11.10.2021: Vitenskapen taper på manglende mangfold i akademia. Litteraturlisten til en vitenskapelig artikkel skal underbygge påstander og lede lesere videre til interessante artikler om samme emne. Siteringer er også viktig for dem som siteres: Ved søknader om tilsetting, opprykk og forskningsmidler kan antall siteringer ha betydning. Kvinner siteres sjeldnere enn menn, og det skyldes neppe at forskningen de produserer, er dårligere (1). En gjennomgang av mer enn 5 000 artikler publisert i de seks mest prestisjefylte tidsskriftene innen medisin og helse viste at artikler med kvinnelige forfattere ble...

06.09.2021: Wealthy nations must do much more, much faster. The UN General Assembly in September 2021 will bring countries together at a critical time for marshalling collective action to tackle the global environmental crisis. They will meet again at the biodiversity summit in Kunming, China, and the climate conference (COP26) in Glasgow, UK. Ahead of these pivotal meetings, we—the editors of health journals worldwide—call for urgent action to keep average global temperature increases below 1.5 °C, halt the destruction of nature, and protect health. Health is already being harmed by global temperature...

06.09.2021: De tradisjonelle helsepolitiske sakene har ikke gitt særlig høy temperatur i årets valgkamp. Den største trusselen mot folkehelsen kommer fra annet hold. «Helse og trygghet først». Det var slagordet Legeforeningens landsstyremøte 2020 vedtok som Legeforeningens frontsatsning frem mot stortingsvalget 2021 (1). Og lenge så det ut til at nettopp helse skulle bli den viktigste saken i valgkampen. Koronapandemien demonstrerte hvor viktig en velfungerende offentlig helsetjeneste er. Små og trange nye sykehusbygg, vedlikeholdsetterslepet i eksisterende bygg, underfinansieringen av fastlegeordningen...

06.09.2021: «Mitt skip er lasta med … Alle disse tingene som vi produserer, frakter og akkumulerer, er for meg symbolet på overflod og klimakrise », sier Hilde Thomsen, som har illustrert forsiden. «Det er et egetprodusert monster som nå ruver over oss. Øverst til høyre i tegningen har jeg lånt en av Theodor Kittelsens skikkelser: dødens ansikt. Jeg ville gi leseren ubehag og følelse av fare. Og hva er vel mer ubehagelig enn å se et barn i fare? » spør Thomsen. Flere av hennes arbeider kan du se her: instagram.com/hilde_thomsen

06.09.2021: Klimaendringene er samtidens største helseutfordring. De vil utgjøre en økende direkte og indirekte trussel mot kommende generasjoner. En tegneseriestripe fra våren 2020 fanger noe viktig ved situasjonen vi står i: To menn i hvit frakk står og betrakter de velkjente koronakurvene. Den ene bemerker til den andre at «jeg skal være glad når dette er over». Det ingen av dem ser, er de langt mer dramatiske klimakurvene som reiser seg som flodbølger bak ryggene deres. The Lancet countdown on health and climate change hevder at «klimaendringer er den største globale helsetrusselen i det 21. århundret...

06.09.2021: I denne utgaven av Tidsskriftet publiserer vi en lederartikkel på engelsk om behovet for øyeblikkelig handling i møte med vår tids største helsetrussel: klimakrisen. Artikkelen er skrevet av 17 redaktører for ulike medisinske tidsskrifter og signert av godt over 100 redaktører i medisin- og helsetidsskrifter over hele verden. Den publiseres samtidig i alle disse tidsskriftene. Initiativet kommer fra The UK Health Alliance on Climate Change, som er en sammenslutning av 21 britiske helseorganisasjoner, blant dem The British Medical Journal og The Lancet. Publiseringstidspunktet er ikke tilfeldig...

06.09.2021: Klimakrisen er et faktum, og nå gjelder det å gjøre en innsats for å sørge for at også fremtidige generasjoner kan leve et godt liv her på planeten. Men hva kommer til å forandre seg? Og hvordan kan man som forsker kommunisere informasjon om dette på en måte som gjør at ikke alle mister alt håp for fremtiden? Vi snakker med Dag O. Hessen, professor i biovitenskap. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner Stetoskopet der du lytter til podkast. Her er noen av...

02.09.2021: Globalt utgjør klimagassutslippene fra helsesektoren mer enn utslipp fra shipping og flytrafikk til sammen. Norsk helsevesen står for 4,3 % av utslippene her til lands, og vi er blant de mest utslippsintensive i verden. I en ny leder i Tidsskriftet tar blant annet dagens gjest, Sofie Haugan Shrivastava, til orde for at helsevesenet må ta ansvar for å begrense klimakrisen. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner Stetoskopet der du lytter til podkast. Her er noen av...

31.08.2021: Helsesektoren står for en betydelig andel av Norges klimagassutslipp. Vi trenger en grønn omstilling nå. Klimaendringer er utbredte, omfattende og i hurtig utvikling. For å nå Parisavtalens mål kreves en umiddelbar reduksjon av klimagassutslipp, ifølge den nyeste advarselen fra FNs klimapanel (1). Globalt står klimagassutslippene fra helsesektoren for mer utslipp enn flytrafikk og shipping til sammen (2). Det norske helsevesenet er blant de mest utslippsintensive i verden målt per innbygger, og 4,3 % av Norges klimagassutslipp kommer fra helsesektoren (3, 4). Vi er altså et svært godt eksempel...

20.08.2021: Sjøfolk kommer hverandre til unnsetning. Norge kan ikke lenger lukke øynene for nøden i Middelhavet. – Én drukningsulykke er én for mye, sa Erna Solberg, da hun i sommer fikk presentert Redningsselskapets tall over drukningsulykker i Norge (1). Solberg ba «båtfolket» ta ansvar. Det er lett å være enig i en nullvisjon. Ingen fortjener å drukne. Sommeren 2015 arbeidet jeg som skipslege i Middelhavet, som del av Norges bidrag for å avhjelpe den humanitære situasjonen i havområdene nord for Libya (2). Inntrykkene derfra var sterke. Jeg så skrekkslagne mennesker overlatt til seg selv i åpent hav...

20.07.2021: Skal man minske de sosiale forskjellene i helse, må man motvirke urettferdige ulikheter i livssjanser og ressurser. Dette er et nasjonalt politisk ansvar. «Alle partier som ber om velgernes tillit i stortingsvalget til høsten bør ha en plan for å redusere forskjellene [i helse]». Det uttalte Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, i Dagsavisen 4. juni 2021 (1). Begrunnelsen hennes var at de sosiale helseulikhetene fortsetter å øke. I 10-års perioden 2007–2017 hadde Norge en nasjonal strategi for å utjevne helseforskjellene (2), men så langt er det knapt noen...

28.06.2021: Hvis korona er en motbakke, er antibiotikaresistens en bratt fjellside. Å satse på individuell atferdsendring for å hindre resistens holder ikke. Vi trenger strukturelle tiltak som senkede forventninger til produksjonstempo, strengere antibiotikareguleringer og bekjempelse av fattigdom for å ha en sjanse. Antibiotikaresistens er en hurtigvoksende, enorm helseutfordring og en trussel på linje med klimaforandringer og terror (1). Resistens vil medføre alvorlige sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser og gi enorme tap av menneskeliv (2, 3). Før koronapandemien var det vanskelig å forestille...

28.06.2021: Menneskers helse er viktigere enn produsentenes rettighetsbeskyttelse av covid-19-vaksiner. 2. oktober 2020 foreslo India og Sør-Afrika for Verdens handelsorganisasjon (WTO) å unnta alle relevante covid-produkter fra legemiddelfirmaenes immaterielle rettigheter. Dette vil innebærer at produsentenes rettighetsbeskyttelse oppheves. Forslaget ble støttet av over 100 land. I mai ga både Biden-administrasjonen i USA og Europaparlamentet sin støtte til forslaget som vil åpne for at flere land kan produsere covid-19-vaksiner. Forslaget ble fremmet etter at vestlige land hadde kjøpt opp vaksiner før...

28.06.2021: Det er behov for å styrke evidensgrunnlaget for norske antibiotikaretningslinjer. Helst bør grunnlaget baseres på klinisk effekt. Antibiotikabehandling er ingen statisk øvelse. Det kommer stadig nye studier, gamle sannheter utfordres, leie uvaner – og gode vaner – rotes opp i og resistensforholdene endres. Antibiotikaretningslinjene diskuteres flittig – både fordi antibiotika brukes hyppig og dermed involverer mange pasienter og en stor andel av klinikerne, og fordi uheldig bruk skader både enkeltpasienter og samfunn. Det vi alle ønsker, er et bedre evidensgrunnlag for anbefalingene. I...

17.06.2021: Hvordan er det å være transperson i Norge i dag? Vi har fått med oss en gjest som har talt transpersoners sak i det offentlige i mange år, nemlig lege og professor emerit Esben Esther Pirelli Benestad. Vi snakker med hen om hvordan det føles når kjønnsidentiteten ikke samsvarer med kjønn tildelt ved fødsel, om hvordan holdninger har utviklet seg i helsevesenet de siste tiårene, og hva hen tenker om økningen i antall personer som ønsker kjønnsbekreftende behandling. PS: Ikke alle liker begrepet «transperson/transkvinne/transmann», og vil heller bruke betegnelsen «person med kjønnsinkongruens»...

07.06.2021: Historien om kjønnsminoriteters og seksuelle minoriteters møte med medisinen er en fortelling om kamp mot sykeliggjøring og for tilgang til helsetjenester. De siste hundre årene viser at fag og aktivisme gjensidig har befruktet hverandre. «Det som gjør at mange med en viss rett betrakter de homoseksuelle som farlige, er at de lett kan tenkes å forlede ungdom hvis kjønnsdrift ikke har festnet sig ennu, til å vippe over i homoseksuell utvikling» ( (1), s. 170). Det skrev Ørnulv Ødegård, direktør for Gaustad sykehus, i boka Samlivets naturlære fra 1934. Som medlem av Straffelovrådet var...

09.04.2021: Leger og andre profesjonsutøvere bør tenke nøye igjennom hvilke funksjonshemmende faktorer som finnes i kroppen, og hvilke som skapes av samfunnet – og drøfte dette med sine pasienter. Medisinen har en avgjørende rolle i å sikre likestilling av funksjonshemmede. Men historisk sett har det medisinske feltet hatt to hovedutfordringer i sin tilnærming til funksjonshemning: overmedikalisering og nedprioritering. Det ene er like problematisk som det andre. Hva er funksjonshemning? Funksjonshemmede er, statistisk sett, en sosialt, politisk og økonomisk marginalisert gruppe, som nærmest per...

07.03.2021: Denne innsikten har vi fått: Du skal ikke føle vondt for det som kjennes godt. Da jeg kort tid tilbake ble innlagt for øyeblikkelig hjelp, spurte vakthavende lege om jeg ville ligge på dame- eller herrerom. Deler av helsevesenet viser stor bevegelighet hva angår kjønnsuttrykk. Det betyr ikke nødvendigvis at helsevesenet er i besittelse av en dypere kjønnsforståelse, men vi kan håpe og tro at også det er i utvikling. Er du en som definerer deg innenfor det mangfoldige transspekteret, har du fått «meldinger» fra det ubevisste om at du ikke er i samsvar med det kjønnet du ble plassert i ved...

01.02.2021: Barn går til grunne i flyktningleirene. Og det skjer på vår vakt. «Gholam» har ikke rukket å bli tenåring enda, men armene er allerede sterkt merket av at han sliter. Det er gamle arr og nye sår der barberbladet har skåret seg inn. Den lange panneluggen stikker frem under hetten og ryggen er krumbøyd som hos en 80-åring. Han ser ikke på meg og mumler alle svarene. De sirkulerer rundt de samme temaene: «Det er ikke håp for meg» og «Jeg er for sliten til å orke mer». Jeg har sett inn i utallige tomme barneblikk Dessverre har jeg hørt akkurat de ordene så altfor mange ganger her i Moria...

01.02.2021: Ulik etnisitet gir ulikt utfall i norsk helsevesen. Hvis vi skal gjøre noe med det, må vi konfrontere våre egne fordommer. Dødfødsel og død i nyfødtperioden er harde og tragiske endepunkter. Vi har lenge visst at sannsynligheten for disse utfallene er dobbelt så høy for enkelte innvandrergrupper som for majoritetsbefolkningen i Norge (1, 2). Slike tall vil vi gjerne forklare med at det egentlig ikke handler om innvandrerstatus. Og i hvert fall ikke om hudfarge. Kanskje det handler om forskjeller i utdannelse? Mors alder? Paritet? Men nei. Kontrollert for demografiske variabler er forskjellen...

14.01.2021: 22. januar 2021 trer FN-traktaten om forbud mot atomvåpen i kraft. Men ingen av landene som faktisk har atomvåpen, har ratifisert den – og det har heller ikke Norge. Hvilken betydning kan da et forbud mot atomvåpen ha i praksis? Og hvorfor bør leger bry seg om dette? I denne episoden av Stetoskopet snakker vi med Signe Flottorp, styreleder i Norske leger mot atomvåpen. Lytt til Stetoskopet på iTunes eller Spotify Eller hør hele episoden i spilleren under: Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny norsk forskning og hvordan det er...

14.12.2020: Det statlege helsevesenet i England har forplikta seg til å bli klimanøytralt innan 2040. No må også det norske helsevesenet ta grep. Det har blitt nesten umogleg å ignorere dei stadig aukande bevisa om verknadane av klimaendringar (1). Helse har til no i stor grad vore distansert frå den politiske innsatsen for å takle klimaendringar, både når det kjem til årsak (klimagassutslepp frå helsesektoren (2)) og til helsekonsekvensar av klimaendringar (3). Det er derfor gledeleg at det statlege helsevesenet i England, som det første i verda, går inn for å oppnå netto nullutslepp av karbon innan 2040...

14.12.2020: Luftforurensning er en velkjent risikofaktor for ulike sykdommer, og kanskje også for covid-19. Globalt er luftforurensning en av våre viktigste miljørelaterte helserisikofaktorer, og medvirkende årsak til kardiovaskulære sykdommer, nedsatt lungeutvikling, redusert lungefunksjon, kols og økt forekomst og forverring av astma (1). Små forbrenningspartikler i svevestøv ser ut til å gi mest helseskader, men gasser og større veistøvpartikler bidrar også. Luftforurensning gir sannsynligvis også økt risiko for akutte infeksjoner i øvre og nedre luftveier (2, 3). Økt risiko for covid-19 Det er i flere...

10.12.2020: Et av delmålene i FNs bærekraftsmål er å stanse hiv/aidsepidemien innen 2030. Norge ser nå ut til å ha nådd den første milepælen, nemlig det såkalte 90-90-90-målet. Men hva innebærer egentlig det? Og hvordan er det å leve med en hivdiagnose i dag, sammenlignet med da sykdommen først dukket opp? Vi snakker med Bente Magny Bergersen, seksjonsoverleve ved Infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus. Hun er en av forfatterne bak kronikken Norge er i ferd med å stanse hivepidemien. Stetoskopet kommer med nye episoder torsdag annenhver uke. Vi snakker om aktuelle medisinske...

30.11.2020: Et av delmålene i FNs bærekraftsmål er å stanse hiv/aidsepidemien innen 2030. Den første milepælen, det såkalte 90–90–90-målet, skal oppnås i år. Vi mener Norge har nådd målet. Det er nesten 40 år siden hiv/aidsepidemien ble en ledende årsak til sykdom og tidlig død verden rundt. Hiv er fortsatt en stor global folkehelsetrussel. I 2018 ble det estimert at 38 millioner personer levde med hiv, og det var nesten 800 000 aidsrelaterte dødsfall (1). Effektiv antiretroviral behandling har gradvis redusert sykelighet og dødelighet hos personer med hiv (2, 3) og har forebygget videre smitte (4). Dette...