Organtransplantasjon med dyreorganer (xenotransplantasjon)

Artikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Sammendrag

    Transplantasjon ved behandling av terminalt syke gir gode resultater. Pga. økende organmangel er interessen forxenotransplantasjon (bruk av dyreorganer til transplantasjon) stor. Hovedproblemet ved xenotransplantasjon erhyperakutt rejeksjon. Den hyperakutte rejeksjonen oppstår ved at "naturlige" antistoffer binder seg til endotelcellenei transplantatet, som bl.a. fører til aktivering av komplementsystemet. Aktivering av komplementkaskaden medførerendotelcelleskade, ødem, tap av vaskulær integritet og hurtig ødeleggelse av graftet. Organer fra ikke-humane primaterfører vanligvis ikke til hyperakutt rejeksjon, men synes uaktuelle for human transplantasjon. Griseorganer anseesimidlertid etisk akseptabelt til slik bruk. I utlandet har man frembrakt transgene griser med humane gener forartsspesifikke regulatorproteiner for komplementaktivering. Slike regulatorproteiner hemmer den hyperakutterejeksjonen. Det er imidlertid fortsatt mange medisinske problemer å løse. En mulig fare ved xenotransplantasjon erutvikling av nye xenozoonoser (sykdom overført fra dyr). I tillegg må lovmessige, etiske, religiøse og økonomiskeforhold tas hensyn til. På tross av de problemene man står overfor, vil xenotransplantasjon trolig om få år være enrealitet i utlandet, i første omgang som eksperimentell behandling, og som midlertidig behandling før humant organ blirtilgjengelig.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media