Hvordan vi som samfunn organiserer helsevesenet er avgjørende for å sikre befolkningen tilgang til likeverdige og gode helsetjenester. På denne temasiden finner du artikler om aktuell helsepolitikk.
Investeringer i sykehusbygg har ikke gitt lavere kostnader på gruppenivå. Kun ved full fornyelse av bygningsmassen ble det observert en kostnadsreduksjon etter fire år.
01.06.2026:
Mange av Helse-Norges høye herrer har en haug med helsehatter. Landets øverste helseledere kan samtidig sitte som styreledere, styremedlemmer og direktører i hverandres helseforetak, i flere tilfeller også som hverandres ledere. Habilitet? Ikke noe problem, sier flere av dem til NRK, til tross for helseforetakenes innbyrdes konkurranse om både fagfolk, funksjoner og finansiering. For hvem er styrelederen i helseforetak X mest opptatt av å tjene: befolkningen samme sted, eller befolkningen under helseforetak Y, der hen samtidig er direktør? Legeforeningen og flere politikere raser, og...
22.05.2026:
Akademikerne har brutt forhandlingene med staten, KS og Oslo kommune, og har nå varslet plassfratredelse i staten. Legeforeningen mener årets oppgjør er avgjørende for rekruttering og arbeidspress i helsetjenesten. Oppgjørene i store deler av offentlig sektor går nå til mekling hos Riksmekleren, med frist 28. mai. Dersom partene ikke blir enige, kan det bli streik fra 29. mai. I dag, fredag 22. mai leverte Akademikerne varsel om plassfratredelse til staten og Riksmekleren. Varslet er et formelt forvarsel om streik og omfatter rundt 900 medlemmer som kan tas ut i første fase av en eventuell...
05.05.2026:
Trenger vi en helsereform? Ikke hvis den drives mer av markeringsbehov enn av tjenesteutvikling. «Fornye, forsterke, forbedre» (1). Helseminister Jan Christian Vestres favorittsetning om allmennlegetjenesten er sentral i mandatet til Helsereformutvalget. Utvalget startet arbeidet i august i fjor og skal levere forslag til en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste allerede 2. november. Mange av forslagene vil prege helsepolitikken og helsevesenet i mange år. Ministeren har allerede varslet den største helsereformen på 25 år (2). En rekke områder skal endevendes og gjennomgås (3). Hva er...
12.03.2026:
Are Brean deler siste nytt fra andre tidsskrifter, og begynner med The Lancets skarpe lederartikkel om Robert F. Kennedys første år som helseminister (1). Også BMJs sjefredaktør skriver om hvordan amerikansk forskning lider under den nåværende administrasjonen (2–5). En ny bibliometrisk studie viser at bare 22 % av verdens forskning gjøres i land som kan karakteriseres som fullstendige demokratier (6). Et britisk forskningsprosjekt om kjønnsdysfori har støtt på store utfordringer (7–9). NOVA-kriteriene, som klassifiserer all mat etter graden av prosessering, kritiseres for å være alt for...
18.02.2026:
Gitt prioritering av kvalitet og kostnadskontroll i offentlige spesialisthelsetjenester, er helsekøer uunngåelige, og de kan også være nyttige. Samtidig kan voksende køer undergrave befolkningens tillit til det offentlige tjenestetilbudet. Dermed skapes det betalingsvilje for private løsninger, som igjen medfører risiko for kostnadsøkning og større ulikheter. Ventetidsløftet fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har aktualisert spørsmålet om hvorfor helsekøer oppstår, og hvorvidt de er uunngåelige. I debatten har det vært pekt på at rimelige tjenester gir høyere etterspørsel, og...
12.02.2026:
Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. En norskledet studie nylig publisert i NEJM viser at trombolyse ved akutt retinal sentralarterieokklusjon verken gir bedre synsgevinst enn peroral acetylsalisylsyre eller kan forsvare økt risiko for alvorlige bivirkninger (1, 2). I en multisenterstudie publisert i The Lancet finner man ingen gevinst av kirurgi ved medial epikondylfraktur hos barn (3, 4). Amerikanske helsemyndigheters nye vaksinepolitikk vekker bekymring (5, 6). En dansk registerstudie fant ingen sammenheng mellom bruk av p-piller og leukemi (7). Nye globale data...
09.02.2026:
Når myndighetene legger opp til flere avtaler mellom den offentlige spesialisthelsetjenesten og private tilbydere, kan det bli uklart i hvilken grad helsehjelpen er offentlig eller privat. Men gjør det noe? I helsetalen 2026 var helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre like tydelig som han har vært med Ventetidsløftet: Det offentlige tilbudet strekker ikke til og skal derfor «styrkes gjennom flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, og mer bruk av private avtalespesialister» (1). Det skal altså tilflyte enda mer offentlige penger inn i private virksomheter – noe som...
29.01.2026:
Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Hvordan påvirker tidlig barnehagestart utviklingen av tarmflora hos små barn (1, 2)? Er det sammenheng mellom bruk av syrenøytraliserende under svangerskapet og nevroutviklingsforstyrrelser (3, 4)? APPAC-studien viser at antibiotika fortsatt er et trygt alternativ ved ukomplisert appendisitt – men ikke uten avveiinger (5, 6). Hva vet vi egentlig om rastløse bein (7)? En lege minner om hvor krevende det kan være å være pasient (8). Bare litt mer daglig fysisk aktivitet kan redusere dødelighet (9, 10). Trump har meldt USA...
21.01.2026:
Visjonen for fremtidens helsetjeneste har kommet i ny språkdrakt. Risikerer man å bli stående avkledd når fagre ord strippes vekk? I disse dager levde det en minister som ville ha verdens beste helsevesen, så han tok spanderbuksene på og delte ut flere milliarder for å skape en helsetjeneste tilpasset folks hverdag. Riktignok brydde han seg om fotsoldatene på sykehusene og pasientene som ble kjørt i skytteltrafikk mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, men mest av alt ville han holde en kledelig helsetale i vakker, ny språkdrakt. For slik man sier om en leder, så sa man alltid her:...
15.01.2026:
De største endringene i offentlig helsevesen på 25 år. Det har helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre lovet for de neste årene. Skal han klare det, må det gå unna. Og det skal det. I januar skal endringsforslagene i helsepersonelloven stortingsbehandles, og senere skal Helsepersonellplan 2040 lanseres. Innen sommeren skal Innovasjons- og samskapingsutvalget legge frem sin rapport om velferdstjenester, omtrent samtidig med rapporten til Ekspertutvalget for samiske spesialisthelsetjenester. Ventetidsløftet fortsetter. Eldreløftet skal gi flere heldøgnsplasser, tilpassede boliger og...
23.12.2025:
Norsk gynekologisk forening utarbeider retningslinjer på dugnad, med støtte fra Legeforeningen. Vi mener prosessen er samlende og at retningslinjene er godt forankret i fagmiljøet. Vi leser med interesse innlegget til psykiater Jeanette Bjørke, som etterlyser at Helsedirektoratet lager nasjonale retningslinjer for psykiatri (1). Hun skriver at flere retningslinjer innen psykiatri er avpublisert fordi de er utdaterte, og at det ikke er konkrete planer om å lage nye. Ifølge Bjørke har Helsedirektoratet oppfordret fagmiljøet til å lage retningslinjer selv. Hun er skeptisk til dette på grunn av...
15.12.2025:
Sammenblanding av drift og investeringer ødelegger sykehusøkonomien. Regnskapssystemet er problemet. Som en del av helseforetaksreformen i 2002 ble det bestemt at helseforetakene skulle føre regnskap etter Regnskapsloven, slik private aksjeselskaper fører regnskap. At et tilsynelatende teknisk spørsmål som regnskapssystem kan ødelegge sykehusøkonomien, kan være vanskelig å forstå, men valget av regnskapssystem i 2002 har bidratt til overinvesteringer, dårlig økonomistyring, feillokalisering av nye sykehus og kutt i pasientbehandlingen. Hvis man ikke endrer regnskapssystemet straks, er det bare...
12.12.2025:
Hovedutfordringen med endringen i den nye helseforskningsloven er at virksomheten selv i større grad enn tidligere kan instruere leger og andre forskere om klinisk forskning. Statssekretær Karl Kristian Bekeng kommenterer på vårt innlegg i Tidsskriftet om uheldige konsekvenser av ny helseforskningslov (1) og hevder at det personlige ansvaret i helseforskning ikke er begrenset i den nye loven (2). Vi er godt kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet ikke ser problemet med at lovendringene vil gi helseforetakene full instruksjonsmyndighet over forskere, og at dette begrenser det personlige...
11.12.2025:
Kutt i amerikansk bistand kan føre til 14 millioner dødsfall innen 2030. USA har i mange tiår vært verdens største bistandsgiver. Det siste året har Trump-administrasjonen truet med dramatiske kutt i bistanden, og flere europeiske land har fulgt etter. I en studie som er publisert i The Lancet, er effektene av amerikansk bistand i perioden 2000–21 analysert (1). Studien viser at nesten 92 millioner dødsfall ble forhindret av amerikansk bistand i denne perioden. Dette gjelder særlig kvinner og barn og i Afrika sør for Sahara. Dødelighet som følge av hiv/aids ble redusert med rundt 65 %...
04.12.2025:
Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Nature har nylig vært på det store Make America Healthy Again-toppmøtet, som var fullt av influensere og sponsede «goodiebags» (1). Trump-administrasjonen fortsetter også å sette sitt preg på helsepolitikken på andre områder, blant annet gjennom å stoppe all apeforskning og endre vaksineinformasjonen på CDCs nettsider (2, 3). Samtidig øker kikhoste kraftig i USA (4). En nylig publisert studie viser at stenting gir bedre beskyttelse mot hjerneslag enn endarterektomi ved asymptomatisk carotisstenose (5, 6). I Lancets global helse...
02.12.2025:
Debatt om helseforskningsloven er velkomment, men kritikken må nyanseres. Befring og Sandset kritiserer i en kommentar publisert 10. november endringer i helseforskningsloven som ble vedtatt av Stortinget 20. juni i år (1). Faglig diskusjon er bra og alltid velkomment. Men jeg mener at artikkelforfatterne ikke legger til grunn det samme som Stortinget vedtok og at bildet de beskriver, bør nyanseres. Befring og Sandset mener den nye helseforskningsloven medfører en begrensning av det personlige ansvaret og at forskningsinstitusjonen får ansvaret for helseforskningen. I lovproposisjonen som...
25.11.2025:
Det europeiske helsedataområdet (European Health Data Space, EHDS) er et EU-initiativ for deling av helsedata på tvers av landegrenser. Hva innebærer ordningen for pasienter, helsepersonell, forskere og journalsystemleverandører i Norge? EHDS-forordningen skal fremme sikker deling av helsedata mellom medlemsland. Som forordning må den gjennomføres ordrett i alle EU-stater. Den er EØS-relevant og skal tas inn i norsk lov etter sin ordlyd (1). Regelverket innføres fra mars 2027, med trinnvis iverksetting frem til mars 2031. Det europeiske helsedataområdet skal gi innbyggerne tilgang til og...
24.11.2025:
Når helsevesenet bygger, bør det i større grad være mål om effektivitetsgevinster Oslo Economics har over tid bidratt til kvalitetssikring av en rekke byggeprosjekter i helseforetakene. En del av oppgaven er å vurdere hvordan det redegjøres for forventede driftseffekter, og hvordan disse bidrar til at byggeprosjektet blir økonomisk bærekraftig (1). Vi ser at det i mange tilfeller er et svært begrenset omfang av forventede driftsbesparelser i prosjektene. Kostnadene knyttet til teknisk drift av bygningsmassen øker gjerne ved nybygg, og byggenes utforming legger ikke i vesentlig grad til rette...
10.11.2025:
Intensjonene var gode. Likevel er ny helseforskningslov mangelfull og bryter med internasjonal lovgivning og anerkjente forskningsetiske normer. Motivasjonen for å endre helseforskningsloven var ifølge lovproposisjonen å legge til rette for mer og bedre forskning, styrke forskningsdeltakeres rettsvern og sikkerhet samt forenkle formelle prosesser knyttet til forskning. Vi mener at den nye loven bryter med innarbeidet internasjonal lovgivning og anerkjente forskningsetiske normer, som den nylig reviderte Helsinkideklarasjonen (1). Også Datatilsynet, regionale komiteer for medisinsk og...
03.11.2025:
Ved årsskiftet 2023–24 rapporterte nettavisen MN24 at det offentlige helsevesenet hadde 333 direktørstillinger – flere enn antallet intensivplasser. Etter koronapandemien hadde det ikke blitt flere intensivplasser, bare flere direktører. Nå, snaut to år senere, rapporterer NRK at totalantallet direktører i Helse-Norge er 644, hvorav 338 arbeider i helseforetak og sykehus. Direktørene fortsetter å formere seg. Antallet faktiske intensivplasser er det vanskeligere å finne ut av. Norsk Sykepleierforbund mener kapasiteten er uendret. Klare tall er det verre med, for kategoriene er endret. Selv...
16.10.2025:
Helsedirektoratet prioriterer ikkje å oppdatere nasjonale retningslinjer. Det burde det bli ei endring på. Helsedirektoratet har i laupet av dei to siste åra avpublisert nasjonale faglege retningslinjer for depresjon, bipolar liding og psykose med begrunninga at dei var «utdaterte» (1–3). Det finst ikkje nokon konkret plan for å utgi nye. Alvorlege psykiske lidingar har stor innverknad på pasientane og deira pårørande. Målt i helsejusterte leveår (DALY) i Noreg er det kun svulstar som gir høgare byrde enn psykiske lidingar (1). Schizofreni og depresjon er begge på lista over topp ti sjukdomar...
13.10.2025:
Det britiske ytre høyre-partiet Reform UK flyr høyt om dagen. På enkelte meningsmålinger har det ligget an til å få nær rent flertall i parlamentet dersom det hadde vært valg. Partiets helsepolitikk er i stor grad utformet av den omstridte kardiologen Aseem Malhotra, som også er formell rådgiver for den amerikanske helseministeren Robert F. Kennedy jr. Det siste er kanskje ikke så rart. For ikke bare har Malhotras spesielle meninger om kosthold samt hans uttalte vaksineskepsis allerede i 2023 skaffet ham «Rusty Razor»-prisen, som gis til «årets verste forkjemper for pseudovitenskap». Meningene...
13.10.2025:
Etter valgseieren må Støre-regjeringen finne nye måter å få gjennomslag i Stortinget på. Da kan et pressmiddel i samarbeidet med de fire støttepartiene bli helsepolitikken. Arbeiderpartiet fikk Stortingets største partigruppe. Dermed fortsetter Støre-regjeringen, og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre kan videreføre sin ambisjon om en ny helsereform – «Prosjekt X». Målet er å gjøre «møtet med helse- og omsorgstjenesten sømløst» (1). Men da må det samarbeides. For valgresultatet har gjort regjeringen avhengig av Rødt, MDG, SV og Senterpartiet: fire jevnstore, men ganske ulike...
07.10.2025:
Finnmarkssykehuset er dessverre blitt skoleeksempelet på risikoen som kan oppstå med helseforetaksmodellen. Ved Finnmarkssykehuset kuttes det i pasienttilbudet for å håndtere kapitalkostnader til sykehusbygg, konsulenter og lederlønninger. Vedtakene er truffet uten risikovurderinger og kan gi langtidsvirkninger med nedbygging av fagmiljøer og beredskap. Medisinsk direktør ved Finnmarkssykehuset er leid inn fra hans eget konsulentselskap samtidig som han er kommuneoverlege i Voss (1). Betydelige beløp er overført fra sykehuset til selskapet og andre konsulentbyråer angivelig uten at regler om...
06.10.2025:
I Sykehustalen 2024 (1) varslet daværende helseminister Ingvild Kjerkol at regjeringen ville senke kravet til egenkapital fra 30 til 10 prosent, og samtidig øke låneandelen til 90 % av kostnadsrammen for nyinvesteringer i sykehusbygg. Forslaget, som var en oppfølging av Sykehusutvalgets anbefalinger (2), ble senere diskutert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (3) og vedtatt gjennom Statsbudsjettet for 2025 (4). Begrunnelsen for forslaget var at de tidligere kravene til egenkapital «lå for høyt og virket hemmende på investeringene» (1). Endringene gjelder for prosjekter der staten innvilger...