Artikkel
Sammendrag
De kliniske retningslinjene for behandling av høyt blodtrykk, høyt blodlipidnivå og osteoporose har ført til livligedebatter. De sprikende synspunktene kan delvis forklares med at ulik type kunnskap legges til grunn i ulike fagmiljøer.En så uryddig debatt kan lett føre til frustrasjon og avmakt blant primærlegene. Blant pasienter og publikum kantroverdigheten til legers anbefalinger generelt undergraves. Det er derfor nødvendig å klargjøre debattgrunnlaget. Detmå skilles tydeligere mellom ulike trinn i prosessene med å lage og implementere kliniske retningslinjer. I trinn 1(oppdatering og tolking av kunnskapsbasen) er bl.a. organspesialistene viktige premissleverandører. I trinn 2(utarbeiding av retningslinjene) er bl.a. ressursrammene og prioriteringene innen helsetjenesten grunnleggende, og deter viktig å vurdere effekten av tiltakene i den praktiske hverdagen. Her er primærlegene avgjørende. Dersom momentene itrinn 2 ikke inngår i beslutningsgrunnlaget, blir retningslinjene irrelevante for dem som arbeider iprimærhelsetjenesten.