19.11.2009: Kronisk venøs insuffisiens med utvikling av leggsår representerer et alvorlig medisinsk og sosialt problem. Prevalensen av venøst leggsår rapporteres å være 0,1–1,0 % (1, 2). I Sverige er de årlige utgiftene relatert til behandling av venøse sår estimert til 73 millioner euro (3). Konvensjonell behandling omfatter kompresjonsterapi med elastiske strømper, elevasjon av ekstremitetene ev. supplert med sanering av overflatiske insuffisiente åreknuter. Venøs obstruksjon behandles endovaskulært med rekanalisering og stenting. Hos en liten andel av pasientgruppen med uttalte symptomer kan det...

19.11.2009: Fra en sped begynnelse i 1950-årene utføres det nå over 6 000 karkirurgiske inngrep årlig i Norge, i tillegg til åreknuteoperasjoner. Norsk karkirurgisk forening har definert 2009 som «Karkirurgiens år», og for få uker siden ble det gjennomført en stor internasjonal karkirurgikongress i Oslo. I dette nummer avslutter Tidsskriftet sin serie om temaet. Artiklene er redigert av Odd Terje Brustugun. Nr. 22/09

19.11.2009: Hjerneslag i forbindelse med carotisstenose kan ha sammenheng med hemodynamiske forhold, plakkruptur og trombosering eller emboli (1). Man regner med at inntil 20 % av hjerneinfarktene er forårsaket av en embolus fra arteria carotis (1, 2). I 1954 opererte Eastcott en kvinne med carotisstenose for gjentatte transitoriske iskemiske anfall (TIA), og hun ble symptomfri etter reseksjon av et stenotisk parti på a. carotis interna (3). Senere har carotisendarterektomi med fjerning av plakk og lukking av arterien med sutur eller lappeplastikk blitt den dominerende kirurgiske behandlingsmetoden (4)...

05.11.2009: Fra en sped begynnelse i 1950-årene utføres det nå over 6 000 karkirurgiske inngrep årlig i Norge, i tillegg til åreknuteoperasjoner. Norsk karkirurgisk forening har definert 2009 som «karkirurgiens år», og for få uker siden ble det gjennomført en stor internasjonal karkirurgikongress i Oslo. I dette og neste nummer følger Tidsskriftet opp med en serie om temaet. Artiklene er redigert av Odd Terje Brustugun. I dette nummeret www.tidsskriftet.no/tema

05.11.2009: Hjerneslag er den vanligste årsaken til invaliditet og den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Insidensen øker med økende alder. 80 % er iskemiske slag, og 25–30 % av disse skyldes aterosklerose i precerebrale arterier (1, 2). Hver fjerde slagpasient har hatt transitorisk iskemisk anfall (TIA) som forvarsel, og ca. 40 % av disse skjedde de siste sju dager før slaget (3). Risiko for slag etter TIA er spesielt høy dersom etiologien er plakkembolier fra en signifikant stenose i arteria carotis (4). Slagforebyggende effekt av carotistrombendarterektomi er dokumentert i flere store randomiserte...

05.11.2009: Abdominale aortaaneurismer vil med økende diameter ha økende risiko for ruptur. Klinisk kan de klassifiseres som asymptomatiske, symptomatiske eller rumperte. Et symptomatisk aneurisme gir abdominalsmerter og ømhet over aneurismet uten klinisk eller radiologisk tegn til ruptur. Dette tolkes som nært forestående ruptur. Denne fremstillingen omhandler status for behandling av infrarenale abdominale aortaaneurismer, som utgjør mer enn 90 % av alle abdominale aortaaneurismer. Reseksjon av et abdominalt aortaaneurisme med interponering av et homologt transplantat (graft) ble først utført i 1951, og...

05.11.2009: Perifer aterosklerotisk sykdom i underekstremitetene er en tilstand der arterielle obstruksjoner kan føre til iskemi i muskulatur og hud. Aterosklerotiske forandringer i arteriene i beina forekommer hos to tredeler av befolkningen eldre enn 60 år, hvorav 10 % er symptomatiske (1). Symptomene varierer i henhold til graden av obstruksjon, lesjonens lengde og den anatomiske lokalisasjonen. En akutt oppstått okklusjon gir et mer dramatisk sykdomsbilde enn en kronisk utviklet tilstand. Perifer aterosklerose gir nedsatt livskvalitet med smerter, redusert gangfunksjon og dårlig opplevd generell...

05.11.2009: Venøs insuffisiens er svært vanlig og bidrar til et symptomspekter som varierer fra mindre asymptomatiske telangiektasier og ektatiske vener, via åreknuter med spreng og tyngdefornemmelse, til sår, smerter og uførhet. Behandlingen er ressurskrevende og forbruker opp mot 2 % av helsebudsjettet for somatisk behandling i tillegg til indirekte utgifter som sykepenger, privat behandling, kompresjonsstrømper og liknende (1). Terminologien ved beskrivelse av venøs insuffisiens brukes forskjellig. Internasjonalt benyttes ofte betegnelsen kronisk venøs insuffisiens. Begrepet er imidlertid ikke klart...

22.10.2009: Fra en sped begynnelse i 1950-årene utføres det nå over 6 000 karkirurgiske inngrep årlig i Norge, i tillegg til åreknuteoperasjoner. Norsk karkirurgisk forening har definert 2009 som «karkirurgiens år», og for få uker siden ble det gjennomført en stor internasjonal karkirurgikongress i Oslo. I dette og neste nummer følger Tidsskriftet opp med en serie om temaet. Artiklene er redigert av Odd Terje Brustugun. I dette nummeret www.tidsskriftet.no/tema

22.10.2009: «Aneurisme» kommer fra det greske verbet «aneurynein», som betyr «å utvide». Et abdominalt aortaaneurisme er en utposning på hovedpulsåren som gir minst 50 % økt diameter (1). En mer praktisk definisjon som brukes ofte er aortadiameter > 30 mm (2). Figur 1 er en fremstilling av kartreet i abdomen med aortaaneurisme. Ruptur av aneurismet gir blødning ut i omgivende vev og medfører en livstruende tilstand hos pasienten – ubehandlet er utgangen dødelig (fig 2). Det er beregnet at om lag 1–2 % av dødsfallene i den vestlige verden skyldes rumpert aortaaneurisme (3). Tilstanden kan utvikle seg i...

22.10.2009: Et torakoabdominalt aortaaneurisme affiserer aorta descendens og ulike deler av abdominalaorta inklusive viscerale avgangskar. Det er mange utfordringer knyttet til behandlingen av denne aneurismeformen. Fryktede komplikasjoner er paraplegi, paraparese, multiorgansvikt og affeksjon av nyre-, hjerte- og lungefunksjon. Nyere metoder for organproteksjon har medvirket til å redusere denne risikoen (1). Moderne behandling av torakoabdominale aortaaneurismer ble innført av Crawford (2). Ostiene til nyrearterier, a. coeliaca og a. mesenterica superior og litt av det omliggende aortavev blir...