02.06.2005: Så sent som sommeren 1948 bestemte den svenske regjeringen at man skulle begynne undervisning av medisinstudenter, fra høstsemesteret 1949. På den tiden fantes det ikke noe universitet i Göteborg. Dermed hadde man etablert en medisinsk høyskole i landets nest største by. Høyskolen skulle utgjøre et frittstående læresete, men man forutsatte et visst samarbeid med den allerede eksisterende Göteborgs högskola. Senere, i 1954, fikk denne høyskolen status som universitet (1). Vedtaket i 1948 var det foreløpige punktum på en diskusjon som hadde pågått i nesten 200 år. Den medisinske høyskolen skulle...

02.06.2005: De nordiske landene har et nært historisk og kulturelt fellesskap, et noenlunde likt utdanningssystem og for Norge, Sverige og Danmarks vedkommende et språklig fellesskap. Landene har i mange år hatt et felles arbeidsmarked og nært politisk samarbeid formalisert gjennom en rekke avtaler. Også de nordiske lands legeforeninger har tradisjonelt hatt et nært samarbeid, både gjennom sine sentralstyrer og mellom fagmiljøene og spesialforeninger og vitenskapelige selskaper. Det arrangeres flere felles nordiske kurs og regelmessige nordiske kongresser i flere spesialiteter. Sentralstyrene i de...

02.06.2005: Upplösningen av den svensk-norska unionen är ett exempel på en fredlig separation mellan två brödrafolk. Förhandlingarna som ledde fram till denna ägde rum i Karlstad sommaren 1905. De svenska och norska delegationerna förhandlade fram avtalet i ordenshuset vid stora torget i Karlstad (fig 1). 1955 reste innevånarna i Värmland ett fredsmonument på stora torget i Karlstad för att markera femtioårsminnet av unionsupplösningen. En del av inskriptionen lyder: Fred främjar folkförståelse (fig 2). Av geografiska och kulturella skäl har just förståelsen mellan värmlänningar och norrmän varit god...

02.06.2005: Som medisinstudenter i Norge i 1950-årene fikk vi gjentatte ganger høre om Armauer Hansen, nordmannen som var den første som knyttet en bestemt bakterie sammen med en bestemt sykdom – lepra. Men det er ofte farlig å leve på slike «minnen från fornstora da’r», de blir så lett en sovepute. Fra mikrobiologiens barndom i slutten av 1800-tallet og i hele det forrige århundret er det ikke mange norske bidrag som rager over gjennomsnittet, og det er ikke mange minneverdige vitenskapelige bidrag fra norske mikrobiologer. Jeg våger å trekke frem en begivenhet fordi den representerer en spire til det...

02.06.2005: Telefonen ringer kl 0030. Jeg har bakvakt. Tidlig mandag morgen. Medisinsk avdeling er fylt opp. Flere pasienter koster hundretusener av kroner i bøter for sykehuset. Vakthavende assistentlege ber om tillatelse til å sende et par pasienter til andre sykehus for å lette trykket. Kl 0030 mandag morgen må eldre «ferdigbehandlede» pasienter sendes noen mil i ambulanse. Dette er bakvaktens ansvar. Man kan omdirigere ambulansene til andre sykehus. Det er en omstendelig prosess som omfatter bakvaktene på de andre akuttsykehusene. Å skrive ut en pasient er enklere. På et overfylt universitetssykehus...

02.06.2005: En solskinnsdag i slutten av mai satt han plutselig der, i pauserommet på operasjonsavdelingen, på det lille sykehuset, langt ut mot havet på Vestlandet. Han var den nye svenske anestesilegevikaren. Jeg var assistentlege ved kirurgisk avdeling, fri og frank. I tiden etter vårt første møte tok jeg flere pauser enn jeg pleide å gjøre. Den svenske vikaren tok pauser han også. Han var både sjarmerende og trivelig. Vi ble etter hvert bedre kjent. Vi feiret 7. juni sammen, for han visste faktisk at den dagen ble markert for å minnes oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905. Det imponerte meg...

02.06.2005: Jeg var 13 år og alene i Doktorgården med to småsøsken. Far, distriktslegen, og mor var tatt av tyskerne. Slekten trådte til, og vi havnet i Oslo. Jeg forstod fort hvorfor mor hadde sendt så mange pakker med mat dit. Fenomener som det å stå i kø for melk og ynkelig småsild var ukjente for meg, og sild stekt i tran var vanskelig å spise. Men noe av det nye var også godt: Mine søskenbarn fikk suppe på skolen og fortalte om god smak og kjøttbiter – «svenskesuppe». Jeg hørte ordet Svenska Norgehjälpen for første gang. Fra Sverige kom både penger og pakker. Det hjalp godt. Jeg husker en stor eske...

02.06.2005: Dagens Hurtigrute bruker 11 døgn på turen Bergen-Kirkenes-Bergen. I 1905 brukte D/S Hera samme antall døgn på turen Trondheim-Kirkenes-Trondheim. Rasmus Hansson (1859 – 1934) var primus motor bak Nordkap-Varangerfærden i 1905, og sammen med Isak Kobro (1867 – 1953) gav han ut en bok om reisen (1), som nå skal utgis på ny som faksimile (2). Hansson var en sentral skikkelse i Den norske lægeforening, der han var generalsekretær i en årrekke fra 1899. Reisen skjedde samme år som Norge fikk sin selvstendighet, noe som satte sitt preg på livet om bord og stedene legene besøkte. Det var politiske...

02.06.2005: Det er ofte nyttig å se oss selv og Norden utenfra. Briten David King er forskningsrådgiver for den britiske regjeringen og har ingen spesiell motivasjon for å skrive om Norden. I en artikkel i Nature i juli 2004, med tittelen «The scientific impact of nations», påpeker han fordelene ved et sterkere nordisk eller skandinavisk samarbeid innen forskning (1). Et slikt samarbeid ville gjøre forskningen i de nordiske landene mer synlig på den internasjonale arenaen og gi Norden en gjennomslagskraft på nivå med de største forskningsnasjonene i Europa, slik som Tyskland og Storbritannia. King...

02.06.2005: «[D]en norske læge, som giver oplysninger om vore forhold, bør gjøre udgiveren, hr. friherre v. Notthaft opmerksom paa, at der intet land er, som hede «Schweden und Norwegen», men to lande: Norwegen (paa sin plads under N) og Schweden (paa sin plads under S).» Slik lyder det i en bokomtale i første nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening (Tidsskriftet) i 1905 (1). Sitatet viser at den nasjonale bevissthet i Norge var velutviklet allerede før unionsoppløsningen. Gjennom 1905-årgangens 962 sider finnes det for øvrig få spor av den pågående og omfattende politiske prosess som ledet til...

18.03.2004: Antall hjemmeboende, eldre pasienter som trenger tilsyn og hjelp av hjemmesykepleien øker kraftig i Norge (1). Hjemmesykepleiens pasienter kjennetegnes ved at de har flere sykdommer, bruker mange legemidler (2), kommer i kontakt med flere leger, legges oftere inn i sykehus (3, 4) og at de er spesielt utsatt for bivirkninger og feil legemiddelbruk (5). Hjemmesykepleiens pasienter må ofte ha hjelp av hjemmesykepleien til å administrere legemidlene sine. Om en pasient mottar feil medisiner fra hjemmesykepleien, kan dette skyldes feil forskrivning (6), feil ved utdelingen av medisinene (7) eller...

18.03.2004: Før innføring av fastlegeordningen måtte legene velge listelengde uten å ha sikker kunnskap om hvilken arbeidsbelastning en gitt listelengde ville gi. Det var bekymring for at ulike listesammensetninger med hensyn til alder, kjønn og andel kronisk syke ville gi store ulikheter i arbeidsbelastninger, og at dette særlig ville belaste kvinnelige leger (1) –  (4). Ventetid på en ordinær legetime kan betraktes som et mål for arbeidsbelastning i en legepraksis. Det er ingen faglige normer for hva som er forsvarlig ventetid. En studie har vist at ventetid på legetime var det pasientene var minst...

04.03.2004: Da fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001, var det blant annet for å «gi befolkningen større trygghet og tilfredshet med primærlegetjenesten» og for å «forbedre kvaliteten på allmennlegetjenesten» (1). Videre skulle pasientene gis «større innflytelse over behandlingen». Evalueringene av fastlegeforsøket tydet på at omorganiseringen i noen grad bidrog til å øke pasientenes tilfredshet med legetjenestene (2). Videre tilsier internasjonale erfaringer at det å treffe samme lege flere ganger har en positiv innvirkning på pasientopplevd kvalitet (3). Det er derfor grunn til å anta at...

04.03.2004: Fastlegereformen ble innført 1. juni 2001. Det overordnede formålet med reformen er å forbedre kvaliteten i allmennlegetjenesten (1). Pasientene skal få bedre tilgjengelighet og økt trygghet, i første rekke ved at de gis lovfestet rett til å være tilknyttet en fast allmennlege. Gjennom økt kontinuitet i forholdet mellom lege og pasient forventes det at legen gjør en bedre jobb for pasientene – det gjelder diagnose, behandling, henvisninger til spesialist/sykehus, oppfølging og kontroll. I denne studien undersøkte vi om brukerne er blitt mer fornøyd med allmennlegetjenesten etter at ordningen...

19.02.2004: Kommunane har eit lovfesta ansvar for å gje innbyggjarane tilbod om legetenester, herunder organisering av legevakt på døgnbasis (1). Tradisjonelt har legevakt i små og mellomstore kommunar vore løyst ved at legen har vore i beredskap heime. Når pasientane har hatt trong for kontakt, har legen anten handsama slik kontakt over telefon, reist på sjukebesøk til pasienten eller møtt pasienten på eige kontor for konsultasjon. Slike lokale løysingar med høg vaktfrekvens er ei stor belastning på legane som deltek. Dette, saman med ei rad andre tilhøve har ført til ein vanskeleg rekrutteringssituasjon...

19.02.2004: Ifølge fastlegeforskriften § 6.3 (1) skal fastlegen i sin åpningstid innrette sin praksis slik at øyeblikkelig hjelp-trengende kan mottas og vurderes. Legevakten fungerer også som sikkerhetsnett og buffer i forhold til allmennlegetjenesten på dagtid, fordi mange pasienter ikke oppsøker eller ikke blir tatt imot hos fastlegen. Skien og Siljan legevakt dekker kommunene Skien og Siljan med vel 52 000 innbyggere. Størstedelen av befolkningen bor innenfor en radius på 10 km. Maksimal avstand til Legevakten er ca. 35 km. Det har vært en moderat nedgang av antall konsultasjoner ved Legevakten de...

05.02.2004: I Oslo ble ny legevaktreform innført samtidig med fastlegeordningen 1. juni 2001. Legevakttilbudet i bydelene ble sentralisert til tre legevaktbaser med åpningstid fra 1600 til 2300. Tilbudet ved den døgnåpne legevakten i Storgata 40 ble opprettholdt. Det er allmenn enighet om at det er en kommunal oppgave å tilby sykebesøk av lege ved akutt sykdom bare dersom pasienten ikke kan møte hos lege (1) –  (3). I forbindelse med innføring av legevaktreformen ble dette innskjerpet, spesielt i forhold til febersyke barn, som tidligere utgjorde en stor andel av sykebesøkene. En omdiskutert side ved...

05.02.2004: Etter at fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001 har det vært motstridende tilbakemeldinger om hvordan reformen har påvirket fastlegenes arbeidssituasjon. I noen sammenhenger blir det hevdet at fastlegen mangler pasienter (1) –  (3). For få pasienter gir mindre inntekter, og det hevdes at fastlegene kompenserer inntektstapet ved å gi mer behandling til hver enkelt pasient (3) –  (6). I andre sammenhenger blir det hevdet at fastlegene har for lange pasientlister (7) ,  (8). Lange lister kan gi høy arbeidsbelastning per lege, med lang ventetid og for liten tid til hver enkelt pasient (9)...

05.02.2004: Bedre tilgjengelighet til allmennlegen var en av de viktigste begrunnelsene for fastlegereformen. I debatten rundt tilgjengelighet har størrelsen på fastlegenes liste stått sentralt. Så langt finnes ingen dokumentasjon på hva listelengde betyr for den faktiske tjenesteproduksjonen. Både for lange og for korte lister kan være problematisk. Lange lister kan medføre rasjonering og et dårligere medisinsk tilbud til pasientene. Legene kan ha et motiv til å sikre seg mange pasienter på listene for å øke sin per capita-inntekt. Listene kan da bli så lange at ventetidene for forespørsler...

05.02.2004: Fastlegeordningen ble innført i Norge 1.6. 2001. Allmennpraktikerne fikk da tildelt en liste med personer som de har et helhetlig allmennmedisinsk ansvar for, inkludert øyeblikkelig hjelp-henvendelser innenfor normal kontortid. Per i dag er omtrent hele befolkningen (99 %) tilknyttet ordningen. Det har derfor vært forventninger om at henvendelser til legevakt skulle avta etter innføringen av fastlegeordningen. Men hvordan fastlegeordningen i praksis har påvirket legevaktsøkningen, er uklart. Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge pasientene som oppsøker legevakt, og deres...

18.12.2003: En konsekvens av økningen i skilsmisser og gjengifte i de vestlige samfunn er at stadig flere kvinner får barn med flere partnere. Det er mulig at risikoen for ugunstige svangerskapsutfall er høyere blant mødre som har skiftet partner mellom første og andre svangerskap enn hos mødre som har samme mann i begge svangerskap. Kvinner som har skiftet partner, kan ha spesielle personlige egenskaper som øker risikoen, men det er også mulig at skifte av partner er forbundet med uheldige endringer i atferd. I enkelte undersøkelser har sammenhengen mellom skifte av partner og ugunstige...

18.12.2003: Utviklingen i fødselshjelp har ikke vært jevnt fremadskridende, men har skjedd i sprang innen relativt snevre tidsrammer. Gjennom 1970- og 1980-årene gjennomgikk fødselshjelp og svangerskapsomsorg så store endringer at det er dekning for å si at 1970 liknet mer på 1900 enn på 2000. Økt vekt på svangerskapskontroll, fosteret som pasient og mer aktiv forløsning kom i løpet av få år. Den mest dramatiske endring i fødselshjelpen skjedde imidlertid i Europa på 1700-tallet. Mennene kom inn på det som tradisjonelt var en ren kvinnearena. Det ble utviklet nye fødselsinstrumenter (1). Interessen for og...

18.12.2003: Livshendelser som innebærer at man går fra én periode i livet til en annen, slik som fødsel, pubertet, giftermål og dødsfall, blir i mange samfunn markert med tradisjonsbundne handlinger av religiøs eller magisk karakter. I fagterminologien går disse overgangene med tilhørende riter under betegnelsen overgangsriter (rites de passages) (1). Barselperioden medfører en slik overgang fra gammel til ny status og blir i de fleste samfunn sett på som en periode med økt sårbarhet for kvinnen og barnet. I denne artikkelen presenteres noen eksempler på barselskikker fra ulike kulturer samt barselskikker...

18.12.2003: Ved 400-årsmarkeringen for det offentlige helsevesen i Norge er det betimelig å minne om radesyken som var den første store utfordring for offentlig helsetjeneste her i landet. I en 150-årsperiode (1710 – 1860) spredte sykdommen lidelse, sorg og vanære i store deler av Norge, men kjerneområdene var de sørvestlige deler av landet (1, 2). Det er uvisst hvor mange som ble rammet, men i 1770-årene anslo Stiftamtmann Hans Hagerup (1717 – 81) antallet i Kristiansand Stift til 2 000 – 3 000 personer. Alle sosialklasser var rammet, men mest utbredt var sykdommen blant fattigfolk på landet (1, 2)...

18.12.2003: De fleste opplysningene om dr. Hendrich Deegen og radesykehuset i Flekkefjord stammer fra et arkiv som ble funnet på loftet i den gamle sykehusbygningen i 1950-årene. Der var protokoller, brev, licitasjonsberetninger etc. helt tilbake til den tiden da sykehuset ble planlagt. Arkivet oppbevares nå i Statsarkivet i Kristiansand. I Flekkefjord ble det i 1776 bygd et radesykehus. Det var dr. Hendrich Deegen som fikk i oppdrag å planlegge sykehuset. Han laget tegningene, og han var den første legen som hadde sin virksomhet der. En kort biografi Hendrich Deegen ble født i Rastede i Oldenburg ca...

18.12.2003: Få forbinder noe med ordet radesyke i dag. Det står fremdeles oppført i enkelte oppslagsverk, der vi kan lese: «Radesyke (rade, norsk dialektord, «stygg») var sannsynligvis en form for syfilis som opptrådte endemisk i Sør-Norge i begynnelsen av 1700-tallet frem til midten av 1800-tallet. Ytret seg bl.a. ved kroniske sårdannelser» (1). Bak denne karakteristikken skjuler det seg en tekst fra 1852, som siden har preget diskusjonen om radesyken (2). Teksten het «Klinik over Hudsygdommene og de syphilitiske Sygdomme», og forfatteren var en svært prominent person i den medisinske offentligheten i...

18.12.2003: Sett i globalt perspektiv er mødredødelighet et formidabelt helseproblem. Hvert år dør rundt en halv million kvinner av graviditet. 99 % av mødredødsfallene skjer i fattige deler av verden. I Norge er risikoen for å dø av graviditet i løpet av hele den fertile perioden 1 : 4 900. I Øst-Afrika er tallet 1 : 7 (1). I vår nære fortid var situasjonen for fødende i Norge ikke ulik situasjonen i Øst-Afrika i dag (2). Mødredødeligheten i Norge har sunket med 98 % i løpet av 100 år. Nedgangen var størst i årene 1885 – 1905 og etter den annen verdenskrig (3). Reduksjonen i mødredødelighet etter krigen...