10.12.2002: En fredag i november 2002 ble Kaare Solheim gravlagt ved Flatdal kirke i Telemark – på gammelt vis, der alle deltakende fulgte kisten til graven. Mange tanker trenger seg på ved en slik anledning. Var det ikke bare en spesiell person som gikk bort, men en bestemt type lege som gikk bort med ham? Kaare Solheim var lege og kirurg av den gamle skole. Han hadde et usedvanlig engasjement for pasientene, omsorg for kolleger og innsikt i sitt fag (1). Han var en lege som ikke bare gav pasientene behandling, men som også stadig lærte av sin medisinske praksis og ønsket å dele sin kunnskap med andre...

10.12.2002: Årets nobelpris i fysiologi eller medisin ble tildelt Sydney Brenner, H. Robert Horvitz og John E. Sulston for deres oppdagelser innen genetisk regulering av organogenese og programmert celledød. Alle tre er høyt meritterte forskere med en rekke internasjonale utmerkelser. Best kjent er utvilsomt Sydney Brenner, som med vitenskapelig klarsyn, skarpt vidd og elegant penn representerer et av de store intellekter i moderne biomedisin. Sydney Brenner (f. 1927) er opprinnelig fra Sør-Afrika og har PhD fra Oxford (1). Med hjelp av Francis Crick etablerte han seg i Cambridge, hvor han raskt ble en av...

10.12.2002: I et møte med europeiske kolleger nylig ble jeg overrasket over den sterke støtten fra min portugisiske kollega i et stridsspørsmål. Under lunsjen fikk jeg forklaringen. Da fortalte han meg og de andre kollegene uoppfordret om sin tid som nyutdannet lege like etter fascistdiktaturets fall i 1974. Da var Portugal Vest-Europas fattigste land, og den nye regjeringen tok mål av seg til å bygge opp helsetjenesten. Deres første innskytelse var å bygge nye, store sykehus med mye flott utstyr. Entusiastiske norske kolleger viste dem imidlertid helsetjenester på den norske måten, som en pyramide som...

30.11.2002: Som anestesiologer fikk vi mange spørsmål om bruken av gass i teateret i Moskva og håndteringen av gislene etterpå. Fra en russisk Internett-avis fikk Aftenposten 29. oktober 2002 vite at det var sivet ut opplysninger om at «gassen» som ble brukt, var trimetylfentanyl (en opioidanalog) i aerosolform. Sykehusene i området hadde fått beskjed om å skaffe ekstra doser nalokson – den vanlig brukte opioidantagonisten til behandling av respirasjonshemmende virkning av fentanylbaserte anestesier (og ved heroinoverdose). Det ble også opplyst at soldatene gikk inn i teaterbygningen uten gassmasker (1)...

30.11.2002: Atopisk eksem er den vanligste kroniske hudsykdommen blant barn i den vestlige verden. Sterk kløe, rødt utslett og tørr hud kan påvirke nattesøvn, selvbilde og livskvalitet i betydelig grad. Oppdragelse og familieliv blir berørt. Sykdommen vil ofte gå i gradvis, spontan regresjon i tidlig skolealder, men residiv eller forverring er ikke uvanlig i tenårene, og enkelte har sykdommen også i voksen alder. Sykdommen har et svingende forløp, ofte med bedring i sommerhalvåret og med forverring i forbindelse med stress, allergeneksponering eller bakteriell sekundærinfeksjon av utslett. Årsaken til...

30.11.2002: I 1999 hadde Murmansk fylke bare 101 HIV-smittede. Tre år senere har fylkets AIDS-senter fått meldt 918 smittede, altså nær én av 1 000 innbyggere (Fjodor Bajluk, personlig meddelelse). Over 80 % av dem er smittet ved injiserende stoffmisbruk, 25 % var under 20 år da de ble diagnostisert og 65 % var i 20-årene (1). Den eksplosive spredningen av HIV i Murmansk er bare en gjenspeiling av situasjonen ellers i Russland. Landet har nå 210 000 meldte HIV-positive, eller en av 700 innbyggere. I 2001 ble det meldt 90 000 nye tilfeller, i år blir tallet nær 50 000. Nedgangen kan skyldes at man nå har...

20.11.2002: Statsbudsjettet er på mange tusen knusktørre sider, og er nærmest ugjennomtrengelig for andre enn spesialtrenede byråkrater. Dermed kan viktige politiske saker drukne eller skjules – bevisst eller ubevisst. Mange i helsevesenet venter hvert år spent på hva budsjettet vil gi og medføre av omlegginger. Noen leser også Helsedepartementets budsjettproposisjon for å få bedre overblikk over detaljene. Men hvor mange i helsevesenet leser den såkalte Skatte- og avgiftsproposisjonen (Ot.prp. nr. 1) fra Finansdepartementet for å få opplysninger om store prinsipielle endringer i norsk helsepolitikk som...

20.11.2002: Stort forbruk av antibiotika har ført til et globalt problem med antibiotikaresistente bakterier (1). I Norden har disse problemene til nå vært små, men de siste ti årene har det vært epidemier med resistente hemolytiske streptokokker gruppe A, penicillinresistente pneumokokker og fusidinresistente gule stafylokokker. I Norge har det de siste årene vært en femdobling av antallet infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), og i 2001 hadde 29 (3 %) av 1 146 pneumokokkisolater nedsatt følsomhet for penicillin (2). Økt resistens kan tvinge oss til å bruke mer bredspektrede...

20.11.2002: I alle legemidler som fikk markedsføringstillatelse i årene 1975 – 99, var det 1 393 nye virkestoffer (1). Av disse var det bare 13 mot tropesykdommer og tre mot tuberkulose. Til sammenlikning var det 179 til bruk ved behandling av kardiovaskulære tilstander. Forklaringen er at utvikling av nye medikamenter nesten utelukkende gjøres av legemiddelindustrien. Fordi dette er kommersielle aktører, er det ikke uventet at muligheten for lønnsomt salg styrer prioriteringene for forskning og utvikling. Tropesykdommer og tuberkulose kan derfor betegnes som «de glemte sykdommene». I de fleste land...

10.11.2002: Hvor mange sykehussenger trenger vi? Ulike mål er relevante når sykehusenes kapasitet skal vurderes. Begreper som kø og ventetid er relevante i kirurgiske og andre prosedyreorienterte fag med stort innslag av elektiv virksomhet. Det er gjerne slike kapasitetsmål som vies oppmerksomhet i mediene og i den helsepolitiske debatt. I store deler av det indremedisinske fagområdet er imidlertid virkeligheten annerledes. Når majoriteten av pasientene innlegges fordi de trenger øyeblikkelig hjelp, blir overbelegg og liggetid viktigere enn ventetid og køer. De overfylte korridorer er mange...

10.11.2002: I denne utgaven av Tidsskriftet setter Morten Aaserud og medarbeidere søkelyset på hvordan Rikstrygdeverket i 1990-årene behandlet søknader fra legemiddelfirmaer om å få legemidler inn under blåreseptordningen (1). Deres analyser av de skriftlige vurderingene tyder på at disse i liten grad ble foretatt på grunnlag av spesifiserte prinsipper eller kriterier. Statens legemiddelverk har senere overtatt ansvaret for generell refusjon av legemidler (i 2000), og det er gjort et betydelig arbeid for at saksbehandlingen skal blir bedre, mer forutsigbar og raskere. Refusjonsordningene ligger i et...

10.11.2002: Inflammatorisk tarmsykdom, som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, kan representere en utfordring både diagnostisk og terapeutisk. Diagnosen ulcerøs kolitt stilles som regel ved hjelp av skopiundersøkelse (rektosigmoideokoloskopi) og biopsi av affisert tarm. Konvensjonell røntgendiagnostikk med dobbeltkontrast har ikke lenger noen nevneverdig betydning i diagnostikken, og røntgen oversikt abdomen benyttes kun ved mistanke om toksisk dilatasjon eller perforasjon. Mens ulcerøs kolitt helt overveiende er lokalisert til tykktarmen, så er tynntarmen (ileum) svært ofte angrepet hos pasienter med Crohns...

30.10.2002: Tidsskriftet har fått henvendelser fra et firma som ønsker omtale av sykdomsmodulerende behandling ved multippel sklerose. Dette kan oppfattes som utidig innblanding i redaksjonelle spørsmål fra et firma som får markedsføringsgevinst av slik omtale. Samtidig bringer dagspressen oppslag om at altfor få norske pasienter med multippel sklerose behandles med nye medikamenter (1), og vi aner at pressen blir brukt som et middel i markedsføringen. Så blir den «gode lege» indignert: Vi vil holde oss faglig oppdatert på egen hånd, vi vil velge behandling uten påvirkning fra industrien, og vi ønsker...

30.10.2002: Det burde være gode dager for psykiatrien. Alle, både pasienter, pårørende, helsepersonell, byråkrater og politikere, ser ut til å være enige om at tilbudet til pasientene er for dårlig og at det må satses mer. Derfor har vi fått en ambisiøs, omfangsrik og forpliktende plan for hvordan tilbudet til pasienter med psykiske problemer skal bedres i årene 1999 – 2006, den såkalte opptrappingsplanen i psykiatri (1). Men halvveis ut i satsingsperioden ser det ikke lyst ut. Staten har foreløpig bare bevilget en brøkdel av midlene som var lovet, og kapasitetsøkningen lar vente på seg. Bjarte Stubhaug...

30.10.2002: De fire artiklene om norske helseregistre som presenteres i dette nummer av Tidsskriftet (1 – 4), gir et godt innblikk i registrenes indre liv. Registerdrift krever omtanke for koding og klassifikasjon, rutiner for datasikkerhet som sikrer personvernet, og høy kompetanse om informasjonsteknologi. Dette er et krevende arbeid. Motivasjonen bak er at helseregistrene redder liv, gir bedre helse og gjør det lettere å drive helsetjenester. Derfor er det avgjørende at registrenes forskere formidler sine resultater. Fem eksempler på elegant utnyttelse av registerdata fra de to siste årene kan...

20.10.2002: Norsk medisinsk forskning er kritisert for varierende kvalitet, fragmentering, oppsplitting i mange, små miljøer, manglende ledelse, lavt ambisjonsnivå og lite internasjonal publisering (1). Et svar på denne utfordringen kan være å øke antallet personer som utfører forskning. En forskningsoppgave eller litteraturstudie har vært obligatorisk ved medisinstudiet i Trondheim i noen år, og de andre norske studiestedene følger nå etter. Fra høsten 2002 er det opprettet egne forskerlinjer ved de medisinske fakultetene. Legeforeningen ønsker å styrke forskningens betydning i spesialistutdanningen (2)...

20.10.2002: Fire artikler i dette nummer av Tidsskriftet omhandler rusmisbruk (1 – 4). Diagnostikk og behandling av rusmisbrukere med en psykisk forstyrrelse er et relativt nytt felt i Norge. Det er vanskelig å behandle denne gruppen pasienter. De går inn i en pasientrolle som gir stor slitasje for den som prøver å hjelpe. Behandlingsopplegg må nødvendigvis være kompliserte og inneholde tiltak på mange ulike fronter. Det krever samarbeid mellom mange ulike hjelpeinstanser (3). Behandlingstilbudet har ofte bestått av en konkurranse i avvisning fra sosialetat, rusmiddelomsorg og psykiatri. Ingen har følt...

20.10.2002: Laparoskopisk operasjonsteknikk representerer en metodologisk og kirurgisk innovasjon som raskt har fått stor anvendelse innen gynekologien. Teknikken har en rekke fordeler sammenliknet med åpen kirurgi. Det er rapportert redusert smertepåvirkning postoperativt, mindre kirurgisk og metabolisk belastning og mindre uttalt postoperativ tarminhibisjon, noe som muliggjør tidligere oral næringstilførsel. Fremfor alt synes kortere pleietid og rehabiliteringstid å være de største fordelene. Investeringskostnader for instrumenter og tilbehør, samt lengre operasjonstid, er imidlertid negative faktorer...

20.10.2002: I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Christian Beisland, Per Christian Medby & Hans Olav Beisland resultatene av en retrospektiv studie av 368 pasienter med nyrecancer fra Oppland Sentralsykehus Lillehammer og Aker universitetssykehus (1). Undersøkelsen definerer en norsk standard for kirurgisk behandling av nyrekreft. Prognose og behandlingskomplikasjoner er avhengig av tumors størrelse på diagnosetidspunktet. Norske tall er sammenliknbare med resultater fra andre land. Undersøkelsen strekker seg over 22 år. Da de første pasientene i dette materialet ble operert, ble nyrecancer mistenkt...

10.10.2002: Nyheter om medisin og helsevesen er hett stoff. Derfor er det ikke underlig at forskere og journalister ønsker å bringe det siste nye ut til offentligheten så raskt og spektakulært som mulig. Vitenskapelige tidsskrifter, på den annen side, presenterer nyheter fra forskningsfronten først etter en omstendelig faglig og redaksjonell prosess. Dermed blir fagtidsskrifter en truet art, for de er tidkrevende og kostbare å produsere. Artiklene er plasskrevende, for de skal gi rom for solid dokumentasjon og hele resonnementer. Konkurrerende medier er raske, rimelige og kan tillate seg å male med bred...

10.10.2002: Helsinkideklarasjonens bestemmelser ble sist revidert i 2000 (1). I tillegg til viktige paragrafer om vern av individet, omtales de forpliktelser forskere og medisinske redaktører har for å sikre saklig, kritisk og velbegrunnet forskningsformidling. Likeledes minner Vancouver-gruppens nye retningslinjer om at vitenskapelig uavhengighet ikke er en selvfølge, men en sak vi må kjempe for: Forskere skal angi finansieringskilder og bindinger, de skal ikke inngå avtaler som begrenser retten til å publisere, og eksterne bidrag til studiedesign skal beskrives i metodeavsnittet i vitenskapelige...

10.10.2002: De senere årene har det vært stor oppmerksomhet omkring sykehusinfeksjoner. Vi vet mye om omfang og risiko og har betydelig kunnskap om hvilke tiltak som er nødvendige for å forebygge mange av disse infeksjonene i sykehus. Men i institusjonshelsetjenesten utenfor sykehus er infeksjonspanorama og antibiotikaforbruk hittil lite kartlagt både i Norge og i utlandet (1). Mange sykehjemspasienter har redusert helse og økt mottakelighet for infeksjoner, og infeksjoner medfører derfor et vesentlig problem i sykehjem. Flere artikler i dette nummer av Tidsskriftet bringer interessante og nyttige data...

30.09.2002: Den tid er forbi da leger hadde lite å hjelpe seg med i møte med pasienter. F.eks. foreligger det nå 1 050 virkestoffer fordelt på 1 915 legemiddelnavn i Norge (1). Legemidlene finnes med ulik styrkegrad og kan brukes ved forskjellige indikasjoner og i ulike kombinasjoner. Årlig publiseres det anslagsvis seks millioner artikler av høyst ulik kvalitet om medisinske emner. I prinsippet er det to måter leger kan ta seg frem i denne informasjonsjungelen på. Man kan bruke sin retningssans, sin intuisjon, sitt kliniske skjønn – eller man kan følge retningslinjer satt opp av andre. Retningssansen...

30.09.2002: Alvorlig psykisk lidelse, også kalt sinnslidelse eller mer folkelig omtalt som galskap, sees sjelden i akutt form. Som lege husker du for alltid den første pasienten du møtte med alvorlig realitetsbrist i en akuttsituasjon. Et bisart verdensbilde og en eksentrisk atferd kan tåles av de fleste mennesker. Men når barn og nærstående vergeløse ikke kan tolke atferden til en pasient med psykose og heller ikke kan beskytte seg mot uforutsigbare handlinger, må legen treffe tiltak i samsvar med egen faglig vurdering. Det vanskeligste i psykiatrien er fortsatt å vurdere om pasienten «utgjør en...

30.09.2002: Lungekreft er en livsstilsykdom og et betydelig helseproblem. Sykdommen tar langt flere liv enn noen annen kreftsykdom. I USA dør flere mennesker av lungekreft enn av bryst-, prostata-, tykktarms- og endetarmskreft til sammen. Hyppigheten av lungekreft kan reduseres dramatisk gjennom primærforebygging, det vil si å hindre røykestart og å stimulere til røykeslutt. Siden dødeligheten av lungekreft fortsatt er uhyggelig høy (90 %), er primærforebygging av tobakksbruk den mest kostnadseffektive enkeltsatsing for å redusere lidelse og død. Her har helsevesenet og de politiske myndigheter en...

20.09.2002: Det aktuelle S   aureus-isolatet var en MRSA-stamme med høygradig resistens mot vankomycin. Det har tidligere bare vært påvist lett nedsatt følsomhet for vankomycin hos S   aureus. Vi kjenner ikke VRSA-stammens virulens, herunder dens epidemiske potensial og evne til å kunne spre sine resistensgener til andre stafylokokker. Etablering av vankomycinresistens hos meticillinresistente S   aureus vil kunne bli et betydelig helseproblem. Vi vil stå igjen med noen svært få antibiotika uten sikker dokumentert effekt i behandlingen av alvorlige infeksjoner. Bakteriemi med S   aureus medførte som kjent...

20.09.2002: Hørsel og talespråk er viktig – særlig i en verbal, informasjonsrik og medietett kultur som vår. Derfor er det dramatisk å bli født hørselshemmet eller døv, ikke bare fordi man stenges ute fra noe, men også fordi språklig utvikling, læring og muligheten til fullt ut å ta del i skole, arbeid og sosialt liv blir vanskeligere. Det viser seg at tidlig identifisering av hørselsproblemers art og omfang er avgjørende for den hjelp som kan gis og for virkningen av den (1). Elverland og medarbeidere understreker at: «For hver uke som går uten at universell hørselsscreening av nyfødte blir innført i...

20.09.2002: Privatpraktiserende spesialister er en viktig del av spesialisthelsetjenesten. Ved årsskiftet var det om lag 1 100 leger med spesialistgodkjenning som hadde fylkeskommunal driftsavtale. Over halvparten av disse hadde imidlertid avtaler som tilsvarte mindre enn full stilling, og samlet tilsvarte alle avtalene ca. 740 årsverk. I dag er det de regionale helseforetakene som har det overordnede ansvaret for denne delen av spesialisthelsetjenesten, og de aller fleste avtaler er videreført. Hvilken rolle privatpraktiserende spesialister skal spille på lengre sikt, krever imidlertid en nærmere...

10.09.2002: Prioriteringsrådets vurdering av mammografiprogrammet har utløst protester og sådd tvil om beslutningsgrunnlag og saksbehandling Det er lett å dele en kake, men å fordele stykkene slik at alle opplever det som rettferdig, er atskillig vanskeligere. I det hele tatt er fordeling av ettertraktede goder til mennesker med ulike behov og preferanser ikke enkelt. Det vet alle som har forsøkt å oppnå enighet om ulike leggetider i en søskenflokk eller å forklare hvorfor eldstemann får nye ski, mens yngstemann må ta til takke med de gamle. Da skal det argumenteres godt om løsningen skal bli akseptert og...

10.09.2002: I 1998 innførte Slagenheten ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Sykehus, intravenøs trombolytisk behandling som et tilbud til pasienter som kom inn så raskt at man kunne starte behandlingen innen tre timer etter symptomdebut. I en interessant artikkel i dette nummer av Tidsskriftet redegjør Thomassen og medarbeidere for sine resultater gjennom tre år (1). Haukeland Sykehus har kvalitetssikret behandlingen ved å sammenlikne med «store» trombolysestudier (2 – 4). Men en av grunnene til at trombolytisk behandling er omdiskutert, er at disse studiene ikke er spesielt store og derfor ikke gir...