I kronikken om utbrenthet (1) begrenser forfatterne seg til å konstatere at det en utfordring å skille symptomer på utbrenthet fra depresjon eller depressive symptomer. Men hvis man legger Maslachs Burnout inventory til grunn for diagnosen, som artikkelforfatterne gjør, vil man se at så å si alle spørsmål om utbrenthet oppfylles hvis en person er deprimert. Det være seg forekomst av emosjonell utmattelse (seksjon 1); emosjonell distansering eller fremmedgjøring (som også kalles depersonalisering eller kynisme), (seksjon 2) og redusert personlig prestasjon (seksjon 3) (2).
Utbrenthet forstås derfor bedre som ulike grader av utmattelsesdepresjon assosiert med arbeidslivet (3, 4). Det er da også beskrevet før Freudenberger introduserte betegnelsen burnout (5). Det tilsvarer mine kliniske erfaringer, hvorav de fleste har vært leger. Mange kjennetegnes ved høy grad av faglige krav til seg selv, en følelse av ikke å strekke til og følsomhet. Irritabilitet, desillusjonisme, med utsagn om at ingen behandlinger egentlig har effekt, kan være uttalt. Det kan slå over i kynisme og overfladiske vurderinger med de negative konsekvenser det har for pasientene og kolleger. Anførsler om overbelastning og inkompetent ledelse som tvinger legen til å vektlegge økonomi fremfor faglig kvalitet, med de etiske og personlige konflikter det medfører, går igjen.
Legen må aldri foreslå at pasienten skal skifte eller si opp jobben. En slik dramatisk avgjørelse skal eventuelt først vurderes når pasienten igjen er eutym. Legen bør heller ikke uten videre på pasientens vegne intervenere overfor arbeidsgiver. Det er påfallende hvordan adekvat behandling medfører at arbeidslysten og gleden over arbeidet kommer tilbake og hvordan betydningen av høyt arbeidspress og frustrasjon over inkompetent ledelse ikke lenger anses uoverkommelig (6).
Litteratur
(1) Bjørnaas MA, Hem E, Rø KI. Hva er utbrenthet? Tidsskr Nor Legeforen 2026; 146. doi: 10.4045/tidsskr.26.0299
(2) Maslach C, Jackson SE, Leiter MP. Maslach Burnout Inventory Manual. 3. utg. Palo Alto, CA: Consulting Psychologists Press, 1996.
(3) Bianchi R, Schonfeld IS, Laurent E. Is burnout separable from depression in cluster analysis? A longitudinal study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2015; 50(6): 1005-11. doi: 10.1007/s00127-014-0996-8.
(4) Bauernhofer K, Bassa D, Canazei M et al. Subtypes in clinical burnout patients enrolled in an employee rehabilitation program: differences in burnout profiles, depression, and recovery/resources-stress balance. BMC Psychiatry 2018; 18(1): 10. doi: 10.1186/s12888-018-1589-y
(5) Kielholz P. Diagnostik und Therapie der depressiven Zustandsbilder. Schweiz Med Wochenschr 1957; 5: 107–110.
(6) Boye B, Bøen E, Hornsliden AG et al. Psykosomatiske lidelser. I: Andreassen OA, Malt UF, Melle I, red. Lærebok i psykiatri. Spesialistversjonen. Oslo: Gyldendal, 2026: 650-651
Utbrenthet eller arbeidsbetinget utmattelsesdepresjon?
I kronikken om utbrenthet (1) begrenser forfatterne seg til å konstatere at det en utfordring å skille symptomer på utbrenthet fra depresjon eller depressive symptomer. Men hvis man legger Maslachs Burnout inventory til grunn for diagnosen, som artikkelforfatterne gjør, vil man se at så å si alle spørsmål om utbrenthet oppfylles hvis en person er deprimert. Det være seg forekomst av emosjonell utmattelse (seksjon 1); emosjonell distansering eller fremmedgjøring (som også kalles depersonalisering eller kynisme), (seksjon 2) og redusert personlig prestasjon (seksjon 3) (2).
Utbrenthet forstås derfor bedre som ulike grader av utmattelsesdepresjon assosiert med arbeidslivet (3, 4). Det er da også beskrevet før Freudenberger introduserte betegnelsen burnout (5). Det tilsvarer mine kliniske erfaringer, hvorav de fleste har vært leger. Mange kjennetegnes ved høy grad av faglige krav til seg selv, en følelse av ikke å strekke til og følsomhet. Irritabilitet, desillusjonisme, med utsagn om at ingen behandlinger egentlig har effekt, kan være uttalt. Det kan slå over i kynisme og overfladiske vurderinger med de negative konsekvenser det har for pasientene og kolleger. Anførsler om overbelastning og inkompetent ledelse som tvinger legen til å vektlegge økonomi fremfor faglig kvalitet, med de etiske og personlige konflikter det medfører, går igjen.
Legen må aldri foreslå at pasienten skal skifte eller si opp jobben. En slik dramatisk avgjørelse skal eventuelt først vurderes når pasienten igjen er eutym. Legen bør heller ikke uten videre på pasientens vegne intervenere overfor arbeidsgiver. Det er påfallende hvordan adekvat behandling medfører at arbeidslysten og gleden over arbeidet kommer tilbake og hvordan betydningen av høyt arbeidspress og frustrasjon over inkompetent ledelse ikke lenger anses uoverkommelig (6).
Litteratur
(1) Bjørnaas MA, Hem E, Rø KI. Hva er utbrenthet? Tidsskr Nor Legeforen 2026; 146. doi: 10.4045/tidsskr.26.0299
(2) Maslach C, Jackson SE, Leiter MP. Maslach Burnout Inventory Manual. 3. utg. Palo Alto, CA: Consulting Psychologists Press, 1996.
(3) Bianchi R, Schonfeld IS, Laurent E. Is burnout separable from depression in cluster analysis? A longitudinal study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2015; 50(6): 1005-11. doi: 10.1007/s00127-014-0996-8.
(4) Bauernhofer K, Bassa D, Canazei M et al. Subtypes in clinical burnout patients enrolled in an employee rehabilitation program: differences in burnout profiles, depression, and recovery/resources-stress balance. BMC Psychiatry 2018; 18(1): 10. doi: 10.1186/s12888-018-1589-y
(5) Kielholz P. Diagnostik und Therapie der depressiven Zustandsbilder. Schweiz Med Wochenschr 1957; 5: 107–110.
(6) Boye B, Bøen E, Hornsliden AG et al. Psykosomatiske lidelser. I: Andreassen OA, Malt UF, Melle I, red. Lærebok i psykiatri. Spesialistversjonen. Oslo: Gyldendal, 2026: 650-651