Fordøyelsessykdommer

Ekstrem hypertriglyseridemi

Medisinen i bilder

07.11.2022: Blodprøven til venstre er fra en pasient med svært forhøyet nivå av triglyserider på 31,1 mmol/L (referanseområde 0,45–2,60). Pasientens serum (det øverste sjiktet i prøven) fremstår derfor som blakket sammenlignet med normalt strågult og semitransparent serum som vist i prøven til høyre fra en frisk laboratorieansatt (midtre sjikt i prøvene er separasjonsgel). Pasienten, en mann i 40-årene, var innlagt med akutt nekrotiserende pankreatitt med behov for respirasjonsstøtte i intensivpost. Grunnet ekstrem hypertriglyseridemi ble det vurdert indikasjon for plasmaferese (maskinell utbytting av...

Gode TIPS ved alvorlig leversykdom

Leder

10.10.2022: En av fem pasienter med alvorlig leversykdom og ascites dør innen ett år. Kan vi tilby bedre behandling til denne pasientgruppen? Langtkommen kronisk leversykdom har høy mortalitet og medfører stor belastning for pasientene og helsetjenesten, ofte med lange og hyppige sykehusopphold. Har pasienter nådd dette stadiet, er det er viktig å ta fortløpende stilling til om det foreligger indikasjon for levertransplantasjon. Enkelte pasienter med klinisk dekompensert leversykdom kan ha nytte av transjugulær intrahepatisk portosystemisk shunt (TIPS), som senker portvenetrykket. Man går inn med kateter...

Gastroskopi etter langsgående ventrikkelreseksjon for sykelig overvekt

Fra fagmiljøene

22.04.2022: Studier viser øket forekomst av gastroøsofageal refluks, øsofagitt og muligvis også Barretts øsofagus etter langsgående ventrikkelreseksjon. Gastroskopi bør være en del av langtidsoppfølgingen. Omkring 2 500 pasienter opereres hvert år i Norge for sykelig overvekt. Langsgående ventrikkelreseksjon (også kalt gastrisk sleeve) og gastrisk bypass er de vanligste metodene. Gastroøsofageal refluks Fedme er en risikofaktor for gastroøsofageal refluks. Studier antyder imidlertid øket forekomst av refluks etter langsgående ventrikkelreseksjon, selv etter vektreduksjon (1, 2). I en norsk studie ble 12 %...

Vektreduserende medisiner – for hvem, hvordan, hvor lenge?

Fra fagmiljøene

04.04.2022: Medikamentell behandling av fedme gjennomgår en faglig revolusjon, og det kan være vanskelig å følge med. To relativt nye medikamenter som demper sult og øker metthetsfølelsen, kan nå forskrives av alle leger. Kolleger spør oss daglig om veiledning i bruken av nye fedmereduserende medikamenter, og vi vil derfor dele noen praktiske tips i Tidsskriftet. Hvem kan ha nytte? Medikamentene kan forskrives som supplement til livsstilsbehandling hos voksne pasienter med fedme (BMI ≥ 30 kg/m2) eller overvekt (BMI 27,0–29,9 kg/m2) pluss minst én vektrelatert følgetilstand eller risikofaktor. Bupropion...

En tenåringsjente med stort tablettinntak i suicidal hensikt

Noe å lære av

04.04.2022: En ung kvinne med flere alvorlige intoksikasjoner fra tidligere ble meldt til akuttmottak med mistanke om en ny, livstruende intoksikasjon. Et sjeldent fenomen skulle vise seg å være livreddende. Pasienten var en ung kvinne som flere ganger hadde vært innlagt pga. intoksikasjon og lagt i narkose for endotrakeal intubasjon og ventrikkelskylling på vital indikasjon. Etter en slik episode cirka ett år før den aktuelle hendelsen utviklet pasienten en alvorlig subglottisk stenose etter ekstubasjon. Det var ikke mulig å avklare om stenosen var medfødt eller skyldtes hyppige intubasjoner. Pasienten...

En kvinne i 40-årene med brystsmerter og livstruende bradykardi

Noe å lære av

22.03.2022: En kvinne kontaktet AMK-sentralen på formiddagen med brystsmerter og dyspné. Tilstanden hennes forverret seg raskt og ble livstruende på under en time. I en dramatisk situasjon med kombinert respirasjons- og sirkulasjonssvikt er det avgjørende å tenke bredt og ikke låse seg til første differensialdiagnose. Pasienten var en kvinne i 40-årene med kjent Crohns sykdom, smerteproblematikk og kort tarm etter gjentatt kirurgi grunnet stenoser. Hun hadde 170 cm gjenværende tynntarm, og i tillegg var colon sigmoideum resektert etter spontan perforasjon. Hennes Crohns sykdom hadde vært svært...

Vi trenger en ny strategi for leversykdom

Kronikk

27.01.2022: Dødeligheten av leversykdom øker i Europa på grunn av høyt alkoholforbruk, overvekt og diabetes type 2. «Leverprøver» er lite treffsikre for å finne pasientene som trenger tidlig intervensjon. Vi skisserer en ny tilnærming til denne voksende pasientgruppen. Leversykdom er nå den nest vanligste årsaken til tapte arbeidsår i Europa, kun slått av iskemisk hjertesykdom (1). En rykende fersk Lancet-rapport viser at kombinasjonen av overvekt og det høyeste inntaket av alkohol i verden nå skaper en negativ utvikling i Europa. Dårlig definerte pasientforløp, mangelfullt samarbeid mellom ulike deler av...

Intramural gastrisk abscess

Kort kasuistikk

04.01.2022: Intramural gastrisk abscess er en sjelden, men alvorlig differensialdiagnose ved feber og magesmerter. Vi presenterer her et tilfelle hos en ung mann der CT og endoskopisk undersøkelse sammen med kliniske funn ga korrekt diagnose. En mann i 20-årene ble innlagt akutt ved medisinsk avdeling grunnet feber og magesmerter. Foruten kronisk hepatitt B-infeksjon var han tidligere frisk og brukte ingen faste medikamenter. Symptomene hadde debutert med hodepine halvannen uke tidligere, mens han var på utenlandsreise i et asiatisk land. Etter hjemkomst og fire dager før innleggelsen tilkom hoste...

Enzymhemmer hindrer glutenindusert tarmskade

Fra andre tidsskrifter

07.10.2021: Kan personer med cøliaki snart spise glutenholdig kost? En studie publisert i et av verdens høyest rangerte tidsskrifter gir håp om dette. Norske forskere er sentrale bidragsytere. – Forskningsgruppen vår har lenge vært ledende på cøliakifeltet. Nå har vi deltatt i en klinisk utprøving av et medikament som effektivt gjør at pasienter med cøliaki kan spise glutenholdig kost uten å få tarmskade. Dette sier Knut E. A. Lundin, som er nasjonal koordinator av en studie som nylig ble publisert i prestisjetunge New England Journal of Medicine (1). Lundin er professor og overlege ved Oslo...

Multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn og ungdom etter SARS-CoV-2-infeksjon

Klinisk oversikt

02.09.2021: Multiorgan inflammatorisk syndrom er en sjelden immunmediert senreaksjon på infeksjon med SARS-CoV-2 hos barn og ungdom. Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk. Målet for behandlingen er å sikre adekvat sirkulasjon og hindre senkomplikasjoner ved å gi antiinflammatorisk behandling. Barn med covid-19 har som regel milde symptomer (1). Fra april 2020 har det imidlertid vært økende oppmerksomhet rundt en sjelden, men potensielt alvorlig multiorgan inflammatorisk tilstand som rammer barn og ungdom 2–6 uker etter gjennomgått infeksjon...

Diagnostikk og behandling av autoimmun hepatitt

Klinisk oversikt

22.06.2021: Autoimmun hepatitt er en kronisk leversykdom som ubehandlet kan føre til levercirrhose og leversvikt. Majoriteten av pasientene responderer godt på standard immunsuppressiv behandling, men noen opplever bivirkninger eller manglende behandlingseffekt. Diagnostikk, evaluering av behandlingsrespons og valg av annenlinjebehandling kan være utfordrende. Vi sammenfatter her oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med komplisert autoimmun hepatitt. Autoimmun hepatitt (AIH) er en kronisk autoimmun leversykdom med ukjent etiologi, som ubehandlet kan progrediere til levercirrhose og...

Arnold Berstad

Minneord

22.02.2021: Arnold Berstad døde nyttårsaften 2020. Norge har mistet en av sine fremste gastroenterologer – kanskje den mest nysgjerrige, nytenkende og inspirerende. Arnold ble født i Stryn i 1940 og vokste opp på gård som eldst av sju søsken. Han ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1965, og startet sin akademiske karriere på IX. avdeling ved Ullevål sykehus i 1968. I 1971 disputerte han på et arbeid om fordøyelsesenzymet pepsin – et av de mest siterte arbeidene innen gastroenterologi på den tiden. I 1972 begynte Arnold sin kliniske utdannelse på Lovisenberg Diakonale Sykehus, der han etter hvert ble...

Schistosomiasis i skyggen av covid-19

Leder

15.02.2021: Store framskritt i bekjempelsen av schistosomiasis står i fare for å bli reversert i mange land på grunn av tiltak mot koronapandemien. Parasittsykdommen schistosomiasis rammer mer enn 200 millioner mennesker i verden. 90 % av dem bor i Afrika sør for Sahara (1). Sykdommen rammer de fattigste og mest marginaliserte – bønder og fiskere på landsbygda uten tilgang på rent vann og tilfredsstillende sanitærforhold. Barn og kvinner som bader og vasker klær i elver, er særlig utsatt. Kristiansen og medarbeideres studie som nå publiseres i Tidsskriftet, viser at mange norske studenter som er i kontakt...

Slik får biologiske legemidler navn

Språkspalten

09.02.2021: Biologiske legemidler med monoklonale antistoffer har lange generiske navn som kan virke kompliserte og forvirrende. Pasienter med inflammatorisk sykdom i tarm, ledd eller hud blir i økende grad behandlet med biologiske legemidler (1). Dette dreier seg i hovedsak om monoklonale antistoffer rettet mot sentrale punkter i inflammatoriske prosesser. Det finnes også monoklonale antistoffer mot kreft, infeksjoner og kardiovaskulære sykdommer. Monoklonale antistoffer er store og komplekse molekyler med affinitet til spesifikke molekylære strukturer, slik som tumornekrosefaktor, cytokiner eller...

Nobelpris for oppdagelsen av hepatitt C-viruset

Leder

23.11.2020: Nobelprisvinnerne har lagt grunnlaget for at det nå er mulig å utrydde hepatitt C, virussykdommen som har forårsaket en stille epidemi og krevd mange millioner menneskeliv. Årets nobelpris i fysiologi eller medisin er tildelt Harvey J. Alter, Michael Houghton og Charles M. Rice for deres arbeid som ledet til identifiseringen av hepatitt C-viruset. Hepatitt forårsakes hovedsakelig av virus, selv om autoimmune sykdommer og alkoholoverforbruk er andre viktige årsaker. I 1940-årene ble det klart at det var to ulike typer infeksiøse hepatitter. Hepatitt A smitter gjennom forurenset mat og vann og...

Hyperferritinemi-katarakt-syndrom

Kort kasuistikk

09.11.2020: En mann med langvarig forhøyede ferritinverdier utviklet katarakt på begge øynene. Pasienten foreslo selv en sjelden sammenheng mellom de to tilstandene, og denne kunne bekreftes genetisk. En mann i 60-årene med kjent diabetes type 1, koronar hjertesykdom og psoriasis var for 15 år siden blitt henvist til hematologisk utredning for mistanke om hemokromatose etter mange år med hatt forhøyede ferritinverdier uten påvisbar jernoverbelastning. Han hadde ingen særskilte symptomer. Blodprøver var normale, bortsett fra økt ferritinnivå på 1 540 µg/L (34–300 µg/L). Gentest for hemokromatose var...

Problematiske protonpumpehemmere

Kronikk

09.11.2020: Flere enn hver tiende nordmann bruker nå protonpumpehemmere. Langvarig bruk ser ut til å være forbundet med sykdom og død, og vi mener at overforbruket av protonpumpehemmere er i ferd med å bli et folkehelseproblem. Antallet brukere av protonpumpehemmere har økt kontinuerlig så lenge data fra Reseptregisteret har vært tilgjengelige, dvs. fra og med 2004 (figur 1) (1). I 2019 hentet mer enn 10 % av befolkningen minst én resept på protonpumpehemmere, og i aldersgruppen over 75 år mer enn 25 %. Kontinuerlig bruk er mest vanlig blant de eldste i befolkningen, som i gjennomsnitt får utlevert fire...

Grunnstønad ved glutenintoleranse uten cøliaki

Debatt

03.09.2020: Studier viser at det er grunn til å være skeptisk til betydningen av gluten ved glutenintoleranse uten cøliaki. Tiden er moden for å vurdere retten til grunnstønad for disse pasientene. Grunnstønadsordningen er ment for personer som har «nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte» (1). Fordyret kosthold ved diett har de senere årene vært hovedårsak til at personer får innvilget grunnstønad, ifølge en NAV-rapport (2). De siste tre årene har hele 74 % av de nye stønadsmottakerne vært registrert med cøliaki eller annen glutenintoleranse (2). I denne rapporten er det ikke...

En mann i 50-årene med kronisk diaré og vekttap

Noe å lære av

14.08.2020: En middelaldrende mann ble utredet for kronisk diaré og massivt vekttap. Utredningen var langvarig, og behandlingsrespons på mistenkt diagnose uteble. Sykehusoppholdet varte godt over et halvt år og var ledsaget av flere livstruende komplikasjoner. Den aktuelle diagnosen er en sjelden tilstand, men kanskje underkjent, og responderer som regel godt på behandling. En mann i 50-årene ble innlagt på medisinsk avdeling i lokalsykehus med tre ukers sykehistorie med hyppige voluminøse tarmtømminger uten blod eller slim. Han var afebril. Han hadde ikke vært i utlandet siste tiden, og avføringsprøver...

Gastrisk adenokarsinom og proksimal ventrikkelpolypose – en sjelden form for arvelig magesekkreft

Klinisk oversikt

04.05.2020: Arvelig ventrikkelpolypose i form av gastrisk adenokarsinom og proksimal ventrikkelpolypose (gastric adenocarcinoma and proximal polyposis of the stomach, GAPPS) er en sjelden tilstand karakterisert av typisk fordeling av polypper i magesekken og risiko for magesekkreft i ung alder. Profylaktisk gastrektomi kan være indisert. Tilstanden synes ikke assosiert med øket risiko for tykktarmskreft, men kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Forekomsten av magesekkreft er relativt lav i Norge. Ifølge data fra Kreftregisteret fikk totalt 470 pasienter denne diagnosen i 2017. Globalt er imidlertid kreft i...

Matintoleranse hos barn

Debatt

04.05.2020: Årsakene til matintoleranse er mange, og symptomene spenner over et vidt spektrum. Matintoleranse hos barn er trolig overdiagnostisert. Opptil 25–40 % i en befolkning selvrapporterer at de får utløst symptomer av mat og regner seg som matintolerante (1). Det finnes ikke pålitelige tall som beskriver forekomst av matintoleranser i den norske befolkning. I en dansk studie der man gjennom matprovokasjon diagnostiserte matvareoverfølsomhet, var forekomsten 2,3 % blant treåringer, 1 % hos barn eldre enn tre år og 3,2 % hos voksne (2). Trolig settes barn derfor på unødvendige eliminasjonsdietter...

Kronisk inflammatorisk tarmsykdom og covid-19

Debatt

08.04.2020: Pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom behandles ofte med immundempende medikamenter. Det gjør pasientene mer utsatt for infeksjon. Mange pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) henvender seg nå til sine behandlere og spør om de har økt risiko for covid-19 og om de har høyere risiko for et alvorlig forløp dersom de skulle få sykdommen. Min erfaring så langt er at få spør om de bør stoppe behandlingen av tarmsykdommen. Økt risiko for covid-19? Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i remisjon har ikke økt risiko for å bli smittet med sars-CoV-2 (1–3). Imidlertid mangler...

Covid-19 med akutte magesmerter som debutsymptom

Kort kasuistikk

31.03.2020: En kvinne med akutte magesmerter ble innlagt med mistanke om kolecystitt. I tillegg til magesmerter hadde hun feberfølelse, oppkast, redusert matlyst og diaré. Hun hadde ingen luftveissymptomer, men viste seg likevel å ha covid-19. Tilsvarende er observert hos flere pasienter ved vårt sykehus. Dette har ført til midlertidig endrede rutiner i utredningen og håndteringen av pasienter med akutte magesmerter. En kvinne i slutten av 40-årene ble henvist til akuttmottaket ved regionssykehuset tidlig i koronaepidemien på grunn av akutte magesmerter og mistanke om kolecystitt. Pasienten hadde fra...

Kan schistosomiasis utryddes?

Fra andre tidsskrifter

21.02.2020: Nasjonale program med medikamentell massebehandling reduserer forekomsten av schistosomiasis. Schistosoma er en slekt parasitter som kan sette seg i tarmen (S. mansoni) eller urinveiene (S. haematobium) hos mennesker. Parasittenes egg skilles ut med avføring eller urin og har et mellomstadium i ferskvannssnegler, før de infiserer nye mennesker gjennom huden. Globalt er mer enn 140 millioner mennesker rammet, hovedsakelig i Afrika sør for Sahara. Schistosomiasis kan gi feber, anemi, dårlig vekst og irreversibel organskade. Verdens helseorganisasjon (WHO) har ambisjon om å utrydde...

Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft

Debatt

17.02.2020: Innføring av nasjonalt program for tarmscreening forutsetter betydelig styrking av koloskopikapasiteten i hele landet. Regjeringen har bestemt at det fra høsten 2020 skal innføres nasjonal tarmkreftscreening for 55-åringer i Norge (1). Screeningprogrammet skal gjøres landsdekkende i løpet av en femårsperiode (2). Norge får dermed sitt tredje screeningprogram for kreft. En ny kartlegging viser at det trengs flere stillinger og økte ressurser lokalt for å få det til. Screeningmetoden i programmet vil være enten koloskopi eller testing for blod i avføring med etterfølgende koloskopi ved positiv...

En mann i 50-årene med magesmerter, kløe og vekttap

Noe å lære av

10.02.2020: En middelaldrende mann ble innlagt på grunn av forhøyede leververdier og ikterus. Grunnet mistanke om malignitet gjennomgikk mannen omfattende leverkirurgi. Histologiske undersøkelser av operasjonsresektatet avdekket en uventet og underdiagnostisert sykdom. En mann i 50-årene oppsøkte fastlegen etter to måneders sykehistorie med sentrale magesmerter. Han hadde urinsyregikt og brukte kolkisintabletter (0,5 mg) ved behov. Han hadde aldri røykt og hadde et ubetydelig alkoholforbruk. Orienterende blodprøver viste lett forhøyet amylase på 168 U/l (referanseområde 10–65 U/l). Verdiene av...

Roar Strøm – kirurgen som kom Zollinger og Ellison i forkjøpet

Medisinsk historie

09.12.2019: Allerede i 1952 publiserte kirurgen Roar Strøm (figur 1) en artikkel der han i detalj gjorde rede for et sykdomstilfelle hos en 32 år gammel mann (1). Strøm hadde operert mannen året før for tilbakevendende dyspeptiske smerter og ubehag. Dette er en av de første beskrivelsene av det sjeldne syndromet som nå kalles Zollinger-Ellisons syndrom (2–5) (se ramme 1). Nylig har vi med moderne morfologiske metoder bekreftet diagnosen (6). Strøms navn er i dag nesten glemt, og han har neppe fått den anerkjennelsen han fortjener for sin pionerbeskrivelse og for sine bidrag i norsk medisin. Han er for...

Tarmkreftscreening, eller ikke?

Kronikk

03.10.2019: Et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft står på trappene i Norge. Vi har publisert en ny retningslinje for tarmkreftscreening basert på fordeler og ulemper ved de vanligste screeningmetodene, og knyttet til individuell kreftrisiko og verdier og preferanser. Det er rimelig både å takke ja og å takke nei til screening for tykktarmskreft. Regjeringen har bestemt at det skal innføres nasjonal screening for tarmkreft i Norge. De regionale helseforetakene har fått ansvar for å planlegge og innføre programmet. På sikt skal screening tilbys alle 55-åringer (1, 2). De vanligste metodene for...

Biologiske legemidler

Språkspalten

23.09.2019: En veletablert betegnelse på en gruppe legemidler er vanskelig å endre. Legemidler som virker på spesifikke punkter i en inflammatorisk prosess, har revolusjonert behandlingen av revmatoid artritt, psoriasis, ulcerøs kolitt og andre inflammatoriske sykdommer. Slike legemidler kalles gjerne biologiske legemidler (engelsk: biologics) fordi de er produsert ved bruk av biologisk materiale. Av disse er monoklonale antistoffer som infliksimab og adalibumab kanskje de mest kjente. Vi mener at betegnelsen biologiske legemidler er problematisk, bl.a. fordi den kan gi et feilaktig inntrykk av at disse...

Økende alkoholforbruk globalt

Fra andre tidsskrifter

16.09.2019: For å begrense uheldige helseeffekter har WHO et mål om redusert alkoholinntak, men det globale inntaket øker. Alkoholinntak er en viktig risikofaktor for funksjonstap og død. Risikoøkningene for de enkelte sykdommene er små, men alkohol har uheldige effekter på så mange tilstander at resultatet for folkehelsen blir betydelig. Et av utviklingsmålene til Verdens helseorganisasjon (WHO) er at skadelig alkoholbruk skal reduseres med 10 % innen 2025. En ny studie har kartlagt alkoholforbruket globalt, regionalt og over tid (1). Studien baserte seg på indikatorer på alkoholforbruk hos voksne i 189...