10.12.2002: En fredag i november 2002 ble Kaare Solheim gravlagt ved Flatdal kirke i Telemark – på gammelt vis, der alle deltakende fulgte kisten til graven. Mange tanker trenger seg på ved en slik anledning. Var det ikke bare en spesiell person som gikk bort, men en bestemt type lege som gikk bort med ham? Kaare Solheim var lege og kirurg av den gamle skole. Han hadde et usedvanlig engasjement for pasientene, omsorg for kolleger og innsikt i sitt fag (1). Han var en lege som ikke bare gav pasientene behandling, men som også stadig lærte av sin medisinske praksis og ønsket å dele sin kunnskap med andre...

10.12.2002: Årets nobelpris i fysiologi eller medisin ble tildelt Sydney Brenner, H. Robert Horvitz og John E. Sulston for deres oppdagelser innen genetisk regulering av organogenese og programmert celledød. Alle tre er høyt meritterte forskere med en rekke internasjonale utmerkelser. Best kjent er utvilsomt Sydney Brenner, som med vitenskapelig klarsyn, skarpt vidd og elegant penn representerer et av de store intellekter i moderne biomedisin. Sydney Brenner (f. 1927) er opprinnelig fra Sør-Afrika og har PhD fra Oxford (1). Med hjelp av Francis Crick etablerte han seg i Cambridge, hvor han raskt ble en av...

10.12.2002: I et møte med europeiske kolleger nylig ble jeg overrasket over den sterke støtten fra min portugisiske kollega i et stridsspørsmål. Under lunsjen fikk jeg forklaringen. Da fortalte han meg og de andre kollegene uoppfordret om sin tid som nyutdannet lege like etter fascistdiktaturets fall i 1974. Da var Portugal Vest-Europas fattigste land, og den nye regjeringen tok mål av seg til å bygge opp helsetjenesten. Deres første innskytelse var å bygge nye, store sykehus med mye flott utstyr. Entusiastiske norske kolleger viste dem imidlertid helsetjenester på den norske måten, som en pyramide som...

30.11.2002: Som anestesiologer fikk vi mange spørsmål om bruken av gass i teateret i Moskva og håndteringen av gislene etterpå. Fra en russisk Internett-avis fikk Aftenposten 29. oktober 2002 vite at det var sivet ut opplysninger om at «gassen» som ble brukt, var trimetylfentanyl (en opioidanalog) i aerosolform. Sykehusene i området hadde fått beskjed om å skaffe ekstra doser nalokson – den vanlig brukte opioidantagonisten til behandling av respirasjonshemmende virkning av fentanylbaserte anestesier (og ved heroinoverdose). Det ble også opplyst at soldatene gikk inn i teaterbygningen uten gassmasker (1)...

30.11.2002: Atopisk eksem er den vanligste kroniske hudsykdommen blant barn i den vestlige verden. Sterk kløe, rødt utslett og tørr hud kan påvirke nattesøvn, selvbilde og livskvalitet i betydelig grad. Oppdragelse og familieliv blir berørt. Sykdommen vil ofte gå i gradvis, spontan regresjon i tidlig skolealder, men residiv eller forverring er ikke uvanlig i tenårene, og enkelte har sykdommen også i voksen alder. Sykdommen har et svingende forløp, ofte med bedring i sommerhalvåret og med forverring i forbindelse med stress, allergeneksponering eller bakteriell sekundærinfeksjon av utslett. Årsaken til...

30.11.2002: I 1999 hadde Murmansk fylke bare 101 HIV-smittede. Tre år senere har fylkets AIDS-senter fått meldt 918 smittede, altså nær én av 1 000 innbyggere (Fjodor Bajluk, personlig meddelelse). Over 80 % av dem er smittet ved injiserende stoffmisbruk, 25 % var under 20 år da de ble diagnostisert og 65 % var i 20-årene (1). Den eksplosive spredningen av HIV i Murmansk er bare en gjenspeiling av situasjonen ellers i Russland. Landet har nå 210 000 meldte HIV-positive, eller en av 700 innbyggere. I 2001 ble det meldt 90 000 nye tilfeller, i år blir tallet nær 50 000. Nedgangen kan skyldes at man nå har...

20.11.2002: Statsbudsjettet er på mange tusen knusktørre sider, og er nærmest ugjennomtrengelig for andre enn spesialtrenede byråkrater. Dermed kan viktige politiske saker drukne eller skjules – bevisst eller ubevisst. Mange i helsevesenet venter hvert år spent på hva budsjettet vil gi og medføre av omlegginger. Noen leser også Helsedepartementets budsjettproposisjon for å få bedre overblikk over detaljene. Men hvor mange i helsevesenet leser den såkalte Skatte- og avgiftsproposisjonen (Ot.prp. nr. 1) fra Finansdepartementet for å få opplysninger om store prinsipielle endringer i norsk helsepolitikk som...

20.11.2002: Stort forbruk av antibiotika har ført til et globalt problem med antibiotikaresistente bakterier (1). I Norden har disse problemene til nå vært små, men de siste ti årene har det vært epidemier med resistente hemolytiske streptokokker gruppe A, penicillinresistente pneumokokker og fusidinresistente gule stafylokokker. I Norge har det de siste årene vært en femdobling av antallet infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), og i 2001 hadde 29 (3 %) av 1 146 pneumokokkisolater nedsatt følsomhet for penicillin (2). Økt resistens kan tvinge oss til å bruke mer bredspektrede...

20.11.2002: I alle legemidler som fikk markedsføringstillatelse i årene 1975 – 99, var det 1 393 nye virkestoffer (1). Av disse var det bare 13 mot tropesykdommer og tre mot tuberkulose. Til sammenlikning var det 179 til bruk ved behandling av kardiovaskulære tilstander. Forklaringen er at utvikling av nye medikamenter nesten utelukkende gjøres av legemiddelindustrien. Fordi dette er kommersielle aktører, er det ikke uventet at muligheten for lønnsomt salg styrer prioriteringene for forskning og utvikling. Tropesykdommer og tuberkulose kan derfor betegnes som «de glemte sykdommene». I de fleste land...

10.11.2002: Hvor mange sykehussenger trenger vi? Ulike mål er relevante når sykehusenes kapasitet skal vurderes. Begreper som kø og ventetid er relevante i kirurgiske og andre prosedyreorienterte fag med stort innslag av elektiv virksomhet. Det er gjerne slike kapasitetsmål som vies oppmerksomhet i mediene og i den helsepolitiske debatt. I store deler av det indremedisinske fagområdet er imidlertid virkeligheten annerledes. Når majoriteten av pasientene innlegges fordi de trenger øyeblikkelig hjelp, blir overbelegg og liggetid viktigere enn ventetid og køer. De overfylte korridorer er mange...