L.O. Goffeng og medarbeidere svarer:

Lars Ole Goffeng, Kaj Bo Veiersted, Rune Moian, Eirik Remo, Are Solli, Jan Erikssen Om forfatterne
Artikkel

Tor-Finn Granlunds konstruktive innspill gir oss anledning til å utdype noen hovedpoenger i vår artikkel.

Det hefter usikkerhet ved våre beregninger. Derfor har vi formulert oss forsiktig når vi har anslått ulykkesforekomst. Nivået avviker neppe vesentlig fra våre beregninger: Grovt sett er estimatene reprodusert i ulike bedrifter og med noe ulike metoder. Det er usikkert om vi over- eller underestimerer ulykkesforekomst: Deltidsarbeid og sykefravær påvirker tallene i motsatt retning av overtidsarbeid. Metoden er valgt fordi den er anvendelig i ulike bedrifter. Våre estimater er dramatisk høye, sammenliknet med hva som meldes. Opplevd alvorlighet som inklusjonskriterium, heller enn ulykke fulgt av fravær, bidrar til dette, men forklarer langt fra hele forskjellen i rapportering. Undermeldingen av ulykker er uansett uakseptabelt stor. Mye kunnskap kan hentes på bedret rapportering, herunder drøfting av mulighet for anonymitet, og av politiets rolle i vurdering av slike ulykker.

Både tilsynsmyndighet og politi har begrensede muligheter til å endre praksis vesentlig. Bedrifter står friere til å utvikle gode rapporteringsprosedyrer, og selv benytte kunnskapen direkte forebyggende. Her er Granlunds påpekning svært viktig. Vi har derimot ikke trengt en like presis indikator som Granlund kan nyttiggjøre seg. Vi har vektlagt telleren (ulykker), og benyttet en pedagogisk forståelig nevner (100 personår). Det bør gripes fatt i uoverensstemmelsen i registrering av ulykker med elektrisk årsak mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Arbeidstilsynet.

Målbarhet er viktig. Vårt bidrag til å fremme ulykkesmelding støtter opp under dette.

Men å si at man ikke kan forbedre uten å måle, er kanskje å overdrive: Hindres risikoatferd i det øyeblikket den forekommer, kan vi stå overfor virkemidler som ikke er målbare i klassisk forstand: Arbeidskamerater som viser ansvar for hverandre ved å si fra dersom risikoatferd er under oppseiling, eksemplifiserer dette. Eller det motsatte kan være tilfelle; klimaet/kulturen i bedriften er slik at folk helst ikke sier fra på grunn av negative reaksjoner.

Man kan arbeide forebyggende på ulike nivåer mot tiden før (planlegging), under (kommunikasjon/kultur) og etter (ulykkesanalyse) ulykker/risikoatferd. Ikke alt er like lett å måle på en måte som er direkte anvendbar i forebygging.

Strategiene utfyller hverandre: Administrative sikkerhetssystemer svekkes i organisasjoner som er i endring (1).

Elektrobransjen er for tiden i endring. Det må bevisst og systematisk utvikles supplerende strategier for at ikke sikkerhetsarbeidet skal bli skadelidende i slike perioder.

Anbefalte artikler