Forfatterinformasjon fra siste artikkel
Legekontoret U2, Oslo
Artikler av Audun Dyrdal
A. Dyrdal & M. Lindbæk svarer:
- Audun Dyrdal,
- Morten Lindbæk
28.05.2003:
Vi takker for kommentarene fra Inger Norderhaug & Berit Mørland. De påpeker to forhold som begrenser blodtrykksmåling på kontoret. Det første er knyttet til variasjon i prosedyre og måleutstyr. I vår undersøkelse ble blodtrykksapparatene kontrollert og måleprosedyrer standardisert før studien...
Svakheter og styrker ved retningslinjer
- Atle Fretheim,
- Andrew D. Oxman,
- Arild Bjørndal,
- Audun Dyrdal,
- Michael Golding,
- Leiv Ose,
- Åsmund Reikvam,
- Per Teisberg
28.05.2003:
Representantene for Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) tar opp flere viktige momenter i sin kritikk av våre retningslinjer i en kommentar i Tidsskriftet nr. 4/2003 (1). Det er ikke grunnleggende uenighet mellom det de skriver og våre oppfatninger. Vi er for eksempel helt innforstått med at valg...
Individuelle forebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdommer – en oppgave for fastlegen?
- Audun Dyrdal
15.05.2003:
Hvert annet dødsfall skyldes hjerte- og karsykommer. Disse tilstander ledsages av mye lidelse. Forut for dette pågår en mangeårig, stum, mikroskopisk sykdomsprosess i åreveggen. Vi kan identifisere pasienter med stor risiko samt påvise og påvirke viktige sykdomsfremmende faktorer før alvorlig...
Diagnostikk av hypertensjon i allmennpraksis – er kontorblodtrykk tilstrekkelig?
- Audun Dyrdal,
- Morten Lindbæk
23.01.2003:
Kardiovaskulære sykdommer forekommer hyppig (1), i økende grad (2) og ledsages av høyt blodtrykk (3). Blodtrykk blir tradisjonelt målt på legekontoret (1), men usikkerhet omkring denne målemetodens presisjon samt kunnskap om fenomenene konsultasjonseffekt og kontorhypertensjon har ført til forslag...
A. Fretheim og medarbeidere svarer:
- Atle Fretheim,
- Arild Bjørndal,
- Andrew D. Oxman,
- Audun Dyrdal,
- Michael Golding,
- Leiv Ose,
- Åsmund Reikvam,
- Per Teisberg
23.01.2003:
Vi takker Knud Landmark & Ivar Aursnes for kritiske kommentarer til våre retningslinjer. I GISSI-studien ble gevinsten ved bruk av omega-3-fettsyrer overbevisende vist, og vi er enige i at vår beskrivelse av effekten som «liten» lyder litt lite entusiastisk (selv om risikoreduksjonen som ble oppnådd...
A. Fretheim og medarbeidere svarer:
- Atle Fretheim,
- Arild Bjørndal,
- Andrew D. Oxman,
- Audun Dyrdal,
- Michael Golding,
- Leiv Ose,
- Åsmund Reikvam,
- Per Teisberg
20.11.2002:
Vi takker Ivar Sønbø Kristiansen for hans kritiske bemerkning til vår bruk av «number needed to treat» (NNT). Kristiansen har helt rett i at verdien av å bruke NNT som pedagogisk verktøy er dårlig dokumentert. Derfor skriver vi da også at dette er «en måte å illustrere nytten av behandling på». Vi...
A. Fretheim og medarbeidere svarer:
- Atle Fretheim,
- Arild Bjørndal,
- Andrew D. Oxman,
- Audun Dyrdal,
- Michael Golding,
- Leiv Ose,
- Åsmund Reikvam,
- Per Teisberg
10.11.2002:
Vi takker Paal Røiri for bidraget til debatten om grunnlaget for anbefalinger som gis i kliniske retningslinjer. Våre anbefalinger består av tre artikler, som må sees i sammenheng. Hvem som vil ha nytte av blodtrykks- eller kolesterolsenkende behandling, er diskutert i et eget avsnitt i en av dem (1...
Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer – hvem bør behandles?
- Atle Fretheim,
- Arild Bjørndal,
- Andrew D. Oxman,
- Audun Dyrdal,
- Michael Golding,
- Leiv Ose,
- Åsmund Reikvam,
- Per Teisberg
30.09.2002:
Det er ikke mulig å holde seg fullstendig oppdatert når det gjelder hva som finnes av kunnskap og hvordan denne bør påvirke gjeldende behandlingsstrategier. Kliniske retningslinjer kan være et nyttig, tidsbesparende hjelpemiddel for leger som ønsker å basere sin praksis på den beste tilgjengelige...