Leger rapporterer om et krevende arbeidsliv generelt og et høyt arbeidspress spesielt. Gode arbeidsforhold legger til rette for en god utøvelse av yrket vårt, og med et ivaretagende arbeidsmiljø kan helsetjenestene sikres bedre kvalitet og høyere pasientsikkerhet. Les mer om legers arbeidsliv i disse artiklene.
Har du noensinne gått rundt i et helt tomt sykehus? Det er en merkelig opplevelse. Der det vanligvis er frenetisk aktivitet, der alt lever og noe dør hver eneste dag, der ruslet det en og annen bygningsarbeider i gul vest – og så vi da, gruppen som var på omvisning.
Legedekningen i Norge er i toppen internasjonalt. Antallet leger i Norge generelt, og i sykehusene spesielt, har økt jevnt i flere tiår. Så da skulle vi vel være mange nok?
Varslere må være forberedt på at avsløring av skadelige forskningsfeil kan føre til at mektige aktører forsøker å motarbeide deg og frata deg troverdighet.
En stor andel av legene i Norge er negative til å legalisere dødshjelp. Samtidig ser det ut til å være en bevegelse i retning av mindre motstand mot legalisering siden 2016.
01.09.2025:
Store språkmodeller basert på kunstig intelligens kan bli et godt hjelpemiddel for leger, både ved diagnostikk og behandlingsvalg. Tradisjonelt starter medisinsk behandling med en samtale mellom pasient og lege. Dette kan i mange tilfeller være nok til å stille en korrekt diagnose, finne egnet behandlingsopplegg og opprette tillit. I to artikler i det prestisjetunge tidsskriftet Nature lanseres en stor språkmodell basert på et kunstig intelligens-system til bruk i klinisk medisin (1, 2). Systemet er utviklet for å simulere en diagnostisk dialog mellom pasient og lege ved ulike medisinske...
13.05.2025:
Det er blitt vanlig å benevne eutanasi og assistert selvmord med samlebetegnelsen dødshjelp (1, 2). I denne studien defineres eutanasi som at en lege med hensikt forårsaker en persons død ved å injisere dødbringende medikamenter etter at personen frivillig har bedt om det. Legeassistert selvmord er en leges hjelp til selvmord ved å skrive resept på dødbringende medikamenter som personen kan innta selv. Dødshjelp må skilles fra behandlingsbegrensning, som er å avslutte eller ikke starte behandling hos en alvorlig syk pasient (2). Dødshjelp er ulovlig i Norge, men spørsmålet om legalisering blir...
19.11.2024:
Å rekruttere og beholde allmennleger er en stor utfordring for mange kommuner (1). Utfordringene er tydeligst i de minst sentrale kommunene (2–4). Flere kommuner har innført rotasjonsordning (også kalt nordsjøturnus), der legene jobber sammenhengende i kortere perioder etterfulgt av lengre friperioder. Vi har valgt å bruke begrepet rotasjonsordning om arbeidsformen, inspirert av industrioverenskomsten (5), der rotasjonsordning med 14 dager på og 28 dager fri er regulert i avtaleverk. Rotasjonsordninger kalles i norsk sammenheng også for innarbeidingsordninger (6). Moland og Bråthen (7) skriver...
12.08.2024:
Et håndtrykk er en viktig del av den vestlige hilsemåten og førsteinntrykket (1). I undersøkelser gjort før covid-19-pandemien svarte pasienter at de ønsket å håndhilse på legen (2, 3). Fra legens perspektiv bidrar et håndtrykk ikke bare til en introduksjon og relasjonsbygging, men er også en mulighet til å få innblikk i pasientens helsetilstand (4). Hendene kan overføre smitte, og det er vist at patogener kan overføres ved håndtrykk (5). God håndhygiene er viktig for infeksjonsforebygging (6). Under covid-19-pandemien oppfordret helsemyndighetene til sosial avstand og redusert fysisk kontakt...
13.05.2024:
Det er alminnelig antatt at leger har god somatisk helse, minst like bra som jevnaldrende med samme sosioøkonomiske stilling. Psykiske problemer, først og fremst depresjon og selvmord, er likevel noe vanligere blant leger (1–3). Oppropet #legermåleve har satt søkelys på legers arbeidsmiljø som årsak til psykisk uhelse (4). Når leger blir syke, oppfører de seg ikke som andre. De søker i liten grad hjelp, men driver utstrakt selvbehandling og fortsetter å gå på jobb (5, 6). Dette er en risikabel praksis. I en studie av engelske allmennlegers selvbehandling var både utredning, behandling og...
29.04.2024:
Arbeidsmengden til fastlegene øker (1), og statsforvaltere, kommuner og fastlegene selv har uttrykt bekymring for bærekraften i fastlegeordningen (2). Det er utfordringer med å rekruttere leger både i de minst sentrale og de mest sentrale kommunene i landet (2). Tall fra Helsedirektoratet viste at per november 2023 sto 216 052 innbyggere uten fastlege (3). Det høye antallet innbyggere uten fast lege omtales som en krise for fastlegeordningen (4, 5). Vikarleger skaper fleksibilitet i fastlegeordningen (6). En vikarlege er en stedfortredende lege med autorisasjon som fyller en helt eller delvis...
11.04.2024:
Covid-19-pandemien har aktualisert kommuneoverlegens rolle, organisatoriske plassering og funksjon (1–4). Før pandemien beskrev kommuneoverlegene en rolle som var usynlig, uklar og med begrenset tilgang til sentrale beslutningsarenaer (5). Under pandemien var kommuneoverlegen en sentral deltager i det kommunale krisearbeidet, faglig premissgiver for beslutninger i arbeidet med å forebygge og håndtere smitte (1, 4, 6) og koordinator mellom ulike aktører, organisasjoner og administrative nivå (1, 4, 7). En undersøkelse av kommuneoverlegers oppfatninger av egen rolle etter pandemien konkluderte...
21.08.2023:
Alle kommuner er lovpålagt å ha en kommuneoverlege (1). Denne skal være en medisinskfaglig rådgiver opp mot alle sektorer og virksomheter i kommunen og har en viktig koordinerende rolle i kommunens dialog med fastlegene. I tillegg har kommuneoverlegen særskilte oppgaver fastsatt i smittevernloven, folkehelseloven, helseberedskapsloven og lov om tvungent psykisk helsevern (2). Samtidig bestemmer kommunene selv organiseringen av kommuneoverlegefunksjonen. Stillingsstørrelse, plassering i organisasjonen og oppgaver varierer. Kommuneoverlegene ble en sentral ressurs for smittevern og...
23.02.2016:
En viktig forutsetning for optimal pasientbehandling og av betydning for legene selv er deres egen helsetilstand og helserelaterte atferd (1) – (3). Leger har mindre sykefravær enn andre yrkesgrupper og søker sjeldnere behandling (3, 4). På denne bakgrunn er det i flere land utviklet helse- og omsorgstilbud spesifikt for leger (5) – (7). Som andre innbyggere i Norge har leger lovfestet rett til nødvendig helsehjelp (8). Pasientsikkerheten reguleres i helsepersonelloven og av Statens helsetilsyn (9). Utover dette tar profesjonen selv på seg ansvaret. Leger skal hjelpe, råde og veilede...
30.06.2015:
De siste årene har rundt 16 % av de praktiserende legene i Norge og 20 % av spesialistene hatt utenlandsk utdanning og statsborgerskap (1, 2). Det er kjent at utenlandske arbeidstakere kan erfare usikkerhet og tilpasningsvansker på arbeidsplassen, blant annet på bakgrunn av at kommunikasjonen i norsk sammenheng er mer uformell og mindre preget av hierarkiske relasjoner enn det som er vanlig i de fleste andre land (3). Det norske språket kan også være en utfordring for utenlandske leger (4), selv for dem som snakker et skandinavisk språk (4, 5). Utenlandske leger i norsk helsetjeneste har...
14.12.2006:
Norske leger har gjennomgående god helse. Tall fra 1993 viser at norske leger har lavere sykefravær enn befolkningen generelt (1). Selv om andelen sykmeldte leger har økt siden da, er andelen fremdeles betydelig lavere enn i tilsvarende grupper i befolkningen (upubliserte data, Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger). Noen internasjonale studier viser en høyere forekomst av depresjon, suicidalitet, rusmiddelavhengighet og samlivsvansker blant leger enn i grupper med tilsvarende akademisk bakgrunn (2) – (4). Andre studier antyder at leger kan ha færre slike problemer og ofte er mer gunstig...
