Vi er enige med Ernst Horgen i at betegnelsen «utbrent» lett kan gi assosiasjoner til en tilstand uten mulighet for bedring, som en «haug med aske». For å understreke at tilstanden som regel er reversibel, har det vært foreslått alternative betegnelser.
Psykiateren Hans Olav Tungesvik (1936–2017) skrev allerede 2002 at han hadde kjempet mot uttrykket i flere år, «men til denne tid utan særleg suksess» (1, s. 233). Han mente at «utladet» er et mer hensiktsmessig uttrykk, med assosiasjoner til et batteri som ikke lenger fungerer, men som kan lades opp igjen. Enda bedre, etter hans syn, er sammenligningen med et basseng som begynner å gå tomt for vann. Når det er helt tomt, er det «uttappet», og når det er i ferd med å gå tomt, er det «nedtappet». Dette unngår det definitive og irreversible preget som ligger i uttrykket «utbrent». Et utbrent hus eller en utbrent bil er ødelagt og egnet for skraphaugen. Et basseng som er nedtappet, kan håndteres på to meningsfulle måter: avløpet kan tettes, eller alle tilgjengelige tilførselskilder kan åpnes. Hovedpoenget er at det som ytterligere tapper, blir stoppet, og det som kan øke tilførselen, blir åpnet (1, s. 233–234).
Redaktørene Atle Roness (1939–2023) og Stig Berge Matthiesen påpeker imidlertid at den internasjonale betegnelsen burnout er godt innarbeidet i litteraturen og har vært brukt over lang tid, slik at det er lite aktuelt å gå bort fra det (1, s. 10).
Uttrykkene «utladet», «uttappet» og «nedtappet» har gode beskrivende kvaliteter, men har i liten grad fått fotfeste i faglitteraturen eller allmennspråket. Derfor er «utbrenthet» fortsatt den klart mest brukte betegnelsen, til tross for innvendingene Horgen peker på.
M. A. Bjørnaas mfl. svarer E. Horgen
Vi er enige med Ernst Horgen i at betegnelsen «utbrent» lett kan gi assosiasjoner til en tilstand uten mulighet for bedring, som en «haug med aske». For å understreke at tilstanden som regel er reversibel, har det vært foreslått alternative betegnelser.
Psykiateren Hans Olav Tungesvik (1936–2017) skrev allerede 2002 at han hadde kjempet mot uttrykket i flere år, «men til denne tid utan særleg suksess» (1, s. 233). Han mente at «utladet» er et mer hensiktsmessig uttrykk, med assosiasjoner til et batteri som ikke lenger fungerer, men som kan lades opp igjen. Enda bedre, etter hans syn, er sammenligningen med et basseng som begynner å gå tomt for vann. Når det er helt tomt, er det «uttappet», og når det er i ferd med å gå tomt, er det «nedtappet». Dette unngår det definitive og irreversible preget som ligger i uttrykket «utbrent». Et utbrent hus eller en utbrent bil er ødelagt og egnet for skraphaugen. Et basseng som er nedtappet, kan håndteres på to meningsfulle måter: avløpet kan tettes, eller alle tilgjengelige tilførselskilder kan åpnes. Hovedpoenget er at det som ytterligere tapper, blir stoppet, og det som kan øke tilførselen, blir åpnet (1, s. 233–234).
Redaktørene Atle Roness (1939–2023) og Stig Berge Matthiesen påpeker imidlertid at den internasjonale betegnelsen burnout er godt innarbeidet i litteraturen og har vært brukt over lang tid, slik at det er lite aktuelt å gå bort fra det (1, s. 10).
Uttrykkene «utladet», «uttappet» og «nedtappet» har gode beskrivende kvaliteter, men har i liten grad fått fotfeste i faglitteraturen eller allmennspråket. Derfor er «utbrenthet» fortsatt den klart mest brukte betegnelsen, til tross for innvendingene Horgen peker på.
Litteratur:
1. Roness A, Matthiesen SB, red. Utbrent: krevende jobber – gode liv? Bergen: Fagbokforlaget, 2002.