04.12.2008: Betalaktamantibiotika omfatter en rekke antibiotika fra førstegenerasjons smalspektrede benzylpenicilliner, via kefalosporiner og monobaktamer til bredspektrede karbapenemer (tab 1). De har et bredt indikasjonsområde på grunn av ulike antibakterielle spektre, lav toksisitet og allsidige administrasjonsformer. Betalaktamer utgjorde 45 % av det totale antibiotikaforbruket hos mennesker i Norge i 2006 (1). Tabell 1 De vanligste grupper betalaktamantibiotika, deres antibakterielle spektrum og hvilke betalaktamaser som inaktiverer gruppen Betalaktamgruppe Generiske preparater Antibakterielt...

04.12.2008: Koagulasenegative stafylokokker er en del av human normalflora på hud, slimhinne og i tarm. I motsetning til Staphylococcus aureus, produserer de svært få virulensfaktorer, som toksiner og eksoenzymer. Koagulasenegative stafylokokker forårsaker vanligvis ikke sykdom hos friske med normalt immunforsvar (1). De siste 20 årene har man sett en kraftig økning i forekomsten av infeksjoner med disse bakteriene. Årsaken er trolig økt bruk av implanterte fremmedlegemer samt en økning i antallet immunsvekkede pasienter. Koagulasenegative stafylokokker er i dag den hyppigste årsak til sykehusinfeksjoner...

04.12.2008: I Norge har vi hatt en restriktiv holdning til antibiotikabruk, og resistensforekomsten her i landet er lav sammenliknet med forekomsten i de fleste andre land. Allikevel er behandlingsresistente infeksjoner et økende problem også hos oss. I dette nummer av Tidsskriftet avsluttes temaserien om antibiotikabruk og utvikling av behandlingsresistente bakterier, virus og sopp. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Åslaug Helland. Nr. 23/08 www.tidsskriftet.no/tema

04.12.2008: Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er vanlig forekommende bakterier hos mennesker. Hos friske gir de vanligvis få problemer, men i miljøer med spesielt infeksjonsmottakelige personer, som i sykehus og sykehjem, er S aureus en viktig sykdomsfremkallende bakterie. Antibiotikaresistens hos gule stafylokokker er mye omtalt og diskutert både i massemediene og i fagmiljøer i helsetjenesten. Det er særlig knyttet bekymring til meticillinresistens, det vil si gule stafylokokker som har utviklet resistens mot penicillinet meticillin (Methicillin-resistant Staphylococcus aureus; MRSA)...

04.12.2008: Infeksjoner forårsaket av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er et langt mindre problem i Norge enn i de fleste andre land (1). Problemet er imidlertid økende (2). Mens det i midten av 1990-årene ble meldt flest tilfeller i sykehus (1), meldes nå de fleste fra helsetjenesten utenfor sykehus (3). Det er beskrevet flere MRSA-utbrudd i norske sykehus (4) – (7), men fra sykehjem finnes bare summariske omtaler av utbrudd i Hordaland (8), Bergen (9) og Troms (10). Fra andre europeiske land er det imidlertid publisert en rekke artikler om MRSA-smitte i sykehjem og langtidsinstitusjoner...

04.12.2008: Cellegiftbehandling i forbindelse med kreftsykdom fører ofte til beinmargsuppresjon og nøytropeni (nøytrofile granulocytter < 1,0 x 10⁹/l). Disse pasientene får ofte feber (i praksis definert som temperatur > 38,0 °C over flere timer eller > 38,5 °C ved en enkeltmåling). Selv om pasientene initialt kan ha lite symptomer, kan en bakteriell infeksjon hos nøytropene pasienter raskt forverre seg til en dødelig tilstand. For 40 – 50 år siden var det opptil 90 % dødelighet ved febril nøytropeni med gramnegativ sepsis (1). I 1970- og 80-årene ble det gjennomført store prospektive, randomiserte...

20.11.2008: Influensa er sykdom forårsaket av infeksjon med influensavirus, som deles inn i tre typer – A, B og C. Mens type C er sjelden og ikke pleier å gi epidemiske utbrudd, forårsaker type A og type B årvisse vinterepidemier på den nordlige og den sørlige halvkule. Influensa A deles videre inn i flere distinkte subtyper. Av disse har to, A(H1N1) og A(H3N2), sirkulert hos mennesker de siste tiårene. Subtypen angir hvilken utgave av de to overflateantigenene hemagglutinin (H) og neuraminidase (N) viruset er utstyrt med. Disse subtypene er antigent såpass ulike at immunitet mot én ikke beskytter mot...

20.11.2008: Ikke før i midten av 1960-årene kom det første antivirale midlet amantadin på markedet som profylakse mot influensa. Utvikling av nye medikamenter mot virusinfeksjoner har gått saktere enn for antibakterielle midler, og antallet godkjente preparater har vært få. De siste tiårene har det imidlertid vært en økning i antallet antivirale medikamenter på markedet, da tall fra FDA viser at 0,4 midler ble godkjent årlig i 1980-årene mot 1,9 i 1990-årene (1). En viktig faktor i denne prosessen har vært infeksjon med humant immunsviktvirus (hiv). Et utvalg av medisiner for å holde hivinfeksjonen i...

20.11.2008: Resistensproblemer er velkjent fra bakteriologien. Etter introduksjonen av antivirale midler ble det åpenbart at problemet er like aktuelt ved behandling av virusinfeksjoner. Antallet pasienter med invasive soppinfeksjoner har økt de siste årene, parallelt med en økning i antall immunkompromitterte pasienter. Individer med svekket immunforsvar er spesielt utsatt for soppinfeksjon, og selv lavvirulente sopparter kan gi sykdom hos disse. I tillegg til en økning i antall soppinfeksjoner ser vi også en økning i antall sopparter som forårsaker infeksjon. Soppmidlene er heldigvis i denne tiden blitt...

20.11.2008: I Norge har vi hatt en restriktiv holdning til antibiotikabruk, og resistensforekomsten her i landet er lav sammenliknet med forekomsten i de fleste andre land. Allikevel er behandlingsresistente infeksjoner et økende problem også hos oss. I dette nummer av Tidsskriftet fortsetter temaserien om antibiotikabruk og utvikling av behandlingsresistente bakterier, virus og sopp. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Åslaug Helland. Nr. 22/08 www.tidsskriftet.no/tema

20.11.2008: De fleste tilfeller av tuberkulose forårsakes av Mycobacterium tuberculosis, men i sjeldne tilfeller kan andre bakterier som tilhører M tuberculosis-komplekset være årsak til sykdom. Det skilles ofte mellom lungetuberkulose og tuberkulose utenfor lungene. Behandling av personer med tuberkulose i lungene er epidemiologisk viktigst, ettersom det er disse som kan smitte andre. Behandlingstiden for tuberkulose er lang, minst seks måneder, og behandlingssvikt er en alvorlig utfordring både for den enkelte pasient og for samfunnet. Forekomsten av sykdommen har økt i mange land de siste tiårene og på...

20.11.2008: AIDS-epidemin har i flera avseenden representerat en unik infektion. Två år efter att AIDS identifierades som ett eget sjukdomstillstånd kunde det infektiösa agens humant immunbristvirus typ 1 (HIV-1) isoleras och karakteriseras. Det är i år 25 år sedan det skedde (1). Med isoleringen och karakteriseringen av HIV-1 öppnades möjligheten till en serologisk test för att identifiera smittade men ännu inte sjuka personer och även möjligheten att hindra smitta via blod och blodprodukter genom att testa blodgivarna. Detta var 1985. Efter ytterligare två år startade den första antivirala behandlingen...

06.11.2008: I Norge har vi hatt en restriktiv holdning til antibiotikabruk, og resistensforekomsten her i landet er lav sammenliknet med forekomsten i de fleste andre land. Allikevel er behandlingsresistente infeksjoner et økende problem også hos oss. I dette nummer av Tidsskriftet fortsetter temaserien om antibiotikabruk og utvikling av behandlingsresistente bakterier, virus og sopp. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Åslaug Helland. Nr. 21/08 www.tidsskriftet.no/tema

06.11.2008: I sin selvbiografi beskriver Lewis Thomas sin tid som nyutdannet lege ved Boston City Hospital i 1937. Han påpeker at lite av hva de gjorde terapeutisk den gangen, hadde stor betydning for pasientenes prognose (1). Serumbehandling av invasive pneumokokkinfeksjoner var blant de få behandlinger som endret pasientenes prognose ved å senke dødeligheten til ca. halvparten ved bakteriemisk pneumoni (2). Letaliteten ved bakteriemi for både pneumokokker og gruppe A-streptokokker var ca. 80 % uten kjemoterapi. Forholdene på sykehusene i den preantibiotiske æra er det i dag vanskelig å forestille seg (3...

06.11.2008: Menneskers og dyrs bruk av antibiotika anses for å være den viktigste årsaksfaktoren til seleksjon og spredning av antibiotikaresistente bakterier (1). Antibiotika påvirker ikke bare sykdomsfremkallende bakterier, men selekterer også for resistens i normalfloraen. Bakterier kan smitte mellom ulike verter – også fra dyr til mennesker og vice versa. Videre er det kjent at gener som koder for antibiotikaresistens kobles til mobile genetiske elementer (plasmider, transposoner) og overføres mellom ulike bakteriearter. Resistens som oppstår hos bakterier fra dyr kan i prinsippet spres til mennesker...

06.11.2008: Bruk av antibiotika har medverka til den kraftige reduksjonen av dødsfall frå infeksjonar i den industrialiserte verda. I global samanheng tar likevel infeksjonssjukdomar framleis livet av 64 % (6,2 millionar) av dei om lag 9,7 millionar barna som døyr kvart år, og halvparten av desse dødsfalla skjer i Afrika og ein tredel i India (1, 2). Mens industrialiserte land set store ressursar inn på å overvake og forsøke å hindre utviklinga av antibiotikaresistens, er det lite søkjelys på dette i utviklingsland. Materiale og metode Dette er ein oversiktsartikkel basert på gjennomgang av eit...

06.11.2008: Gjennom Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ble det i første halvår i 2006 observert en økt letalitet av systemisk gruppe B-streptokokkinfeksjon hos nyfødte og spedbarn (1). Gruppe B-streptokokker (Streptococcus agalactiae) finnes naturlig i skjede og tarm hos opptil 30 % av kvinner i fruktbar alder. Dersom kvinnen er bærer under fødselen, vil ca. halvparten av barna bli smittet. Av disse vil 0,5 – 1 % bli alvorlig syke (2). I Norge var gjennomsnittlig insidensrate for neonatal systemisk gruppe B-streptokokkinfeksjon 0,7/1 000 levende fødte i perioden 2000 – 05 (3). Overføring av...

23.10.2008: I Norge har vi hatt en restriktiv holdning til antibiotikabruk, og resistensforekomsten her i landet er lav sammenliknet med forekomsten i de fleste andre land. Allikevel er behandlingsresistente infeksjoner et økende problem også hos oss. I dette nummer av Tidsskriftet begynner en temaserie om antibiotikabruk og utvikling av behandlingsresistente bakterier, virus og sopp. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Åslaug Helland. I dette nummeret www.tidsskriftet.no/tema

23.10.2008: I Norge har vi et lavt forbruk av antibiotika til humant bruk (ATC-gruppe J01) i forhold til andre land i Europa, og det forskrives oftere smalspektrede antibiotika (1, 2). Bruken av antibakterielle midler er ansett å være en viktig faktor for utvikling av antibiotikaresistens (3). I Norge har vi lav forekomst av resistente bakterier (4, 5). Det er derfor mulig å velge smalspektret antibiotika til indikasjoner som for eksempel pneumoni og andre luftveisinfeksjoner (6, 7). Ettersom antibiotikaresistens er et stort folkehelseproblem, er det viktig med kontinuerlig overvåking både av resistens og...

23.10.2008: Siden 2000 har resistensmønsteret hos norske bakterier og bakteriefloraen hos norske pasienter endret seg. Større reiseaktivitet og innvandring har ført til økt import av resistente bakterier, blant annet av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Det er økende bruk av nye antibiotika som er mer resistensdrivende enn de tradisjonelle. Resistensutviklingen går hurtigere enn tidligere, og det kan være vanskelig for den enkelte lege å vite hvilke preparater man skal velge. Fortsatt forskrives 90 % av all antibiotika i primærhelsetjenesten, så holdningen til den enkelte allmennlege spiller...

23.10.2008: Antibiotika er den medikamentgruppen som har bidratt til å redde flest liv og anses derfor som en av moderne medisins største landevinninger. Suksessen med antibiotika ved alvorlige infeksjoner har imidlertid ført til et stort overforbruk ved banale infeksjoner, og allerede for 40 år siden visste man at over 50 % av antibiotikabruken var overflødig (1). Siden den gangen er bruken mangedoblet, og fordi all antibiotikabruk medfører resistens, har dette ført til en pandemi med antibiotikaresistente bakterier (2). I Norge har bruken vært nøktern, og vi har dermed en gunstig resistenssituasjon (tab...

23.10.2008: Økt bruk av antibiotika har forårsaket alvorlig resistensutvikling for flere typer bakterier (1). I Norge forskrives over 90 % av antibiotika i allmennpraksis hovedsakelig til pasienter med luftveisinfeksjoner som otitt, tonsillitt og bronkitt (2, 3). Dette skjer til tross for at sykdommene ofte er selvbegrensende. Bare et mindretall av dem som behandles med antibiotika, har nytte av behandlingen (4, 5). Flere faktorer påvirker legers antibiotikaforskrivningspraksis på en uheldig måte. Legers oppfatning av at pasienter blir fornøyd hvis antibiotika forskrives og tro på at...

23.10.2008: Tidlig i den antibiotiske æra trodde mange at problemene med infeksjonssykdommer ville bli løst. Ettersom man fikk behandling mot en rekke sykdommer der en tidligere måtte regne med høy dødsrisiko, ble det mindre fokus på smitteverntiltak i samfunnet og i helsetjenesten. For eksempel forlot man prinsippet med å bygge små paviljonger for infeksjonspasienter og plasserte infeksjonspasientene i vanlige sykerom integrert i moderne sykehus. Når vi nå igjen står overfor infeksjonssykdommer uten effektiv antimikrobiell behandling, er det økt interesse for infeksjonsforebygging og smittevern. En...