Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Samsoving og krybbedød

Arne Stray-Pedersen, Marianne Arnestad, Åshild Vege, Lisbeth Sveum, Torleiv Ole Rognum Om forfatterne

Det har lenge vært diskutert om spedbarn som sover sammen med foreldrene har økt risiko for krybbedød (1). Forekomsten av krybbedød i Norge har etter kampanjen mot mageleie falt dramatisk fra 142 krybbedødstilfeller i 1989 til 22 tilfeller i 2002 (2). Nylig ble det påvist at barn under seks måneders alder har økt risiko for krybbedød om de sover sammen med mødre som røyker, mens barn under to måneders alder har økt risiko ved samsoving også når mor er ikke-røyker (3). Andre hevder at samsoving er naturlig ut fra et biokulturelt og evolusjonistisk perspektiv (4), og at samsoving i noen situasjoner kan beskytte mot krybbedød (5). Det hevdes også at samsoving stimulerer til at flere velger å brysternære sine barn (6), noe som i enkelte studier er vist å redusere risikoen for krybbedød (7). I denne studien har vi undersøkt betydningen av samsoving, røyking og amming for krybbedød.

Materiale og metode

Første del av studien tok for seg krybbedødsfall i to seksårsperioder før og etter kampanjen mot mageleie (1984 – 89 og 1998 – 2003) med insidens av krybbedød på henholdsvis 2,1 og 0,36 per tusen levende fødte barn. Samtlige dødsfall blant barn under ett års alder i Sørøst-Norge diagnostisert som krybbedød ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo ble inkludert i studien. For å klassifiseres som krybbedød – plutselig uventet spedbarnsdød (Sudden Infant Death Syndrome; SIDS), kreves det at ingen opplysninger i sykehistorien, funn ved omstendighetene rundt dødsfallet eller funn ved obduksjonen kan forklare dødsfallet (8, 9). Alle tilfellene er undersøkt av de samme rettsmedisinerne (TOR, ÅV, MA, ASP) og diagnostisert etter de nordiske kriteriene (8, 10). Opplysninger om sovemiljøet til barnet, ernæringsstatus og foreldrenes røykevaner ble fremskaffet fra instituttets obduksjonsrapporter med tilhørende politirapporter, samt fra spørreskjemaer besvart av de rammede familiene (11). Fra årene 2001 til 2003 er informasjon om omstendighetene rundt dødsfallet innhentet gjennom Barnedødsårsaksprosjektet i Sørøst-Norge (12), der en rettsmedisiner og en politiekspert har besøkt dødsstedet og intervjuet pårørende umiddelbart etter obduksjonen.

I andre del av studien ble alle krybbedødsfall i den siste seksårsperioden 1998 – 2003 analysert i forhold til levende kontrollbarn. Kontrollgruppen bestod av friske barn under ett år. Ved oppmøte for ordinær helsekontroll på fem ulike helsestasjoner i Oslo i 2003 – 2004 ble foreldre forespurt om å delta i studien. Deltakere ble rekruttert fortløpende i løpet av den tiden studien foregikk og ble dersom samtykke forelå, bedt om å fylle ut et anonymt kortfattet spørreskjema der de ble spurt om barnets kjønn og alder, om ernæring av barnet, barnets sovesituasjon og foreldrenes røykevaner. Ferdig utfylte spørreskjemaer ble samlet inn på de respektive helsestasjonene. Det er ikke registrert senere krybbedødstilfeller blant barna som har deltatt i kontrollgruppen.

Dødsfall ved samsoving ble definert som at barnet ble funnet dødt i seng med mor og/eller far. For kontrollbarna ble samsoving definert som at barnet hadde sovet i sengen til foreldrene foregående natt (uavhengig av hvor lenge). I studien ble det kun spurt om røykevaner på dødstidspunkt/kontrolltidspunkt, og røyking ble kodet som enten ja eller nei og ikke kvantitert. Amming ble kun registrert for barn under seks måneders alder, og det ble ikke skjelnet mellom total eller delvis brystmelkernæring.

Dataprogrammet SPSS 12.0 ble benyttet til statistiske analyser, og p < 0,05 ble ansett som statistisk signifikans. Aldersfordelingen av krybbedødsofre i de to periodene ble analysert ved bruk av Kolmogorov-Smirnovs test. Til å beregne forskjeller mht. samsoving, mageleie, røyking og amming, ble det benyttet khikvadrattest, Fishers eksakte test og multivariate logistiske regresjonsanalyser. Studien er tilrådd av regional etisk komité.

Resultater

Aldersfordelingen av krybbedødsofre i de to seksårsperiodene var signifikant endret (p = 0,004). Den største reduksjonen i antall krybbedødsfall synes å være blant barn i 3. og 4. levemåned, som til sammen utgjorde 61 % (54/89) i den første perioden, men bare 24 % (19/71) i den siste (fig 1). Andelen krybbedødsofre i første levemåned har samtidig økt fra å utgjøre 4,5 % (4/89) i den første perioden til 18 % (13/71) i den andre. Andelen krybbedødsfall hos barn over seks måneders alder har også økt fra 9 % (8/89) til 24 % (17/71) (fig 1). Kjønnsfordelingen var ikke forskjellig i de to periodene; forholdet gutt/jente var henholdsvis 50/39 og 44/27.

https://tidsskriftet.no/sites/default/files/styles/default_scaling_w1500/public/2005--L05-21-Med-05-01.jpg

Prosentvis aldersfordeling av krybbedødsofre i to seksårsperioder før og etter kampanjen mot mageleie

Vi hadde opplysninger om hvorvidt barnet lå alene eller sammen med foreldrene på dødstidspunktet i 83 av 89 tilfeller i perioden 1984 – 89 og i samtlige tilfeller i 1998 – 2003. Andelen krybbedødsofre under ett år som sov sammen med foreldrene på dødstidspunktet økte fra 7 % (6/83) til 35 % (25/71) (p < 0,001). Justert for alder var økningen kun statistisk signifikant for aldersgruppen 0 – 2 måneder, med en forekomst av samsoving på henholdsvis 29 % (4/14) og 74 % (17/23) i de to periodene (p = 0,02).

Det var opplysninger om barnets leie på dødstidspunktet i henholdsvis 71 av 89 krybbedødstilfeller i den første perioden og 65 av 71 tilfeller i den siste. Andelen barn som ble funnet i mageleie var redusert fra 89 % (63/71) til 49 % (32/65) (p < 0,001). Nedgangen var mest uttalt blant barn under to måneder, der 86 % (12/14) ble funnet døde i mageleie i den første perioden og bare 26 % (6/23) i den andre (p = 0,001).

Vi hadde informasjon om røykestatus hos mor i 53 av 89 tilfeller i perioden 1984 – 89 og 52 av 71 tilfeller i 1998 – 2003. Andelen røykende mødre på dødstidspunktet var uendret i de to periodene, 64 % (34/53) og 65 % (34/52). Brukbare data om fars røykevaner og om ammestatus forelå kun for de siste årene og kunne derfor ikke sammenliknes mellom de to periodene. I aldersgruppen 0 – 2 måneder i den siste perioden røykte far i 85 % (11/13) av tilfellene, mens 73 % av disse barna (16/22) ble ammet (e-tab 1).

Tabell 1  Krybbedødsfall hos barn under to måneders alder i Sørøst-Norge 1998 – 2003

Kjønn

Alder (uker)

Sovesituasjon

Type seng

Liggestilling

Røykende mor

Røykende far

Amming

?

2

Egen seng

Babybag

Mage

Ja

Ingen opplysninger

Ja

/

4

Egen seng

Barneseng

Mage

Ja

Ingen opplysninger

Nei

?

3

Egen seng

Barneseng

Mage

Ja

Ingen opplysninger

Ja

?

5

Egen seng

Barneseng

Mage/side

Nei

Ingen opplysninger

Nei

?

5

Egen seng

Babybag

Side

Nei

Ingen opplysninger

Nei

?

8

Egen seng

Ingen opplysninger

Rygg

Ingen opplysninger

Ingen opplysninger

Ja

?

6

Samsoving med mor

Vannseng

Mage

Ja

Ingen opplysninger

Ja

?

7

Samsoving med mor

Sofa

Mage

Ja

Ja

Nei

?

6

Samsoving med far

Sofa

Rygg

Nei

Ja

Nei

/

9

Samsoving med mor

Sofa

Rygg

Nei

Nei

Ja

/

5

Samsoving med mor

Enkeltseng

Rygg

Nei

Nei

Ja

?

1

Samsoving med mor

Enkeltseng

Rygg

Nei

Ingen opplysninger

Ja

?

2

Samsoving med mor

Dobbeltseng

Rygg

Nei

Ingen opplysninger

Ingen opplysninger

/

3

Samsoving med mor

Dobbeltseng

Rygg

Ja

Ja

Ja

/

3

Samsoving med mor og far

Dobbeltseng

Rygg

Ja

Ja

Ja

?

5

Samsoving med mor og far

Dobbeltseng

Rygg

Ja

Ja

Delvis

/

8

Samsoving med mor og far

Dobbeltseng

Rygg

Ja

Ja

Delvis

/

9

Samsoving med mor og far

Dobbeltseng

Rygg

Ja

Ja

Ja

?

4

Samsoving med mor og far

Dobbeltseng

Rygg

Ja

Ja

Nei

?

2

Samsoving med mor og far

Dobbeltseng

Rygg

Ja

Ja

Ja

?

6

Samsoving med mor og far

Dobbeltseng

Rygg

Ja

Ja

Delvis

/

3

Samsoving med mor og far

Dobbeltseng

Rygg

Ja

Ja

Ja

?

1

Samsoving med mor og far

Dobbeltseng

Side

Ja

Ingen opplysninger

Ja

Pasient-kontroll-studie

Kontrollgruppen bestod av totalt 244 barn under ett års alder, 51 % gutter og 49 % jenter. Totalt 32 % av kontrollbarna hadde sovet i seng med foreldrene natten før undersøkelsen fant sted, 85 % ble helt eller delvis brysternært, og henholdsvis 14 % av mødrene og 21 % av fedrene røykte.

Forekomsten av samsoving var kun signifikant forskjellig mellom krybbedødsofre og kontrollgruppen for barn under to måneders alder (fig 2). I e-tabell 1 er det presentert kvalitative data om samtlige krybbedødstilfeller i aldersgruppen 0 – 2 måneder fra 1998 – 2003. I denne aldersgruppen var både samsoving, røyking hos mor og røyking hos far signifikante uavhengige risikofaktorer for krybbedød (tab 2).

https://tidsskriftet.no/sites/default/files/styles/default_scaling_w1500/public/2005--L05-21-Med-05-02.jpg

Forekomst av samsoving blant krybbedødsofre 1998 – 2003 (på dødstidspunkt) og kontrollbarn (referansenatt). Signifikant forskjell mellom krybbedødsgruppen og kontrollbarna ble kun sett i aldersgruppen 0 – 2 måneder (p = 0,003)

Tabell 2  Prevalens av risikofaktorer for krybbedød for dem som døde og for kontrollgruppen under to måneders alder

Krybbedødsofre n = 23

Kontrollbarn n = 72

Multivariat OR¹ (95 % KI)

Antall (%)

Antall (%)

Univariat OR

P-verdi

Samsoving

17 (74)

31 (43)

3,7

5,3 (1,3 – 22)

0,020

Samsoving blant ikke-røykende mødre

5 (71)

29 (47)

2,8

2,82 (0,51 – 16)

0,23

Samsoving blant mødre som røyker

12 (80)

2 (20)

16,0

16,02 (2,1 – 118)

0,007

Røykende mor

15 (68³)

10 (14)

13,3

6,6 (1,1 – 37,5)

0,035

Røykende far

11 (85³)

15 (21)

20,9

6,9 (1,0 – 47)

0,049

Amming

16 (73³)

65 (90)

0,29

0,24 (0,044 – 1,3)

0,10

[i]

[i] ¹  Multivariat oddsratio er justert for de øvrige risikofaktorer

²  OR ikke justert for øvrige risikofaktorer pga. for få tilfeller i hver kategori

³  Totalt antall tilfeller med opplysninger for røyking hos mor, røyking hos far og amming er henholdsvis 22, 13 og 22

Diskusjon

Nedgangen i antall krybbedødsfall etter risikokampanjene har vært mest uttalt for barn i alderen 2 – 4 måneder. Samtidig er det sett en relativ økning i antall tilfeller av krybbedød i første levemåned og for barn over seks måneder (fig 1). Våre data er antakelig egnet til å belyse endringer i krybbedødsrate på landsbasis selv om bare en tredel av krybbedødsofrene fra Sørøst-Norge i perioden 1984 – 89 ble obdusert ved vårt institutt mot samtlige i den siste seksårsperioden (13). Ifølge Dødsårsaksregisteret har antall krybbedødsfall de første fire leveuker vært konstant i perioden 1986 – 89 sammenholdt med perioden 1999 – 2002, med gjennomsnittlig 2,5 dødsfall per år på landsbasis (2).

Vi har i denne studien påvist at samsoving utgjør en signifikant risikofaktor for krybbedød hos barn i første og andre levemåned (tab 2). Vi fant derimot ingen assosiasjon mellom samsoving og krybbedød for barn eldre enn to måneder. Siden krybbedød nå forekommer relativt sjelden, tar det lengre tid å oppnå store nok tallmaterialer til å påvise klare epidemiologiske årsakssammenhenger. Det ser imidlertid i vårt materiale ikke ut til å være en forskjell mht. samsovingsfrekvens mellom krybbedødsgruppen og kontrollgruppen for barn over to måneders alder (fig 2).

I en studie av Carpenter og medarbeidere ble det vist at samsoving når mor røykte, var assosiert med økt risiko for krybbedød hos barn opptil seks måneders alder (3). Denne studien er basert på store tallmaterialer fra flere europeiske land i en periode (1992 – 96) da krybbedødsraten var høyere enn i de senere år og samsoving forekom sjelden (under 10 % av kontrollbarna). Mens vi i en tidligere studie fant at bare 4 % av kontrollgruppen sov sammen med foreldrene i perioden 1984 – 89 og 15 % i perioden 1993 – 98 (11), fant vi nå at 32 % av kontrollene sov sammen med foreldrene (fig 1). Det ser altså ut til at småbarnsforeldre praktiserer samsoving i økende grad, uten at det er observert noen økning i krybbedødsraten (2).

Andre store studier har konkludert med at samsoving ikke utgjør noen risikosituasjon når foreldrene ikke røyker (14, 15), men i multisenterstudien til Carpenter og medarbeidere (3) ble dette demonstrert for barn under to måneders alder. I multisenterstudien ble materialet delt slik at man så på samsoving og krybbedød hos røykere og hos ikke-røykere hver for seg. Dersom vi gjør det samme i vårt materiale (tab 2), ser vi også en tendens til en slik sammenheng. Vi mistenker at tendensen kan skyldes konfunderende faktorer som bidrar til å gjøre sovemiljøet «usikkert», for eksempel liggeunderlagets beskaffenhet, ruspåvirkning og sosioøkonomiske forhold (12), noe som verken vi eller Carpenter og medarbeidere har justert for i analysene.

At forekomsten av krybbedød blant de aller minste barna under 1 – 2 måneder ikke ser ut til å falle, bør gi grunn til bekymring (fig 1). For å nå raskere frem til ny viten er det nå viktig med kvalitative undersøkelser som kan bidra til å generere nye hypoteser, slik som barnedødsårsaksstudien (12). I løpet av 1998 – 2003 registrerte vi at 17 av 23 krybbedødsofre under to måneders alder døde i en samsovingssituasjon (tab 1). Barnets liggestilling er trolig ikke av betydning for risikoen ved samsoving, da kun to av disse 17 ble funnet døde i mageleie. Til sammen 13 av 17 hadde imidlertid sovet sammen med en forelder som røykte, og av de resterende fire hadde tre sovet sammen med en forelder på et uegnet underlag (sofa eller enkeltseng). Samsoving i «usikre omgivelser» som for eksempel i en sofa, smal seng eller vannseng, er dokumentert å medføre en risiko for plutselig uventet spedbarnsdød (16). I andre land velger flere rettsmedisinere å klassifisere slike dødsfall som overligging/kvelning og ikke krybbedød, selv om obduksjonsfunnene ikke avdekker klare bevis for kvelning (17). Samsoving i «sikre omgivelser», dvs. blant annet at foreldrene ikke røyker og at sengen er bred nok for formålet, ser derimot ikke ut til å utgjøre noen risiko for barnet. I løpet av de siste seks årene har vi i Sørøst-Norge kun sett ett dødsfall i en samsovingssituasjon hvor andre risikofaktorer som røyking eller smal seng ikke har vært til stede.

Det er nå flere miljøer internasjonalt som anbefaler at mødre bør oppfordres til og læres opp i å sove sammen med barna sine (6, 18). Etter vår mening bør nybakte mødre også i Norge informeres om hvordan «sikker» samsoving kan praktiseres dersom foreldrene ønsker en slik sovesituasjon. Sikker samsoving innebærer blant annet at foreldrene ikke røyker, at både foreldre og barn er friske og at foreldresengen er bred nok til formålet.

Oppgitte interessekonflikter: Ingen

Manuskriptet ble godkjent 7.9. 2005.
1

Rognum TO. «Krybbedød» eller vuggedød i Norden. Ugeskr Læger 1999; 161: 6612 – 8.

2

www.ssb.no (7.9.2005).

3

Carpenter RG, Irgens LM, Blair PS et al. Sudden unexplained infant death in 20 regions in Europe: case control study. Lancet 2004; 363: 185 – 91.

4

McKenna JJ. The potential benefits of infant-parent co-sleeping in relation to SIDS prevention: overview and critique of epidemiological bed sharing studies. I: Rognum TO, red. Sudden infant death syndrome new trends in the nineties. Oslo: Universitetsforlaget, 1995: 256 – 65.

5

Mosko S, Richard C, McKenna J. Infant arousals during mother-infant bed sharing: implications for infant sleep and sudden infant death syndrome research. Pediatrics 1997; 100: 841 – 9.

6

Ball HL. Breastfeeding, bed-sharing, and infant sleep. Birth 2003; 30: 181 – 8.

7

Nordisk Ministerråd. Plutselig spædbarnsdød i Norden Tema Nord 1997: 600. København: Nordisk Ministerråd, 1997.

8

Rognum TO. Definition and pathologic features. I: Byard RW, Krous HF, red. Sudden infant death syndrome. Problems, progress and possibilities. London: Arnold Hodder Headline Group, 2001: 4 – 30.

9

Stray-Pedersen A, Rognum TO. Evaluation of circumstances and clinical history in SUDI. Scand J Forens Sci 2004; 10: 77 – 9.

10

Vege A, Rognum TO. Use of new Nordic criteria for classification of SIDS to re-evaluate diagnoses of sudden unexpected infant death in the Nordic countries. Acta Paediatr 1997; 86: 391 – 6.

11

Arnestad M, Andersen M, Vege A et al. Changes in the epidemiological pattern of sudden infant death syndrome in southeast Norway, 1984 – 1998: implications for future prevention and research. Arch Dis Child 2001; 85: 108 – 15.

12

Rettsmedisinsk Institutt, Universitetet i Oslo. Barnedødsårsaksprosjektet: Rapport til Riksadvokaten med forslag til fremtidig organisering av undersøkelser ved plutselig uventet død i sped- og småbarnsalder. Særtrykk 2004. Oslo: Rettsmedisinsk Institutt, 2004.

13

Vege A, Rognum TO, Opdal SH. SIDS – changes in the epidemiological pattern in eastern Norway 1984 – 1996. Forensic Sci Int 1998; 93: 155 – 66.

14

Blair PS, Ball HL. The prevalence and characteristics associated with parent-infant bed-sharing in England. Arch Dis Child 2004; 89: 1106 – 10.

15

Scragg R, Mitchell EA, Taylor BJ et al. Bed sharing, smoking, and alcohol in the sudden infant death syndrome. New Zealand Cot Death Study Group. BMJ 1993; 307: 1312 – 8.

16

Krous HF, Nadeau JM, Byard RW et al. Oronasal blood in sudden infant death. Am J Forensic Med Pathol 2001; 22: 346 – 51.

17

Krous HF, Beckwith JB, Byard RW et al. Sudden infant death syndrome and unclassified sudden infant deaths: a definitional and diagnostic approach. Pediatrics 2004; 114: 234 – 8.

18

UNICEF UK Baby Friendly Initative with the Foundation for the Study of Infant Deaths. Sharing a bed with your baby. http://www.babyfriendly.org.uk/parents/sharingbed.asp 2005 (7.9.2005).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler

Annonse
Annonse