Radiologi

Struma og stridor

Medisinen i bilder

29.09.2023: Kontrastforsterket aksialt CT-bilde av halsen viser stor oppfylling i relasjon til høyre tyreoidealapp med diameter 8 cm (og 10 cm kraniokaudal utbredelse fra nivå med C4/C5 til Th2/Th3). Trakea er betydelig komprimert og dislokert posterolateralt mot venstre (pasienten er intubert). De cervikomediastinale blodkarene synes upåvirket. Pasienten var en kvinne i 80-årene som ble innlagt med akutt dyspné oppstått i forbindelse med trening. Anamnestisk ble pasienten utredet for et godartet struma flere tiår tilbake. Strumaet hadde siden økt i størrelse, men hun hadde vært uten symptomer fra...

Gamle som brekker

Leder

14.09.2023: Sårbare og multisyke eldre utgjør en stor del av pasientene våre, nesten uansett hvor vi jobber. Pasienter med bruddskader er ikke noe unntak, og tverrfaglig behandling er bedre og billigere også for disse. For to av de hyppigste bruddskadene, hoftebrudd og håndleddsbrudd, er gjennomsnittsalderen henholdsvis over 80 år og 60 år. Pasienter med hoftebrudd har ofte alvorlig komorbiditet, er skrøpelige, blir mer hjelpetrengende etter bruddet, og dødeligheten er 24 % det første året. Pasienter med håndleddsbrudd kommer seg oftest raskt, men de har 2–4 ganger økt risiko for nye brudd, og det neste...

Veien til bærekraftige arbeidsforhold for leger

Kronikk

24.08.2023: Legers arbeidsforhold har fått mye oppmerksomhet i sommer. Legeforeningen og tillitsvalgte jobber kontinuerlig med temaet. Likevel er vi langt unna å kunne sikre et godt og trygt arbeidsmiljø, kultur for faglig og emosjonell støtte og åpenhet samt utrusting av den enkelte til å stå i legerollen. Dødsfallet til en ung, overarbeidet kollega har katalysert et voldsom engasjement hos leger. I juni ble interessegruppa «#legermåleve» uformelt dannet, og medieaksjonen med samme navn er godt synlig både i riksmedia, lokalmedia og sosiale media. Historiene som er delt under #legermåleve, viser tydelig...

CT som primærdiagnostikk ved mistenkt hoftebrudd

Debatt

23.08.2023: Sykehuset Østfold bruker CT som primær radiologisk undersøkelse ved mistenkte hofte- og bekkenbrudd, mens norske retningslinjer anbefaler konvensjonell røntgen. Våre erfaringer tilsier at CT-undersøkelse kan gjennomføres raskt og skånsomt, og diagnostikken blir mer nøyaktig. Brudd i hofte og bekken er blant de vanligste ortopediske problemstillingene ved norske sykehus. Pasienter med hoftebrudd trenger kirurgisk behandling, mens de med bekkenbrudd som regel skal behandles uten operasjon, men med god smertelindring og rask mobilisering. I Norge opererer vi rundt 9 000 med hoftebrudd hvert år (1...

Jan Heldaas

Minneord

26.06.2023: Vår gode kollega Jan Heldaas døde 9. mai 2023. Jan var født i 1946 og vokste opp på Tåsen i Oslo. Etter eksamen artium ved Berg gymnas studerte han medisin i Graz i Østerrike. Turnustjenesten hadde han ved Lærdal sykehus og i Tokke kommune. Han startet sin radiologiske karriere med fire år som assistentlege i Skien. Deretter gikk turen til Ullevål, hvor han jobbet ved røntgenavdelingen i seks år, bare avbrutt av seks måneder ved Patologisk anatomisk laboratorium. Jan ble godkjent spesialist i radiologi i 1983. På 1980-tallet hadde vi så vidt startet opp med radiologisk karintervensjon i...

Likhet for helseforskningsloven

Fra redaktøren

12.06.2023: Når helseopplysninger om deg innhentes og samles, bør du ha et like godt vern i loven enten du er kilde i en avisreportasje eller pasient i et forskningsprosjekt. Forrige langrennssesong publiserte Dagbladet en artikkelserie om spiseforstyrrelser blant norske utøvere (1). Under samletittelen «En syk skinasjon» vakte funnene oppsikt og førte til «offentlige beklagelser, endring i trenerutdanningen og initiativ til granskinger» (2). Det er prisverdig at pressen gir bred dekning der andre samfunnsaktører (les: idrett og forskning) har vært unnfallende. Dagbladet mottok anonyme tips om at...

Slipp inn leger utdannet utenfor EØS!

Kronikk

05.06.2023: Leger utdannet utenfor EU/EØS og Sveits kan avhjelpe fastlegekrisen og tilføre spesialister til sykehus som sliter med bemanningen. Hvordan kan vi best benytte oss av denne ressursen og samtidig være trygge på at norsk autorisasjon gis på et forsvarlig grunnlag? Veien til autorisasjon for leger utdannet utenfor EU/EØS/Sveits, såkalte tredjeland, kan være både lang og kostbar (1, 2). Dette gjelder også for dem med årelang erfaring og spesialistkompetanse. For noen kan kravene virke urimelige, og helsemyndighetene har nylig gitt uttrykk for at det vil komme endringer. I påvente av endringene...

Sprukket lever

Medisinen i bilder

22.05.2023: CT-bildet av abdomen viser en spontan leverruptur hos en pasient med HELLP-syndrom, som karakteriseres av massiv hemolyse, forhøyede leverenzymer og blodplatemangel (1). Bildet viser en koronal reformatering av abdomen i portovenøs kontrastfase med kontrastoppladning i intakt leverparenkym, hvor rikelig gjenværende kontrast i det arterielle kretsløpet kan forklares av reduksjon av hjertets minuttvolum som følge av lavt blodvolum og lavt blodtrykk. Pasienten var en førstegangsgravid kvinne i 30-årene. Hun ble innlagt med ambulanse en uke etter termin med mistanke om alvorlig preeklampsi grunnet...

Paraduodenalt brokk

Kort kasuistikk

22.05.2023: Paraduodenalt brokk er en sjelden form for medfødt intern herniering og kan medføre tynntarmsobstruksjon. Denne kasuistikken beskriver en ung gutt som ble innlagt med akutt forverring av kroniske magesmerter. En tidligere frisk gutt i tenårene hadde vært plaget med magesmerter i over et år. Smertene ble karakterisert som krampelignende sentralt i magen, og de varte i noen minutter et par ganger i uka. Smertene ga seg ofte når pasienten la seg flatt. Etter utredning hos barnelege ni måneder tidligere ble han henvist til kirurgisk avdeling grunnet et lite ventralbrokk som man mistenkte var...

Nedprioritering av henvisninger til pakkeforløp for brystkreft

Originalartikkel

08.05.2023: For å sikre et standardisert forløp for utredning og behandling av brystkreft, ble pakkeforløp innført i 2015. Ordningen skulle tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten med konkrete forløpstider (1) og samtidig gi kreftpasienter trygghet og forutsigbarhet (2). I 2021 evaluerte SINTEF pakkeforløp for kreft i Norge (3). Rapporten konkluderte med at ordningen har vært en betinget suksess, der prioritering av pasienter i pakkeforløp har ført til økt press på spesialisthelsetjenesten med kortere tidsfrister innenfor samme ressursramme (3, 4). Spesielt to forhold...

Korleis fungerer henvisning til pakkeforløp for brystkreft?

Leder

08.05.2023: Er kriteria for begrunna mistanke om brystkreft gode nok og blir dei rette pasientane henviste til utgreiing i spesialisthelsetenesta? I 2015 innførte Helsedirektoratet 28 ulike pakkeforløp for kreft (1). Eit av føremåla er kort ventetid til oppstart av utgreiing i spesialisthelsetenesta. Fastlege kan henvise til pakkeforløp dersom det føreligg ein begrunna mistanke om brystkreft. Dette er definert som palpatorisk suspekt tumor (vanlegvis fast og ikkje velavgrensa, den kan vere fiksert til omgivande vev, hud eller fascie); nytilkomen inndratt og ikkje retraherbar brystvorte; nytilkomen...

Palatal tremor

Medisinen i bilder

19.04.2023: Videoen viser palatal tremor – en sjelden hyperkinetisk bevegelsesforstyrrelse som rammer den bløte ganen. MR-bildet av samme pasient viser T2-høysignal i nucleus olivaris inferior bilateralt, et radiologisk funn som samsvarer med det kliniske funnet, og som krever etiologisk avklaring. En tidligere frisk mann i slutten av 50-årene ble henvist til nevrologisk vurdering på bakgrunn av tilfeldig funn ved cerebral MR som ledd i utredning av en ikke-relatert øyesykdom. MR-undersøkelsen viste T2-høysignal i hjernestammen svarende til nucleus olivaris inferior bilateralt uten kontrastopptak eller...

Medfødt hofteleddsdysplasi i Norge

Leder

19.04.2023: Variasjon i screening, oppfølging og behandling av nyfødte barn med hofteleddsdysplasi kan tyde på at vi trenger nasjonale retningslinjer. I Norge blir alle nyfødte barn undersøkt for hofteleddsdysplasi på barselvisitt. Tilstanden, hvis etiologi fortsatt er ukjent, er enkel å behandle når den blir oppdaget i tide. Faktorer som gir økt risiko, i tillegg til funn ved klinisk undersøkelse, er kjent fra epidemiologiske studier. På barselvisitt spørres det etter slike risikofaktorer (1). Konsekvensene av ubehandlet eller sent behandlet hofteleddsdysplasi kan være store. En vesentlig andel av...

Hofteleddsdysplasi hos spedbarn – screening, behandling og oppfølging

Kort rapport

19.04.2023: Hofteleddsdysplasi er den vanligste hoftelidelsen hos barn og påvises hos opptil 3 % av alle barn i nyfødtperioden (1). Tilstanden er en samlebetegnelse på neonatal hofteinstabilitet, disloserbar, subluksert eller luksert hofte og acetabulær dysplasi. Dersom tilstanden oppdages og behandles tidlig, vil de fleste hofteledd normaliseres i løpet av tre–fire måneders abduksjonsbehandling med Frejkas pute eller annen abduksjonsortose (2). Ubehandlet kan hofteleddsdysplasi føre til et subluksert eller luksert hofteledd, som typisk oppdages ved påvisning av nedsatt abduksjon, eventuelt kombinert med...

Gallesteinsileus

Kort kasuistikk

11.04.2023: Gallestein er vanlig, men gir sjelden ileus. Denne kasuistikken illustrerer forløpet til en pasient som utviklet gallesteinsileus uten tidligere erkjente gallsteinsplager. En mann i 80-årene ble innlagt ved kreftavdelingen for biopsi av en malignsuspekt forandring i galleblæreområdet. Han var tidligere operert for urinblærestein og nyrecyster og hadde i tillegg fått hormonbehandling for en stadium T4-prostatakreft. Ti dager før det aktuelle var han innlagt til observasjon ved kirurgisk avdeling grunnet magesmerter og oppkast. Han fikk påvist covid-19, som ble vurdert som årsak. Grunnet bedring...

Hjerne med kors

Medisinen i bilder

20.03.2023: Transversalt MR-bilde med FLAIR-sekvens viser, i tillegg til generell cerebellar atrofi, et korsformet hyperintenst signal i pons, såkalt korsbolletegn (på engelsk: hot cross bun sign). Pasienten er en mann i 50-årene som ble utredet for progredierende gangforstyrrelse og styringsvansker i armene over ca. to år. Ved klinisk undersøkelse hadde han bilateral dysmetri ved finger-nese-prøve, bradykinesi og nedsatt finmotorikk i begge overekstremiteter samt bilateral dysdiadokokinesi. Gangen var bredbaset og ataktisk med små skritt og falltendens. Pasienten hadde også tegn til ortostatisme med...

Arterielt spinalt infarkt

Kort kasuistikk

13.03.2023: Spinale infarkter er sjeldne, og symptomene varierer med infarktets lokalisasjon og størrelse. En pasient fikk akutte nakkesmerter og venstresidig armparese. Kompresjon av cervikale nerverøtter ble først ansett som sannsynlig årsak, men forløp og MR-funn ga etter hvert mistanke om en annen etiologi. En mann i 50-årene som tidligere hadde gjennomgått skivekirurgi med innsetting av bur i C5/C6-nivå grunnet nakkesmerter med utstråling til høyre arm, fikk en kveld akutte, moderate smerter i nedre del av nakken. Smertene bedret seg noe etter inntak av paracetamoltabletter. Påfølgende ettermiddag...

Under utdanning eller på jobb?

Fra redaktøren

30.01.2023: Leger i spesialisering har ansvar for egen læring i en lite forutsigbar spesialistutdanning, der hensyn til drift kan gå foran læringsaktiviteter. Uten en tydeligere spesialistforskrift kan det bli en vanskelig balansegang. Ny forskrift om spesialistutdanning for leger som ble implementert i 2019, sier at sykehusleger uten spesialitet skal ansettes som lege i spesialisering (1). Et mål med stillingen er at legen skal gjennomføre en spesialistutdanning. Spesialiseringen hadde vært bedre hjulpet med en forskrift som var tydeligere på balansen mellom rettigheter og plikter i en stillingskategori...

En mann i 30-årene med gjentatte hjerneabscesser

Noe å lære av

12.12.2022: En mann i 30-årene ble operert for hjerneabscess med 19 års mellomrom. Et sentralvenøst kateter på avveie ga hint om årsaken. En mann i slutten av 30-årene ble innlagt av fastlege på medisinsk avdeling ved lokalsykehuset etter to uker med hoste, feberfølelse, myalgi og hodepine. De siste dagene før innleggelsen opplevde han fallerende allmenntilstand, økende hodepine med oppkast og forbigående redusert følelse i venstre bein. Han var operert for hjerneabscess i høyre frontallapp 19 år tidligere, uten sekvele. Det var den gang beskrevet oppvekst av Streptococcus anginosus. Han hadde ellers...

En mann i 20-årene med svakhet og nummenhet i beina

Noe å lære av

08.12.2022: Nevropati kan ha mange årsaker, noen mindre kjente enn andre. Her presenterer vi en ung mann med progredierende nevrologiske utfall over flere måneder. Årsaken viste seg å være et økende samfunnsproblem. En mann i 20-årene ble henvist til akuttmottaket grunnet svakhet og nummenhet i beina. Han hadde i ca. tre måneder opplevd smerter og stølhet i tærne, som etter hvert bredte seg oppover leggene og videre mot lårene. Den siste måneden forut for oppmøtet oppstod det også redusert styrke og nummenhet i begge underekstremitetene, og han oppsøkte legevakt grunnet økende gangvansker. Han var...

En potensielt farlig malformasjon i indre øre

Medisinen i bilder

24.10.2022: Det øverste bildet er et utsnitt fra en standard CT caput med volumopptak, her vist med benalgoritme og benvindu i nivå med indre øre. Indikasjonen var et kritisk sykt barn med redusert bevissthet. Mellomøre (m), cochlea (c), vestibulum (v) og indre øregang (i) er markert bilateralt. Indre øre på venstre side er normalt. I indre øre på høyre side er det en medfødt malformasjon. Cochlea har normal størrelse, men fremstår cystisk og mangler intern arkitektur. Det er en bred åpning (gul pil) mellom basis av cochlea og indre øregang. Vestibulum er forstørret, men kan differensieres fra cochlea...

Hjernemetastasar – diagnostikk og behandling

Klinisk oversikt

10.10.2022: Betre diagnostikk, overvaking og behandling og ei aldrande befolkning gjer at ein kan vente seg ein aukande førekomst av hjernemetastasar. Tidlegare blei pasientar med hjernemetastasar sette på som éi homogen gruppe med svært dårlege utsikter. Biletet no er derimot meir samansett. Utviklinga av nye behandlingsmetodar, auka molekylær forståing og persontilpassa medisin krev fokus på multidisiplinært samarbeid for best mogleg behandling for den enkelte. Denne kliniske oversiktsartikkelen gir ei oversikt over viktige moment i diagnostikk og behandling av pasientar med hjernemetastasar. Det er...

Alkoholutløst encefalopati

Medisinen i bilder

04.10.2022: Væskesensitive aksiale MR-bilder (FLAIR) av hjernen viser bilateralt, symmetrisk høyt signal medialt i talamus tilgrensende 3. ventrikkel (pil i bildet til venstre), i corpus mamillare (pil i bildet til høyre) og den periakveduktale grå substans (stiplet pil i bildet til høyre). Nevroradiologiske funn ga mistanke om Wernickes encefalopati. Pasienten var en mann i 50-årene som ble akutt innlagt i medisinsk avdeling med en nyoppstått forvirringstilstand. I akuttmottaket var han desorientert, psykomotorisk langsom og usammenhengende i talen. Han var afebril, takykard (puls 130 slag/min) og...

Er tida snart ute for TIA?

Språkspalten

14.09.2022: Diagnosen transitorisk iskemisk attakk – ofte forkortet TIA – er i ferd med å bli overflødig. Transitorisk iskemisk attakk (TIA) er en forbigående episode med akutte nevrologiske utfall som skyldes kortvarig cerebral iskemi (1). Det har vært en kjent klinisk diagnose i godt over et århundre, men definisjonene har endret seg flere ganger (2). I 1975 ble transitorisk iskemisk attakk definert som en episode med forbigående fokal cerebral dysfunksjon (dvs. akutt innsettende nevrologiske symptomer) av vaskulær opprinnelse av under 24 timers varighet (3). Denne definisjonen var basert på en...

Hevelse i lyske under svangerskap

Medisinen i bilder

22.08.2022: Bildet viser en kvinne gravid i andre trimester med nyoppstått hevelse i høyre lyske og noen dagers bilaterale stillingsavhengige lyskesmerter. Ved klinisk undersøkelse hadde hun diffus, bløt og øm hevelse uten varme eller rødme medialt i høyre lyske. Det var tilsvarende ømhet uten hevelse på motsatt side. Ved ultralydundersøkelse av lysken forelå det lavekkogene, ormaktige strukturer med kraftig signal på fargedoppler, forenlig med karstrukturer (se bilde under). Disse kunne følges til laterale del av livmoren. Bildet og kliniske funn passet godt med varikøse vener langs ligamentum teres...

Står stort sett støtt

Anmeldelser

16.08.2022: Niels Gunnar Juel Plager i bekken og hofter En guide til diagnostikk og behandling. 239 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2021. Pris NOK 379 ISBN 978-82-450-2468-5 Denne læreboka henvender seg til leger og andre helsearbeidere som arbeider med plager i bekken og hofter. Innholdsfortegnelsen er oversiktlig og det er referanser etter hvert kapittel. Funksjonell anatomi og biomekanikk omtales først, så de spesifikke diagnosene relatert til ledd, muskler og sener, svangerskap, tilstander hos barn samt sjeldnere tilstander. Så tar forfatteren for seg diagnostikk og klinisk undersøkelse...

Feil i aldersvurderingen av unge asylsøkere

Debatt

08.08.2022: Dagens bruk av verktøyet BioAlder for å finne sannsynlig aldersspenn hos asylsøkere er basert på en statistisk feilslutning. Mindreårige risikerer å klassifiseres som voksne. Verktøyet BioAlder oppgir et sannsynlig intervall for kronologisk alder gitt grad av skjelett- og/eller tannmodning (1). I praksis mener vi Utlendingsdirektoratet (UDI) og domstolene har tolket disse sannsynlighetene som absolutte. Det er statistisk uriktig og potensielt alvorlig når man ikke kjenner aldersfordelingen i den testede populasjonen. Resultatet kan bli feilklassifisering, både av barn som voksne og voksne som...

Bedre etterutdanning i anatomi for norske klinikere

Debatt

01.08.2022: Norske leger trenger et langt bedre tilbud om anatomisk etterutdanning enn hva de får i dag. Et økende antall utenlandske utdanningsinstitusjoner tilbyr klinisk vinklet anatomiundervisning for leger (klinisk anatomi), i hovedsak basert på makroanatomisk ferdighetstrening på kadavre (1, 2). Høydepunktet for allmenne anatomikunnskaper er for de fleste når de avlegger eksamen i anatomi under medisinstudiet. I løpet av spesialiseringen er man for det meste kun interessert i strukturene som har relevans for de enkelte diagnostiske og terapeutiske prosedyrene innen feltet. Den generelle...

Kalsifiserende tendinitt i m. longus colli

Kort kasuistikk

27.07.2022: Kalsifiserende tendinitt i m. longus colli er en aseptisk, inflammatorisk reaksjon på deponering av kalsium-hydroksyapatittkrystaller i tilhørende sene. Tilstanden er sjelden og selvbegrensende, men kan imitere alvorlige sykdommer. Denne kasuistikken viser at diagnosen kan stilles ut fra bildediagnostikk sammen med kliniske funn. En kvinne i 40-årene ble innlagt på lokalsykehus med spørsmål om cervikal spondylodiskitt eller retrofaryngeal abscess etter tre dagers sykehistorie med konstante nakkesmerter, slapphet og redusert matinntak på grunn av svelgsmerter. Hun hadde ikke hatt noe...

Håndrotsbrudd

Tidligere i Tidsskriftet

13.06.2022: Før røntgenundersøkelser gjorde sitt inntog i helsevesenet, var det vanskelig å vite sikkert akkurat hvor brudd hadde oppstått. I Tidsskriftet nr. 7/1901, bare få år etter røntgenstråler ble oppdaget i 1895 av tyskeren Wilhelm Conrad Röntgen, forteller lege Reinhardt Natvig om viktigheten av å sette riktig diagnose tidlig ved håndrotsbrudd – og hvor mye enklere det kunne gjøres ved hjelp av røntgen. Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1901; 21: 339–43). Brud af haandrodsben. Af Reinhardt Natvig, Kristiania. Det er først de sidste aars radiografering, som har givet os...