

217

89

12

5 Psykiatrisk diagnose

1 194

1 165

98

583

50

245

42

154

63

131

85

11

6 Nevrologisk sykdom

1 053

984

93

469

48

149

32

98

66

82

84

  7,8

7 Sanseorganer

494

488

99

370

76

101

27

44

44

32

73

  6,5

8 Sirkulasjonsorganer

33

28

85

18

64

4

22

2

50

2

100

  6,1

9 Luftveier

261

258

99

218

84

165

76

88

53

79

90

30

10 Gastrointestinal

89

83

93

37

45

13

35

8

62

8

100

  9,0

11 Urogenital

28

27

96

21

78

8

38

6

75

5

83

18

12 Hud

301

296

98

256

86

201

79

128

64

102

80

34

13 Muskel og skjelett

311

288

93

240

83

134

56

79

59

69

87

22

14 Misdannelser

885

818

92

381

47

116

30

61

53

53

87

  6,0

99 Øvrige diagnoser

885

841

95

697

83

504

72

334

66

294

88

33

98 Uten diagnose

127

121

95

107

88

63

59

39

62

32

82

25

Alle med stønad

7 767

7 409

95

5 004

68

2 170

43

1 330

61

1 145

86

15

Alle uten stønad

314 208

305 365

97

299 899

98

289 182

96

224 384

78

212 716

95

68

Evnenivå, utdanning og inntekt

Andelen menn i de forskjellige grupper som på sesjon ble vurdert for alminnelig evnenivå (7), fremgår av e-tabell 7. I alt 90 % av dem som ikke hadde fått stønad i barneårene, var vurdert. For dem som hadde mottatt stønad er andelen særlig lav i diagnosegruppene gastrointestinal sykdom, nevrologisk sykdom, misdannelser og psykiatrisk diagnose. Disse gruppene, unntatt dem i gruppen misdannelser, hadde også laveste gjennomsnittsskåre.

Tabell 7  Andel av menn født i Norge 1967 – 76 og bosatt i landet ved fylte 18 år som på sesjon ble vurdert med henblikk på alminnelig evnenivå

Gruppe

Alle (A)

Skåre for evnenivå

95 % KI

Ja

Prosent av A

Gjennomsnittsskåre

1 Skader

65

16

25

5,06

4,29 – 5,83

2 Infeksjoner

32

21

66

4,52

3,87 – 5,18

3 Svulster

190

62

33

4,82

4,31 – 5,34

4 Endokrine sykdommer mv.

1 819

661

36

4,95

4,81 – 5,09

5 Psykiatrisk diagnose

1 194

248

21

3,32

3,10 – 3,54

6 Nevrologisk sykdom

1 053

208

20

3,71

3,43 – 3,99

7 Sanseorganer

494

143

29

4,31

4,02 – 4,61

8 Sirkulasjonsorganer

33

9

27

4,56

3,02 – 6,09

9 Luftveier

261

184

70

4,90

4,62 – 5,18

10 Gastrointestinal

89

17

19

3,88

2,71 – 5,06

11 Urogenital

28

11

39

5,00

4,05 – 5,95

12 Hud

301

207

69

4,79

4,53 – 5,04

13 Muskel og skjelett

311

172

55

5,06

4,79 – 5,34

14 Misdannelser

885

178

20

4,62

4,33 – 4,92

99 Øvrige diagnoser

885

525

59

4,04

3,88 – 4,20

98 Uten diagnose

127

75

59

4,69

4,27 – 5,12

Alle med stønad

7 767

2 737

35

4,45

4,38 – 4,52

Alle uten stønad

314 208

283 741

90

5,21

5,20 – 5,21

Fordelingen av skårer for enkelte diagnosegrupper er vist i figur 1a-c. Fordelingen for dem som hadde mottatt stønad, er forskjøvet til et lavere nivå, og viser en opphopning på de laveste skårene (fig 1a). Denne opphopningen skyldes i hovedsak skårefordelingen for diagnosegruppene psykiatrisk diagnose og nevrologisk sykdom (fig 1b). Skårefordelingen for diagnosegruppene hud og muskel og skjelett var ikke særlig forskjellig fra fordelingen for alle uten stønad (fig 1c).

a) Skåre for evnenivå målt på sesjon for menn født i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 18 år, gruppert etter stønad/ikke-stønad i alderen 0 – 16 år. b) Skåre for evnenivå gruppert etter diagnose for stønad (psykiatrisk eller nevrologisk) i alderen 0 – 16 år. c) Skåre for evnenivå gruppert etter diagnose for stønad (muskel og skjelett eller hud) i alderen 0 – 16 år

E-figur 2 illustrerer sammenhengen mellom skåre for evnenivå og andelen med utdanning utover avsluttet videregående skole. Andelen for dem som hadde fått stønad i barneårene var klart mindre for de fleste evnenivåer. Ratio for andelen med høyere utdanning for menn som mottok stønad i barnealder i forhold til dem som ikke mottok stønad var 0,65 (95 % KI 0,60 – 0,71). Dette kan delvis forklares av forskjeller i evnenivå mellom de to gruppene, men etter justering for evnenivå var det fortsatt færre med høyere utdanning i stønadsgruppen (ratio 0,84, 95 % KI 0,78 – 0,91).

Andel av menn født i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 18 år, som hadde høyere utdanning (utdanning utover avsluttet videregående skole, NUS2000, nivå 5 – 8) ved 25 års alder, gruppert etter skåre for evnenivå målt på sesjon og stønad/ikke-stønad i alderen 0 – 16 år

Med samme utdanningsnivå oppnådde stønadsgruppen ikke samme yrkesaktivitet ved 25 års alder som dem som ikke hadde fått stønad i barneårene (fig 3). Ratio for yrkesaktivitet mellom gruppene med og uten stønad var 0,89 (95 % KI 0,86 – 0,92) for kvinner og 0,88 (95 % KI 0,85 – 0,91) for menn. For begge kjønn var forskjellene begrenset til dem med lavere utdanning. Lavt utdannede kvinner hadde en ratio på 0,86 (95 % KI 0,83 – 0,90), lavt utdannede menn en ratio på 0,84 (95 % KI 0,80 – 0,88). Tilsvarende resultater i gruppen høyere utdanning var 0,99 (95 % KI 0,91 – 1,07) for kvinner og 0,96 (95 % KI 0,90 – 1,03) for menn. Pensjonsgivende inntekt for de yrkesaktive i 25-årsalderen var økende med høyere utdanning, men betydelig lavere for kvinner med samme utdanning som menn (fig 4). For begge kjønn var den pensjonsgivende inntekt noe redusert for dem som hadde mottatt stønad. Unntaket er menn med universitetsutdanning på høyere nivå.

Prosent yrkesaktive (pensjonsgivende inntekt ≥ 0,5 G) blant 25-åringer født i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 25 år, ikke under utdanning, ikke uførepensjonert, gruppert etter høyeste utdanning ved 25 års alder og stønad/ikke-stønad i alderen 0 – 16 år

Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt (G) for 25-årige kvinner og menn født i Norge 1967 – 76, bosatt i landet ved fylte 25 år, ikke under utdanning, ikke uførepensjonert, gruppert etter høyeste utdanning ved 25 års alder og stønad/ikke-stønad i alderen 0 – 16 år

Diskusjon

Denne studien viser at grunnstønad og/eller hjelpestønad i alderen 0 – 16 år predikerer økt risiko for død og uførepensjonering. Risikoen varierer med diagnosen som er registrert ved innvilgelse av stønaden. Med likt evnenivå, målt på sesjon, oppnår ikke menn med stønad i barneårene samme utdanningsnivå som andre. Med samme utdanningsnivå var yrkesaktiviteten mindre for stønadsmottakere, og den pensjonsgivende inntekt var redusert. Disse resultater kan tolkes som uttrykk for at barn som får grunnstønad og/eller hjelpestønad, ikke fullt ut oppnår den utdanning eller den yrkesaktivitet de har potensial for.

Analyser av livsløp er mulig ved kobling av en rekke nasjonale effektregistre. Prosessen for å innhente tillatelse til bruk av data fra dataansvarlige instanser og konsesjon for kobling fra Datatilsynet er arbeidskrevende. Når materialet først er etablert, gir det muligheter for å belyse en mengde problemstillinger. Analysene kan fort bli kompliserte, for materialet er stort og variablene mange. Det må foretas avgrensninger, og det kan alltid diskuteres om valgene, både med henblikk på variabler og metoder, er adekvate for formålet.

Vi ønsket å belyse hvilke konsekvenser helseproblemer i barneårene har for sosial utvikling, vurdert ved utdanning og yrkesaktivitet. Vi tok som utgangspunkt at likt evnenivå burde føre til samme utdanningsnivå, og at likt utdanningsnivå burde føre til samme yrkesaktivitet og samme lønnsinntekt. Der materialet gir muligheter for slike sammenlikninger, kommer de som fikk grunnstønad og/eller hjelpestønad i barneårene, dårligere ut enn dem som ikke var registrert med stønad. Fortsatt synes det altså å være rom for tiltak som kan bedre utnyttelsen av de muligheter barn med helseproblemer sitter inne med.

Manuskriptet ble godkjent 29.9. 2005.

Anbefalte artikler