Shanafelt TD, West CP, Sinsky C et al. Changes in burnout and satisfaction with work-life integration in physicians and the general US working population between 2011 and 2020. Mayo Clin Proc 2022; 97: 491–506. [PubMed][CrossRef]
Isaksson Rø K, Hyldig CL, Gjerde PB. Burnout prevalence in 2012, 2018 and 2024 among general practitioners in Norway and factors associated with burnout. Scand J Prim Health Care 2026; 44. doi: 10.1080/02813432.2026.2617516. [PubMed][CrossRef]
Rosta J, Aasland OG, Nylenna M. Changes in job satisfaction among doctors in Norway from 2010 to 2017: a study based on repeated surveys. BMJ Open 2019; 9. doi: 10.1136/bmjopen-2018-027891. [PubMed][CrossRef]
Rosta J, Bååthe F, Aasland OG et al. Changes in work stress among doctors in Norway from 2010 to 2019: a study based on repeated surveys. BMJ Open 2020; 10. doi: 10.1136/bmjopen-2020-037474. [PubMed][CrossRef]
Sadeghi S, Ghaffari F, Sohrabi MR et al. Physician burnout, a new term, a well-known concept in the medieval era: a thematic review of Ruhawi's Adab al-Tabib. Ir J Psychol Med 2022; 39: 398–405. [PubMed][CrossRef]
Freudenberger HJ. Staff burn-out. J Soc Issues 1974; 30: 159–65. [CrossRef]
Dahl AA. Utmattelse og utbrenthet: klinikk, teori og behandling. Oslo: Universitetsforlaget, 2023: 239–53.
Maslach C, Jackson SE, Leiter MP. Maslach Burnout Inventory Manual. 3. utg. Palo Alto, CA: Consulting Psychologists Press, 1996.
Maslach C, Jackson SE. The measurement of experienced burnout. J Organ Behav 1981; 2: 99–113. [CrossRef]
Guseva Canu I, Marca SC, Dell'Oro F et al. Harmonized definition of occupational burnout: A systematic review, semantic analysis, and Delphi consensus in 29 countries. Scand J Work Environ Health 2021; 47: 95–107. [PubMed][CrossRef]
Schaufeli W. The burnout enigma solved? Scand J Work Environ Health 2021; 47: 169–70. [PubMed][CrossRef]
World Health Organization. International Classification of Primary Care (ICPC-2). 2. utg. https://www.who.int/standards/classifications/other-classifications/international-classification-of-primary-care Accessed 22.4.2026.
World Health Organization. International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD). https://www.who.int/standards/classifications/classification-of-diseases Accessed 22.4.2026.
Gaebel W. ICD-11 and DSM-5: similarities and differences. Eur Psychiatry 2015; 30 (suppl 1): 115. [CrossRef]
Lindsäter E, Svärdman F, Wallert J et al. Exhaustion disorder: scoping review of research on a recently introduced stress-related diagnosis. BJPsych Open 2022; 8. doi: 10.1192/bjo.2022.559. [PubMed][CrossRef]
Kalliomäki J, Brodda Jansen G. Development of a chronic stress diagnosis. J Rehabil Med Clin Commun 2021; 4. doi: 10.2340/20030711-1000064. [PubMed][CrossRef]
Falkum E. Hva er utbrenthet? Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1122–8. [PubMed]
Rotenstein LS, Torre M, Ramos MA et al. Prevalence of burnout among physicians: a systematic review. JAMA 2018; 320: 1131–50. [PubMed][CrossRef]
Shanafelt TD, West CP, Sinsky C et al. Changes in burnout and satisfaction with work-life integration in physicians and the general US working population between 2011 and 2023. Mayo Clin Proc 2025; 100: 1142–58. [PubMed][CrossRef]
Lim WY, Ong J, Ong S et al. The abbreviated Maslach Burnout Inventory can overestimate burnout: a study of anesthesiology residents. J Clin Med 2019; 9: 61. [PubMed][CrossRef]
Sinsky CA, Brown RL, Rotenstein L et al. Association of work control with burnout and career intentions among U.S. physicians: a multi-institution study. Ann Intern Med 2025; 178: 20–8. [PubMed][CrossRef]
()
Uttrykket «utbrent» er uheldig overfor enhver som får føttene ut av sengen. Det betyr egentlig kremert og at det kun foreligger aske uten mulighet til bedring. Bruken av ord har stor betydning.
Vi er enige med Ernst Horgen i at betegnelsen «utbrent» lett kan gi assosiasjoner til en tilstand uten mulighet for bedring, som en «haug med aske». For å understreke at tilstanden som regel er reversibel, har det vært foreslått alternative betegnelser.
Psykiateren Hans Olav Tungesvik (1936–2017) skrev allerede 2002 at han hadde kjempet mot uttrykket i flere år, «men til denne tid utan særleg suksess» (1, s. 233). Han mente at «utladet» er et mer hensiktsmessig uttrykk, med assosiasjoner til et batteri som ikke lenger fungerer, men som kan lades opp igjen. Enda bedre, etter hans syn, er sammenligningen med et basseng som begynner å gå tomt for vann. Når det er helt tomt, er det «uttappet», og når det er i ferd med å gå tomt, er det «nedtappet». Dette unngår det definitive og irreversible preget som ligger i uttrykket «utbrent». Et utbrent hus eller en utbrent bil er ødelagt og egnet for skraphaugen. Et basseng som er nedtappet, kan håndteres på to meningsfulle måter: avløpet kan tettes, eller alle tilgjengelige tilførselskilder kan åpnes. Hovedpoenget er at det som ytterligere tapper, blir stoppet, og det som kan øke tilførselen, blir åpnet (1, s. 233–234).
Redaktørene Atle Roness (1939–2023) og Stig Berge Matthiesen påpeker imidlertid at den internasjonale betegnelsen burnout er godt innarbeidet i litteraturen og har vært brukt over lang tid, slik at det er lite aktuelt å gå bort fra det (1, s. 10).
Uttrykkene «utladet», «uttappet» og «nedtappet» har gode beskrivende kvaliteter, men har i liten grad fått fotfeste i faglitteraturen eller allmennspråket. Derfor er «utbrenthet» fortsatt den klart mest brukte betegnelsen, til tross for innvendingene Horgen peker på.
Litteratur:
1. Roness A, Matthiesen SB, red. Utbrent: krevende jobber – gode liv? Bergen: Fagbokforlaget, 2002.