Chlamydiainfeksjon og seksualatferd blant unge kvinner

Inger Johanne Bakken, Finn Egil Skjeldestad, Torbjørn Øvreness, Svein Arne Nordbø, Gunnar Størvold Om forfatterne
Artikkel

Genital infeksjon forårsaket av Chlamydia trachomatis er den vanligst forekommende seksuelt overførbare sykdom i Norge, med over 15 000 positive prøver registrert i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i 2002 (1). De mikrobiologiske laboratorier har kun summarisk meldingsplikt, og MSIS inneholder ingen demografiske data.

Siden de fleste chlamydiainfeksjoner forløper asymptomatisk, kan prevalens bare måles i utvalgs- eller populasjonsstudier.

Studier av sammenheng mellom seksuell atferd og risiko for chlamydiainfeksjon er tidligere ikke blitt gjennomført blant norsk ungdom. Hensikten med denne undersøkelsen var å relatere intervjudata om seksuell atferd til forekomst av Chlamydia trachomatis blant kvinner 16 – 24 år.

Materiale og metoder

Studien ble godkjent av regional etisk komité i daværende helseregion 4 og ble gjennomført ved til sammen 15 legesentre i Trondheim (n = 13), Levanger (n = 2) og Oslo (n = 1) fra september 1998 til desember 2000. Friske, ikke-gravide kvinner i alderen 16 – 24 år med minst én mannlig seksualpartner ble forespurt om deltakelse i studien. 898 kvinner som gav informert samtykke, ble inkludert.

Datainnsamling om seksuell atferd med variabler som alder ved seksuell debut, antall mannlige seksualpartnere og antall partnere de siste seks månedene, ble gjennomført ved standardisert intervju. Prøver for C trachomatis ble tatt fra livmorhalsen ved hjelp av vattpinne og standardisert forsendelsesmedium. Ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital, benyttet man i 1998 en hybridiseringstest for påvisning av C trachomatis-spesifikt ribosomalt RNA (PACETM 2, Gen-probe), men denne ble erstattet av en mer sensitiv metode i 1999 (polymerasekjedereaksjon, Amplicor, Roche Molecular Systems). Ved Mikrobiologisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, ble chlamydiapåvisning inntil 1999 utført ved dyrking i cellekultur (prøve sentrifugert ved 3 000 g på McCoy-celler, inkubert med cykloheksimidmedium i tre døgn, farget med jod og mikroskopert). Fra og med 1999 ble denne erstattet av en mer sensitiv metode (ligasekjedereaksjon, Abbott Laboratories, Illinois, USA).

Dataene ble analysert med khikvadrattest og multivariabel logistisk regresjon med trinnvis inklusjon av nye variabler (forward-stepwise). Statistikkpakken SPSS for Windows (versjon 11.0) er benyttet i analysene.

Resultater

Totalt ble 898 kvinner testet for Chlamydia. Det forelå gyldige prøver fra 881 kvinner.

Gjennomsnittsalder for kvinnene som inngikk i studien var 21,2 år (SD 1,7). Gjennomsnittlig seksuell debutalder var 16,9 år (SD 1,9), og gjennomsnittlig totalantall partnere var 4,7 (SD 4,9). Mediant totalantall partnere var tre (10- og 90-percentiler henholdsvis én og ni partnere).

De fleste kvinnene hadde fast partner som de ikke bodde sammen med (tab 1). Bare 10 % (86/881) av populasjonen hadde brukt kondom som prevensjonsmiddel den siste måneden før intervjuet. En av tre (252/881) røykte, og de aller fleste (91 %, 798/881) hadde brukt alkohol siste tre uker før intervjuet. 11 % (99/881) oppgav at de tidligere hadde vært gravide. Nesten halvparten (396/881) var ikke blitt testet for Chlamydia tidligere. Blant dem som var tidligere testet, hadde 4,6 % (22/476) avlagt positiv prøve.

Tabell 1  Prevalens av Chlamydia etter demografi, seksualatferd, røyking, alkoholbruk, tidligere graviditet og tidligere chlamydiaprøve

Antall

Prevalens (%)

Khikvadrat

P-verdi¹

Sivilstand

Gift/samboer

245

2,4

Enslig

636

2,4

0,01

Fast partner

Ja

654

2,6

Nei

227

1,8

0,51

Bosted

Oslo

212

1,4

Trøndelag

669

2,7

1,13

Seksuell debutalder (år)

< 16

196

4,1

>= 16

685

1,9

3,12

Totalantall partnere

0 – 3

447

1,1

>= 4

434

3,7

6,24

< 0,05

Antall nye partnere siste 6 md.

0

516

1,7

>= 1

365

3,3

2,19

Antall samleier per md.

0 – 9

487

2,9

>= 10

394

1,8

1,13

Bruk av kondom

Nei

795

2,5

Ja

86

1,2

0,61

Røyking

Nei

629

1,6

Ja

252

4,4

5,96

< 0,05

Alkoholbruk siste tre uker

Nei

83

2,4

Ja

798

2,4

0,00

Tidligere graviditet

Nei

782

1,8

Ja

99

7,1

10,53

< 0,001

Tidligere chlamydiaprøver

Ikke tidligere testet

405

2,2

Negativt testresultat tidligere

454

2,0

Positivt testresultat tidligere

22

13,6

12,28

< 0,001

[i]

[i] ¹  Oppgitt hvis signifikant (khikvadrattest)

Prevalens av Chlamydia var 2,4 % (21/881).

I univariable analyser var det flere positive prøver blant kvinner med fire eller flere partnere totalt, blant kvinner som røykte, blant kvinner som hadde vært gravide og blant kvinner med tidligere positiv chlamydiatest (tab 1). Det var ingen statistisk signifikante sammenhenger mellom seksuell debutalder, ny partner siste seks måneder, samleiefrekvens eller kondombruk og chlamydiainfeksjon.

Tidligere graviditet (oddsratio 4,5; 95 % KI 7 – 11,8) og tidligere positiv chlamydiaprøve (oddsratio 8,7; 95 % KI 2,1 – 36,2) var de eneste statistisk signifikante variablene i multivariabel logistisk regresjon. Det var ingen signifikant interaksjon mellom tidligere graviditet og tidligere positiv chlamydiaprøve. Prevalens blant kvinner som hadde vært gravide var 7,1 % (7/99) og 13,6 % (3/22) blant kvinner som tidligere hadde avlagt positiv prøve. Totalt for kvinner med tidligere graviditet, tidligere positiv prøve eller begge deler var prevalensen 7,6 % (9/118), tilsvarende 1,6 % (12/763) blant de øvrige studiedeltakerne.

Blant deltakere med tidligere graviditet, tidligere påvist chlamydiainfeksjon eller begge deler hadde 70 % (82/118) hatt fire eller flere partnere, mot 46 % (352/763) blant de øvrige deltakerne. I en ny multivariabel analyse ble variablene med henblikk på graviditet og tidligere chlamydiaprøver utelatt. I denne modellen (N = 881) var totalantall partnere den eneste faktoren som predikerte chlamydiainfeksjon (oddsratio 3,4; 95 % KI 1,2 – 9,3) for kvinner med fire eller flere partnere sammenliknet med kvinner med færre enn fire partnere).

Ved å redusere modellen til å omfatte kun kvinner som ikke tidligere hadde vært gravide og kvinner som ikke tidligere hadde avlagt positiv prøve (N = 763) var oddsratio for totalantallet partnere 3,6 (95 % KI 0,96 – 13,2) for kvinner med fire eller flere partnere sammenliknet med kvinner med færre partnere.

Dette funnet ble også bekreftet ved å begrense analysene til bare å omfatte kvinner som ikke tidligere hadde vært testet for Chlamydia (N = 405) (oddsratio 5,2; 95 % KI 1,1 – 25,7 for kvinner med fire eller flere partnere). I denne modellen var prevalensen 4,2 % (7/165) for kvinner med fire eller flere partnere og 0,8 % for kvinner med færre partnere (2/240).

Det var ingen forskjell i prevalens blant kvinner som ikke tidligere hadde vært testet (2,2 %, 9/405) og prevalens blant kvinner som tidligere hadde vært testet (2,5 %, 12/476).

Diskusjon

Prevalens av Chlamydia

I denne studien som inkluderte kvinner i alderen 16 – 24 år som oppsøkte allmennpraksis, var prevalens for chlamydiainfeksjon 2,4 %. Prevalensen er av samme størrelsesorden som blant seksuelt aktive kvinner i en britisk tverrsnittsstudie (3,0 %, alder 18 – 24 år) (2) og i en belgisk skoleundersøkelse (1,4 %, alder 15 – 23 år) (3). I andre chlamydiastudier fra Trondheim ble det funnet 9 % prevalens blant unge jenter 16 – 19 år som oppsøkte helsestasjon for å få p-piller (4), og 6 % blant abortsøkende kvinner 16 – 24 år (5). Prevalensen av chlamydiainfeksjon blant unge abortsøkende kvinner tilsvarte prevalensen for dem som oppgav opplysninger om ungdomsgraviditet i den foreliggende studien.

Prevalens av chlamydiainfeksjon i utsatte grupper

Unge kvinner som hadde vært gravide, som tidligere hadde avlagt positiv chlamydiaprøve eller begge deler, hadde fem ganger høyere prevalens av Chlamydia (7,6 %) enn kvinner i den resterende delen av populasjonen (1,6 %). Disse kvinnene hadde i gjennomsnitt flere seksualpartnere enn de øvrige studiedeltakerne. Tidligere avlagt positiv chlamydiaprøve predikerte fremtidig positivitet. En tettere oppfølging med kontroll etter gjennomført behandling og samtidig evaluering av klientrettet smittekontaktformidling kan være en viktig strategi i forebyggingen av chlamydiainfeksjoner blant unge kvinner og menn.

Seksualatferd og chlamydiainfeksjon

Deltakerne i denne studien hadde samme seksuelle debutalder og samme mediant totalantall partnere som kvinner i NOVA-undersøkelsen Ung i Norge (6).

I modeller hvor variablene tidligere graviditet og tidligere positiv prøve ikke inngikk, var det kun høyt totalantall partnere som predikerte chlamydiainfeksjon. I utenlandske studier har det også vært vist at chlamydiainfeksjon er forbundet med flere partnere (2, 3, 7). Kvinner med «fire eller flere partnere» var også den gruppen som oftest hadde skiftet partner de siste seks måneder. Å gå ut fra «totalantall partnere» og «ny partner siste seks måneder» er to forskjellige måter å måle seksuell aktivitet på. En ubehandlet genital chlamydiainfeksjon tilheles spontant ved hjelp av kroppens eget immunforsvar i løpet av 12 – 24 måneder (8). Nye partnere over en tidsperiode på seks måneder blir derfor en for kort periode til å måle partnerskifte i relasjon til ny smitte. Dette, sammen med den lave prevalensen, forklarer hvorfor totalantall partnere var en signifikant sterkere variabel til å predikere chlamydiainfeksjon enn «ny partner siste seks måneder».

Konklusjon

Prevalens av C trachomatis var 2,4 % blant kvinner i alderen 16 – 24 år som oppsøkte allmennpraksis. Prevalens var fem ganger høyere blant kvinner som tidligere hadde vært gravide eller som tidligere hadde avlagt positiv chlamydiaprøve, sammenliknet med populasjonen for øvrig. Ungdomsgraviditet og positiv chlamydiaprøve kan være uttrykk for risikoatferd (hyppig partnerskifte) og kan brukes som indikatorer for hvem som bør følges opp med hyppigere chlamydiaundersøkelser i populasjoner med lav prevalens.

Vi takker leger og andre medarbeidere ved: Dalgård legesenter; Flatåsen legesenter; Gløshaugen legesenter; Havstein legesenter; Ila legesenter; Midtbyen legesenter; Moholt legesenter; Persaunet legesenter; Ranheim legesenter; Rosten legesenter; Tempe legesenter; Valentinlyst legesenter; Gynekologisk poliklinikk, St. Olavs Hospital; Levanger legesenter; Gynekologisk poliklinikk, Innherred sykehus; og Helsetjenesten, Universitetet i Oslo.

Anbefalte artikler