Svakheter og styrker ved retningslinjer

Atle Fretheim, Andrew D. Oxman, Arild Bjørndal, Audun Dyrdal, Michael Golding, Leiv Ose, Åsmund Reikvam, Per Teisberg Om forfatterne

Representantene for Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) tar opp flere viktige momenter i sin kritikk av våre retningslinjer i en kommentar i Tidsskriftet nr. 4/2003 (1). Det er ikke grunnleggende uenighet mellom det de skriver og våre oppfatninger. Vi er for eksempel helt innforstått med at valg av intervensjonsgrense for behandling i stor grad representerer verdivalg – individuelle så vel som samfunnsmessige. Dette kommer da også klart frem i retningslinjene våre (2).

I prinsippet er alle anbefalinger verdibaserte, i større eller mindre grad. Vi er enige i at systemet vi har brukt for gradering av anbefalinger, ikke reflekterer dette på en optimal måte, i og med at det i første rekke legges vekt på om anbefalingene er kunnskapsbaserte. Men vi mener at vi i stor grad har veid opp for dette ved å diskutere verdivalg i teksten.

Vi er enige i at økonomiske hensyn bør med i vurderingen når det skal gis anbefalinger for klinisk praksis. At vi ikke har gjort det, er, som vi selv har påpekt, en mangel ved vårt arbeid. Hva forskjellige intervensjonsgrenser eller behandlingsmål har av konsekvenser med tanke på ressursbruk i forhold til helsegevinst, bør beregnes for å kunne ta kostnader med i vurderingen når anbefalinger gis.

NSAMs representanter legger vekt på at det er risikostatus og ikke enkeltfaktorer som bør behandles. Her er vi åpenbart helt på linje, i og med at dette er en av hovedanbefalingene våre.

Acetylsalisylsyre kunne fått bredere omtale i retningslinjene. Vi la vekt på blodtrykks- og kolesterolsenkende behandling fordi vårt mål var å utvikle en tiltakspakke for forbedring av forskrivningspraksis for disse medikamentgruppene. Dette tiltaket prøves nå ut i et kontrollert forsøk, og er en sammensatt strategi for implementering av retningslinjer (3). Denne strategien er det Helsedepartementet håper kan bidra til mer rasjonell legemiddelforskrivning – ikke retningslinjene som sådanne.

Til tross for svakheter – våre anbefalinger er gode, først og fremst fordi vi har gjort systematiske søk etter kunnskap, som så er brukt som utgangspunkt for formuleringer av anbefalinger, og det kommer klart frem for brukeren hva anbefalingene bygger på.

Når det gjelder utvikling av slike retningslinjer for fremtiden, er vi enige i at det er behov for åpne og brede prosesser. Vi hadde håpet å få med en del sentrale organisasjoner i utviklingsprosessen vår, blant annet NSAM, men dette viste seg å være vanskelig å få til. Vi valgte derfor å gjennomføre arbeidet på egen hånd for å unngå store forsinkelser i forskningsprosjektet.

1

Meland E, Norheim OF, Hetlevik I. Kliniske retningslinjer, kostnader og verdivalg Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 506 – 7.

2

Fretheim A, Bjørndal A, Oxman AD, Dyrdal A, Golding M, Ose L et al. Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdom – hvem bør behandles? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 122: 2277 – 81.

3

Fretheim A, Oxman AD, Treweek S, Bjørndal A. Rational Prescribing in Primary Care (RaPP-trial). Randomised controlled trial of a tailored intervention to improve prescribing of antihypertensive and cholesterollowering drugs in general practice (Study protocol). BMC Health Services Research 2003; 3: 5.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler