Luftforurensning og helse

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Luftforurensningen i norske byer og tettsteder har endret seg betydelig de siste 20-30 årene. Fra en situasjondominert av utslipp fra industri og boligoppvarming, har vi nå en situasjon som i høy grad er preget av utslipp framotorkjøretøyer. Utslippskrav til industri og redusert svovelinnhold i fyringsolje har ført til atmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid om vinteren i større byer er redusert med over 85%. For sot er reduksjonenomtrent 50% fra 1977 til 1994 (1). Derimot har konsentrasjonen av nitrogendioksid, som i hovedsak skyldes utslipp framotorvogner, holdt seg så å si konstant siden målinger av denne komponenten begynte for ti år siden (1). Selv om det nåer innført avgasskrav for alle typer biler og utslippet per kjøretøy således blir mindre, oppveies dette ved at det erblitt flere biler. Nivået av svevepartikler i byluft, i hovedsak fra forbrenning av motordrivstoff og slitasje avveidekket, har holdt seg omtrent konstant den siste femårsperioden. Overgangen til blyfri bensin har hatt en dramatiskeffekt på utslippene av bly til luft, og fra 1974 til 1994 er det samlede norske blyutslippet redusert med omtrent 97%(1).

    Bakkenært ozon dannes ved kompliserte atmosfærekjemiske reaksjoner mellom oksygen, flyktige organiske forbindelserog nitrogenoksider. I motsetning til de fleste andre luftforurensninger er ozon ikke et uttalt by- og tettstedsproblem.Langtransportert ozon fra kontinentet er hovedårsaken til forhøyede konsentrasjoner i vårt land, men også norskeutslipp kan bidra til å øke bakgrunnsnivået av ozon. Det er kjent at norske utslipp av flyktige organiske forbindelserhar økt, først og fremst på grunn av petroleumsvirksomheten i Nordsjøen, men også på grunn av økt bilbruk (1).Forutsetningene for ozondanning er størst i sommerhalvåret på grunn av høyere solinnstråling. De høyesteozonforekomstene finnes på kyststrekningen Oslofjorden-Vest-Agder (1).

    Det er ikke utført systematisk kartlegging av kreftfremkallende stoffer (polysykliske aromatiske hydrokarboner,eten, butadien, benzen) i byluft som gir grunnlag for å vurdere tidstrender i vårt land.

    Det er i de senere år kommet mer kunnskap som beskriver helseeffekter av luftforurensning (2). Spesielt har man vednyere epidemiologisk forskning funnet sammenhenger mellom eksponering og uønskede virkninger ved lavere konsentrasjonerav forurensning, både gasser og partikler, enn det man har observert i eksperimentelle undersøkelser. Best dokumenterter sammenhengene mellom episoder av forurensning dominert av små svevestøvpartikler og økt forekomst av symptomer iluftveiene, økt antall innleggelser på grunn av sykdom i luftveiene, forverret sykdomstilstand for pasienter medluftveislidelser, og økt forekomst av dødsfall blant personer med luftveislidelser og hjerte- og karsykdommer. Dissenegative effektene øker med økende konsentrasjon av forurensning. Man har til nå ikke funnet noen nedre grense foreffekt, men det forventes effekter ned mot 10-20 ccg svevepartikler/m3. Tilsvarende forurensningsnivåer forekommer ogsåi norske byer, derfor forventes de påviste sammenhengene med negative helsevirkninger også å ha gyldighet i Norge.

    Vår kunnskap om effekter av lavdoseeksponering for nitrogenoksider er langt dårligere (2). Nitrogendioksid virkerirriterende på øyet og luftveier. Det har en negativ effekt på lungefunksjonen hos mange astmatikere vedkonsentrasjoner som forekommer i norske byer. I flere studier av innendørs luftforurensning har man funnet økning iforekomst av nedre luftveissykdommer etter eksponering for nitrogendioksid. Det er videre mulig at eksponering fornitrogendioksid kan føre til at sykdommer i luftveiene varer lenger.

    Ozon er en meget reaktiv gass som kan påvirke lungefunksjonen hos barn og i høyere konsentrasjoner medføre nedsattfysisk prestasjonsevne selv hos friske individer (2). Undersøkelser har vist at ozon i episoder har medført økning avantall innleggelser på grunn av luftveislidelser og økt forekomst av dødsfall blant personer med etablertluftveissykdom.

    Kreftfremkallende stoffer som forekommer i uteluft, er beregnet å kunne medvirke til en viss økning i antallkrefttilfeller i befolkningen i større byer (3). Både polysykliske aromatiske hydrokarboner og flyktige organiskeforbindelser kan bidra til dette.

    Overskridelser av luftkvalitetskriterier for de viktigste helseskadelige komponenter er brukt som et grovt mål påomfanget av helseproblemer i Norge utløst av eksponering for slike stoffer (1). I forhold til Statensforurensningstilsyns anbefalte luftkvalitetskriterium for nitrogendioksid (100 ccg/m3 ved én times midlingstid) er detanslått at 660000 personer er utsatt for eŸn eller flere overskridelser i året, 270000 i Oslo alene. Det er videreberegnet at 700000 personer i vårt land er utsatt for overskridelser av luftkvalitetskriteriet for svevepartikler (70ccg/m3 ved 24 timers midlingstid). Problemene knyttet til svoveldioksid er betydelig mindre, omtrent 13000 nordmenn erutsatt for overskridelser av luftkvalitetskriteriet (90 ccg/m3 ved 24 timers midlingstid). Imidlertid er utslippene frarussisk industri, som påvirker befolkningen i Sør-Varanger, årsaken til 70% av overskridelsene med hensyn tilsvoveldioksid. Det er beregnet at fire millioner personer eŸn eller flere ganger i løpet av et år utsettes foroverskridelser av luftkvalitetskriteriet for bakkenært ozon (100 ccg/m3 ved midlingstid én time). Av disse eksponeresca. tre millioner for over 1,5 ganger kriterieverdien.

    Det foreligger få norske undersøkelser på forekomst av lunge- og luftveissykdommer i relasjon til eksponering forluftforurensninger i den generelle befolkningen. I Vålerenga- og Grenland-undersøkelsene fant man sammenhenger mellomselvrapporterte plager og eksponering for henholdsvis karbonmonoksid og nitrat/ozon som indikatorer på biltrafikk (4,5). En undersøkelse av barn i Årdal og Lærdal viste sammenheng mellom forhøyede nivåer av svoveldioksid og fluorider ogbronkial hyperreaktivitet (6). Forekomsten av kronisk obstruktiv lungesykdom ble funnet å være 4,1% blant tilfeldigutvalgte personer i Oslo i 1972-74 (7), mens en tilsvarende undersøkelse i Bergen i 1992 viste en forekomst på 5,4%(8). Røyking syntes å være den viktigste risikofaktoren, men også andre luftforurensninger ble antatt å spille enrolle.

    Det er akseptert i fagmiljøene at miljøfaktorer er av vesentlig betydning både for utvikling av allergi og forutløsning av anfall og forverring av sykdom hos etablerte allergikere (9). Uteluftforurensningenes rolle forallergiutvikling synes å være relativt beskjeden. Trafikkforurensning gir en forholdsvis konsistent, men moderat økningav astma. Det er imidlertid ofte vanskelig å skille trafikkforurensning fra andre mulige risikofaktorer.

    Siden motorkjøretøyer er den vesentligste kilde til forurensninger i byer og tettsteder i vårt land, bør tiltakrettes mot reduksjon av forurensningskomponenter fra denne kilden. Aktuelle virkemidler i så måte er begrensninger ibruken av motorkjøretøyer i byer og tettsteder, bedret kontroll og vedlikehold av eldre kjøretøyer, bedretrenseteknologi for dieselkjøretøyer og betydelig redusert piggdekkbruk i byer og tettsteder.

    Statens institutt for folkehelse og Statens forurensningstilsyn har utarbeidet forslag til luftkvalitetskriterier(10), men disse er ikke knyttet til noe lovverk. Mindre ambisiøse krav er lagt til grunn ved utarbeiding av forskrifttil forurensningsloven om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Forskriftsbaserte krav til luftkvalitet derpåbudte tiltak senker det samlede forurensningsnivå, ansees imidlertid som et viktig virkemiddel til å bedreluftforurensningssituasjonen i vårt land.

    Tiltak overfor ozonforurensningen vil i hovedsak måtte baseres på internasjonale virkemidler, men også reduserteutslipp fra nasjonale kilder vil kunne ha betydning.

    En samlet vurdering av luftforurensningssituasjonen i Norge tilsier at nivåene av luftforurensninger, først ogfremst nitrogendioksid og svevepartikler, bør senkes.

    Erik Dybing

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media