Hvordan vi som samfunn organiserer helsevesenet er avgjørende for å sikre befolkningen tilgang til likeverdige og gode helsetjenester. På denne temasiden finner du artikler om aktuell helsepolitikk.
Comité permanent des médecins européens er en sammenslutning av 28 nasjonale legeforeninger i Europa og representerer 1,7 millioner leger. Det bør åpne for muligheter til å påvirke europeisk helsepolitikk.
24.04.2023:
Det stunder mot lokalvalgkamp i Norge. I en nylig undersøkelse i regi av Norstat er helse den saken flest velgere trekker frem som viktig i valget. Klima, som var den viktigste saken for velgerne ved forrige lokalvalg, er nå nede på en åttende plass. Omtrent samtidig kom FNs siste klimarapport, som slår fast at verden trenger umiddelbar handling for å unngå katastrofale klimaendringer. «Menneskeheten er på tynn is, og den isen smelter fort», som FNs generalsekretær uttrykte det. Hetebølger, ekstrem tørke, flom og økt havnivå er bare noen av endringene som vil gi store negative...
17.04.2023:
Ulikskapar i behandling og lang ventetid innan psykisk helsevern bekymrar helse- og omsorgsministeren. Eit ekspertutval skal sjå på om sterkare tematisk organisering av tenestene kan vere løysinga. Tidlegare helse- og omsorgsminister Bent Høie forsøkte forgjeves å få helseføretaka til å følge «den gylne regelen» om at psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal prioriterast sterkare enn somatisk sektor (1). Noverande helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har skrota regelen, og satsar i staden på opptrappingsplan (2) og ekspertutval (3). Opptrappingsplan for psykisk...
27.03.2023:
Deltagelse i tarmscreening varierer mellom ulike sosiodemografiske grupper. I forprosjektet for tarmscreeningprogrammet har man gjennom de siste ti årene sammenlignet deltagelsen blant dem som screenet seg hjemme og dem som møtte opp på sykehus for sigmoidoskopi. Kunnskapen kan brukes for å utvikle screeningprogrammet. Målet med kreftscreening er å redusere dødeligheten og forekomsten av den kreftformen det screenes for. Et screeningprogram er effektivt hvis en stor andel av de inviterte deltar, spesielt de som har høyest risiko for å få sykdommen. Nytten av tarmscreening er sterkt avhengig av...
13.03.2023:
Helseanalyseplattformen skulle gi enklere tilgang til helseregisterdata for forskere og andre. 200 millioner kroner senere skrotes nå løsningen. Det hele var en «ambisiøs og fremtidsrettet teknisk utviklingsretning som vil sette Norge på verdenskartet», ifølge Direktoratet for e-helses egen «konseptvalgutredning» fra 2018. Noe slikt kunne umulig gå galt, siden lønnsomheten var «robust overfor de mest kritiske usikkerhetsfaktorene». Oppdraget ble gitt til konsulentselskapet Accenture, som de foregående årene hadde hatt oppdrag for direktoratet for mer enn 120 millioner kroner. Heller ikke dette...
20.12.2022:
Vi trenger en ny og attraktiv fastlegeordning. Men regjeringens forslag om ny basisstøtte er ikke godt. Man bør heller vurdere løsninger som likner den man har tatt i bruk i Tromsø. Flere enn 250 000 nordmenn står uten fastlege, og presset på helsetjenesten er større enn noen gang (1). Forrige krise i allmennlegetjenesten var før fastlegeordningen ble innført i 2001 (2). Ordningen var svaret på flere av de utfordringene man da sto overfor, slik som manglende rekruttering til allmennlegevirksomhet i utkantene og bekymring for overetablering av leger i større byer (1). Den skapte en bølge av...
06.12.2022:
Ekspertutvalget for fastlegeordningen har levert på tida til første passering. Den første rapporten om en ordning i krise pirker borti såre punkter. Det mest interessante er imidlertid det som ikke har fått plass. Eller mer presist, det som er lagt til side som et vedlegg B (1). Dyttet ut fra innholdsfortegnelsen, men fortsatt synlig og like dårlig skjult som en rød klut i kanten av en tyrefektingsarena. Det regjeringsoppnevnte utvalget startet arbeidet i august 2022 og er bedt om å fullføre med en endelig rapport i april 2023 (2). Mandatet er ambisiøst, og som et minimum skal de utrede...
26.09.2022:
«Det USAs myndigheter gjorde, var skammelig, og jeg beklager.» Dette sa USAs president Bill Clinton ved en tilstelning i 1997. Det han beklaget, var Tuskegee-studien av ubehandlet syfilis. Studien startet i 1932 og fulgte 600 afroamerikanske menn med mistenkt syfilis. Formålet var å studere det naturlige, ubehandlede forløpet av sykdommen. Allerede ved studiestart fantes det effektiv behandling i form av Salvarsan. Selv ikke da penicillin ble tilgjengelig i midten av 1940-årene, ble studien stoppet eller behandling igangsatt. Minst 128 deltagere døde av syfilisrelaterte komplikasjoner. 40...
05.09.2022:
Juni 2021: 115 000 innbyggere er uten fastlege «Så må vi redde fastlegeordningen. Det haster aller mest.» Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, 13. september 2021 Oktober 2021: 120 000 innbyggere er uten fastlege «En redningsaksjon for fastlegeordningen vil ha høy prioritet. Økt rekruttering og stabil legedekning skal sikres i hele landet.» Regjeringen Støres tiltredelseserklæring, 18. oktober 2021 «Det ble ikke bevilget mer midler i revidert nasjonalbudsjett for å sikre fastlegeordningen.» Nationen, 26. mai 2022 Juni 2022: 150 000 innbyggere er uten fastlege August...
01.09.2022:
Fastlegeordningen er i krise. Frafallet er stort og tilfanget magert. Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap for å gjøre ordningen bedre. Fastlegetjenesten er en kostnadseffektiv bærebjelke i dagens helsevesen – og bør forbli det også i fremtiden. Men om fastlegeordningen overlever, er høyst usikkert. Ordningen er i krise, frafallet er stort og rekrutteringen liten. I tillegg står private aktører i kø for å overta mange av fastlegens oppgaver. Fastlegenes evne til omstilling var viktig da pandemien var på sitt verste. Dette kommer frem i en kvalitativ studie av Renaa og Brekke som nå...
01.02.2021:
20. januar 2021 ble Joe Biden tatt i ed som president i USA. De helsepolitiske utfordringene i USA står i kø, og Bidens planer er ambisiøse. Blant annet har han lovet å levere 100 millioner doser covid-19-vaksine i løpet av de første 100 dagene som president. Han har som mål å øke tilgangen til helseforsikring, forenkle nasjonens komplekse og uoversiktlige helsevesen, senke legemiddelprisene gjennom bedret regulering og øke tilgangen til abort. Tempoet er høyt. Allerede på inntredelsesdagen tok han initiativ til å gjeninnføre et hundretalls bestemmelser for helse og miljø som ble fjernet av...
29.10.2020:
Polen har lenge hatt en av de strengeste abortlovene i Europa. Nå har en ny innstramming ført til et nær totalforbud. 22. oktober 2020 slo landets grunnlovsdomstol fast at alle graviditeter skal fullføres til fødsel, selv når fosteret ikke er levedyktig. Leger som bidrar til abort av ikke-levedyktige fostre, vil heretter kunne bli stilt for retten. Samtidig har landets regjering lenge forsøkt å vedta et forbud mot seksualundervisning for unge under 18 år. Å gi slik undervisning ønskes likestilt med pedofili og vil kunne gi inntil fem års fengsel. Kombinasjonen av forbud mot seksualundervisning...
15.10.2020:
Beslutningen om å gi 30 millioner kroner årlig til et privat barnehospice på Sørlandet er en prioritering som ikke er forenlig med den typen etisk refleksjon man daglig forholder seg til i det offentlige helsevesenet. Barnepalliasjon handler ikke først og fremst om døende barn (1), men om ca. 7 500 barn og unge i Norge som lever med alvorlig sykdom. Under 3 % dør i barndommen (2). 30. september 2020 var det høring om stortingsmelding nr. 24 Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve (3). I en debatt 22. september sa saksordfører Tuva Moflag...
28.09.2020:
«Donald Trump har skadet USA og dets befolkning betydelig (…) Det mest ødeleggende eksemplet er hans uærlige og udugelige respons på covid-19-pandemien». Dette skriver redaktørene av Scientific American i sin oktoberutgave. For første gang i det høyt respekterte tidsskriftets 175-årige historie velger det side i en pågående presidentvalgkamp – for Joe Biden og mot sittende president. Bakgrunnen er at Trump gjentatte ganger har avvist evidens og vitenskap. Særlig hans helsepolitikk får gjennomgå: forsøkene på å bli kvitt offentlig helseforsikring, de store budsjettkuttene til offentlige...
03.06.2020:
Regjeringen har oppnevnt en kommisjon som skal vurdere håndteringen av koronaepidemien. De fleste medlemmene er politikere eller administratorer. Blant de tre legene er bare én aktiv kliniker. Sykepleierne er ikke representert. Lederens habilitet er tvilsom, og mandatet er både uklart og begrenset. I en kronikk i Tidsskriftet primo mai 2020 (1) konkluderte vi med at «covid-19-pandemien gir viktig lærdom om hvordan Norge bør innrette helse- og sykehusvesenet heretter», og foreslo en utredning bl.a. av hvilke konsekvenser disse erfaringene skulle få for planen for nye sykehus. Til tross for en...
29.10.2019:
Antallet studieplasser i medisin foreslås økt med 440 plasser innen 2027, og det innenfor dagens fire medisinske fakulteter. Nå må Legeforeningen komme på banen. 26. september 2019 presenterte Grimstad-utvalget sin rapport om hvordan Norge kan utvide utdanningskapasiteten av leger (1). Hovedkonklusjonen i denne er at antall studieplasser i medisin må økes med 440, slik at Norge utdanner 80 % av sitt legebehov. En slik økning er også et steg i retning av en mer bærekraftig modell for utdanning av leger i Norge, i henhold til anbefalingene i WHO-koden om rekruttering av helsepersonell (2)...
21.10.2019:
Regjeringens politiske plattform fra januar 2019, Granavolden-erklæringen, var tydelig: Fastlegeordningen skulle styrkes, blant annet ved å øke antall LIS1-stillinger og «sikre tilstrekkelige tiltak for å beholde og rekruttere nye fastleger». Med forslaget til statsbudsjett for 2020, lagt frem 7. oktober, foreligger den foreløpige fasiten på styrkingen: Ingen nye midler av betydning til fastlegeordning i krise. Av det estimerte behovet på 200 nye LIS1-stillinger, foreslår regjeringen å opprette bare 38, med virkning først fra 2021. Også forskningen skulle styrkes, ikke minst innen helse: Ordet...
23.09.2019:
Det britiske Brexit-kaoset vil ingen ende ta. Konsekvensene av en eventuell «hard Brexit» – at England forlater EU uten en avtale 31. oktober – er fortsatt i stor grad ukjente. Etter massivt press har regjeringen nå gått med på å offentliggjøre en del av sin beredskapsplan for situasjonen. De knappe seks sidene er ikke lystig lesning: Det forventes forsinkelser på opptil tre måneder for å krysse Den engelske kanal, betydelig økning i strømpriser, sannsynlig knapphet på mat og mulig redusert tilgang på rent drikkevann. Tilgangen på medikamenter er beskrevet som «særlig sårbar» ved hard Brexit...
12.06.2018:
Beslutninger om å innføre nye metoder og ny teknologi i helsetjenesten bør bygge på metodevurderinger, der nytten av tiltaket, tilstandens alvorlighetsgrad og ressursbruken vurderes. I 1998 vedtok Stortinget enstemmig å innføre landsdekkende mammografiscreening i Norge, og fra 2004 har alle norske kvinner i alderen 50–69 år med to års mellomrom fått tilbud om å få utført mammografi (1). Marit Solbjør presenterer i Tidsskriftet resultater fra en studie av dokumenter og referater fra debatten om mammografiscreening i Stortinget våren 1998 (2). Et samlet storting var positivt innstilt til å...
28.11.2017:
Fastlegeordningen trenger et sentralt faglig miljø med forståelse for betydningen av en god allmennlegetjeneste. Denne forståelsen finnes ikke i Helse- og omsorgsdepartementet i dag. I en landsomfattende kartlegging av fastlegesituasjonen i Norge fant VG at nesten 200 kommuner meldte om ulik grad av bekymring (1). Flere kommuner er tvunget til å basere legetjenesten sin på korttidsvikarer, noe som bryter fundamentalt med selve ideen om en fastlegeordning. Uten faste leger er det ikke mulig å ha en fungerende fastlegeordning. Innbyggerne i disse kommunene får ikke den helsetjenesten de har krav...