Samsoving og krybbedød

Originalartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Målet for studien var å kartlegge i hvilken grad samsoving er en risikofaktor for krybbedød.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    I første del av studien ble krybbedødsfall i en periode før kampanjen mot mageleie (1984 – 89) analysert i forhold til en tilsvarende periode (1998 – 2003) etter kampanjen. Dernest ble det gjort en pasient-kontroll-studie der variabler som samsoving, røyking og amming i den siste perioden ble studert opp mot 244 levende kontrollbarn.

    Resultater.

    Resultater.

    Sammenlikningen av krybbedødsofre i tidsperiodene viste at aldersfordelingen blant krybbedødsofre har endret seg. Det ses relativt sett færre krybbedødsfall i 3. og 4. levemåned, mens andelen krybbedødsfall i første levemåned har økt. I færre tilfeller av krybbedød blir nå barnet funnet dødt i mageleie (redusert fra 89 % til 49 %, p < 0,001); flere dør i en samsovingssituasjon (økt fra 7 % til 35 %, p < 0,001); mens det ikke er noen endring mht. røyking blant mødre (64 % og 65 %). Pasient-kontroll-studien viste ingen signifikant forskjell i forekomst av samsoving mellom krybbedødsgruppen og kontrollgruppen for barn over to måneders alder. Samsoving var assosiert med krybbedød i første og andre levemåned (OR 5,3; 95 % KI 1,3 – 22, p = 0,02). Samsoving med mor som røyker var assosiert med 16 ganger økt risiko for krybbedød (OR 16,0; 95 % KI 2,1 – 118, p = 0,007). Mageleie kan ikke forklare den økte risikoen ved samsoving.

    Fortolkning

    Fortolkning

    . Samsoving er forbundet med økt risiko for krybbedød for barn under to måneders alder. Særlig økt risiko ses dersom mor røyker.

    Abstract

    Background.

    The aim of the study was to investigate bed sharing as a risk factor for sudden infant death syndrome (SIDS).

    Material and methods.

    Firstly, SIDS cases examined at our institute in two six-year periods before and after the back-to-sleep campaign (1984 – 89 and 1998 – 2003) were investigated. Secondly, a case-control study was performed, an investigation of variables such as bed sharing, parental smoking and breast-feeding in the SIDS group from the latter period versus 244 live control infants.

    Results.

    The age distribution of the SIDS victims in the two periods with high and low SIDS rates differed significantly (p = 0.004). In the latter period, fewer SIDS cases were seen in the classical distributional peak between the third and the fourth month of life, and a larger proportion of SIDS cases were seen within the first month of life. Furthermore, a smaller proportion of SIDS victims were found dead in the prone position (decrease from 89 % to 49 %, p < 0.001); and bed sharing at time of death occurred more frequently (increase from 7 % to 35 %, p < 0.001). In the case-control study, bed sharing was a significant risk factor for SIDS in infants aged 0 – 2 months (multivariate OR 5.3; 95 % CI 1.3 – 22, p = 0.02). Bed sharing with a smoking mother was associated with a 16-fold increased risk of SIDS (OR 16; 95 % CI 2.1 – 118, p = 0.007). No relationship between bed sharing and SIDS was evident for age >2 months. Only 12 % of the bed sharing SIDS victims aged <2 months where found in the prone position.

    Interpretation.

    Bed sharing is associated with an increased risk of SIDS for infants <2 months of age. Particularly hazardous is bed sharing with a smoking parent.

    Artikkel
    Innledning

    Det har lenge vært diskutert om spedbarn som sover sammen med foreldrene har økt risiko for krybbedød (1). Forekomsten av krybbedød i Norge har etter kampanjen mot mageleie falt dramatisk fra 142 krybbedødstilfeller i 1989 til 22 tilfeller i 2002 (2). Nylig ble det påvist at barn under seks måneders alder har økt risiko for krybbedød om de sover sammen med mødre som røyker, mens barn under to måneders alder har økt risiko ved samsoving også når mor er ikke-røyker (3). Andre hevder at samsoving er naturlig ut fra et biokulturelt og evolusjonistisk perspektiv (4), og at samsoving i noen situasjoner kan beskytte mot krybbedød (5). Det hevdes også at samsoving stimulerer til at flere velger å brysternære sine barn (6), noe som i enkelte studier er vist å redusere risikoen for krybbedød (7). I denne studien har vi undersøkt betydningen av samsoving, røyking og amming for krybbedød.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Første del av studien tok for seg krybbedødsfall i to seksårsperioder før og etter kampanjen mot mageleie (1984 – 89 og 1998 – 2003) med insidens av krybbedød på henholdsvis 2,1 og 0,36 per tusen levende fødte barn. Samtlige dødsfall blant barn under ett års alder i Sørøst-Norge diagnostisert som krybbedød ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo ble inkludert i studien. For å klassifiseres som krybbedød – plutselig uventet spedbarnsdød (Sudden Infant Death Syndrome; SIDS), kreves det at ingen opplysninger i sykehistorien, funn ved omstendighetene rundt dødsfallet eller funn ved obduksjonen kan forklare dødsfallet (8, 9). Alle tilfellene er undersøkt av de samme rettsmedisinerne (TOR, ÅV, MA, ASP) og diagnostisert etter de nordiske kriteriene (8, 10). Opplysninger om sovemiljøet til barnet, ernæringsstatus og foreldrenes røykevaner ble fremskaffet fra instituttets obduksjonsrapporter med tilhørende politirapporter, samt fra spørreskjemaer besvart av de rammede familiene (11). Fra årene 2001 til 2003 er informasjon om omstendighetene rundt dødsfallet innhentet gjennom Barnedødsårsaksprosjektet i Sørøst-Norge (12), der en rettsmedisiner og en politiekspert har besøkt dødsstedet og intervjuet pårørende umiddelbart etter obduksjonen.

    I andre del av studien ble alle krybbedødsfall i den siste seksårsperioden 1998 – 2003 analysert i forhold til levende kontrollbarn. Kontrollgruppen bestod av friske barn under ett år. Ved oppmøte for ordinær helsekontroll på fem ulike helsestasjoner i Oslo i 2003 – 2004 ble foreldre forespurt om å delta i studien. Deltakere ble rekruttert fortløpende i løpet av den tiden studien foregikk og ble dersom samtykke forelå, bedt om å fylle ut et anonymt kortfattet spørreskjema der de ble spurt om barnets kjønn og alder, om ernæring av barnet, barnets sovesituasjon og foreldrenes røykevaner. Ferdig utfylte spørreskjemaer ble samlet inn på de respektive helsestasjonene. Det er ikke registrert senere krybbedødstilfeller blant barna som har deltatt i kontrollgruppen.

    Dødsfall ved samsoving ble definert som at barnet ble funnet dødt i seng med mor og/eller far. For kontrollbarna ble samsoving definert som at barnet hadde sovet i sengen til foreldrene foregående natt (uavhengig av hvor lenge). I studien ble det kun spurt om røykevaner på dødstidspunkt/kontrolltidspunkt, og røyking ble kodet som enten ja eller nei og ikke kvantitert. Amming ble kun registrert for barn under seks måneders alder, og det ble ikke skjelnet mellom total eller delvis brystmelkernæring.

    Dataprogrammet SPSS 12.0 ble benyttet til statistiske analyser, og p < 0,05 ble ansett som statistisk signifikans. Aldersfordelingen av krybbedødsofre i de to periodene ble analysert ved bruk av Kolmogorov-Smirnovs test. Til å beregne forskjeller mht. samsoving, mageleie, røyking og amming, ble det benyttet khikvadrattest, Fishers eksakte test og multivariate logistiske regresjonsanalyser. Studien er tilrådd av regional etisk komité.

    Resultater

    Resultater

    Aldersfordelingen av krybbedødsofre i de to seksårsperiodene var signifikant endret (p = 0,004). Den største reduksjonen i antall krybbedødsfall synes å være blant barn i 3. og 4. levemåned, som til sammen utgjorde 61 % (54/89) i den første perioden, men bare 24 % (19/71) i den siste (fig 1). Andelen krybbedødsofre i første levemåned har samtidig økt fra å utgjøre 4,5 % (4/89) i den første perioden til 18 % (13/71) i den andre. Andelen krybbedødsfall hos barn over seks måneders alder har også økt fra 9 % (8/89) til 24 % (17/71) (fig 1). Kjønnsfordelingen var ikke forskjellig i de to periodene; forholdet gutt/jente var henholdsvis 50/39 og 44/27.

    Vi hadde opplysninger om hvorvidt barnet lå alene eller sammen med foreldrene på dødstidspunktet i 83 av 89 tilfeller i perioden 1984 – 89 og i samtlige tilfeller i 1998 – 2003. Andelen krybbedødsofre under ett år som sov sammen med foreldrene på dødstidspunktet økte fra 7 % (6/83) til 35 % (25/71) (p < 0,001). Justert for alder var økningen kun statistisk signifikant for aldersgruppen 0 – 2 måneder, med en forekomst av samsoving på henholdsvis 29 % (4/14) og 74 % (17/23) i de to periodene (p = 0,02).

    Det var opplysninger om barnets leie på dødstidspunktet i henholdsvis 71 av 89 krybbedødstilfeller i den første perioden og 65 av 71 tilfeller i den siste. Andelen barn som ble funnet i mageleie var redusert fra 89 % (63/71) til 49 % (32/65) (p < 0,001). Nedgangen var mest uttalt blant barn under to måneder, der 86 % (12/14) ble funnet døde i mageleie i den første perioden og bare 26 % (6/23) i den andre (p = 0,001).

    Vi hadde informasjon om røykestatus hos mor i 53 av 89 tilfeller i perioden 1984 – 89 og 52 av 71 tilfeller i 1998 – 2003. Andelen røykende mødre på dødstidspunktet var uendret i de to periodene, 64 % (34/53) og 65 % (34/52). Brukbare data om fars røykevaner og om ammestatus forelå kun for de siste årene og kunne derfor ikke sammenliknes mellom de to periodene. I aldersgruppen 0 – 2 måneder i den siste perioden røykte far i 85 % (11/13) av tilfellene, mens 73 % av disse barna (16/22) ble ammet (e-tab 1).

    Tabell 1

    Krybbedødsfall hos barn under to måneders alder i Sørøst-Norge 1998 – 2003

    Kjønn

    Alder (uker)

    Sovesituasjon

    Type seng

    Liggestilling

    Røykende mor

    Røykende far

    Amming

    ?

    2

    Egen seng

    Babybag

    Mage

    Ja

    Ingen opplysninger

    Ja

    /

    4

    Egen seng

    Barneseng

    Mage

    Ja

    Ingen opplysninger

    Nei

    ?

    3

    Egen seng

    Barneseng

    Mage

    Ja

    Ingen opplysninger

    Ja

    ?

    5

    Egen seng

    Barneseng

    Mage/side

    Nei

    Ingen opplysninger

    Nei

    ?

    5

    Egen seng

    Babybag

    Side

    Nei

    Ingen opplysninger

    Nei

    ?

    8

    Egen seng

    Ingen opplysninger

    Rygg

    Ingen opplysninger

    Ingen opplysninger

    Ja

    ?

    6

    Samsoving med mor

    Vannseng

    Mage

    Ja

    Ingen opplysninger

    Ja

    ?

    7

    Samsoving med mor

    Sofa

    Mage

    Ja

    Ja

    Nei

    ?

    6

    Samsoving med far

    Sofa

    Rygg

    Nei

    Ja

    Nei

    /

    9

    Samsoving med mor

    Sofa

    Rygg

    Nei

    Nei

    Ja

    /

    5

    Samsoving med mor

    Enkeltseng

    Rygg

    Nei

    Nei

    Ja

    ?

    1

    Samsoving med mor

    Enkeltseng

    Rygg

    Nei

    Ingen opplysninger

    Ja

    ?

    2

    Samsoving med mor

    Dobbeltseng

    Rygg

    Nei

    Ingen opplysninger

    Ingen opplysninger

    /

    3

    Samsoving med mor

    Dobbeltseng

    Rygg

    Ja

    Ja

    Ja

    /

    3

    Samsoving med mor og far

    Dobbeltseng

    Rygg

    Ja

    Ja

    Ja

    ?

    5

    Samsoving med mor og far

    Dobbeltseng

    Rygg

    Ja

    Ja

    Delvis

    /

    8

    Samsoving med mor og far

    Dobbeltseng

    Rygg

    Ja

    Ja

    Delvis

    /

    9

    Samsoving med mor og far

    Dobbeltseng

    Rygg

    Ja

    Ja

    Ja

    ?

    4

    Samsoving med mor og far

    Dobbeltseng

    Rygg

    Ja

    Ja

    Nei

    ?

    2

    Samsoving med mor og far

    Dobbeltseng

    Rygg

    Ja

    Ja

    Ja

    ?

    6

    Samsoving med mor og far

    Dobbeltseng

    Rygg

    Ja

    Ja

    Delvis

    /

    3

    Samsoving med mor og far

    Dobbeltseng

    Rygg

    Ja

    Ja

    Ja

    ?

    1

    Samsoving med mor og far

    Dobbeltseng

    Side

    Ja

    Ingen opplysninger

    Ja

    Pasient-kontroll-studie

    Pasient-kontroll-studie

    Kontrollgruppen bestod av totalt 244 barn under ett års alder, 51 % gutter og 49 % jenter. Totalt 32 % av kontrollbarna hadde sovet i seng med foreldrene natten før undersøkelsen fant sted, 85 % ble helt eller delvis brysternært, og henholdsvis 14 % av mødrene og 21 % av fedrene røykte.

    Forekomsten av samsoving var kun signifikant forskjellig mellom krybbedødsofre og kontrollgruppen for barn under to måneders alder (fig 2). I e-tabell 1 er det presentert kvalitative data om samtlige krybbedødstilfeller i aldersgruppen 0 – 2 måneder fra 1998 – 2003. I denne aldersgruppen var både samsoving, røyking hos mor og røyking hos far signifikante uavhengige risikofaktorer for krybbedød (tab 2).

    Tabell 2

    Prevalens av risikofaktorer for krybbedød for dem som døde og for kontrollgruppen under to måneders alder

    Krybbedødsofre n = 23

    Kontrollbarn n = 72

    Multivariat OR¹ (95 % KI)

    Antall (%)

    Antall (%)

    Univariat OR

    P-verdi

    Samsoving

    17 (74)

    31 (43)

    3,7

    5,3 (1,3 – 22)

    0,020

    Samsoving blant ikke-røykende mødre

    5 (71)

    29 (47)

    2,8

    2,82 (0,51 – 16)

    0,23

    Samsoving blant mødre som røyker

    12 (80)

    2 (20)

    16,0

    16,02 (2,1 – 118)

    0,007

    Røykende mor

    15 (68³)

    10 (14)

    13,3

    6,6 (1,1 – 37,5)

    0,035

    Røykende far

    11 (85³)

    15 (21)

    20,9

    6,9 (1,0 – 47)

    0,049

    Amming

    16 (73³)

    65 (90)

    0,29

    0,24 (0,044 – 1,3)

    0,10

    [i]

    [i] ¹  Multivariat oddsratio er justert for de øvrige risikofaktorer

    ²  OR ikke justert for øvrige risikofaktorer pga. for få tilfeller i hver kategori

    ³  Totalt antall tilfeller med opplysninger for røyking hos mor, røyking hos far og amming er henholdsvis 22, 13 og 22

    Diskusjon

    Diskusjon

    Nedgangen i antall krybbedødsfall etter risikokampanjene har vært mest uttalt for barn i alderen 2 – 4 måneder. Samtidig er det sett en relativ økning i antall tilfeller av krybbedød i første levemåned og for barn over seks måneder (fig 1). Våre data er antakelig egnet til å belyse endringer i krybbedødsrate på landsbasis selv om bare en tredel av krybbedødsofrene fra Sørøst-Norge i perioden 1984 – 89 ble obdusert ved vårt institutt mot samtlige i den siste seksårsperioden (13). Ifølge Dødsårsaksregisteret har antall krybbedødsfall de første fire leveuker vært konstant i perioden 1986 – 89 sammenholdt med perioden 1999 – 2002, med gjennomsnittlig 2,5 dødsfall per år på landsbasis (2).

    Vi har i denne studien påvist at samsoving utgjør en signifikant risikofaktor for krybbedød hos barn i første og andre levemåned (tab 2). Vi fant derimot ingen assosiasjon mellom samsoving og krybbedød for barn eldre enn to måneder. Siden krybbedød nå forekommer relativt sjelden, tar det lengre tid å oppnå store nok tallmaterialer til å påvise klare epidemiologiske årsakssammenhenger. Det ser imidlertid i vårt materiale ikke ut til å være en forskjell mht. samsovingsfrekvens mellom krybbedødsgruppen og kontrollgruppen for barn over to måneders alder (fig 2).

    I en studie av Carpenter og medarbeidere ble det vist at samsoving når mor røykte, var assosiert med økt risiko for krybbedød hos barn opptil seks måneders alder (3). Denne studien er basert på store tallmaterialer fra flere europeiske land i en periode (1992 – 96) da krybbedødsraten var høyere enn i de senere år og samsoving forekom sjelden (under 10 % av kontrollbarna). Mens vi i en tidligere studie fant at bare 4 % av kontrollgruppen sov sammen med foreldrene i perioden 1984 – 89 og 15 % i perioden 1993 – 98 (11), fant vi nå at 32 % av kontrollene sov sammen med foreldrene (fig 1). Det ser altså ut til at småbarnsforeldre praktiserer samsoving i økende grad, uten at det er observert noen økning i krybbedødsraten (2).

    Andre store studier har konkludert med at samsoving ikke utgjør noen risikosituasjon når foreldrene ikke røyker (14, 15), men i multisenterstudien til Carpenter og medarbeidere (3) ble dette demonstrert for barn under to måneders alder. I multisenterstudien ble materialet delt slik at man så på samsoving og krybbedød hos røykere og hos ikke-røykere hver for seg. Dersom vi gjør det samme i vårt materiale (tab 2), ser vi også en tendens til en slik sammenheng. Vi mistenker at tendensen kan skyldes konfunderende faktorer som bidrar til å gjøre sovemiljøet «usikkert», for eksempel liggeunderlagets beskaffenhet, ruspåvirkning og sosioøkonomiske forhold (12), noe som verken vi eller Carpenter og medarbeidere har justert for i analysene.

    At forekomsten av krybbedød blant de aller minste barna under 1 – 2 måneder ikke ser ut til å falle, bør gi grunn til bekymring (fig 1). For å nå raskere frem til ny viten er det nå viktig med kvalitative undersøkelser som kan bidra til å generere nye hypoteser, slik som barnedødsårsaksstudien (12). I løpet av 1998 – 2003 registrerte vi at 17 av 23 krybbedødsofre under to måneders alder døde i en samsovingssituasjon (tab 1). Barnets liggestilling er trolig ikke av betydning for risikoen ved samsoving, da kun to av disse 17 ble funnet døde i mageleie. Til sammen 13 av 17 hadde imidlertid sovet sammen med en forelder som røykte, og av de resterende fire hadde tre sovet sammen med en forelder på et uegnet underlag (sofa eller enkeltseng). Samsoving i «usikre omgivelser» som for eksempel i en sofa, smal seng eller vannseng, er dokumentert å medføre en risiko for plutselig uventet spedbarnsdød (16). I andre land velger flere rettsmedisinere å klassifisere slike dødsfall som overligging/kvelning og ikke krybbedød, selv om obduksjonsfunnene ikke avdekker klare bevis for kvelning (17). Samsoving i «sikre omgivelser», dvs. blant annet at foreldrene ikke røyker og at sengen er bred nok for formålet, ser derimot ikke ut til å utgjøre noen risiko for barnet. I løpet av de siste seks årene har vi i Sørøst-Norge kun sett ett dødsfall i en samsovingssituasjon hvor andre risikofaktorer som røyking eller smal seng ikke har vært til stede.

    Det er nå flere miljøer internasjonalt som anbefaler at mødre bør oppfordres til og læres opp i å sove sammen med barna sine (6, 18). Etter vår mening bør nybakte mødre også i Norge informeres om hvordan «sikker» samsoving kan praktiseres dersom foreldrene ønsker en slik sovesituasjon. Sikker samsoving innebærer blant annet at foreldrene ikke røyker, at både foreldre og barn er friske og at foreldresengen er bred nok til formålet.

    Manuskriptet ble godkjent 7.9. 2005.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media