02.05.2024: Større systemiske endringer må til for å bedre legers arbeidsforhold. For den som begynner i sin første legejobb, kan likevel de små ting telle. I disse dager får medisinstudenter på siste studieår og leger uten turnus vite om de kan begynne i en LIS1-stilling til høsten. Halvannet år LIS1-tjeneste er den første delen av spesialiseringsløpet, og her er det kamp om plassene. I 2023 var det 1 184 søkere til 575 stillinger. Altså ble halvparten stående uten tilbud om LIS1-tjeneste, og det er ikke tegn til at køen avtar (1). Når det søkes etter mer erfarne leger, er forholdene snudd på hodet. Det...

29.04.2024: Vikarbruken i fastlegetjenesten skyter i været. Utviklingen åpner for markedsmekanismer som gir vikarer og vikarbyråer stort spillerom, mens kommunene punger ut og ofte må ta det de får. For unge leger kan dagens mange vikarlegejobber være både en økonomisk lukrativ og lærerik affære. Men hva slags vikarordninger kan gi kvalitet og bærekraft? Det vet vi for lite om. Vi har nylig publisert en studie om økningen i vikarbruk, og vi fant at denne er størst i distriktskommuner (1). Her er også gjennomsnittslengden på vikariatene kortere. Vi vil anta at de fleste vikarer er dyktige og...

29.04.2024: Regjeringen hevder at fastlegeordningen snart kan friskmeldes. Men er det egentlig slik? Avtroppende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol uttalte til Dagsavisen 18.4.2024 at «Regjeringens grep for å redde fastlegeordningen gir resultater. Fastlegekrisen er på hell» (1). Det er riktig at det har vært økt rekruttering til fastlegeordningen, og at dette kan forklares med en viss styrking av finansieringen i ordningen, kombinert med statlige tilskudd til oppstart og spesialistutdanning i allmennmedisin, med regionale ALIS-kontor. En rekke kommuner har også tatt økte kostnader, ved at mange...

26.04.2024: En lege i allmennmedisinsk spesialistutdanning får normalt eneansvar for pasientlisten fra dag én, med en arbeidsmengde og kliniske utfordringer som kan ligge langt utenfor komfortsonen. Det bør ikke være slik, og det må ikke være slik. For å praktisere som selvstendig allmennlege i Nederland, England og Skottland, må man være spesialist i allmennmedisin. Leger som skal bli spesialister, ansettes i utdanningspraksiser med delt pasientansvar og strukturert veiledning. I Norge er det ikke slik. Her har leger i spesialisering i allmennmedisin, ALIS-leger, også de med minimalt erfaringsgrunnlag...

11.04.2024: Rollen som kommuneoverlege er styrket med økt relasjonelt samarbeid og anerkjennelse, men dette er ikke tydelig forankret i organisatorisk struktur. Er det da en reell styrking? Under pandemien hadde de fleste kommuneoverleger en ledende rolle i den kommunale smittevernhåndteringen, og de befant seg både ved beslutningenes bord og i medienes søkelys (1). Dette sto i skarp kontrast til hvordan mange hadde opplevd rollen før pandemien, som mer usynlig i organisasjonen, med manglende tilgang på beslutningsarenaer og med en uklar rolleforståelse (2). Myndighetene har etter pandemien påpekt...

13.03.2024: Søknadsbasert LIS1-prosess setter medisinstudenter som er foreldre, i en svært vanskelig situasjon. Leger må leve-aksjonen har synliggjort frustrasjon over arbeidsforholdene ved landets helseinstitusjoner. Dette presset strekker seg også inn i medisinstudiet. Da jeg gratulerte en medisinstudent, som også er forelder, med å ha fått sommerjobb som student med lisens, forventet jeg at han ville svare meg med stolthet og spenning. Tvert imot. Han bare ristet trist på hodet og sa hvor vanskelig det blir å gå glipp av nok en sommer med barna. Innføring av den nye LIS1-ordningen i 2017 medførte en ny...

26.02.2024: Abortrestriksjonene i USA går på helsa og helsepersonell løs. Yeniifer Alvarez, kaldt Yeni, var 27 år gammel og gravid i 31. uke da hun døde av lungeødem i juli 2022. Heller ikke fosterets liv kunne reddes (1). Yeni hadde, ifølge pasienthistorien slik den gjengis i The New Yorker, alvorlig fedme, hypertensjon, diabetes og tidligere lungeødem (1). Hennes død kunne antakelig vært unngått (på bekostning av fosterets), hadde hun takket ja til abort på medisinsk grunnlag. Men ifølge artikkelen fikk hun aldri den muligheten. Legene torde kanskje ikke spørre (1). USA har ikke hatt en nasjonal...

12.02.2024: Tilsynsrapporten fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om Helseplattformen er en påminnelse om at strålevern er et felles ansvar. Strålevern er vern for alle oss som jobber med medisinsk strålebruk og en sikkerhet for pasienter med behov for undersøkelser og behandling som involverer ioniserende stråling. Strålebruk i helseforetakene og hos private tilbydere er hjemlet i strålevernloven og krever godkjenning som forutsetter at bruken er forsvarlig, berettiget og optimalisert (1). Økningen i strålebruk fra bildediagnostikk er ikke forventet å avta (2). Også i Norge er det CT...

09.02.2024: Verktøyene som anbefales for voldsrisikoutredning er dårlig tilpasset virkeligheten utenfor sikkerhetspsykiatrien. Dermed er det mange pasienter med behov for mer inngående utredning som ikke får det. De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt noen få, men særlig alvorlige saker knyttet til voldshandlinger begått av pasienter med alvorlige psykiske lidelser. I tilsynsrapportene har temaet voldsrisikoutredning vært et fokusområde (1, 2). Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse ble sist oppdatert i april 2018 (3). Kort oppsummert...

28.11.2023: Den norske legeforening har sidan 1990-talet samarbeida med den tyrkiske legeforeninga om menneskerettar. Tidlegare var arbeidet sentrert rundt tilhøva i tyrkiske fengsel, no er det presidenten og sentralstyret i foreninga som treng støtte. Sentralstyret i den tyrkiske legeforeninga er kollektivt tiltalt for å propagandere for terrorverksemd. Presidenten, Şebnem Korur Fincancı, er dømt til to år og åtte månader fengsel, og dom i ankesaka er venta å kome i desse dagar. Den tyrkiske legeforeninga sitt sentralstyre med presidenten møtte 10. november i retten i Ankara (1). Det samla klagemålet mot...

08.11.2023: Ledere har et ansvar for å lytte til sine medarbeidere. Tilsynsmyndighetene skal følge med på om slik medvirkning ivaretas både i risikoforebyggende og kvalitetsforbedrende arbeid. I kjølvannet av #legermåleve-oppropet har både leger i klinisk arbeid og ledere i helsetjenesten satt søkelys på norske legers arbeidsvilkår. Det er liten tvil om at legeyrket er krevende og at det stilles flere og andre krav til leger nå enn tidligere. Det er strengere krav til dokumentasjon, strammere budsjetter og lengre ventelister. Pasientene har på sin side høye forventninger til diagnostisering og utredning...

06.11.2023: #legermåleve kan gå inn i historien som aksjonen som endret Helse-Norge. 4. juni 2023 døde en ung kvinnelig sykehuslege i suicid. Få dager senere skrev samboeren hennes et innlegg på Facebook der han oppfordret leger og helsearbeidere til å gjøre noe med sin arbeidssituasjon. Hans kjære var overarbeidet, skrev han, og utviklet psykisk sykdom blant annet knyttet til høyt arbeidspress. Fem måneder senere har Facebook-gruppa #legermåleve over 5 000 medlemmer. Leger over hele landet har stått frem i aviser, på TV og i radio og fortalt om uforsvarlige arbeidsforhold, utbrenthet, lange vakter og...

31.10.2023: Overskrifter i mediebildet om utbrenthet, slitasje, angst og depresjon er med på å beskrive arbeidsforholdene i norsk helsevesen. Er moralsk skade en mulig årsak til de belastninger helsepersonell står i? Nylig publiserte Tidsskriftet en kronikk av Espegren om arbeidsforholdene til norske leger der de formulerte følgende: «Enkelte har foreslått at vi slutter å snakke om utbrenthet hos leger, og heller snakker om moralsk slitasje» (1). Moralsk skade, ikke utbrenthet? Det er nærliggende å kalle det som mange leger føler på for utbrenthet. Men det er ikke nødvendigvis det å jobbe mye som er...

30.10.2023: Vi leger er samvittighetsfulle, pliktoppfyllende og hardt arbeidende. Det utgjør også vår største risiko. Media har de siste månedene fokusert på sykehusleger med en uhåndterlig arbeidsbelastning og et helseskadelig arbeidsmiljø. Oppmerksomheten rundt arbeidsforholdene har utløst sympati fra mange hold, men det er få konkrete forslag til tiltak. I kronikken «Veien til bærekraftige arbeidsforhold for leger», som ble publisert i Tidsskriftet tidligere i høst, beskriver Espegren situasjonen godt (1). Hun framhever at det er arbeidsgiver som har ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø. Det samme...

09.10.2023: Bedring av legers velferd er en investering i kvalitet og sikkerhet for pasienter. Oppropet #legermåleve har satt et nødvendig og kritisk søkelys på legers arbeidsforhold og speiler det forskning har vist: Det er betydelige profesjonelle og personlige utfordringer med å være lege under et varig høyt arbeidspress (1, 2). Selv om det er på overtid, er det ikke for sent å gjøre noe med strukturfaktorer som bidrar til dette. For å ivareta ryggraden i en norsk offentlig helsetjeneste må rammebetingelsene for legers arbeidsliv bedres. Helsepersonellkommisjonen har pekt på at det kreves nye politiske...

28.09.2023: Helsepersonell ved akuttpsykiatriske avdelinger rapporterer om trusler og vold. Stadig oftere må politi og vektere inn i sykehusavdelingene. Som leger har vi en overordnet målsetting om å hindre at pasienter dør av sykdom og ulykker. I psykisk helsevern er det også en risiko for at pasienter kan ta sitt eget liv og at helsepersonell og andre kan utsettes for vold og drap utført av mennesker med alvorlig psykiatrisk sykdom. Å arbeide med mennesker med alvorlig psykiatrisk lidelse, for eksempel ubehandlet psykose, innebærer en viss risiko. I Sverige og Danmark er det flere tilfeller de siste...

24.08.2023: Legers arbeidsforhold har fått mye oppmerksomhet i sommer. Legeforeningen og tillitsvalgte jobber kontinuerlig med temaet. Likevel er vi langt unna å kunne sikre et godt og trygt arbeidsmiljø, kultur for faglig og emosjonell støtte og åpenhet samt utrusting av den enkelte til å stå i legerollen. Dødsfallet til en ung, overarbeidet kollega har katalysert et voldsom engasjement hos leger. I juni ble interessegruppa «#legermåleve» uformelt dannet, og medieaksjonen med samme navn er godt synlig både i riksmedia, lokalmedia og sosiale media. Historiene som er delt under #legermåleve, viser tydelig...

23.08.2023: Når virkeligheten sett fra direktørkontorene ikke lenger stemmer med den sett fra sykehusgulvet og legekontoret, trues selve tilliten som holder helsevesenet sammen. Arendalsuka i år var som vanlig rik på helsearrangementer og -møter. Særlig spent var jeg på Helse Midt-Norges møte om erfaringer fra innføringen av Helseplattformen (1). Fastleger og sykehusansatte fortviler over alle «skandaleprosjektets» feil og mangler (2). De økonomiske overskridelsene har vært enorme. Helsetilsynet har slått fast at systemet utgjør en pasientrisiko (3). Og Riksrevisjonen skal nå granske hele prosessen (2)...

14.08.2023: Arbeidsmiljøloven gir oss verktøy for systematisk å endre arbeidsmiljøet til det bedre. Legers arbeidsmiljø er satt på dagsordenen etter at en kollega nylig tok sitt eget liv. I sosiale medier og andre medier samles leger under bevegelsen #legermåleve. Der deles historier fra arbeidslivet som gjør inntrykk (1, 2). Mye av det som kommer fram, kan sorteres under begrepene organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer (3–6), blant annet lange arbeidsuker, dårlig balanse mellom jobbkrav og -kontroll samt jobbkrav som forstyrrer privatlivet. På mange av disse faktorene skårer leger som...

09.08.2023: Den norske stat bryter EØS-avtalen når de avviser legers yrkeskvalifikasjoner fra Danmark. Staten kan ikke la LIS1-køen fortsette å øke og samtidig se bort fra kunnskaper og kvalifikasjoner hos leger utdannet i Danmark som ønsker å jobbe i Norge. Med fullført legeutdanning og avlagt legeløfte kan man som nyutdannet i Danmark oppnå autorisasjon som lege. Samtidig har man rett til å påbegynne klinisk basisuddannelse, kjent som KBU (1). Fullført KBU-tjeneste gir tilladelse til selvstændigt virke som er nødvendig for godkjenning av dansk spesialistutdanning (2). Som i den norske LIS1-ordningen (3)...

03.08.2023: Samtalene om hvordan vi har det på jobb, må inkludere alle. «Hva gjør jeg hvis stanscallingen piper mens jeg er på do?» Hun hadde ikke sagt noe så langt, hun nederst i hjørnet, men nå spurte hun om det vi alle lurte på. Vi var 12 turnuskandidater på vår første arbeidsdag ved et mellomstort sykehus i Midt-Norge, tidlig på 1990-tallet. Vi var spente og litt redde – i hvert fall var jeg det. Jeg husker ikke hva vi fikk til svar. Men jeg håper at ingen rådet oss til å unngå problemstillingen ved å la være å drikke. For blant alle historiene i sommer om hvordan unge leger har det på jobb, var...

29.05.2023: Leger må ofte handle og ta viktige beslutninger ut fra et begrenset kunnskapsgrunnlag. Hvordan kan vi sørge for at våre ferskeste kollegaer føler seg trygge i usikkerheten? Medisinen er en usikker vitenskap og sannsynlighetens kunst, heter det. Nettopp dette er temaet for studien utført av Ofstad og medarbeidere som nå publiseres i Tidsskriftet (1). LIS1-leger ved to norske sykehus ble intervjuet på slutten av sitt sykehusår. Formålet var å undersøke hvordan LIS1-leger opplever og håndterer usikkerhet i medisinen. At legene i studien strevde med medisinens iboende usikkerhet og var utrygge...

25.04.2023: Ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten konkluderer med at norske fastleger bør ha lengre pasientlister. De foreslår dessuten modeller for noe ingen har klart tidligere: å lede dem. 376 sider, dissens om finansieringsmodellen, 59 forslag, blant annet nasjonal døgnåpen allmennmedisinsk chat-tjeneste bemannet med spesialister i ulike fagdisipliner. Joda, rapporten til regjeringens hurtigarbeidende ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten (1) har gitt oss litt å diskutere i tiden fremover. Hovedbudskapet i rapporten er at fastleger er viktige. Vi snakker tross alt om...

29.03.2023: I sykehustalen for 2023 ba helseministeren Helse Nord om å sikre «bærekraften» fordi den økonomiske situasjonen er prekær. Dette brukes nå for å legitimere strukturelle endringer som vil endre helsetjenesten i nord dramatisk. Konstituert direktør i Helse Nord RHF, Marit Lind, har foreslått en ny funksjonsfordeling fra «små og sårbare» til «større og mer fleksible» enheter og vaktordninger med «høy aktivitet» (1). Utspillet har skapt et ras av protester. Dette tolkes som en klar anmodning om sentralisering av helsetjenesten uten at de berørte fagmiljøene og kommunene har vært konsultert (2)...

13.03.2023: Vårt offentlige helsevesen sliter. De ansatte må behandles som det knapphetsgodet de er. Stadig flere leger og annet helsepersonell slutter i det offentlige helsevesenet. At arbeidspresset er stort, er gammelt nytt. Men at varslene kommer så tett og fra så mange ulike deler av sektoren, vitner om et taktskifte (1–3). Strikken er strukket langt. Det underliggende spørsmålet er dette: Hvem vil på sikt fortsette å jobbe i vårt offentlige helsevesen? For verre skal det bli. En forsmak på fremtiden ble presentert av Helsepersonellkommisjonen i februar (4). Det offentlige helsevesenet må rigges for...